Bausje Gnr 32 og 33 bnr diverse Farsund kommune

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Bausje Gnr 32 og 33 bnr diverse Farsund kommune Rapport ved Bente Isaksen

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Gårdsnavn: Gårdsnummer: Bruksnummer: Farsund Bausje 32 og 33 Diverse Tiltakshaver: Karl Nesheim Adresse: Nordhassel Navn på sak: 4560 Vanse Saksnummer: 09/02021 Registrering utført: Ved: Bente Isaksen For- og etterarbeid: Ved: Bente Isaksen Rapport sluttført: Ved: Bente Isaksen Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Nei Nei Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ligger i fylkeskonservatorens fotoarkiv Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: Det ble ikke påvist kulturminner i de 8 sjaktene. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø i området... 5 Naturmiljø... 5 Kulturmiljø... 6 Undersøkelsesmetoder... 7 Resultat av registreringen... 7 Sjakting... 7 Konklusjon... 9 Vedlegg... 9 Vedlegg 1: Sjaktbeskrivelse Forsideillustrasjon: Kornåkeren like utenfor planområdet Figurliste Figur 1 Området hvor planområdet ligger Figur 2 Kart over planområdet Figur 3 Kart fra Askeladden som viser at det ikke er automatisk fredede kulturminner i planområdet Figur 4 Kart over sjaktene Figur 5 Til venstre: Profilen i sjakt 1, det sorte kullaget vises noe over graveskjea. Til høyre: det sorte kullaget i sjakt Figur 6 Til venstre: bunnen av sjakt 6. Til høyre: rullestienslaget i sjakt Figur 7 Profil av sjakt

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den , informer om at dere ønsker en arkeologisk registrering utført på grunn av regulering av området. Hensikten med reguleringsplanen er å etablere et større turistanlegg, tradisjonelle hytter og utleiehytter. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den Rapporten ble skrevet den Området som skulle undersøkes var på omtrent m². Totalt ble det avdekket ca 600 m² fordelt på området hvor det ble sjaktet. Til sammen ble det gravd 6 søkesjakter i området med varierende bredde og lengde. Det ble ikke gjort funn av noen sikre strukturer i sjaktene. 4

5 Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Bausje ligger ved sjøen, på ei sandslette som går opp i et lite høydedrag i nordvest. Tidligere gikk det en morene voll der riksvei 43 går i dag. Denne er i dag brukt som fyllmasse på Lista flyplass, som ligger like nord for planområdet. Området er i dag brukt til jordbruk, og det dyrkes mange slags korn. Det er også trær som gran og bjørk i området. Sør for planområdet (på andre siden av veien), er det et verneområde for fugler. Figur 1 Området hvor planområdet ligger. Figur 2 Kart over planområdet. 5

6 Kulturmiljø Det er ingen registrerte kulturminner i nærheten, men Listerlandet har en lang historie med jakt og fangst samfunn og et rikt jordbruk. Planområdet ligger like ved det som en gang var Nord-Europas største myr hvor det har vært et stort trekk av fugler. Dette er gode vilkår for mennesker som lever av jorda. I selve planområdet er det ingen registrerte kulturminner, men det er flere mulig gravhauger rundt planområdet, og det er gjort funn av flint øst for planområdet. Figur 3 Kart fra Askeladden som viser at det ikke er automatisk fredede kulturminner i planområdet. 6

7 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av maskinell sjakting. Maskinell sjakting innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Disse vises eksempelvis som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. Resultat av registreringen Sjakting Det ble gravd 6 sjakter fra meter lange og 2,5-3 meter brede, disse ble gravd fra midten til den nordlige delen av planområdet. Lengst sør i planområdet ble det på 50-tallet tatt ut masse til Lista flyplass, som ligger like i nærheten av planområdet. For å se hvilken masse som lå igjen ble det grav 2 prøvehull på omtrent 2 x 2 meter. Store deler av den sørlige delen blir også brukt som søppeltipp for lokalbefolkningen. Det ble derfor ikke gjort undersøkelse i den sørlige delen. Figur 4 Kart over sjaktene. Som bildet til venstre i figur 5 viser, besto sjaktene hovedsakelig av jord og rødbrun sand. I den rødbrune sanda dukket det opp et kullholdig lag, uten kullbiter i (figur 5). Dette begrenset seg stort sett til å dekke de fire vestlige sjaktene. Da det ikke ble funnet noen strukturer i sammenheng med kullaget ble det antatt at dette var et svilag. Det ble bekreftet av Kåre Danielsen, som kunne fortelle at det tidligere har vært skog over hele Lista som på et tidspunkt brant ned. 7

8 Under sanda kom et lag med vannrullet stein, fra cm (det høyre bildet i figur 6). Steinene har sannsynligvis vært en gammel strandline. I begynnelsen av sjakt 1, 2, 3 og 6 ble det gravd et testhull. Disse viste at under det steinlaget med vannrullet stein ble steinene større, opp til 1 meter. Her ble det stoppet å grave, da det antas at de store steinene har kommet med isen, og markerer bunnen av det som kan være av arkeologisk interesse. Dette var omtrent 1,5 meter ned i bakken. I steinlagene var den brunrøde sanda fyllmasse. Det ble ikke gjort noen arkeologisk interessante funn i sjaktene. Figur 5 Til venstre: Profilen i sjakt 1, det sorte kullaget vises noe over graveskjea. Til høyre: det sorte kullaget i sjakt 3. Figur 6 Til venstre: bunnen av sjakt 6. Til høyre: rullestienslaget i sjakt 5. 8

9 I området hvor det var tatt ut masse til flyplassen ble det påbegynt 2 sjakter. Etter å ha gravd et prøvehull på omtrent 2 x 2 x 1,5 meter, hvor det var bare viste seg og være sand (henholdsvis brunaktig i sjakt 7, og grå i sjakt 8), ble sjaktene ikke fullført. I sjakt 7 ble det gravd over en gammel vannledning som ikke er i bruk nå. Denne ble fikset av tiltakshaver før hullet ble gravd igjen. Figur 7 Profil av sjakt 7. Konklusjon Under registreringen ble det gravd 6 sjakter og 2 prøvehull for å undersøke om det var kulturminner i området. Undersøkelsen viste at det ikke var kulturminner i planområdet. Kristiansand Bente Isaksen Vedlegg 1. Sjaktbeskrivelse 9

10 Vedlegg 1: Sjaktbeskrivelse Sjakt Størrelse Beskrivelse Orientering nr 1 39 x 3 m 0-25 m sort kullag NV-SØ m rullestein >15 cm Over og under kullaget og rullesteinen var det rødbrun sand x 2,5 m 0-25 m sort kullag NV-SØ m rullestein >15 cm Over og under kullaget og rullesteinen var det rødbrun sand x 3m 0-25 m sort kullag NV-SØ m rullestein >15 cm Over og under kullaget og rullesteinen var det rødbrun sand x 2, m sort kulllag NV-SØ Over og under kullaget var det rødbrun sand. Etter at kullaget sluttet, var den rødbrune sanda alt som var x 2,5 m Rødbrun sand med noe rullestein omtrent midten. NV-SØ 6 53 x 2,5 m Rødbrun sand med noe rullestein omtrent midten. NV-SØ 7 2 x 2 m Grå sand NV-SØ 8 2 x 2 m Grå sand NV-SØ 10