HØRINGSUTTALE TIL FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV JORDLOVEN OG TIL ENDRING AV NYDYRKINGSFORSKRIFTEN

Transkript

1 Arkiv: K3 - &00, K3 - &13 Vår ref: 17/ Journalpostid: 17/22483 Saksbeh.: Yvonne van Bentum HØRINGSUTTALE TIL FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV JORDLOVEN OG TIL ENDRING AV NYDYRKINGSFORSKRIFTEN Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Lokal utvikling 073/ Framlegg til vedtak: 1. Time kommune støtter opp under endringsforslaget som skal bidra til å nå målene i Klimaforliket Time kommune har ingen konkrete innspill til i hvilke særlige tilfeller det vil kunne gis dispensasjon fra det generelle forbudet. Særlige tilfeller må tolkes som en svært begrenset adgang til å dispensere fra forbudet, og det innebærer at det vanskelig kan angis konkrete kriterier. Lokal utvikling Forslag frå Ragnhild S. Dyngeland, Sp: Time kommune meiner at faktagrunnlaget i utredninga er for svakt, og ber om meir forskingsarbeid på klimautfordringar knytt til myrdyrking. Difor ber me om at eit eventuelt forbud mot myrdyrking vert utsett til ein har meir kunnskap om klimaeffekter av slik dyrking og sikrare tal om areal for nydyrking og utsleppstal. Framlegget vart vedtatt med 6 røyster medan 3 røysta for forslaget frå Ragnhild Dyngeland (2Sp,H). LOK-073/17 Vedtak: 1. Time kommune støtter opp under endringsforslaget som skal bidra til å nå målene i Klimaforliket Time kommune har ingen konkrete innspill til i hvilke særlige tilfeller det vil kunne gis dispensasjon fra det generelle forbudet. Særlige tilfeller må tolkes som en svært begrenset adgang til å dispensere fra forbudet, og det innebærer at det vanskelig kan angis konkrete kriterier.

2 HØRINGSUTTALE TIL FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV JORDLOVEN OG TIL ENDRING AV NYDYRKINGSFORSKRIFTEN SAKEN GJELDER Høringsuttale av Landbruks- og matdepartementet sitt forslag om endringer i jordloven og i nydyrkingsforskriften. Landbruks- og matdepartementet ber om en tilbakemelding når det gjelder hvilke kriterier som bør ligge til grunn i forbindelse med vurdering av i hvilke særlige tilfeller det skal kunne gis adgang å dispensere fra det foreslåtte generelle forbudet. Høringsfristen er satt til SAKSOPPLYSNINGER Endringen i jordloven innebærer at hjemmelsgrunnlaget for nydyrkingsforskriften utvides til også å omfatte hensynet til klima. Endringene i nydyrkingsforskriften går i hovedsak ut på at det innføres et forbud mot nydyrking av myr med utgangspunkt i klimahensyn. Det foreslås også adgang til å kunne dispensere fra forbudet i særlige tilfeller. I tillegg foreslås det enkelte forskriftsendringer av mer redaksjonell karakter, samt oppdatering av henvisninger til relevant regelverk. Høringsforslaget er en oppfølging av blant annet klimaforliket i Stortinget fra Om myr og klimagassutslipp Dyrking av myrarealer innebærer relativt store utslipp av klimagasser sammenlignet med andre arealer bestående av mineraljord. Redusert vannstand ved drenering av myrarealer øker tilgangen på oksygen slik at torven raskere brytes ned og karbonet i torven slippes ut som CO2 til atmosfæren. Klimagassutslipp som følge av nydyrking har hatt økt oppmerksomhet de senere årene. Stortinget har lagt føringer for hvordan reglene bør endres for å bidra til reduksjon i utslipp av klimagasser, og har bedt Regjeringen om å fremme forslag om forbud mot nydyrking av myr. Behovet for de foreslåtte regelendringene er blant annet omtalt i St meld nr 9 ( ) «Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords», i St meld nr14 ( ) «Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold» og i St meld nr 11 ( ) «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Om nydyrking i Norge KOSTRA-rapporteringen viser omfang av arealet som er godkjent for nydyrking, men inneholder ikke oversikt over hva som faktisk blir nydyrket eller hva slags arealer som nydyrkes, og det er dermed knyttet usikkerhet til tallene. NIBIO har beregnet at det i perioden i gjennomsnitt ble nydyrket ca dekar årlig i Norge. Beregningene5 viser også at arealet med organisk jord (altså myr og annen torvmark) som faktisk er blitt nydyrket årlig, er på om lag dekar av det samlede nydyrkingsarealet. Det vil si at 16 % av det totale nydyrkingsarealet i denne perioden har skjedd på myrarealer. NIBIO har videre stipulert en forventet framtidig nydyrking på 2000 daa/år. Høringsnotatet viser ulike scenarier for beregnet utslipp, alt etter om det blir et generelt forbud eller kun et forbud mot dyrking av dypere myr. Dypere myrer defineres som myr/myrområde som har en gjennomsnittsdybde på mer enn en meter. Resultatene er usikre, ettersom en f.eks. ikke vet om forbud mot dyrking av dype myrer vil føre til mer

3 dyrking av grunne myrer. NIBIO har i sin rapport fra 2016 redegjort for de administrative og økonomiske konsekvensene ved innføring av et forbud mot nydyrking av myr. NIBIO konkluderer i sin rapport fra 2016 med at et forbud ikke vil ha store konsekvenser for matproduksjonen, og at næringsdrivende i relativt få kommuner blir berørt. NIBIO understreker at det fortsatt er usikkerhet knyttet til tallfesting av både klimagassbesparelser, samt de bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske konsekvensene ved innføring av et forbud. Et forbud vil ifølge utredningen gi en samfunnsøkonomisk gevinst selv om den enkelte grunneier vil få innskrenket mulighet til å nydyrke og dermed få redusert mulighet til å utnytte sin eiendom. For enkelte bruk kan et forbud ifølge utredningen gi tapte inntektsmuligheter dersom det ikke gis dispensasjoner. Myrer og nydyrking i Time kommune Rapporten fra NIBIO viser at det i Time skal være ca daa dyrkbar jord, hvorav ca daa myr. Det er ikke spesifisert om de 4000 daa gjelder dype eller grunnere myr. Jordbruksarealet i kommunen er ca daa. Av dette er ca daa fulldyrka, daa innmarksbeite og noe under daa myr (kjelde: Landbruksplan ). De aller fleste myrene i Time kommune ligger utenfor områdene «kjerneområde landbruk» jf. Regionalplan for Jæren eller «Område av særlig stor verdi for landbruket» jf. kommuneplan for Time kommune En del av myrene ligger også innenfor hensynssoner i kommuneplanens arealdel, og er registrert som naturtype i Naturbasen. I perioden har det vært 177 søknader om nydyrking (i gjennomsnitt 15/år) i Time og det ble godkjent ca daa (i gjennomsnitt ca. 250/år). Også her gjelder det at det ikke er opplyst i KOSTRA om arealet faktisk har blitt dyrket opp eller bare er søkt om, og heller ikke i hvilke typer areal som har blitt dyrket opp. Klimahensynet er også tema i nylig vedtatt Landbruksplan for Time kommune( ). I handlingsprogrammet kommer dette fram under tema Miljø/nydyrking. Her heter det bl.a.

4 «Ved nydyrking og andre inngrep i kulturlandskapet må ein ta omsyn til konsekvenser for dei tilgrensande område». Ved behandling av søknader om tiltak i myr som ikke er registrert som naturtype i Naturbasen, blir dette i h.h.t landbruksplanen fulgt opp ved at konsekvensene for overvann, biologisk mangfold og klimagasser utgjør en ikke uvesentlig del av beslutningsgrunnlaget. VURDERING Dyrking av myrarealer innebærer relativt store utslipp av klimagasser sammenlignet med andre arealer bestående av mineraljord. I dagens forskrift om nydyrking er hensynet til natur- og kulturlandskapsverdier, derunder landskapsbildet, mangfold i naturen og kulturminner deler av beslutningsgrunnlaget. Rådmannen støtter opp under at også hensynet til klimagassutslipp bør balanseres opp mot målet om å sikre matproduksjonen. For landbruket i Time kommune vil konsekvensene av forbudet være svært begrenset. Kommunen har forholdsvis lite myrareal, de er i all hovedsak små og ligger spredt, samt at de i stor grad ligger utenfor områdene av særlig stor verdi for landbruket. Med bakgrunn i verdiene som myrene representerer (biologisk mangfold, kulturlandskap, evne til å fordrøye overvann mm) har kommunen allerede praktisert en rimelig restriktiv holdning når det gjelder nydyrking av myrer. Det er også tilgang til betydelige arealer innmarksbeite som kan være aktuelle for nydyrking, og som har mindre negative konsekvenser for klimagassutslippene. Rådmannen har ingen konkrete innspill når det gjelder hvilke kriterier som bør ligge til grunn i forbindelse med vurdering av i hvilke særlige tilfeller det skal kunne gis adgang å dispensere fra det foreslåtte generelle forbudet. Rådmannen mener at det vil måtte være et resultat av en helhetlig vurdering hvor hensynet til klimagassutslipp, biologisk mangfold, kulturlandskap og problemstillinger rundt overvannshåndtering på den ene siden må balanseres opp mot grunneierens behov for nydyrking og hensynet i forhold til målet om økt matproduksjon. KONKLUSJON Rådmannen anbefaler Lokal utvikling å støtte forslag til endring av jordloven og nydyrkingsforskriften for å bidra til at målene satt i bl.a. Klimaforliket 2012 kan nås. Rådmannen vurderer konsekvensene for landbruksnæringen i kommunen og for matsikkerheten i Norge til å være svært begrenset. Rådmannen har ingen konkrete innspill til i hvilke særlige tilfeller det vil kunne gis dispensasjon fra det generelle forbudet. Særlige tilfeller må tolkes som en svært begrenset adgang til å dispensere fra forbudet, og det innebærer at det vanskelig kan angis konkrete kriterier. Rådmannen i Time, den Brit Nilsson Edland

5 Vedlegg: Høring - Endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot nydy Høringsnotat Rapport - Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr Tilleggsutredning knyttet til kostnadseffektivitet og klima Dette dokumentet er elektronisk godkjent i systemet og krev derfor ikkje signatur

6