AREALPLANLEGGING VED HJELP AV KARTBASERT SJEKKLISTE. Eva Forsgren NVE Region nord

Transkript

1 AREALPLANLEGGING VED HJELP AV KARTBASERT SJEKKLISTE Eva Forsgren NVE Region nord

2 NVE høringspart for arealplaner og tiltak som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder Vassdragsmiljø Verna vassdrag Energianlegg/ kraftledninger

3 Dagens tema - Arealplan Kompetanse for fagkyndig og kvalitet på utredninger Kort om vannressursloven og inngrep i vassdrag Vise demo om «Kartbasert sjekkliste»

4 Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan hva sier aktsomhetskartene

5 Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan Hva sa Faresonekartleggingen

6 Å det var jo bra det

7 Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan Hva sier lovverket?

8 Minner om kravene i PBL 28-1 Byggegrunn, miljøforhold (jf. også generelle utredningskrav PBL, 4.3, TEK ) Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

9 Minner om kravene i PBL 28-1 Byggegrunn, miljøforhold (jf. også generelle utredningskrav PBL, 4.3, TEK ) Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal NB..Gjelder alle type tiltak også de som er unntatt krav om søknad..nb.

10 Hvordan vet kommunen om det «er tilstrekkelig sikkerhet mot fare»? Byggegrunn må alltid vurderes, og dokumentasjon skal foreligge seinest på siste plannivå! Er tiltaket i et utløpsområde for naturfare : flom, skred i bratt terreng, kvikkleireskred eller erosjonsutsatt. Kan tiltaket bidra til å øke naturfaren: Utløse skred, flom, erosjon eller kvikkleireskred En vurdering/utredning skal alltid svare på om kravene i TEK 17 er ivaretatt. For å vurdere dette kreves kompetanse og kjennskap til lover og kartleggingsmetoder.

11 Kvalitet på vurderinger av naturfare Aktsomhet Aktsomhetsområde Kan være fare Ikke tallfestet Kommuneplannivå Kommunen kartlegger

12 Kvalitet på vurderinger - Hvilken kompetanse kreves? Aktsomhetsområde I enkelte tilfeller kan også «ikke fagkyndige» vurdere om tiltaket ligger utenfor aktsomhetsområde for naturfare. Men. Da skal: Det vises til kjennskap og bruk av krav (PBL/TEK 17) og veiledere. Vurderingene skal grunngis, dokumenteres samt være etterprøvbare Bruke anerkjente fremgangsmåter og kjent informasjon eks: Aktsomhetskart, NGUs løsmassekart,.. Eksisterende farekart Rapportmal I for skred i bratt terreng, gir svar på om området ligger innenfor aktsomhetsområde skred eller om fagkyndig må inn. Prosedyre 4.5 i NVEs veileder 7/2014 (Ny 1/2019)Gir svar på om og når geoteknikker må in for å vurdere om det er fare for kvikkleire.

13 Kvalitet på vurderinger Fler konsulenter på banen bra. men ikke alltid. Flere mindre firmaer enkelt personer med «kunnskap om alle typer skred» har kommet på markedet Noen av rapportene har utførlig overordnet geologisk beskrivelse, men lite bruk av anerkjente metoder for kartlegging => Friskmelder potensielle fareområder Svarer ikke på kravene i TEK 17 ( det gjør ikke heller alltid større firmaer) Har med relevant litteratur på referanselisten men bruker den ikke alltid

14 Kvalitet på vurderinger Fler konsulenter på banen bra. men ikke alltid. Ingen eller ufullstendig sidemannskontroll, kvalitetssikring Ikke etterprøvbart Blir fort kjent som billige og har kapasitet => gjør at de opparbeider seg «referanseprosjekt» => Vanskelig for kommunen å vurdere kvalitet på rapporten

15 Kvalitet på utredning av naturfare Faresoner Faresoner Reell fare Sannsynligheter (TEK17) I hovedsak reguleringsplan og byggesak Utført av fagkyndig (geolog, geotekniker)

16 Kvalitet på utredninger Hvilken kompetanse kreves? - Faresoner Fare for kvikkleireskred (K1-K4 -tiltak) Utredning og kvalitetssikring av utredninger av stabilitet i områder med kvikkleire (samt andre jordarter med sprøbruddegenskaper Foretak med formell kompetanse innen fagområdet geoteknikk, et geoteknisk fagmiljø og dokumentert erfaringer k fra skredfarevurderinger i kvikkleireområder, jf. NVE Retningslinjer 2/2011, kap Vi anbefaler at fagansvarlig bør være erfaren geotekniker (min års erfaring) som må kunne fremvise relevante referanseprosjekter med utredning av skredfare i kvikkleireområder i hht NVE 7/2014. NB Kommunen kan om de er usikre på kvaliteten kreve en kvalitetskontroll.

17 Kvalitet på utredninger Hvilken kompetans kreves? - Faresoner Kvalitetssikring - Fare for kvikkleireskred K1-K2 Kvalitetssikres av kollega med tilsvarende eller bedre kompetanse K3-K4 Vurderinger og utredning kvalitetssikres av uavhengig anerkjent foretak, med geoteknisk kompetanse jf.kap.5.3 i NVE s Veileder 7/2014. Kontroll bør gjennomføres så tidlig som mulig da premissene for videre undersøkelser, vurderinger og prosjektering blir lagt.

18 Kvalitet på utredninger Hvilken kompetanse kreves - faresoner Skred i bratt terreng jf. NVEs retningslinje 2/2011 kap 7:3: Ingen konkret utdanning men ulike mulige kombinasjoner av kompetanse eks. ingeniørgeologi/naturgeografi, geologi/ingeniørgeologi/geoteknikk For planar om bygging i aktsemdsområde må detaljert faresonekartlegging utførast av eit firma som har dokumentert fagkyndig flaum- eller skredfagleg leiing og fagmiljø. Vurderingane må underleggast fagleg kontroll, anten av ein sidemann eller ein uavhengig part med tilstrekkeleg kompetanse. Den faglege kompetansen bør dokumenterast gjennom ei referanseliste som skildrar relevante utførte oppdrag i firmaet/institusjonen dei siste 5 åra. dokumenterast med ein CV.

19 Kvalitet på utredninger Hvilken kompetanse kreves - faresoner Skred i bratt terreng forts : NVE har utarbeidet en prosedyrebeskrivelse og to rapportmaler for avklaring av skredfare i bratt terreng, tilpasset behovene på kommuneplan- og reguleringsplannivå (går også at bruke på byggesak). NVE anbefaler at rapportmalene benyttes, da det vil gi rapporter med entydige og gode nok svar på avgjørende spørsmål i plansaken.

20 Så over til vassdrag Bleikvassdraget

21 Hva er et vassdrag? Vannressursloven 2 Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte steder renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag.

22 Generell aktsomhetsplikt for tiltak i vassdrag (vrl 5): Enhver skal opptre aktsomt slik at skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser unngås.

23 Allmenne interesser i vassdrag biologisk mangfold (elvemusling, kreps, ål m.m) fiske flom- og erosjonsfare kulturverdier landskap friluftsliv i tilknytning til vassdrag og grunnvann

24 Hva er et vassdragstiltak? Vannressursloven 3 (definisjoner) a) Vassdragstiltak: vassdragsanlegg og alle andre tiltak i vassdraget som etter sin art er egnet til å påvirke vannføringen, vannstanden, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet eller den fysiske eller kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn forurensning

25 Eksempler på tiltak i vassdrag Uttak og utfylling av masser Bruer, brygger, kulverter Bekkelukking, endring av bekker og åpning av vassdrag Vannuttak (jf. VRL 10)

26 Konsesjonsplikt for tiltak i vassdrag Et vassdragstiltak er ifølge vrl 8 konsesjonspliktig i de tilfeller der det kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdrag. Også grunnvann kan være konsesjonspliktig (jf. 45)

27 Overvann og vannressursloven Økt tilførsel av vann til vassdrag, som følge av økt overvannsavrenning, kan medføre skader og ulemper i form av økte flomproblemer og oversvømmelse nedstrøms. Vrl 7 :» Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i denne lov. Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndighet (her: kommunen) kan gi pålegg om tiltak som kan gi bedre infiltrasjon i grunnen» Ved tiltak i bekker må det påsees at dreneringsmønsteret ikke endres slik at avrenningen i enkeltbekker øker.

28 Samordning av vassdragsinngrep Vannressursloven 20 gir mulighet for samordning 20 åpner for at tiltak som er tillatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kan erstatte en tillatelse etter vannressursloven (samordning av tillatelser) Forutsetningen for en slik samordning er at det er sannsynlig at det ville blitt gitt konsesjon til tiltaket og at behandling etter plan- og bygningsloven ivaretar alle hensyn som vannressursloven skal ivareta Grunnlag for å gi konsesjon vil være at fordelene med tiltaket overgår konsekvensene og ulempene for vassdraget og de allmenne interessene tilknyttet dette

29 Vassdrag og kantsoner Vannressursloven 11 Kantvegetasjon Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr FM kan gi dispensasjon fra plikten til å opprettholde kantvegetasjon Det er NVE som følger opp ved brudd på bestemmelsen

30 Husk - Verna vassdrag Rikspolitiks retningslinjer RPR legges til grunn i verna vassdrag Planens tekstdel bør si noe om hvordan RPR er fulgt opp RPR omfatter hovedelv, sideelver, bekker, sjøer og et område på inntil 100 meter rundt disse samt andre deler av nedbørsfeltet som er dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi mar. 2019

31 Viktig Å styre arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelaterte farer