Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Transkript

1 Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning OLE KRISTIAN SKROVE Leksdalsvegen VERDAL Deres ref: Vår ref: KARFLO 2018/6893 Dato: Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr: Godkjenning av plan for nydyrking /75/6 Buås - Ole Kristian Skrove Landbrukssjefen vedtak: Med hjemmel i "Forskrift om nydyrking" av og delegasjonsreglementet i Verdal kommune gis Ole Kristian Skrove med dette tillatelse til å nydyrke et areal på inntil 21 dekar i tillegg til 48 dekar tidligere omsøkt på eiendommen 5038/75/6. Godkjenning av plan for nydyrking gis på følgende vilkår: Det skal settes igjen 10 meter kantvegetasjon mot vassdrag med års sikker vassføring og 2 meter kantvegetasjon mot vassdrag uten års sikker vassføring. Dersom det oppdages kvikkleire i grunn stoppes arbeidet og NVE kontaktes. Dersom det skulle oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses umiddelbart og melding sendes sametinget og Fylkeskommunen omgående jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Det forutsettes at nydyrkingsarbeidet utføres i henhold de betingelser som høringsinstansene har gitt. Dersom det skal utføres terrenginngrep, er dette søknadspliktig etter Lov om forurensning, herunder bakkeplanering og Plan og bygningsloven. De krav som Forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd stiller etterfølges. Eventuell skogavvirkning skal være i samsvar med skogloven. For at arealet skal være søkbart i ordningene areal og kulturladskapstilskudd og regionalt miljøtilskudd, må arealet være oppmålt og godkjent, arealet skal være ferdig til høsting. Verdal kommune har pr. d. d. frist for å melde inn areal til godkjenning, 1.juli det året hjemmelshaver mener at arealet er klart for høsting. Vedtaket er gyldig i tre år fra vedtaksdato, det vil si fram til , med mulighet for utsettelse dersom arbeidet i vesentlig grad er ferdigstilt. Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningsloven og forskrift om nydyrking. Klagefristen er tre uker etter at vedtaket er mottatt av parten i saken og klageinstans er Fylkesmannen i Trøndelag. Regelverk: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven): fastsatt av Jurist- og beredskapsdepartementet 10.februar 1967 Forskrift om nydyrking (nydyrkingsforskrifta): fastsatt av Landbruksdepartementet 2. mai 1997 Forskrift om konsekvensutredning: fastsatt ved kgl.res. 21. juni 2017

2 Verdal kommune - Landbruk, miljø og arealforvaltning Side 2 av 6 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven): fastsatt av klima- og miljødepartementet 19.juni 2009 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften): fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2006 Saksopplysninger: Ved søknad mottatt søker Ole Kristian Skrove om godkjenning av plan for nydyrking, kart over området er vedlagt søknaden. Det søkes om å få godkjent plan for nydyrking på et areal på 21 dekar. Skrove ønsker å fulldyrke arealet for å få mer grasproduksjon til slått og beite. Eiendommen 75/6 har et totalareal på 180 dekar, hvorav 45 dekar er fulldyrka. Resten er skogsareal. Arealet som er tenkt oppdyrka er i dag klassifisert som produktiv skog. Før behandling av denne saken har den vært ute på høring til de instanser som forskriften foreskriver. Det har ikke kommet svar fra Skjækerfjell reinbeitedistrikt. Utover dette er det kommet høringsinnspill fra: Fylkesmannen i Trøndelag Vi viser til deres brev av vedlagt søknad om nydyrking av 21 da på eiendommen gnr 75/6 i Verdal. Dette arealet synes å komme i tillegg til 48 da på samme eiendom som vi uttalte oss til Reindriftsavdelingen Områdene i Verdal nord for Verdalselva og Veresvatnet er beiteområder for Skækhere sijte (Skjækerfjell reinbeitedistrikt). Områdene i øst (Markavola) er sentralt vinterbeite, samtidig som det også er vårbeite (hovedsakelig okse og ungdyr-beite). Reindriftens arealbrukskart er tilgjengelig på Nydyrkinger kan være utfordrende for reindriften av flere årsaker: - Ved oppdyrking går lovlig reinbeite over til å bli ulovlig reinbeite uten at beiteog driftsmønsteret hos distriktet endres. Reindriftens beiterett i utmark er hjemlet i reindriftslovens 19 Beiterett. - Ved klage på rein på innmark må reinen i de fleste tilfeller flyttes langt vekk fra området for at den ikke skal oppsøke dyrka marka igjen. Det betyr at det indirekte tapet av beiteareal som følge av nydyrkinga kan bli betydelig, selv om det direkte beitetapet er begrenset. - Skade- og konfliktpotensialet er størst ved oppdyrking i vårbeiteområder. Ved ugunstige beiteforhold i fjellet på vårparten og forsommeren kan utfordringene med rein på innmark i lavlandet bli spesielt store. Konflikter med rein på innmark er belastende for reindriftsutøverne, og medfører ofte et unødvendig høyt konfliktnivå med landbruket. Disse punktene er relevante i denne saken, da vi er kjent med at rein på innmark er en utfordring i området. Nydyrkinga ligger i et område med mye annen dyrka mark. Men på grunn av nærheten til reindriftas beiteområder og dermed stor sannsynlighet for rein på det nydyrkede arealet ber vi om at det settes vilkår i nydyrkingstillatelsen som ivaretar og synliggjør reindriftas interesser: Skækhere sijte kan ikke holdes erstatningsansvarlige for beiteskader påført av Rein på nydyrkingsarealet i vinter- og vårbeiteperioden (1.januar til 1.juni).

3 Verdal kommune - Landbruk, miljø og arealforvaltning Side 3 av 6 Denne nydyrkinga ligger på samme eiendom hvor 48 dekar nydyrkingsareal ble godkjent i fjor. Det er derfor naturlig å se disse to sakene under ett (over 50 daa.). Vi kan allikevel ikke se at nydyrkingen kommer i tilstrekkelig konflikt med reindrift/samisk utmarksnæring til at krav om ku for tema reindrift utløses. Klima- og miljøavdelingen I følge planen legges det opp til gjenlegging av vassdrag, noe som etter vannressursloven ikke er tillatt uten at det er avklart med NVE som vassdragsmyndighet. Området som søkes nydyrket synes å drenere til Holobekken som i kartinnsynsløsningen «Vann-nett» er vurdert til å være i dårlig økologisk tilstand. Vannforekomsten anses i risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand innen 2021, jf. vannforskriftens 8. Utslipp av pressaft fra er i «Vann-nett» vurdert til å påvirke den økologiske tilstanden, men bekken drenerer også gjennom betydelig områder med fulldyrka mark. Det er gjennom vannforvaltningsplanen ikke gitt unntak etter vannforskriftens 9 eller 10. Vannforskriftens 4 fastslår at «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstenes skal ha minst god økologisk tilstand.» Nydyrkingsarealet drenerer til Leksdalsvatnet, drikkevannskilden til Verdal. Nydyrking av skog/utmark medfører generelt økt avrenning av jordpartikler og fosfor. Undersøkelser fra Hotranvassdraget tyder på at avrenning av fosfor fra dyrkamark er over 20 ganger større enn fra samme areal skogsmark og nydyrking av omsøkte område vil etter vår vurdering føre til økt næringstilsig og økt belastning på vannforekomsten og de biologiske elementene. Nye tiltak som medfører økt næringstilsig til Holobekken vil etter vår vurdering, med dagens økologiske tilstand, ikke være i tråd med vannforskriftens 4. Trøndelag Fylkeskommune Trøndelag fylkeskommune har mottatt ovennevnte søknad om nydyrking for å vurdere forholdet til automatisk fredete kulturminner i området. Vi beklager at vårt svar kommer etter høringsfristen; dette skyldes en feil i saksfordelingen. Etter vår vurdering vil det være liten risiko for at det skal oppstå konflikt med automatisk fredete kulturminner i forbindelse med omsøkte tiltak. Vi har derfor ingen spesielle merknader til den aktuelle nydyrkingen, men minner om den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8. Dersom det under arbeidet i marka skulle komme fram noe som kan være et fredet kulturminne, ber vi om at arbeidet stanses og at Trøndelag fylkeskommune blir varslet. Denne anmodningen må formidles til de som skal foreta de konkrete arbeidene i marka. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Trøndelag fylkeskommune, og viser til egen uttalelse fra Sametinget.

4 Verdal kommune - Landbruk, miljø og arealforvaltning Side 4 av 6 Sametinget Etter vår vurdering av beliggenhet, omfang og annet kan vi ikke se at det er fare for at det omsøkte tiltaket kommer i konflikt med automatisk freda, samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til søknaden. Skulle det likevel under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda ifølge kml. 4 annet ledd. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Trøndelag fylkeskommune. Norges vassdrags- og energidirektorat Viser til søknad om nydyrking på GBnr 75/6 Buås i Verdal kommune. Søknaden gjelder et område på cirka 21 daa. Tilstøtende areal (47 daa) ble godkjent for nydyrking i september 2017, og tiltakene må da, som kommunen skriver, ses på som et sammenhengende nydyrkingsfelt som må konsekvensutredes. NVE, i likhet med kommunen, ser på begge nydyrkingssakene som ett sammenhengende nydyrkingsfelt, og avventer vår uttalelse til konsekvensutredningen foreligger. Verdal kommune krevde i etterkant en konsekvensutredning fra søker. 22. august mottok Verdal kommune konsekvensutredning på tiltaket utarbeidet av Audun Grav hos Norsk Landbruksrådgivning. Denne ble sendt til NVE 28.august for ny uttalelse. Verdal Kommune mottok deretter følgende uttalelse : Viser til oversendt konsekvensutredning (KU) for nydyrking på GBnr 75/6 i Verdal samt tidligere søknad om oppdyrking av 25. april 2018 og vårt svarbrev av i år. Nydyrkingssøknaden gjaldt to områder som til sammen fikk et samlet areal over grensen for når kravet om KU trer inn. Det var også utført nydyrking på tilstøtende areal i NVE var i likhet med kommunen av den oppfatning at det først måtte utarbeides en KU før vi kunne gi vår høringsuttalelse i saken. Tilsendt KU er utarbeidet av Audun Grav ved Norsk Landbruksrådgivning, og tiltakets konsekvenser for natur og miljø, kulturminner, friluftsinteresser og naturfare er utredet. I vår høringsuttalelse forholder vi oss kun til det som omhandler faren for skred. Tiltaksområdet ligger i et område som består av marine havavsetninger. Nærmeste kjente kvikkleiresone er Musum (563) som nevnt i KU. Det kan ikke utelukkes at det også er kvikkleire i det omsøkte området. Mesteparten av nydyrkingsområdene er relativt flate, men de har en helning enkelte steder som er såpass bratt at det kan gå skred dersom det er kvikkleire i grunnen. Det må derfor utvises forsiktighet under utførelsen av arbeidet. En vanlig nydyrking, det vil si bearbeiding av det øverste jordlaget ned til en dybde på 0,5 1 meter, kan gjennomføres uten at faren for skred øker. Stubber, stein og andre masser må ikke legges i ranker eller deponeres på ett sted da dette kan

5 Verdal kommune - Landbruk, miljø og arealforvaltning Side 5 av 6 potensielt utløse skred. Hvis det skal flyttes på store masser i området, må det først gjennomføres geotekniske vurderinger og/eller undersøkelser som viser at tiltaket kan gjennomføres på en trygg måte. Vi viser til Tek 17 kap. 7 og NVEs veileder 7/2014 (Kvikkleireveilederen). Avgjørelse i denne saken er i henhold til Forskrift om nydyrking og Verdal kommune sitt delegasjonsreglement, delegert til landbrukssjefen. Vurdering: I henhold til Forskrift om nydyrking av skal det søkes om tillatelse til nydyrking. I 1 i forskriften står det: " Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbilde. Det skal samtidig legges vekt på å sikre driftsmessige gode løsninger." Videre går det fram av forskriften at det er kommunen som skal godkjenne plan før det iverksettes nydyrkingsarbeid. I 5 står det at ved avgjørelsen skal kommunen legge vekt på hvilke virkninger arbeidet vil ha på natur- og kulturlandskapsverdiene, og om det etter jordloven er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget på driftsenheten, og om nydyrkingstiltaket legger til rette for driftsmessig gode løsninger. 6 sier bl.a. at det mot vassdrag/bekk med årsikker vannføring skal settes igjen et vegetasjonsbelte på minst 6 m bredde. 9 inneholder bestemmelser om hva som må ligge til grunn før avgjørelse på søknaden fattes: "Før vedtak treffes, skal kommunen innhente de uttalelser som er nødvendige, jfr. 1, og ellers sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Hensynet til natur og kulturlandskapsverdier skal vurderes for større områder uavhengig av eiendomsgrenser. Regional kulturminnemyndighet skal gis anledning til å uttale seg. Samisk kulturminnemyndighet skal gis anledning til å uttale seg dersom nydyrkingen kan berøre deres fagområder. Fylkesmannen skal gis anledning til å uttale seg der nydyrkingen kan berøre vesentlige miljøverdier. Det skal settes en høringsfrist på minst 1 en måned. Dersom det i planen for nydyrking ikke er tatt hensyn til miljøkvaliteter, jfr. 3 fjerde ledd, kan kommunen kreve at det utarbeides alternative løsninger." Høringsinstansen som har tatt for seg miljøverdier påpeker at nydyrking av skog/utmark medfører generelt økt avrenning av jordpartikler og fosfor. Nye tiltak som medfører økt næringstilsig til Holobekken vil etter klima- og miljøvernavdelinga hos Fylkesmannnes vurdering, med dagens økologiske tilstand,ikke være i tråd med vannforskriftens 4. Konsekvensutredningen viser likevel til at det er utarbeidet en rekke endringer i området rundt Holobekken og Leksdalsvannet generelt de siste årene. Nasjonale miljøretta virkemidlene (pressaft/siloer, gjødsellagre, strengere krav til spredning av husdyrgjøsdel, krav til gjødselplan, tilskudd til endra jordarbeiding, utbedring av hydrotekniske anlegg) har sammen med de regionale økonomiske virkemidlene til utbedring/utbygging av gjødsellagre prioritert til dette nedbørfeltet bidratt til at vannkvaliteten i Leksdalsvatnet i dag er bedre enn for 30 år siden. I plan for drenering er det beskrevet at det vil legges inn tre terksler som lager to dammer der jordpartikler kan sedimentere. Det settes også vilkår om at det settes igjen 10 meter kantvegetasjon mot vassdrag med års sikker vassføring og 2 meter kantvegetasjon mot vassdrag uten års sikker vassføring. Verdal kommune mener med dette at tiltakene vil være tilstrekkelig.

6 Verdal kommune - Landbruk, miljø og arealforvaltning Side 6 av 6 Det kom ingen innsigelser vedrørende kulturminner annet enn dersom det blir funnet tegn til tidligere bosetting etc må arbeid i marken stanses umiddelbart og Fylkeskommunen og Sametinget kontaktes omgående. Tiltaket legger til rette for driftsmessig gode løsninger. Arealet ligger ved annen dyrka jord og vil kunne styrke arealgrunnlaget på eiendommen betraktelig. Aktiv jordbruksdrift på denne eiendommen vil bidra positivt for å opprettholde kulturlandskapet. Landskapsbildet vil endre seg noe som følge av nydyrkingen men ikke i negativ retning. Landskapet vil holdes mer i hevd og det blir bedre utnyttelse av området. Det er stadig mer dyrket mark som blir omdisponert i hele landet og det er et nasjonalt ønske å kunne bevare den dyrka marka man har men også dyrke opp områder som er egnet til dette. Vurdering etter Naturmangfoldloven Det er gjort oppslag i GisLink kartinnsyn for å eliminere forhold etter naturmangfoldlovens Verdal kommune finner ingen registrerte naturtyper eller verneområder som tilsier et nydyrkingen ikke kan igangsettes. Verdal kommune kan med bakgrunn i foranliggende vurderinger godkjenne søknad om plan for nydyrking, forutsatt at vilkår gitt i vedtak følges. Med hilsen Kari Flokkmann Rådgiver jordbruk 1 Søknad 2 Situasjonskart 3 Plan for nydyrking 4 Sametingets uttalelse - Nydyrking på eiendommen 5038/75/6 5 Uttalelse til søknad om nydyrking på eiendommen gnr 75 6 i Verdal 6 Fylkeskommunens kulturminnefaglige uttalelse - Plan for nydyrking /75/6 7 NVE sin uttalelse - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking /75/6 Buås 8 Konsekvensutredning for nydyrking på eiendommmen /75/6 Buås 9 Konsekvensutredning for søknad om godkjenning av plan for nydyrking /75/6 Kopi til: FYLKESMANNEN I TRØNDELAG Postboks STEINKJER