Sem - gnr 73 bnr 81 - Øvre Eiker kommune - grøfting ved automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde - id uttalelse om kulturminner

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Sem - gnr 73 bnr 81 - Øvre Eiker kommune - grøfting ved automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde - id uttalelse om kulturminner"

Randi Bråthen
5 år siden
Visninger:

1 UTVIKLINGSAVDELINGEN Øvre Eiker kommune Postboks HOKKSUND Vår dato: Vår referanse: 2017/ Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Anja Sveinsdatter Melvær, tlf Sem - gnr 73 bnr 81 - Øvre Eiker kommune - grøfting ved automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde - id uttalelse om kulturminner Buskerud fylkeskommune ble den 4. september 2017 gjort kjent med at det var foretatt drenering av jordet på gnr 73 bnr 81. Jordet grenser til en av de viktigste arkeologiske kulturminnelokalitetene i kommunen (id ), der det er gjort svært mange funn av automatisk fredete kulturminner de siste årene. Fylkeskommunens skal i slike tilfeller gis mulighet til å uttale seg, noe som ikke skjedde i denne saken. Fylkeskommunen ba i brev av om utsatt frist til 4. desember for å undersøke om tiltaket haddet virket/kunne virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det ble gjennomført en georadarundersøkelse av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i området. Endelig rapport fra undersøkelsen forelå først 16. januar 2018, og vår uttale har derfor blitt noe forsinket. Kort om saken Grunneier Frank Borgen søkte om tilskudd til drenering på gnr 73 bnr 81, i brev til Øvre Eiker kommune datert 5. juli Det omsøkte jordet 1 ligger på østsiden av Semsveien, rett øst for det automatisk fredete bosettings- og aktivitetsområdet med id Borgen startet grøfting av jordet omkring 2.september 2017, uten at fylkeskommunens fagenhet for kulturminnevern hadde fått saken til uttale. Kommunen stoppet tiltaket 4. september og sendte deretter saken til fylkeskommunen. 1 Det ble søkt om tilskudd til drenering av to jorder. Det ene jordet er imidlertid ikke av betydning for denne saken, da det ligger et godt stykke unna lokalitet , på andre siden av jernbanelinja. bfk.no Side 1 av 6 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E-postadresse postmottak@bfk.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO

2 Søker har i samtale med fylkeskommunen oppgitt at han fikk klarsignal av kommunen til å starte arbeidet, men kommunen mener de ikke har gitt ham dette. Kommunen erkjenner imidlertid i ettertid at de burde ha poengtert at dreneringen måtte vente til søknaden var behandlet. Fylkeskommunen foretok en vurderingsbefaring av de to omsøkte områdene 15. september. Grunneier var også tilstede. Store deler av jordet langs Semsveien var ved befaringen ferdig grøftet og grøftene var blitt fylt igjen fortløpende. På bakgrunn av befaringen vurderte fylkeskommunen at det var behov for arkeologisk registrering for å avdekke kulturminnetilfanget på jordet. Se for øvrig tidslinje under for sakens gang. Sakens gang - tidslinje Dato Beskrivelse Frank Borgens søknad om tilskudd til drenering leveres til kommunen Frank Borgen starter grøfting av jordet på gnr 73 bnr Kommunen stopper tiltaket Kommunen oversender søknad om grøfting på Sem til Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen foretar en vurderingsbefaring av området Buskerud fylkeskommune sender uttale til kommunen, og ber om utsatt frist for å undersøke om tiltaket har virket/kan virke inn på kulturminner NIKU foretar georadarskanning av hele jordet, finansiert av fylkeskommunen Fylkeskommunen mottar endelig rapport fra NIKUs georadarundersøkelse. Resultater fra arkeologisk undersøkelse georadarskanning 2017 Fylkeskommunen engasjerte NIKU til å gjennomføre en georadarundersøkelse av jordet for å avklare om tiltaket hadde virket inn på automatisk fredete kulturminner. Undersøkelsen avdekket enkelte strukturer av forhistorisk karakter. Vi viser til kart fig. 1, side 3. Størstedelen av jordet hvor grøftingen er gjennomført er uten påviste strukturer. Det er derimot påvist rester etter en, trolig to, overpløyde gravhauger i sørvestre del av jordet. Vi kan derimot ikke ut fra georadarundersøkelsene si sikkert at noen av disse er direkte skadet av grøftingen. Det ligger videre flere mulige nedgravinger lenger nord for de nevnte strukturer. Disse nedgravingene kan være kokegroper fra jernalder. Dette kan derimot ikke sikkert bekreftes uten grundigere arkeologiske undersøkelser. Man kan ikke si sikkert at grøfting har ødelagt disse strukturene, selv om de trolig er noe forstyrret. I nordlig del av det drenerte området er dreneringsgrøftene i berøring med strukturer som trolig har tilknytning til herregårdsanlegget på Sem fra 1600-tallet. Side 2 av 6

Dreneringsgrøfter oversiktskart over de påviste strukturer i relasjon til dreneringsgrøfter Dreneringsgrøftene er synlige på georadaren ned til 2,5 meters dybde.

3 Dreneringsgrøfter oversiktskart over de påviste strukturer i relasjon til dreneringsgrøfter Dreneringsgrøftene er synlige på georadaren ned til 2,5 meters dybde. Bredden på grøftene som vises på figur 1 er imidlertid bredden i markoverflaten. Grøftebredden på nivå med de forhistoriske strukturene er trolig en del mindre. Trolig er grøftene cm brede, (jfr. telefonsamtale med Karl Halvor Langerud i kommunen ) og er gravd med omkring 6-8 meters mellomrom. Dette gjør at vi ikke kan si at de påviste strukturene er direkte berørt av grøftingstiltaket. Figur 1: Strukturer påvist ved georadarskanning De brede, parallelle stripene viser dreneringsgrøftene fra Figuren viser bredden på dreneringsgrøftene i markoverflaten. Side 3 av 6

4 Vurdering Området på Sem innehar svært store kulturminneverdier, noe som kommer frem av både georadarskanninger, metallsøkerfunn og historiske kilder. Stedet har hatt stor betydning opp gjennom historien, har nasjonal verdi og er et av de viktigste kulturmiljøene vi har i fylket. Etter kulturminnelovens 25 har kommunen plikt til å melde fra til regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunen) om saker som kan komme i berøring med kulturminner. Meldeplikten etter kulturminneloven 8 hviler i utgangspunktet på tiltakshaver. Slik vi skjønner det har tiltakshaver oversendt relevant informasjon til kommunen i brev datert 5.juli Vi viser for øvrig til forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord ( ), der det finnes rutiner for dette. Vi mener både grunneier og kommune burde vist større aktsomhet før tiltaket startet, men ser at ansvaret for å varsle tiltaket til fylkeskommunen nok her hvilte på kommunen. Konklusjon Fylkeskommunen ser svært alvorlig på saker der automatisk fredete kulturminner blir skadet eller skjemmet. Det er spesielt uheldig dersom dette skjer i et kulturmiljø av svært høy verdi for kommunen og regionen (jfr. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Øvre Eiker og Regional plan for kulturminnevern i Buskerud ). Fylkeskommunen har som regional kulturminnemyndighet ansvar for forvaltning av automatisk fredet kulturminner, herunder å anmelde brudd på kulturminneloven. Da vi ikke med sikkerhet kan si at noen automatisk fredete kulturminner er direkte berørt av tiltaket, og at heller ingen automatisk fredete kulturminner var kjent på jordet da tiltaket startet, anser vi det slik at vi ikke har tilstrekkelig grunnlag til å anmelde forholdet. Vi vil uansett understreke områdets viktige kulturhistorie, og gjør oppmerksom på at hele området på Sem-sletta har høyt potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Det må ikke gjennomføres tiltak av denne typen i dette området uten at kulturminneforvaltningen har fått mulighet til å uttale seg. Vi viser til kulturminnelovens 3 første ledd: «Ingen må uten at det er lovlig etter 8 sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.» Kommunen har et særskilt ansvar for å formidle dette til grunneiere og ikke minst kontakte kulturminneforvaltningen når tiltak blir meldt inn til kommunen. Dersom det skal utføres tiltak i nærheten av kjente automatisk fredete kulturminner skal dette meldes til fylkeskommunen, jfr vårt forrige brev i denne saken. Side 4 av 6

Videre grøfting på stedet Når det gjelder grøfting av det gjenstående omsøkte arealet, ber vi om at dette kun foretas i området der det ikke er påvist kulturminner, jfr figur 2 (markert i grønt).

5 Videre grøfting på stedet Når det gjelder grøfting av det gjenstående omsøkte arealet, ber vi om at dette kun foretas i området der det ikke er påvist kulturminner, jfr figur 2 (markert i grønt). Vi kan gjerne diskutere dette nærmere med dere. Figur 2: Kart over områder som kan grøftes (markert i grønt). Opprinnelig omsøkt område for grøfting er vist i lys blå, og moderne strukturer (inkludert dreneringsgrøfter) vises her i mørk grå farge. Side 5 av 6

6 Vi ser for øvrig frem til et godt samarbeid om ivaretakelse av kulturminneinteressene i området i fremtiden. Jordene rundt Berg og Sem er et område der man har en unik mulighet til å studere jernalderens samfunn og som det derfor bør være av felles interesse for kommune og fylkeskommune å forvalte på en god måte. Med vennlig hilsen Turid Kolstadløkken fylkeskonservator Anja Sveinsdatter Melvær feltkoordinator/rådgiver arkeologi Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Hvis du ønsker å svare elektronisk: (kan også benyttes til sensitive opplysninger). Eventuelt under kontakt oss. Kopi til: Frank Borgen Leirdalsveien Vestfossen RIKSANTIKVAREN Postboks 8196 DEP 0034 OSLO Side 6 av 6

Like dokumenter

Kommuneplan for Røyken arealdelen - Røyken kommune - varsel om oppstart og ettersyn av planprogram - uttalelse om kulturminner

Kommuneplan for Røyken arealdelen - Røyken kommune - varsel om oppstart og ettersyn av planprogram - uttalelse om kulturminner UTVIKLINGSAVDELINGEN Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken Vår dato: 02.06.2014 Vår referanse: 2008/2373-46 Vår saksbehandler: Deres dato: 03.04.2014 Deres referanse: 14/53-10 Lars Hovland, tlf. 32808664