Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Transkript

1 Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg

2 Vegetasjonsdekkets funksjoner Bremse, fordrøye, infiltrere vann Beskytte jorda mot vannets krefter Rense avrenning («rensefilter») Beskytte mot kanterosjon Biodiversitet i vann og på land Matproduksjon Allmennhetens interesser, estetisk verdi

3 Ingen buffer mot bekken Foto: E. Skarbøvik Anledning - Forfatter (e)

4 Ingen buffer på jordet Foto: NIBIO

5 Langs vassdrag A-GB.Blankenberg Naturlig buffersone (vegetasjon) Ugjødsla randsone i eng eller beitemark Grasdekt buffersone N. Dimby A-GB Blankenberg Anledning - Forfatter (e)

6 Inne på åkeren Grasdekt vannvei Svein Skøyen Tverrgående grasdekt sone Anledning - Forfatter (e)

7 Lovverk Vannressursloven: Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det «opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr». Jordlova: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.» Men: «Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag». Anledning - Forfatter (e)

8 Tilskudd Regionalt miljøprogram (RMP) Det gis kun tilskudd til jord det dyrkes på Grasdekt vannvei Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder Buffersone Oslo og Akershus >6 m >6 m Ja Ja Østfold >6 m >6 m Ja Ja Vestfold >5 m >5 m Buskerud 5-10 m 8-15 m Ja Telemark >5 m >5 m Hedmark Ja Ja Oppland 8-15 m 8-15 m Gras på andre arealer Ugjødsla randsone Nord-Trøndelag >10 m >10 m Vest-Agder >5 m Aust-Agder >5 m Rogaland >10 m >5 m Hordaland Resten Nei Nei Nei Nei Nei Miljøavtale Ja Anledning - Forfatter (e)

9 BUFFERSONER SOM RENSEFILTER Vegetasjonsdekke kan være effektive tiltak for å redusere tilførsler av næringsstoffer, jord og andre forurensinger til vannforekomster langs vassdrag inne på åkeren Anledning - Forfatter (e)

10 Renseprosesser Infiltrasjon av overflatevann og løste stoffer Sedimentasjon av jordpartikler og stoffer bundet til disse A-G B. Blankenberg Bekk/elv Binding av næringsstoffer i jord Opptak av næringsstoffer i vegetasjon

11 Jordas bidrag I buffersonen: Høyere moldinnhold Lavere jordtetthet, høyere porøsitet Høyere vannlagringsevne Høyere infiltrasjon Redusert overflateavrenning Udawatta et al. (2008), Kumar et al. (2010)

12 Vegetasjonens bidrag Overjordiske plantedeler beskytter mot vannets krefter og fanger opp sedimenter og næringsstoffer Røttene armerer jorda Plantene tar opp næringsstoffer

13 Renseeffekt Grasdekt vannvei: Effektivt, men mangler tall! «Konturbuffer»: Mangler data, men deler hellingslengder Grasdekt buffersone: Effektivt mot sediment og partikkel-p i overflateavrenning Mye mer usikre tall for løst P, kan til og med øke Studert i rette hellinger, andre effekter hvis f.eks. dråg Ingen av tiltakene renser grøftevann % av overflateavr.: Partikler: % Fosfor: % Nitrogen: % (sammenstilling av internasjonal og nasjonal litteratur) Foto: A-G B Blankenberg Anledning - Forfatter (e)

14 Type vegetasjon i kantsone Lite studert Trær/busker er mer effektivt enn gras? Foto: NIBIO Stubb

15 Type vegetasjon i vannvei La være å pløye dråget (stubb) Permanent grasdekke mer effektivt Foto: NIBIO

16 Bredde Sediment / fosfor: Avhengig av helling- og hellingslengde vil vanligvis en bredde på 5-10 m være tilstrekkelig for å oppnå maksimal renseeffekt Liu et al A-G.B.Blankenberg Anledning - Forfatter (e)

17 RENSEEFFEKT I ETABLERTE BUFFERSONER påvirkes også av: Fosforstatus (PAL) i jorda oppstrøms Fosforstatus i buffersonejorda ledige bindingsplasser? Akkumulering av P i buffersonen over tid? A-G B. Blankenberg 17

18 Hva slags kanter ønsker bonden? A-G E. Skarbøvik Påvirker planteproduksjonen? A-G.B.Blankenberg A-G.B.Blankenberg A-G.B.Blankenberg A-G.B.Blankenberg Anledning - Forfatter (e)

19 Bondens erfaringer og tilbakemeldinger: A-G Skjøtsel: Maskiner (har selv, innkjøp, lån av nabo, andre høster, beiting ok Kvalitet på, og bruk av gras brukbart og benyttet, ubrukbart grunnet mye slam, bruker det selv, «nabo-ordning», salgsordning Bredde og utforming For bred, for smal, passe Trær ikke populært (skygger på åker, øker fare for ugras, økt bruk av plantevernmidler og røtter i dreneringssystem!) Forbygging er bra! Redusert erosjon og rettere strekninger på egen eiendom A-GB.Blankenberg Anledning - Forfatter (e) Foto: E. Skarbøvik

20 Ulik praksis Ikke gjødsle / gjødsle med N / fullgjødslet Pløye og så hvert år - Pløye og så ca. hvert 5-6 år Grasdekt buffersone brukes som «kjørevei» Slå graset hvor ofte? ikke høste? - beite graset ok?

21 KJØRING I BUFFERSONEN GJØR VONDT VERRE? A-G.B.Blankenberg A-G.B.Blankenberg

22 OBS! Jordpakking (kjøring/våt jord) Skarbøvik og Blankenberg, 2014 Fagsamling om oppfølging av Vannforskriften. 18. og 19. Okt. Sem gjestegård. Landbruksdirektoratet - Anne-Grete Buseth Blankenberg

23 Oppsummering Vegetasjonsdekke kan være et effektivt tiltak mot erosjon og tap av fosfor ved overflateavrenning Renseeffekten for løst fosfor er uklar Tiltakseffekten påvirkes av mange faktorer, flere er lite studert Bruk og skjøtsel av vegetasjonsdekket har betydning for renseeffekten Tiltaket påvirker ikke tap gjennom grøfteavrenning Mer om kantsoner kommer på dag 2 (Eva Skarbøvik)

24