Svar på søknad om nydyrking

Transkript

1 Indre Fosen Utvikling KF JOMAR LEIRA Deres ref: Klosterveien 64 Vår ref: 6523/ RISSA Saksnr: 2017/811 Dato: Side 1 Svar på søknad om nydyrking Det vises til søknaden din om nydyrking mottatt der du søker om å fulldyrke 14,3 daa myr og uproduktiv skog på gnr 57 bnr 99. Vedtak Deler av søknaden innvilges, se skravert område i vedlagt kart. Det resterende arealet blir ikke innvilget. Du kan eventuelt søke på nytt, etter at det er kartlagt av ekstern fagkompetanse. Vilkår Det er en forutsetning at tiltaket gjennomføres i samsvar med beskrivelsen i dette brevet og i vedlagt kart. Det skal settes igjen et belte med kratt/skog mot myrområdet på minimum 4 meters bredde Arbeidsfrist Nydyrkingen skal være igangsatt senest tre år etter at du har mottatt dette brevet. Arbeidsfristen skal overholdes, etter denne fristen gjelder ikke godkjenningen. Jft. Forskrift om nydyrking 4. Uttalelser Fylkesmannens avdeling for klima og miljø i Sør-Trøndelag har uttalt seg i saken, og mener dyrking av denne myra ikke er i tråd med Norges mål om å redusere klimagassutslipp med 40% innen Fylkesmannen påpeker at verdens våtmarker forsvinner og at mange myrtyper er trua natur, de skriver: «Over 60 prosent av verdens våtmarker har forsvunnet etter år Mer enn 1/3 av all myr i Norge er ødelagt av nedbygging og oppdyrking. Det dyrkes opp et areal tilsvarende ca 700 fotballbaner med myr i Norge hvert år.» Det påpekes også at oppdyrking og nedbygging av myr utgjør 10% av CO2-utslippene i Norge. Fylkesmannen minner også om at det er viktig at kommunen gjennomfører effektive klimatiltak for å bidra til at Norge når sine internasjonale forpliktelser. Fylkesmannens avdeling for klima og miljø anbefaler at dersom denne myra ikke er sterkt ødelagt fra før, bør den ikke dyrkes opp. Fylkesmannen skriver også at før en vurderer oppdyrking av myr bør arealene kartlegges. For flere detaljer se vedlagt uttalelse fra Fylkesmannen. Indre Fosen Utvikling KF Tlf: Rådhusveien Rissa postmottak@rissa.kommune.no

2 Fylkesmannens landbruksavdeling har uttalt seg i saken, de minner om at det er kommunen som skal foreta den den landbruksfaglige vurderingen av søknaden. De viser til at det både er et nasjonalt mål og et mål for Trøndelag å øke matproduksjonen, og at det ikke er noe forbud mot å dyrke myr. Fylkesmannens landbruksavdeling mener likevel at klima, sammen med andre miljøinteresser må veies opp mot landbruksinteressene. De skriver at dybde og omdanningsgrad på myra bør vurderes, sammen med andre faktorer. De minner også om at nydyrking på mer enn 50 dekar, samt mindre tiltak der det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn, skal behandles etter 3 i Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover og at kommunen må ta stilling til om tiltaket kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg III til nevnte forskrift. Tiltak som kan få vesentlige virkninger skal konsekvensutredes (se vedlegg for flere detaljer). Samisk kulturminneråd har uttalt seg i saken og har ingen spesielle merknader til søknaden. De minner likevel om at dersom det under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående. Dette pålegget må formidles videre til de som skal utføre arbeidet. De minner også om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda og at mange av disse fortsatt ikke er funnet, og at det ikke er tillatt å skade eller skjemme freda kulturminner eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet. Regional kulturminnemyndighet (Fylkeskommunen) har uttalt seg i saken, de har ingen spesielle merknader til den aktuelle nydyrkingen, men minner om den generelle aktsomhets og meldeplikten etter kulturminnelovens 8. Dersom det under arbeidet i marka skulle komme fram noe som kan være et fredet kulturminne, ber de om at arbeidet stanses og at Sør Trøndelag fylkeskommune blir varslet. Denne anmodningen må formidles til de som skal foreta de konkrete arbeidene i marka. Vurdering Indre Fosen Utvikling KF har behandlet søknaden din i henhold til Forskrift om nydyrking fastsatt av Landbruks- og matdepartementet Hensikten med forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbilde. Ved avgjørelsen skal det legges særlig vekt på hvilke virkninger tiltaket kan få for natur- og kulturlandskapsverdiene. Ved denne vektleggingen skal det tas hensyn til om det på arealet er sjeldne miljøverdier og hvor sjeldne miljøverdiene er. Landbruksfaglig vurdering I Landbruksplanen for Rissa kommune står det at Rissa kommune har som mål å være den ledende landbrukskommunen i Sør-Trøndelag, og at Rissa skal være Trøndelags matfat. Det er i tillegg et nasjonalt mål å øke matproduksjonen. For å nå disse målene er det viktig å dyrke nye arealer der nydyrkingen ikke kommer i konflikt med andre interesser. Søknaden gjelder gbnr.57/99 som eies av enkeltpersons-foretaket Jomar Leira, foretaket leier ut jorda til Solid samdrift som driver melk- og kjøttproduksjon i tillegg til korn. Ved søknad om produksjonstilskudd i jordbruket januar 2017 søkte Solid samdrift om tilskudd til 51 Side 2 av 5

3 melkekyr og 98 øvrige storfe. Ved søknadsomgangen i august 2016 ble det søkt om tilskudd til 1191 daa jord, hvorav 1168 daa var fulldyrka, og 23 daa innmarksbeite. For 2016 fordelte det fulldyrka arealet seg på 398 daa fulldyrka eng og 770 daa bygg. I og med den store andelen bygg er det ikke slik at samdrifta er avhengige av det omsøkte arealet for å få nok areal til produksjon av grovfôr. Det er usikkert hvor dyp myra er på det det omsøkte arealet, dette bør undersøkes, da det generelt anbefales å unngå dyrking av dyp myr. Etter grøfting og dyrking i noen år, kan en få setninger slik at grøftene heller feil vei osv. Det tar lang tid før en oppnår full produksjon på arealet. Arronderingsmessig er flere av parsellene det søkes om uhensiktsmessige, en av dem ligger ikke i direkte kontakt med annet dyrket areal, det er heller ikke beskrevet avlings-veg inn til arealet. Parsellene er lange og smale, noe som vil medføre betydelig fare for mye jordpakking på hver ende. Størstedelen av den sørligste parsellen består imidlertid hovedsakelig av uproduktiv skog, arealet grenser til allerede dyrka areal på to sider. Dyrking av dette arealet vil gi arronderingsmessige fordeler til det arealet som allerede er dyrka opp, men arealet er ikke avmerka som dyrkbart i NIBIO s gårdskart. Vurdering i henhold til naturmangfoldloven 8-12 Tiltaket er vurdert etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven. Jf 8, kunnskapsgrunnlaget, naturbase og NIBIO s gårdskart er sjekket. Det er, etter det vi finner, ikke er registrert viktige naturverdier i det omsøkte arealet. Dette betyr ikke at det ikke finnes viktige verdier i området, men at dette ikke er undersøkt. Det vi vet om arealet er at det er en del av Krogness-myra som tidligere var brukt som torvuttak for mange av gårdene i Rissa, det er synlige tegn på dette mange steder på myra. Åsly skole har restaurert ei torv-bu i nærheten av den ene parsellen, denne brukes til undervisning i denne delen av historien. Det er også tilrettelagt som et turmål med tur-bok og bålplass. Arbeidet ble støttet med midler fra kulturfondet i Rissa kommune. Området er et viktig habitat for hjortevilt, og fungere som en naturlig forlengelse av Reins-skogen for viltet. Det går en traktorvei gjennom området som er mye brukt som tursti. Hele Krogness-myra er beregnet til å være ca.150 daa, og grenser til dyrkajord i nord, øst og sør, mens det på vestsida grenser til et område som er avsatt til industriformål i kommuneplanens arealdel. Det vurderes til at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok i denne saken, både med tanke på biologisk mangfold, kulturminner og verdien av myra som karbonlager. Det vurderes til at det kan foreligge fare for irreversibel skade på naturmangfoldet, og at området må kartlegges før hoved-delen av tiltaket eventuelt gjennomføres. Jf. 9 føre-var prinsippet. Som beskrevet under 8 vurderes kunnskapsgrunnlaget som for dårlig, og det foreligger fare for irreversibel skade, føre- var prinsippet kommer derfor til anvendelse i denne saken. Saken er spesiell fordi det søkes om å dyrke flere lange og smale parseller som ligger med 30m 70m mellomrom. Dette innebærer at tiltaket vil påvirke et langt større areal enn det som er omsøkt. Side 3 av 5

4 Det er også naturlig å se denne saken i sammenheng med resten av Krogness-myra, er dette et areal der det i framtida bør dyrkes mat, eller har det verdier som gjør at det skal forvaltes på en annen måte? Jf. 10 om økosystem tilnærming og samlet belastning. Tiltakets påvirkning på økosystemet er vurdert opp mot andre påvirkninger økosystemet utsettes for. Vår vurdering er at den samlede belastningen vil medføre konsekvenser for økosystemet og for andre verdier arealet har. Tiltaket skal også vurderes opp mot konsekvenser av mulige framtidige tiltak. Det er da naturlig å vurdere hvilke konsekvenser en oppdyrking av større deler av myra vil få. Dette vil, i tillegg til de eventuelt negative miljøkonsekvensene, endre landskapsbildet og være negativt i forhold til rekreasjon og kulturhistorie. Ved vurdering av større deler av myra, vil det også være viktig å bevare en buffersone mot industriarealet på Kvithyll Jf. 11 kostnaden av miljøforringelse bæres av tiltakshaver. Det skal det vurderes om kostnadene ved å begrense skade på naturmangfoldet skal dekkes av tiltakshaver, så lenge det ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Denne paragrafen vil ikke gjøre seg gjeldende før endelig vedtak skal fattes. Jf. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Det skal velges driftsmetoder, teknikk og lokalisering som gir det beste samfunnsmessige resultatet. Det er beskrevet i søknaden at myra skal graves om for å hindre CO2 utslipp, det er omdiskutert om denne metoden gir ønsket effekt. Dette vil bli vurdert sammen med de andre vurderingene som må gjøres før endelig vedtak fattes. Konklusjon Lovgrunnlaget for behandling i saken er 1 i forskrift om nydyrking, der det står at «nydyrkingen skal skje på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap», samt forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover der det står at «Prosjekter for bruk av uoppdyrkede landområder eller delvis naturlige områder til intensivt landbruk, herunder nydyrking på mer enn 50 dekar. Også mindre tiltak skal behandles etter 3 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn» skal konsekvensutredes. Dersom man veier matproduksjonen på det omsøkte arealet opp mot de de landbruksfaglige utfordringene og usikkerheten i forhold til de miljøfaglige forholdene, er det vurdert til at kunnskapsgrunnlaget ( 8) er så mangelfullt at føre var prinsippet ( 9) i Naturmangfoldloven gjør seg gjeldende. Med det kunnskapsgrunnlaget vi har per i dag er det risiko for irreversibel skade på naturmangfoldet i denne saken. Per i dag er nydyrkingen ikke i tråd med formålsparagrafen i Forskrift om nydyrking. Dyrking av den sørligste parsellen av det omsøkte arealet innvilges, med unntak av det ene hjørnet som er en del av et større myrareal. Det skal settes igjen en 4m bred sone med skog og kratt mellom det dyrka arealet og myra. Resten av det omsøkte arealet, inkludert myra som er nevnt over skal kartlegges av ekstern fagkompetanse i løpet av Etter dette kan saken vurderes på nytt, men dette krever en ny søknad. Avgjørelsen er tatt på bakgrunn av en samlet vurdering av forholdene som er beskrevet. Side 4 av 5

5 Generell informasjon Aktsomhetsplikten Som tiltakshaver har du plikt til å opptre aktsomt for å unngå skade på naturmangfoldet når de deler av tiltaket som godkjennes skal gjennomføres jf 6 i naturmangfoldloven. Lovgrunnlaget som er brukt i denne saken Forskrift om nydyrking, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet Jf. LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven), 7, skal prinsippene i 8-12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingene skal fremgå av beslutningen. Vedlegg II Forskrift om konsekvensutredning, tiltak som skal behandles etter 3 Klage Du kan klage på dette vedtaket. Det er beskrevet i forvaltningsloven kap.vi 28. Klagefristen er 3 uker fra du mottok dette brevet. Klagen sendes til kommunen. Dersom kommunen ikke endrer sitt vedtak blir saken sendt videre til fylkesmannen som treffer endelig vedtak. Med hilsen Hege Hopen Amundal Landbruksrådgiver Indre Fosen Utvikling KF Dokumentet er elektronisk godkjent 1 Kart 2 Gbnr. 57/99 - Jomar Leira - nydyrking - uttalelse FYLKESMANNEN I SØR- TRØNDELAG Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Side 5 av 5