Hensynet til kulturminner i landbruket. Kjersti Dahl, rådgiver/arkeolog i seksjon for kulturarv

Transkript

1 Hensynet til kulturminner i landbruket Kjersti Dahl, rådgiver/arkeolog i seksjon for kulturarv

2 Nydyrking Fylkeskommunen behandler mellom nydyrkingssaker i året, i disse tallene er det også dreneringssøknader. Vi vurderer alle saker som kommer inn. Vi befarer kanskje ¼ av disse. Vi gjennomfører arkeologiske registreringer i et fåtall saker: 6 i 2015 og 9 i Av disse er de fleste mindre private tiltak: 6 i 2015 og 8 i 2016 ( 1 større privat hvor grunneier måtte betale selv) Dersom det er konflikt så sendes sakene videre til behandling hos Riksantikvaren. Noen saker stoppes pga kompleksiteten i saken. De fleste får dispensasjon.

3 Drenering Vi behandler også saker som omhandler tilskudd til drenering. Av disse så har vi gjennomført arkeologiske registreringer i 2 saker i 2015 og 1 i 2016, alle mindre private tiltak.

4 Landbruksveger Vi gjennomfører arkeologiske registreringer i et fåtall saker som gjelder landbruksveger: Alle de som er undersøkt er mindre private tiltak I de landbrukssakene der det er konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner, må vi gjøre en registrering før saken kan sendes over som dispensasjon. Dette er spesielt i de sakene hvor vi ikke har den informasjonen som må til for at Riksantikvaren kan behandle saken videre

5 Mindre privat tiltak Nydyrking inntil 15 dekar over en periode på 5 år - 5 år fra søknaden kommer inn første gang til kommunen Landbruksveger inntil 3 km regnes som mindre privat tiltak Drenering- dersom søknaden omfatter mindre enn 100 daa regnes tiltaket i denne sammenheng som et mindre, privat tiltak og staten dekker alle utgifter til arkeologiske undersøkelser, jf. kulturminneloven 10.

6 Saksbehandling av landbrukssaker kommunen må vurdere den enkelte sak opp mot hvilke virkninger tiltaket kan få for natur- og kulturlandskapsverdier. Kommunen skal innhente de uttalelser som er nødvendige og ellers sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Her skal regional myndighet gis mulighet til å uttale seg. Dersom det ikke er tatt hensyn til miljøkvaliteter kan kommunen kreve alternative løsninger.

7 Forts: Dreneringstilskudd kan ikke gis der tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold, vesentlig fare for flom og vannforurensning eller fare for skade på automatisk fredede kulturminner. Fylkeskommunen ser i mange tilfeller at kommunen ikke har gjort noen vurdering av konfliktnivået for tiltaket ift automatisk fredete kulturminner. Vi ønsker at kommunen vurderer og skriver i følgebrevet dersom det er registrert kulturminner i tiltaksområdet eller i umiddelbar nærhet og om det er diskutert alternative løsninger

8 Forts: Riksantikvaren vil ikke gi dispensasjon dersom kommunen eller tiltakshaver ikke har skissert alternative løsninger ved direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner. Husk at uansett så gjelder kulturminnelovens 3 og 6: Ingen må - uten at det er lovlig etter 8 - sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Dette gjelder også sikringssonen

9 Opplysninger om kjente automatisk fredete kulturminner finnes i den nasjonale kulturminnedatabasen «Askeladden» disse kartlagene er også tilgjengelige i «Gårdskart». Kriterietema som kan være til hjelp i denne vurderingen er: - Avstand mellom arealet og nærmeste kjente automatisk fredete kulturminne - Gårdsnavn kan fortelle om gårdens alder - Helningsgrad på terreng - Hvor lenge er det siden arealet ble grøftet sist - Jordsmonn - Høyde over havet jf. potensial for steinalderbosetning

10 Flyfoto 1967

11 Flyfoto 2014 Kvassheim fyr

12

13 Flyfoto med Askeladden

14 Hva med søknader her?

15 Hva skal sendes inn og hvordan: Alle saker skal inn til oss når det gjelder nydyrking, drenering og landbruksveger Kommunen vurdere alternative løsninger dersom det er allerede er registrert automatisk freda kulturminner i området Viktig at det er gode kart i søknadene, ikke bare detaljkart, vi er ikke like godt kjent i alle kommuner Nøyaktighet er viktig ift hvor stort område det er snakk om Husk å informere grunneiere om hva de må betale for selv hva som er reglene for mindre privat

16 Landbruksbygg næring større privat Disse skal inn til oss for behandling Vi ser imidlertid at mange av søknadene om for eksempel driftsbygninger kommer direkte fra utbygger eller tiltakshaver Vi ber om at kommunen gjør en vurdering av disse søknadene før de sendes over til oss når det gjelder estetikk og landskap, feks i forhold til eksisterende bebyggelse/nyere tids kulturminner. Fylkeskommunen opplever at når vi først får sjekket ut plasseringen av disse byggene så er det vanskelig å endre plassering. Vi har ansvar for å vurdere skjemming også når det gjelder landskap og forholdet til nyere tids kulturminner

17

18 Landbrukssaker i Rogaland fylkeskommune: Kjersti Dahl rådgiver kjersti.dahl@rogfk.no Tlf: Astrid H. Bjørlo rådgiver astrid.bjorlo@rogfk.no Tlf: