LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Gbnr 069/001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkivsak: 18/ Arkivkode: GBNR 069/001 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/18 Plan- og næringsutvalget Gbnr 069/001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Administrasjonssjefens innstilling: Søknad om godkjenning av plan for nydyrking av ca. 49 dekar fordelt på to felt på henholdsvis 13 og 36 dekar på gnr. 69 bnr. 1 i Leirfjord kommune innvilges som omsøkt, jf. forskrift om nydyrking 4 første ledd. Er nydyrkingen ikke iverksatt innen tre år, faller tillatelsen bort. Følgende vilkår settes for godkjenningen jf. forskrift om nydyrking 4 andre ledd: - Arealene er i dag en del av Røssåga/toven reinbeitedistrikt. Tiltakshaver gjøres klar over at nydyrking av myr i direkte tilknytning til utmark vil kunne medføre at det kommer beitende rein inn på arealene. Ved konflikt med reinnæringen om beitende rein på disse nydyrkede områdene må søker sette opp utmarksgjerde for egen regning. - Tiltakshaver plikter å sette seg inn i meldeplikten som gjelder i forbindelse med funn under markinngrep som kan tyde på at det er kulturminner som blir berørt av tiltaket, jf. kulturminnelovens 8, 2. ledd. - Det kan derfor forventes noe ferdsel ved eller gjennom nydyrkingsområdet da området i dag er kartlagt som et friluftslivsområde. Hvis det oppstår en konflikt som følge av ferdsel over dyrket mark må grunneier for egen regning tilrettelegge slik at friluftslivet ledes til å ferdes på siden av det nydyrkede området i stede for gjennom. Slik tilrettelegging kan for eksempel være skilting eller rydding av ny sti. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 74/18 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Søknad om godkjenning av plan for nydyrking av ca. 49 dekar fordelt på to felt på henholdsvis 13 og 36 dekar på gnr. 69 bnr. 1 i Leirfjord kommune innvilges som omsøkt, jf. forskrift om nydyrking 4 første ledd. Er nydyrkingen ikke iverksatt innen tre år, faller tillatelsen bort. Følgende vilkår settes for godkjenningen jf. forskrift om nydyrking 4 andre ledd: - Arealene er i dag en del av Røssåga/toven reinbeitedistrikt. Tiltakshaver gjøres klar over at nydyrking av myr i direkte tilknytning til utmark vil kunne medføre at det kommer beitende

2 Side 2 av 7 rein inn på arealene. Ved konflikt med reinnæringen om beitende rein på disse nydyrkede områdene må søker sette opp utmarksgjerde for egen regning. - Tiltakshaver plikter å sette seg inn i meldeplikten som gjelder i forbindelse med funn under markinngrep som kan tyde på at det er kulturminner som blir berørt av tiltaket, jf. kulturminnelovens 8, 2. ledd. - Det kan derfor forventes noe ferdsel ved eller gjennom nydyrkingsområdet da området i dag er kartlagt som et friluftslivsområde. Hvis det oppstår en konflikt som følge av ferdsel over dyrket mark må grunneier for egen regning tilrettelegge slik at friluftslivet ledes til å ferdes på siden av det nydyrkede området i stede for gjennom. Slik tilrettelegging kan for eksempel være skilting eller rydding av ny sti. Saksutredning: Erling Ottermo har søkt om godkjenning av plan for nydyrking av 49 dekar til fulldyrket jord på gnr. 69 bnr. 1 i Leirfjord kommune. Søker driver med melkeproduksjon og har driftssenter på gnr 68 bnr 6, og eier også gnr 68 bnr 5 og gnr 72 bnr 6. Tidligere i år kjøpte han opp gnr 69 bnr 1 som hadde 35 dekar med fulldyrket jord. Søker driver melkeproduksjon hvor han drifter til sammen 750 dekar jord, der omkring 240 av disse er eget areal. Tiltakshaver opplyser om at han i dag har mye leiejord. For å sikre gårdens fremtidige drift er det behov for å ha mere eid jord. Han er avhengig av å kjøpe mye grovfor hvis han mister dagens leiejord. Han har ikke tilgang på andre typer arealer som kan dyrkes på egen eiendom. Han mener selv dette fører til en meget god driftsmessig løsning. Han skal dyrke selv med beltegraver. Arbeidet vil være tidkrevende, men ha lave kostnader i direkte utgifter. Arealene er tenkt profilert, slik at myr legges ned og dekkes over med undergrunnsjord (hermetisering av myra). Hvis man legger normtallene fra forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante og honningproduksjon samt Ottermos søknad om produksjonstilskudd til grunn, har bruket behov for FeM årlig. Søker eier 186,5 dekar fulldyrket jord som tilsvarer FeM. De resterende FeM fôr som må dekkes inn med leiejord og kjøp av fôr. Det er to områder som er planlagt nydyrket. Det ene feltet (felt 1) er på 13 dekar og det andre feltet (felt 2) er på 36 dekar. Felt 1 ligger 1,1 km sør for driftssenteret til gnr 68 bnr 6, og felt 2 ligger 1,1 km langs vei og skogsvei øst for driftssenteret.

3 Side 3 av 7 Avstand fra driftssenteret i nordvest til de to feltene i sør og vest søker ønsker å nydyrke, er begge 1,1 km. Felt 1 på 13 dekar ligger ved siden av egen fulldyrket jord og består av 2 dekar myr, 6,9 dekar skog med middels bonitet og 4m5 dekar med høy bonitet klassifisert i arealressurskartet (AR5). Felt 2 på 36 dekar ligger omkranset av skog og er i arealressurskartet (AR5) hovedsakelig klassifisert som myr (23,9 dekar), uproduktiv skog og noe skog med lav eller middels bonitet. Arealressurser i felt 1 Arealressurser i felt 2 Friluftsliv Felt 2 ble i 2014 registrert som et friluftslivsområde av type nærturterreng (kalt Nyland nærturområde). I Leirfjord kommune er det registrert 45 kartlagte friluftsområder der Nyland Nærturområde er en av to nærturområder. De ulike friluftsområdene gis en verdi som registrert, viktig, svært viktig eller ikke verdisatt. Nyland nærturområde har verdien registrert. Faktaarket i Naturbase opplyser om at området er lite brukt, har ingen spesiell symbolverdi, spesiell funksjon eller er tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller undervisning. På den andre side er området stort nok til å utøve ønska aktiviteter, det er lite støy og i stor grad

4 Side 4 av 7 inngrepsfritt. Til tross for at det er uheldig med nydyrking på områder som brukes av friluftslivet er dette området ikke særlig stort eller gitt en høy viktighetsgrad, men det er en innfallsport til større utmarksområder. Det kan derfor forventes noe ferdsel ved eller gjennom nydyrkingsområdet. Hvis en konflikt som følge av ferdsel over dyrket mark må grunneier for egen regning tilrettelegge slik at friluftslivet ledes til å ferdes på siden av det nydyrkede området i stede for gjennom. Slik tilrettelegging kan for eksempel være skilting eller rydding av ny sti. Nydyrkingsfeltet merket i blått og friluftsområdet merket i rødt. Kulturminner Nordland fylkeskommune som er kulturminnemyndighet har i sin høring uttalt følgende: Tiltaket er sjekket mot våre arkiver. Så langt vi kjenner til, er den planlagte nydyrkingen ikke i konflikt med registrerte verneverdige kulturminner. Alle kulturminner er imidlertid ikke registrert. Fylkeskommunen vil derfor vise til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jf. kulturminnelovens 8, 2. ledd. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner må vi underrettes umiddelbart. Vi forutsetter at nevnte pålegg bringes videre til dem som skal utføre arbeide i marken. Sametinget har i tillegg uttalt i brev av : Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om a t alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et

5 Side 5 av 7 steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Natur og miljø Det er ingen registrerte miljøverdier i området, i følge Naturbasen. Begge feltene består delvis av områder klassifisert som mye, og Fylkesmannen i Nordland har uttalt seg om oppdyrking av myr i forhold til klimautslipp: Vi har ingen kommentarer til feltet på 13 daa. Nydyrkingsfeltet på 36 dekar består av myr og grenser mot øvre del av Nylandselva. Drenering og oppdyrking av myr medfører store klimagassutslipp. For hver kubikkmeter torv som dreneres vil det over tid slippes ut om lag 550 kg CO2 til atmosfæren. På grunn av de store klimakonsekvensene oppdyrking av myr har bør Leirfjord kommune gjøre en grundig vurdering av om den delen av søknaden som gjelder oppdyrking av myr virkelig er nødvendig eller om behovet for dyrkamark alternativt kan løses med leiejord eller nydyrking av fastmark. Det er for eksempel fastmarkarealer på motsatt side av Nylandselva, på samme eiendom, som i Kilden er definert som dyrkbar jord. Denne søknaden gjelder kun nydyrking på gnr 69 bnr 1, men ved søk i NIBIO sine gårdskart kommer også gnr 68 bnr 2 og 7 opp som samme eiendom. Søker har nettopp kjøpt gnr 69 bnr 1 og eier ikke de andre to eiendommene, som er de fastmarkarealene som Fylkesmannen henviser til på motsatt side av Nylandselva. Søker har derfor ikke andre tilsvarende dyrkbare områder på sin eiendom, og dette er den beste løsningen driftsmessig. Reindrift Deler av området som er tenkt nydyrket ligger i område registrert i «Kilden» som vårbeite, høstbeite og vinterbeite for rein - spredt brukt område. Fylkesmannen i Nordland har uttalt seg om nydyrkinga i forhold til reindrifta: Tiltaket er planlagt i Røssåga/Toven reinbeitedistrikt, Toven sijte. Reindriftslovens 19 fastslår at reindrifta har beiterett i fjellet og annen utmarksstrekning, og beiteretten gjelder hele året. Området brukes i følge reindriftas arealbrukskart primært til vårbeiter, høstbeiter og vinterbeiter. Vinterbeiter er distriktets minimumsfaktor som begrenser det øvre reintallet. Det er inntegnet flyttlei like øst for tiltaksområdet. Nydyrking og oppdyrking av utmarksområder i Nordland fratar reindriftsnæringen samlet sett forholdsvis store beitearealer. Det som likevel er den største utfordringen med nydyrkning, er at konflikter med rein på innmark kan øke. Når man dyrker opp utmark, må man påregne at det vil kunne komme rein på det oppdyrkede området. Kommunen har anledning til å stille vilkår, jfr. nydyrkingsforskriftens 4, annet ledd. Vi ber kommunen vurdere å sette som vilkår at nydyrkingsfeltene skal inngjerdes med gjerde som freder mot rein. Dersom kommunen gir tillatelse til nydyrking uten vilkår om gjerding mot rein, må tiltakshaver gjøres kjent med at nydyrkingsfeltet er i et reinbeiteområde, og at det kan forventes at rein vil kunne trekke inn på nydyrkingsfeltet.

6 Side 6 av 7 Både felt 1 og 2 ligger i områder som er registrert som vårbeite, høstbeite og vinterbeite for rein. Det kommer fram i uttalelsen fra Fylkesmannen at nydyrkingsfeltet ligger i et høst-, vinter- og vårbeite for rein. Det virker urimelig å kreve området inngjerdet. Leirfjord kommune har derfor satt som krav at ved en eventuell konflikt med reinnæringen som følge av beitende rein på dyrket mark må søker sette opp utmarksbeite rundt det nydyrkede området for egen regning. Saken har vært sendt på høring til Røssåga/Toven reinbeitedistrikt, men de har ikke uttalt seg. Behandlingen av bl.a nydyrkingssøknader krever at man vurderer tiltaket i henhold til naturmangfoldloven. 8.(kunnskapsgrunnlaget) «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.» 9.(føre-var-prinsippet) «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.»

7 Side 7 av 7 Vurdering Ut fra den kunnskap en har av området, er det i saksbehandlingen ikke avdekket forhold omkring naturmangfoldet som vil være i strid med målsettingene i naturmangfoldloven. Nydyrkingen vil derfor sannsynligvis ikke påvirke naturmangfoldet. Det er ingen tvil om at Erling Ottermo har behov for mer jordbruksjord og at det eneste hensiktsmessige i det lange løp er at den som driver jord også eier jorda, og således ikke er avhengig av leiejord. Gården har få andre arealer som kan dyrkes og er i dag avhengig av en stor andel leiejord for å opprettholde dagens drift. Gården har i dag i overkant av 510 dekar leid areal (fulldyrket jord og innmarksbeite). Det er ingen indikasjoner på at myra det er søkt om i dette tilfellet har noen særegen verdi, eller har spesielt artsmangfold som man ikke finner på de fleste andre myrer i kommunen. For å sikre videre drift og utvikling i jordbruket i Leirfjord er man derfor trolig nødt til å dyrke deler av det myrarealet som er tilgjengelig. Leirfjord kommune kan ikke se at tiltaket vil påvirke vannmiljø i området negativt og mener derfor at tiltaket ikke strider med vannforskriftens 12. Leirfjord kommune vurderer at tiltaket ikke krever konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger 3 første ledd bokstav e, jf. vedlegg II nr. 37. Leirfjord kommune kommer derfor fram til at søknaden om nydyrking innvilges.