Høringsuttale til: Forslag om endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot dyrking av myr

Transkript

1 Bjerkreim kommune Saksbehandlar ArkivsakID: 10/179 Arkivkode: TI - &13, FA - V30 Gerd Siqveland Engelsgjerd landbrukssjef Høringsuttale til: Forslag om endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot dyrking av myr Saksnummer Utval Møtedato 023/17 LMT-utvalet Rådmannen sitt forslag til vedtak: Bjerkreim kommune går i mot forslag om forbud mot nydyrking av myr. Bjerkreim kommune vil særlig understreke at: 1. Det er ikke behov for en lovendring i Jordlova for å ivareta behovet for å få klimahensyn inn i vurderingen av nydyrking av myr. Gjeldende forskrift om nydyrking inneholder allerede formuleringer som sørger for at hensyn til miljø, kulturlandskap og kulturminner ivaretas, og kan innskjerpes ved at hensyn til klima også skal vurderes. Det vil være tilstrekkelig å legge inn en formulering som sikrer at klimahensyn og avbøtende tiltak blir innarbeidet i søknader og saksbehandling. 2. Det er store myrarealer i kommunen og i Norge som kan dyrkes. Deler av disse arealene må dyrkes for å øke matproduksjonen for å møte befolkningsveksten og selvforsyningen i landet. 3. Mange gardsbruk har ikke alternative dyrkingsarealer til myr. 4. For enkelte bruk vil derfor et forbud slå svært negativt ut. 5. Beslutningsgrunnlaget for å innføre et forbud er ikke tilstrekkelig 6. Det er stor usikkerhet om klimaeffekten av nydyrking. 7. Forbud mot nydyrking av myr betyr lite for de samlede klimautslippene i landbruket. 8. Planting av mer skog kan kompensere for økte utslipp av klimagasser som en følge av nydyrking. 9. Dersom regjeringen går så langt at det innføres et forbud mot dyrking av myr, bør det innføres adgang til å søke dispensasjon fra forbudet. Dispensasjon kan gis i tilfelle: a. der det ikke er alternative arealer på garden som kan dyrkes b. der dyrking av myrjorda vil være avgjørende for videre utbygging av landbrukseiendommen og utnyttelse av eksisterende bygninger c. der myrarealene fra før av er mer eller mindre ødelagt d. der myrarealene ligger i randsonen til eksisterende dyrka mark e. der myrarealene ligger innimellom dyrkbar jord eller dyrka jord, slik at dyrking av myr vil føre til bedre arrondering av jordbruksarealene

2 LMT-utvalet Forslaget vart samrøystes vedteke. LMT- 023/17 Vedtak: Bjerkreim kommune går i mot forslag om forbud mot nydyrking av myr. Bjerkreim kommune vil særlig understreke at: 1. Det er ikke behov for en lovendring i Jordlova for å ivareta behovet for å få klimahensyn inn i vurderingen av nydyrking av myr. Gjeldende forskrift om nydyrking inneholder allerede formuleringer som sørger for at hensyn til miljø, kulturlandskap og kulturminner ivaretas, og kan innskjerpes ved at hensyn til klima også skal vurderes. Det vil være tilstrekkelig å legge inn en formulering som sikrer at klimahensyn og avbøtende tiltak blir innarbeidet i søknader og saksbehandling. 2. Det er store myrarealer i kommunen og i Norge som kan dyrkes. Deler av disse arealene må dyrkes for å øke matproduksjonen for å møte befolkningsveksten og selvforsyningen i landet. 3. Mange gardsbruk har ikke alternative dyrkingsarealer til myr. 4. For enkelte bruk vil derfor et forbud slå svært negativt ut. 5. Beslutningsgrunnlaget for å innføre et forbud er ikke tilstrekkelig 6. Det er stor usikkerhet om klimaeffekten av nydyrking. 7. Forbud mot nydyrking av myr betyr lite for de samlede klimautslippene i landbruket. 8. Planting av mer skog kan kompensere for økte utslipp av klimagasser som en følge av nydyrking. 9. Dersom regjeringen går så langt at det innføres et forbud mot dyrking av myr, bør det innføres adgang til å søke dispensasjon fra forbudet. Dispensasjon kan gis i tilfelle: a. der det ikke er alternative arealer på garden som kan dyrkes b. der dyrking av myrjorda vil være avgjørende for videre utbygging av landbrukseiendommen og utnyttelse av eksisterende bygninger c. der myrarealene fra før av er mer eller mindre ødelagt d. der myrarealene ligger i randsonen til eksisterende dyrka mark e. der myrarealene ligger innimellom dyrkbar jord eller dyrka jord, slik at dyrking av myr vil føre til bedre arrondering av jordbruksarealene

3 Høringsuttale til: Forslag om endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot dyrking av myr Saken gjelder: Landbruks- og matdepartementet (LMD) har sendt på høring et forslag om endring av 11 i jordloven og av nydyrkingsforskriften, som vil resultere i forbud mot dyrking av myr. Av hensyn til klimaet er formålet å redusere fremtidig utslepp av CO2 og lystgass. Høringsfristen er satt til den 11. oktober. Faktiske opplysninger: BAKGRUNN Høringsforslaget er en oppfølging av blant annet klimaforliket i Stortinget fra Dette forliket legger til grunn at nydyrkingsforskriften skal revideres, slik at også hensynet til klima blir gjenspeilet i regelverket. Dette ble fulgt opp i forbindelse med budsjettvedtaket som ble fattet av Stortinget 5. desember I innstillingen til budsjettet foreslo et flertall i næringskomiteen at regjeringen.. fremmer forslag om forbud mot nydyrking av myr i løpet av ENDRINGER I LOV OG FORSKRIFT Endringen i jordloven innebærer at hjemmelsgrunnlaget for å kunne gi forskrift om nydyrking utvides fra å «unngå skade på natur- og kulturlandskap» til også å omfatte hensynet til klima. Forslagene til endringer i nydyrkingsforskriften går i hovedsak ut på at det innføres et forbud mot nydyrking av myr med utgangspunkt i klimahensyn. Det foreslås også en adgang til å kunne dispensere i særlige tilfeller. Dyrking av alle jordtyper/markslag har vært søknadspliktig de siste 20 årene, og avgjøres av kommunen. Ved vurdering av en søknad skal det legges særlig vekt på hvilke virkninger tiltaket kan påregnes å få for natur- og kulturlandskapsverdiene. Ved denne vektleggingen skal det tas hensyn til om det på dyrkingsarealet er miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbilde. Kommunen skal også legge vekt på om det er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget for jordbrukseiendommen, og om nydyrkingstiltaket legger til rette for å sikre driftsmessig gode løsninger. Myrarealene inneholder ofte sjeldne miljøverdier, og det er flere søknader om dyrking som har blitt avslått her i fylket og elles i landet, fordi dyrkingen vil komme i konflikt med miljøinteressene i området. KLIMAGASSER All nydyrking frigjør klimagasser som en følge av at dypereliggende jordmasser eksponeres for luft. Omfanget av gassutslipp avhenger imidlertid av hva slags areal som nydyrkes og hvilken dyrkingsmetode som brukes. Myrarealer er et naturlig karbonlager bygd opp av dødt plantemareriale. Dyrking av myr innebærer derfor relativt store utslipp av klimagasser sammenlignet med andre arealer som består av mineraljord. Vannstanden i myra blir redusert ved grøfting, noe som i neste omgang øker tilgangen på oksygen, slik at torven raskere brytes ned, og karbonet i torven slippes ut som CO2 til atmosfæren. Det er her viktig å skille mellom djupmyr og grunnere myr. Dyrking av djup myr fører til større utslipp i forhold til dyrking av grunn myr. Av de dyrkbare myrarealene utgjør grunn myr 34 %, og djup myr 66 %. I vedlagt NIBIO-rapport blir det pekt på at valg av dyrkingsmetode kan være avgjørende for hvor store klimagassutslippene blir. Dette gjelder særlig dyrking av grunn myr på mineraljord. Det blir vist til lovende forsøk med dyrking gjennom omgraving der mineraljord blir lagt oppå omgraven grunn myr, som et godt alternativ til tradisjonell dyrking og grøfting. STATISTIKK I Norge var det i 2016 om lag 9 millioner dekar (da) dyrka jord, som utgjør bare 3 % av det totale landarealet. I Rogaland er det ca da som tilsvarer 6,7 % av landarealet, og i

4 Bjerkreim er tallene da og 4,2 %. Tilgangen til egnet nydyrkingsareal her i landet er svært begrenset, og NIBIO har vurdert dette til ca. 12 millioner da, som tilsvarer 3,7 % av landarealet vårt. Det tar lang tid å omdanne dyrkbar jord til produktivt areal, og store delar av de potensielle nydyrkingsarealene har lav produksjonsevne. Om lag 35 % av det samlede arealet består av myr. Årlig areal godkjent for nydyrking rapporteres i dag av kommunene gjennom KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering). En har dessverre ikke oversikt på hvilke arealer som faktisk har blitt dyrket. NIBIO har imidlertid beregnet at det i perioden fra 2007 til 2015 i gjennomsnitt ble dyrket ca da årlig. Beregninger viser at ca da dvs.16 %, av det arealet som er blitt dyrket, har vært myr av forskjellig slag.for perioden har det vært godkjent størst areal for nydyrking i Hedmark, Oppland, Rogaland og Nord-Trøndelag. Tabellen nedenfor viser hvor mye det har vært dyrka i Bjerkreim, og hvor mange da som er godkjent til nydyrking. Vi har dessverre ikke registrert hvor mye av dette som er myr. Nydyrka areal da Antal da godkjent I NIBIO sin rapport som er vedlagt, er det en oversikt som viser dyrkbar jord pr. kommune i hele landet fordelt etter bl.a. driftsvilkår. I Bjerkreim er det totalt da som kan dyrkes, og av dette er 42 % innmarksbeite, 20 % myr (2.740 da), 11 % skog og resten på 27 % er jorddekt fastmark. Etter Skog og landskap/nibio sitt arealressurskart/ar5 er det da åpen myr i kommunen, og da er det altså bare 17 % av myrarealet som kan dyrkes til produktiv jord. BEHOV FOR NYDYRKING Nydyrking bidrar til å opprettholde omfanget av produksjonsarealene i jordbruket. Det bidrar også til å kompensere for at dyrka jord omdisponeres til andre formål enn landbruk, som bl.a. boliger, industri og veier. Hvert år går i tillegg mye jordbruksareal ut av drift eller gror til. Jordbruksmeldingen fra Stortinget omhandler bl.a. behovet for mer jordbruksareal. Norsk matproduksjon må økes for å møte befolkningsveksten i landet, men også for å gi økt selvforsyning. NORGES UTSLIPP AV KLIMAGASSER De samlede norske klimagassutslippene for 2015 er av Miljødirektoratet anslått til 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Av dette står transport for ca. 31 %, olje og gass for 28 % og aktiviteter i jordbruket for ca. 8,4 % eller 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Av aktiviteter i jordbruket utgjør metan fra husdyr (fordøyelse) 2,3 tonn/51 %, mens lystgass fra husdyr- og kunstgjødsel utgjør 1,2 tonn/27 %. Tar en med utslipp fra myr utgjør de samlede klimagassutslippene fra jordbruket ca. 6,5 millioner tonn. I dyrka jord skjer det både oppbygging og nedbryting av karbonholdig materiale. Dersom nedbrytingen er større enn oppbyggingen, vil det være et netto utslipp av CO2. Det opplyses flere ganger i høringsnotatet at det er knyttet stor usikkerhet til tallfesting av klimautslipp fra jordbruket. Produktivt skogareal binder mye CO2 som samlet er beregnet til 26 millioner tonn. Derfor er landbruket i Norge i sum klimapositivt (jord 6,5 millioner og skog minus 26 milloner). KONSEKVENSER I NIBIO sin rapport er myr definert med minst 30 cm tykt torvlag som inneholder minst 40 % organisk materiale. I rapporten opplyses det at restriksjoner for nydyrking av myr i liten grad vil begrense mulighetene for matproduksjon i Norge. Det forutsettes her at selvforsyningsgraden opprettholdes på samme nivå som i dag. Utredningen viser at det bare er et fåtall

5 kommuner som vil bli berørt av evnt. restriksjoner. De mener at konsekvensene for jordbruket vil være av lokal karakter, ved at den enkelte bonde ikke får dyrke mer jord på garden. Dette kan for eksempel begrense hans muligheter til å utvide driften og bygge ny driftsbygning. Lokalt kan derfor forbudet få store konsekvenser. Utredningen viser at et generelt forbud mot dyrking av myr vil føre til reduserte utslipp av klimagasser på mellom tonn CO2-ekvivalenter i 2050 avhengig av referansebanen som legges til grunn. Dette anslaget er i etterkant justert noe av NIBIO. Det opplyses flere ganger at det er knyttet stor usikkerhet til de ulike beregningene. Dette understrekes ved at etter at NIBIO presenterte sin rapport om nydyrking av myr i 2016, ble det publisert en ny rapport i februar Etter dette ba LMD i brev til NIBIO i mai om ytterligere kvalitetssikring av de opplysningene som tidligere hadde blitt presentert. Disse vurderingene ble gitt i et notat fra NIBIO datert 29. mai I den siste rapporten blir det lagt til grunn et omfang av framtidig nydyrking av myr på ca da/år. Videre blir det lagt til grunn en fordeling av det dyrkbare myrarealet på 50 % grunn myr og 50 % djup myr. Dersom en tar utgangspunkt i dette, viser beregningene at reduksjonen i utslipp vil være tonn CO2-ekvivalenter i 2050 ved et generelt forbud mot dyrking av myr. Dette utgjør ca. 3 % av de samlede klimagassutslippene i landbruket. Usikkerheten her er hvor mye myr som vil bli dyrket hvert år dersom det ikke innføres noe forbud mot dyrking av myr. Det konkluderes i rapporten med at et forbud mot nydyrking av myr vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. DISPENSASJONSADGANG Departementet mener at forbudet bør inneholde en dispensasjonsadgang, og at det skal kunne tillates å dyrke myr i særlige tilfeller. Høringsinstansene oppfordres til å komme med forslag når det gjelder hvilke kriterier som bør ligge til grunn i forbindelse med en slik vurdering. Vurderinger: Et forbud mot nydyrking av myr var også ute på høring i Driftsutvalet gikk i møte den enstemmig imot forslaget; jfr. vedlegg. Den gang var motstanden til forslaget så stort at den daværende regjeringen la det bort, slik at det ikke ble fremmet for Stortinget. Nå er forslaget kommet opp på nytt på bakgrunn av forlik mellom regjeringspartiene og støttepartiene Krf. og Venstre. Regjeringen er bedt om å komme med et forslag om å innføre et forbud mot dyrking av myr. Begrunnelsen for dette er å redusere klimagassutslippene. USIKKERT BESLUTNINGSGRUNNLAG OG LITEN KLIMAEFFEKT Usikkerhet er et ord som ofte går igjen i rapportene fra NIBIO, som danner grunnlaget for regjeringens beslutning om å innføre et forbud mot dyrking av myr. Det er stor usikkerhet om klimagassutslippene fra landbruket, og klimaeffekten av å innføre et forbud mot dyrking av myr. Dette understrekes av at NIBIO flere ganger har justert sine anslag. Det er også stor usikkerhet om hvor mye myr som faktisk vil bli dyrket dersom det ikke innføres noe forbud mot dyrking av myr. Det synes derfor som om beslutningsgrunnlaget for å innføre dette forbudet ikke er tilstrekkelig. Men ved å legge regjeringens tall til grunn kommer en til at ved å innføre et generelt forbud mot dyrking av myr, i en referansebane på ca da/år, viser beregningen at utslippsreduksjonen vil utgjøre bare ca. 3 % av de samlede klimagassutslippene i landbruket. Klimaeffekten synes derfor å være veldig liten. DYRKINGSMETODE Dyrkingsmetoden vil ha stor betydning for hvor store utslippene av klimagasser blir.

6 Omgraving av myr kan enkelt forklares som "hermetisering" av myra, hvor det legges et lag av mineraljord oppå myrjorda. Dette skal i teorien gi langt mindre nedbryting av det organiske materialet, og mindre klimagassutslipp. Det er prosjekt i gang som ser på dette, der foreløpige resultater tyder på at reduksjonen i utslipp er betydelige. Myr med tjukkelse ned til 1,5-2 meter med egna undergrunnsjord kan omgraves, og bør etter rådmannen sin vurdering være et avbøtende tiltak ved dyrking av myr. NYDYRKING - LEIEJORD Jordbruket skal bli mer effektivt, men samtidig er det fortsatt et politisk mål om å ha landbruk over hele landet Tall fra søknad om produksjonstilskudd viser at andelen av leiejord er høg, med et gjsn på ca. 50 % på landsbasis. Leid jord langt unna hovedbruket er ikke effektivt, og gjør det krevende å ha agronomisk god drift. Transport av gjødsel og fôr mellom fjøs og leid areal er en betydelig kostnad for landbruket. Usikre leieavtaler og dermed liten sikkerhet for å investere i leiejorda, det være seg nødvendige tiltak som drenering og fornying, medfører at å basere produksjonen på leiejord vil i mange tilfelle være usikkert. Det vil derfor for enkeltbruk være både økonomisk og agronomisk lønnsomt å nydyrke eget areal for å styrke eget produksjonsgrunnlag framfor å leie jord. ALTERNATIVE AREAL For mange bønder er arealgrunnlaget minimumsfaktoren for utvikling av garden. Selv om leiejordandelen er økende, er det i mange bygder vanskelig å skaffe seg leiejord eller få kjøpt tilleggsjord. Myr, og i særdeleshet djup myr, er bæresvak jord og vil ikke foretrekkes til nydyrking hvis det er anna jord tilgjengelig. Men ofte er den beste jorda dyrket tidligere, og myr det eneste aktuelle. Av dyrkbart areal her i Bjerkreim er 42 % innmarksbeite, 20 % myr, 11 % skog og resten på 27 % er jorddekt fastmark. Vanligvis ønsker ikke bøndene å dyrke innmarksbeite, da avlingsgevinsten ikke blir så stor, som ved bruk av uproduktiv jord. Skogen er jo viktig i klimasammenheng, så den bør ikke endre markslag. Når så ca. 10 % av fastmarka er definert som kystlynghei, mener rådmannen at det ikke er forsvarlig å innføre et forbod mot dyrking av myr. REGIONALE OG LOKALE KONSEKVENSER Utredning fra NIBIO sier at restriksjoner for dyrking av myr bare i liten grad vil begrense mulighetene for matproduksjon, og at det er et fåtall av kommuner som vil bli berørt av evnt. restriksjoner. For de aktuelle kommunene er derimot utslaget av et forbud dramatiske og kan gi store konsekvenser. Det er et politisk mål å ha et landbruk over hele landet. Vi må dyrke det vi har klimatiske forutsetninger til, storfe og småfe basert på god utnyttelse av beite vil være viktige produksjonsformer i Norge. Også regionalt er myrarealer viktige. I områder der det ikke er mulig å dyrke korn til modning, men hvor det kan dyrkes korn som krosses og bruket til dyrefòr, må dette dyrkes på mineraljord, og myrjorda må brukes til grasproduksjon. Jordbruket betyr svært mye for mange lokalsamfunn, og økt fokus og interesse for lokalprodusert og kortreist mat vil i mange tilfeller bli berørt av et forbud. SAMFUNNSØKONOMI NIBIO-rapporten viser en modell for utrekning av samfunnsøkonomiske konsekvenser knyttet til forbud mot dyrking av myr. Rådmannen mener at de bygger på enkle forutsetninger, og at vurderingene som er gjort har klare svakheter. Når en bruker modeller for å se på komplekse samfunnsspørsmål, skal en være klar over at modellene i seg selv ikke kan avgjøre hva som er verdifullt for et samfunn. De forutsetningene en setter for hva som skal tillegges verdi, er avgjørende for de resultater en får. NIBIO mener at det er liten tvil om at et forbud mot nydyrking av myr er samfunnsøkonomisk lønnsomt, utifra bruk av slike modeller. Rådmannen vil hevde at dette er et «politisk» basert svar utifra hva samfunnshensyn modellene har verdsatt heller enn et «nøytralt faglig» basert svar om hva som har verdi for samfunnet. NIBIO skriv då også at «Det er likevel et problem å vurdere tiltak som dette, som fremmer utviklingen mot én målsetting og hindrer utviklingen mot en annen. I dette tilfellet gir tiltaket en klar positiv klimavirkning, mens andre målsettinger om matforsyningssikkerhet og landbruk i hele landet kan bli svekket» (tilleggsutgreiing s. 27). Utrekningen av samfunnsøkonomisk konsekvens tar heller ikke hensyn til distriktspolitiske

7 ambisjoner for landbruket, for eksempel knyttet til bosetting og livskraftige produsentmiljø med tilhørende foredlings- og leverandørindustri. I det hele tar ikke utrekningen hensyn til at samfunnet vil ha positive interesser i nydyrking av myr. Det vil si at en legger til grunn at samfunnet bare har ulemper (knyttet til klima) av slik dyrking. Forbudet har også en klar geografisk dimensjon gjennom at det i størst grad rammer Vestlandet, Trøndelag og Nord- Noreg. Nettopp for disse landsdelene regner rådmannen med at distriktspolitiske hensyn kan gjøre seg gjeldende. MATVAREBEREDSKAP Økt norsk matproduksjon i jordbruket kan skje gjennom økte avlinger pr arealenhet, økt bruk av utmarka og nydyrking. Mulighetene for nydyrking er bestemt av klima, jord og terreng. I Landbruksmeldingen som kom i 2011, ble det uttrykt et mål om at landbruksproduksjonen skulle økes med 20 % innen 2030, eller 1 % i året. Skal en nå dette målet, må jordbruksarealet økes gjennom nydyrking. Forbudet mot dyrking av myr er derfor i strid med regjeringens mål om å øke matproduksjonen i Norge. Regjeringen la i desember 2016 fram en ny landbruksmelding, der målet er en fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Forbudet synes også å stride mot målsettingene i denne Stortingsmeldingen. I Norge utgjør jordbruksarealet kun 3 % av landarealet, mot 7 % i Sverige, 48 % i Tyskland, 62 % i Danmark og 71 % i Storbritannia. Stortinget må ta ansvar for å øke matproduksjonen for å møte befolkningsveksten i landet, og for å øke selvforsyningsgraden. Da mener rådmannen det er et feil tiltak å forby dyrking av myr. Han mener også at det vil være inkonsekvent å innføre et generelt forbud mot dyrking av myr, samtidig som det vil være anledning til bygge ned myrjord for å etablere areal til industri, boliger, veier og andre utbyggingsområder. Rådmannen vil understreke at det i dag på langt nær er fritt fram for dyrking av myrer. Der myrene inneholder rikt biologisk mangfold og viktige miljøverdier, er det grunnlag for å avslå søknader om dyrking. Det er ikke behov for en lovendring i Jordlova for å ivareta behovet for å få klimahensyn inn i vurderingen av nydyrking av myr. Gjeldende forskrift om nydyrking inneholder allerede formuleringer som sørger for at hensyn til miljø, kulturlandskap og kulturminner ivaretas, og kan innskjerpes ved at hensyn til klima også skal vurderes. Det vil være tilstrekkelig å legge inn en formulering som sikrer at klimahensyn og avbøtende tiltak blir innarbeidet i søknader og saksbehandling. Ut frå alle disse argumentene, vil rådmannen tilrå at Bjerkreim kommune går i mot forslaget om forbud mot nydyrking av myr. Dersom regjeringen går så langt at det innføres et forbud mot dyrking av myr, bør det innføres adgang til å søke dispensasjon fra forbudet. Dispensasjon kan gis i tilfelle der: a. det ikke er alternative arealer på garden som kan dyrkes b. dyrking av myrjorda vil være avgjørende for videre utbygging av landbrukseiendommen og utnyttelse av eksisterende bygninger c. myrarealene fra før av er mer eller mindre ødelagt d. myrarealene ligger i randsonen til eksisterende dyrka mark e. myrarealene ligger innimellom dyrkbar jord eller dyrka jord, slik at dyrking av myr vil føre til bedre arrondering av jordbruksarealene Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Høring - Endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot nydy

8 Høringsnotat NIBIO Rapport Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av Tilleggsutredning knyttet til kostnadseffektivitet og klima Innlegg landbrukskonf. 2017