Fagligpolitisk seminar om vern av myrjord

Transkript

1 Fagligpolitisk seminar om vern av myrjord Kleiva Erfaringer fra Nordlandslandbruket. Behov og metoder. Are Johansen NLR Nord-Norge

2

3

4 Restaurering av myr. Potensialet for karbonlagring og reduksjon av klimagassutslipp Når en betrakter alle resultatene i vår metaanalyse, synes det klart at det globale oppvarmingspotensialet er større på drenert myr enn på både naturlig og restaurert myr. Restaurering av myr fører i gjennomsnitt til en klar reduksjon av klimagassutslipp. Det synes også klart at drenering av naturlig myr vil øke utslippene. FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Simon Weldon, Frans-Jan W. Parmentier, Arne Grønlund and Hanna Silvennoinen

5 Regjeringserklæringen Klima Videreføre arbeidet med restaurering av myr og kostnadseffektive klimatiltak som gjødsling og planting av stedegen skog, økt plantetetthet, styrket skogplanteforedling og styrket oppfølging av foryngelsesplikten etter hogst. (s. 85) Biologisk mangfold Stoppe neddyrkingen av myr og restaurere ødelagt myr.

6

7 Prosjektet gir eksempler på verdifulle naturtyper som trues av klimatiltak i Nord-Norge. Dette er særlig naturtyper i lauvskog, kystmyr, samt viktige ferskvanns-lokaliteter i lavlandet. Truslene er knyttet til uttak av bioenergi, treslagsskifte (CO₂binding) og vasskraftutbygginger. Videre er det eksempler på at kystmyrer er aktuelle lokaliteter for å etablere vindmølleparker. Det er derfor behov for økt vern av disse verdifulle naturtypene, og det er vern av lauvskog som det haster mest å få etablert.

8 Bakgrunn for forbudet Forbudet mot nydyrking av myr Departementet viser til at forslaget til restriksjoner i adgangen til å dyrke myr er begrunnet ut i fra klimahensyn. Endringene i nydyrkingsforskriften bør gjenspeile dette (s. 20).

9 ALTERNATIVE AREALER EN BEGRENSET RESSURS Biologisk mangfold Kulturminner Kulturlandskap Eiendomsrett Bindinger i arealplan Annen næring Hensyn til vannkvalitet

10 Arealkonflikt - myr eller fornminner

11 Fornminne hindret oppdyrking

12 Vannforskriften SVÆRT GOD GOD MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG Kilde: Omarbeidet fra EU-kommisjonen

13 Hensyn til vannkvaliet Gjør det vanskelig å forsvare storstilt flytting av landbruk inn i urørte områder med fastmark.

14 TILGJENGELIGE JORDRESSURSER Status Begrensninger Ingen Små Moderate Store Dyrka da da da da Dyrkbart 91 " " " 620 "

15 Fra stortingsproposisjonen NIBIO peker på at et forbud mot nydyrking av myr er et klimapolitisk tiltak som vil virke sammen med landbrukspolitiske tiltak, og at et forbud vil gi en klar positiv klimavirkning, mens andre målsettinger som matforsyningssikkerhet og landbruk i hele landet kan bli svekket. (S. 12)

16 Utviklingsmuligheter

17 Arealene er ofte allerede sterkt berørt av torving

18

19 Oppdyrking vil gi svært god jordkvalietet

20 Kornproduksjon i stor skala

21

22

23 ANDRE MILJØUTFORDRINGER VANNMILJØ: Ugjødslet kantsone Tilplantet kantsone Ta ut lavtliggende arealer Restriksjoner på gjødsling og jordarbeiding

24 UGJØDSLET KANTSONE Sone på 5 m uten tilførsel av husdyrgjødsel eller handelsgjødsel Høstes på vanlig måte. Tilskudd for å dekke avlingstap. 7 kr pr. m tilsvarer kr pr. da 22 km randsone i km i 2018

25 Arealer der vi ønsker svakere gjødsling

26 Kantsone som i dag ikke gjødsles/høstes

27 Dyrkingsmuligheter

28 DYRKING SOM EN DEL AV KLIMALØSNINGEN 450 da myr til dyrking

29 Redusert kjøring nært bruk med behov for jord som nå leier utenfor området Redusert belastning av vassdrag mulig å trekke drift bort fra vannstrengen Erstatte nedbygde arealer Helheten i prosjektet kan skape flere positive effekter, men ser man på klimagassutslipp alene vil gjennomføring av aktiviteten sannsynligvis bidra til økte utslipp. (Fra avlagsbrev SLF)

30 KONKURRANSEN OM AREALER FORESLÅTT OMREGULERT TIL NEDBYGGING 470 da dyrket og 280 da dyrkbart

31 Tilrettelegging for flytting av jord

32

33

34

35 Behovet for å opprettholde driftsgrunnlaget må i tillegg tilsi at både hensynet til natur- og kulturlandskapsverdiene og hensynet til klima må vike.

36 Klipp fra høringene Miljøorganisasjonene, representert ved Fremtiden i våre hender, SABIMA, WWF, Fosen naturvernforen-ing, Natur og ungdom og Naturvernforbundet,er positive til forslaget [om dispensasjonsmulighet], men vil i utgangspunktet ikke ha dispensasjonsadgang fra forbudet. Enkelte av disse, inkludert NTNU Vitenskapsmuseet, ønsker også at forbudet bør gjelde all myr også den som er grunnere enn 30 cm. Både Norsk Ornitologisk Forening og Miljødirektoratet støtter et forbud uten dispensasjonsadgang. (s. 16)

37 Dispensasjonskriterier Dispensasjon til å dyrke myr vil bare kunne gis dersom myrarealet har en gjennomsnittsdybde på under 1 meter. Dispensasjon vil videre bare kunne gis i «særlige tilfeller», og dispensasjonsvurderingen som skal foretas av kommunen vil knyttes opp mot søkers behov for å opprettholde driftsgrunnlaget. Det kan for eksempel være aktuelt å gi dispensasjon hvor eieren mister andre produksjonsarealer på grunn av utbygging, samferdselstiltak eller lignende. Det kan også være aktuelt å gi dispensasjon i de tilfellene hvor grunneierens tilgang til leiejord bortfaller, slik at grunneieren må dyrke myr for å kunne opprettholde driften. Behovet for å opprettholde driftsgrunnlaget må i tillegg tilsi at både hensynet til natur- og kulturlandskapsverdiene og hensynet til klima må vike. Dispensasjonsadgangen må også bygge på vurderinger knyttet til myrarealets størrelse, og om det er mulig å ta i bruk dokumenterte klimagassreduserende dyrkingsmetoder. Departementet mener videre at det er søkeren som må dokumentere at det omsøkte tiltaket er av vesentlig betydning for å opprettholde drifta. I tillegg må søkeren dokumentere at det omsøkte myrarealet har en gjennomsnittsdybde på under 1 meter.

38 Alternativ til forbud-forskrift I alle saker som medfører dyrking av myr skal klimahensyn og avbøtende tiltak for å redusere utslipp av klimagasser vurderes. Der det ikke er tilgjengelige alternative arealer innen rimelig avstand, gis det tillatelse til dyrking av myr så lenge dette ikke går ut over andre hensyn som er definert i forskriften. Myr som kan dyrkes ved omgraving kan dyrkes der dette ikke går ut over andre hensyn som er definert i forskriften. Myrarealer som allerede er påvirket av inngrep eller som ligger inne i allerede dyrkede områder kan dyrkes så lenge dette ikke kommer i konflikt med andre hensyn som allerede ligger i forskriften. I tilfeller der hensyn til vannmiljø eller klima kan ivaretas på en bedre måte gjennom dyrking av myr skal det gis tillatelse til slik dyrking. Slike saker skal dokumenteres gjennom helhetlig planlegging.

39 Alternativ til forbud-forskrift Ved nedbygging av dyrket areal skal et areal som minimum tilsvarer omdisponert myrareal frigis til dyrking. Dette skal i tilfelle også gjelde myr. I situasjoner der eiendomsrett setter begrensing for utnyttelse av areal, og dermed utløser behov for dyrking av myr, kan det gis pålegg om langsiktig leieavtale eller areal kan eksproprieres til dyrkingsformål.

40 FORVALTNING AV MYR Fortsatt ja til dyrking og nydyrking Gjeldende forskrift beskytter biologisk mangfold. Unngå nydyrking når myra: er over 1,5 m dyp har dårlig avløp ligger på fjell Unngå åpning av urørte områder Tilbakeføring av dårlige arealer Lavtliggende arealer Myr på fjell Myr med dybde over 2,0 m Unngå åkerdrift på myr

41 Restaurering av myr. Potensialet for karbonlagring og reduksjon av klimagassutslipp Fra et politisk perspektiv kan derfor vern og restaurering av myr bidra til en gunstig klimaeffekt, selv om dette er vanskelig å kvantifisere som følge av knapphet på observasjoner.

42 UTNYTTE RESSURSENE

43 LANDBRUKET ER EN DEL AV LØSNINGEN Behov for mer forskning med fokus på behov for arealer til matproduksjon og på avbøtende tiltak. Landbruksrådgivingen må ha en sentral rolle i prosjektene. Mer praksisnær forskning i Nord Norge i samarbeid med miljøinstituttene i landsdelen. Landbrukets arealbehov må synliggjøres i kommunenes arealplaner Nordnorsk landbruk må gjøres mindre avhengig av myr