Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Transkript

1 Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet

2 Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a. fra forvaltningspl.) Hvilke verktøy/virkemidler har vi for å møte utfordringene Juridiske, økonomiske, administrative Prinsipper og sektoransvar i vannforskriftarbeidet Hva landbruksmyndighetene kan bidra med for å sikre god vannkvalitet Illustrasjon R. Skøyen

3

4

5

6 Kilde Vann-Nett Landbruksdirektoratet

7

8

9 Viktige utfordringer mht avrenning fra landbruk Middels og stor påvirkning fra jordbruk på relativt mange vannforekomster i jordbruksdominerte områder Diffus avrenning Kildefordeling Kunnskapsgrunnlaget (men må ikke bli en sovepute) Klimaendringer Stor andel tiltak må gjennomføres hvert år Gjennomføre effektive tiltak i tilstrekkelig omfang Kostnadseffektivitet og kost-nytte vurderinger Målkonflikter? (må det være det?)

10 Hvilke verktøy har vi? (1) Juridiske Jordlova (Lov om jord) Vannressursloven Forskrift om plantevernmidler Forskrift om gjødselvarer mv av org opphav * Forskrift om nydyrking Forurensningsforskriften Forskrifter med miljøkrav (økonomiske virkemidler) Forskrift om gjødslingsplanlegging og (Forskrift om miljøplan) Forskrift om PT, 8 miljøkrav.* Forskrift om PT, 8 mulighet for lokale forskrifter * Under revisjon

11 Hvilke verktøy har vi? (2) Økonomiske miljørettede tilskuddsordninger RMP - regionale miljøprogram Forurensning og kulturlandskap. Ordninger under regionale miljøprogram omfatter bl.a. : - Jordarbeiding, gjødsling (husdyrgjødsel), grasdekte kantsoner og vannveier, fangvekster, ugrasharving mv SMIL Spesielle miljøtiltak i jordbruket Fangdammer, utbedring av hydrotekniske anlegg mv Forskrift om drenering Miljøutredningen?

12 Miljøtema i regionalt miljøtilskudd Søknadsomgangen 2013 Totalt 426 mill kr, søknader 7 % 1 % Kulturlandskap Biologisk mangfold 38 % 27 % 11 % Kulturmiljøer og kulturminner Friluftsliv og tilgjengelighet Avrenning til vassdrag og kyst Utslipp til luft 1 % 15 % Plantevernmidler Landbruksdirektoratet

13 SMIL - hovedområder Tilsagn 2013, kr 158 mill kr 39 mill. kr 3 % Kulturlandskapstiltak Tiltak mot forurensning Planlegging og tilrettelegging 72 % Landbruksdirektoratet

14 Tilskudd til vanntiltak 2013* 1,4 % 1,5 % 0,5 % 0,4 % 3,2 % 2,8 % 3,3 % 1,5 % Ingen/utsatt jordarbeiding *** Høstharving Direktesådd høstkorn Fangvekster 0,6 % 7,6 % 8,9 % 1,7 % Høytørkeanlegg 1,2 % Grasdekt vannvei Hydrotekniske anlegg Vegetasjonssone Landskapsplantinger Andre grasdekte arealer Fangdammer og våtmarker 84,3 % Vedlikehold av fangdammer 81,2 % Andre tiltak** Miljøavtale Utsatt omlegging av eng * Tall for RMP2013 er foreløpige ** Andre tiltak er vegetasjonssoner, oppsamlingsanlegg for avløp og gruppen annet ***Gjelder også stubb i områder med jordtap og flomutsatte områder RMP 2013 SMIL 2013

15 Tusen daa Millioner kroner RMP og SMIL-midler fordelt på hovedområder Foreløpige tall søknadsomgangen RMP Kulturlandskap SMIL Kulturlandskap RMP Biologisk mangfold SMIL Biologisk mangfold RMP Forurensning SMIL Forurensning Jordbruksareal i drift Landbruksdirektoratet

16 Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tiltaksgjennomføring andel midler til avrenningstiltak 100% 90% 80% 70% RMP 80% 70% 60% SMIL 60% 50% 50% 40% 40% 30% 20% 10% 30% 20% 10% 0% 0% Landbruksdirektoratet

17 Hvilke verktøy har vi? (3) Administrative tiltak Forskning, FoU (Klima og miljøprogrammet) mm Programmer for å øke kunnskapsgrunnlaget; JOVA, Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (balansert næringsforsyning med mer)) Resultatkontroll; JOVA, Jordbruk og miljø, fagsystemer mm Hjelpeverktøy Erosjonsrisikokart, Gjødslingsplanprogram med P-indeks, Tiltaksveileder hos Bioforsk (!), Varslingstjeneste for skadegjørere, med flere Kompetanse i hele verdikjeden (næringsutøver, rådgivere, forskning, leverandører av driftsmidler, varemottakere og forvaltning) Norsk landbruksrådgivning!

18 Viktige prinsipper i arbeidet med vannforskriften Helhetlig forvaltning og systematisk tilnærming Kunnskapsbasert forvaltning (sammenstilling av kunnskap, overvåking mv Åpenhet og bred involvering i alle prosesser, medvirkning og deltakelse Sektoransvaret ligger til grunn FSB prinsippet gjelder (forurenser skal betale) Vannforskriften er et verktøy for bærekraftig bruk av ressursene Unntaksbestemmelsene er en del av forskriften (utsatte frister, lavere miljømål med mer, men som unntak ikke hovedregel) Landbruksdirektoratet

19 Sektoransvaret hva er det? Sektoransvaret ligger til grunn for oppfølgingen av vannforskriften. Næringsutøverne har ansvar for å gjennomføre tiltak som bidrar til at målene i vannmiljøarbeidet nås Sektormyndighetene har ansvar for å utforme virkemidler og nødv forvaltning Sektoransvaret innebærer at sektormyndigheten skal utrede premisser for å fastsette miljømål, og innenfor sitt ansvaresområde utrede forslag til typer tiltak. Utrede premisser for miljømål innebærer å ha oversikt over påvirkning fra egen sektor, og kunnskap om effekter av tiltak. Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for statlig og kommunal virksomhet. Berørte myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler i gjennomføringen ligger fast (ingen endring i roller og ansvar som følge av vannforskriften). Vedtatt forvaltningsplan skal ikke ha et slikt detaljeringsnivå at skjønnsrommet for sektormyndigheten i forhold til det enkelte tiltak blir vesentlig redusert. Endelig beslutning om gjennomføring av tiltak vil skje i etterkant av godkjent forvaltningsplan og tas på vanlig måte av ansvarlig myndighet iht relevant lovgivning. (Jordbruksforhandlingene og annet) Landbruksdirektoratet

20 Noen ganger behøver en ikke forskningsresultater for å vite at en bør sette inn tiltak : Foto: Lillian Øygarden Landbruksdirektoratet

21

22 Hva vil landbruksmyndighetene gjøre for å sikre god kvalitet på vann i jordbruksområder? Miljøutredning målretting, forenkling og økt formålseffektivitet Målrettede og effektive tiltak og virkemidler. Forbedre kunnskapsgrunnlaget Påvirkninger, effekter av tiltak, lokale variasjoner, tiltakskostnader LMD støtter påplusninger på KLDs budsjett for overvåking Jobbe for gode prosesser lokalt og regionalt, god involvering. Styrke de landbruksfaglige vurderingene i planene. Flere gode hjelpemidler og verktøy (jf tiltaksveilederen) Jordbruket er på god vei, men det trengs tid i noen vannområder! Landbruksdirektoratet

23 Suksesskriterier? Best mulig kunnskapsgrunnlag felles forståelse av status Realistiske miljømål og planer (involvering medvirkning) Målretting lokaltilpasning av tiltak Miljøavtaler-tiltakspakker ved behov Gode virkemidler tilpasset behovene Informasjon motivasjon (eks. frivillige tiltak, Rogaland) Foto : Svein Skøien Landbruksdirektoratet

24 Takk for oppmerksomheten! Foto: Svein Skøien Landbruksdirektoratet

25