Kommuneplan for Røyken arealdelen - Røyken kommune - varsel om oppstart og ettersyn av planprogram - uttalelse om kulturminner

Transkript

1 UTVIKLINGSAVDELINGEN Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken Vår dato: Vår referanse: 2008/ Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: 14/53-10 Lars Hovland, tlf Kommuneplan for Røyken arealdelen - Røyken kommune - varsel om oppstart og ettersyn av planprogram - uttalelse om kulturminner Det vises til brev datert med varsel om oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel for Røyken Høringsfristen er satt til Buskerud fylkeskommune uttaler seg her om forholdet til kulturminner. INNSPILL TIL NASJONALE FØRINGER Vi anbefaler at følgende nasjonale føringer legges til under de overordna føringene under kapittel 2.1: Stortingsmelding nr. 16 Leve med kulturminner Stortingsmelding nr. 35 Framtid med fotfeste Rundskriv T-4/92 Kulturminnevern og planlegging etter plan- og bygningsloven. Rundskriv T-3/00 Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø. KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Røyken kommune er i gang med å utarbeide en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer kan med fordel nevnes blant de viktige grunnlagsarbeidene for planarbeidet. Vi forventer at den framtidige kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer vil resultere i en verneliste og en liste med forslag til hensynssoner som på sikt innarbeides i kommuneplanens arealdel. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER I Røyken kommune finnes det et stort antall automatisk fredete kulturminner som vitner om kommunens kulturarv helt fra steinalder og frem til reformasjonen i Mange av disse kulturminnene er synlige på markoverflaten, eller kjente fra tidligere arkeologiske registreringer. Man bfk.no Side 1 av 5 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E-postadresse postmottak@bfk.no Telefon Telefaks Bankkonto Foretaksregisteret NO

2 må likevel forvente at det også finnes et stort antall automatisk fredete kulturminner som er skjult under markoverflaten og derfor enda ikke er registrert. Fylkeskommunen har ikke grunnlagsmateriale for å kunne vurdere hvorvidt den foreslåtte arealdisponeringen vil komme til å innebære konflikt med automatisk fredete kulturminner ettersom områdene ikke er arkeologisk registrert, jamfør kulturminnelovens 8 og 9. Fylkeskommunen vil derfor presisere at når det gjelder hensynet til automatisk fredete kulturminner har fylkeskommunen ikke sagt seg enig i arealbruken, jamfør kulturminneloven 8, 4. ledd, siste setning. Hvis kommunen ønsker en avklaring i forhold til automatisk fredete kulturminner før man begynner med reguleringsplanarbeidet, vil fylkeskommunen kunne bistå med dette. Kommunen må da bekoste de undersøkelser som er nødvendige, jamfør kulturminnelovens 10. Kommunedelplan for kulturminner vil liste opp kommunens 14 viktigste kulturmiljøer når det gjelder automatisk fredete kulturminner, og vil dermed fungere som et godt utgangspunkt for sikring av kjente automatisk fredete kulturminner. Vi vil likevel anbefale at det lages et temakart over kjente automatisk fredete kulturminner som legges ved kommuneplanen og som bør fungere som rettledende i fremtidig planlegging. Dette for å sikre forutsigbarhet i planlegging for grunneiere og tiltakshavere, samt å gi retningslinjer for saksbehandling i kommunen. Det anbefales videre at det lages generelle bestemmelser knyttet til automatisk fredete kulturminner og kulturmiljø. Slike bestemmelser kan lages jamfør plan- og bygningslovens 11-9 nr. 7 og 8. Fylkeskommunen kan ettersende forslag til slike bestemmelser derfor kommunen ønsker det. Saksbehandler, arkeologi: Lars Hovland, lars.hovland@bfk.no, tlf NYERE TIDS KULTURMINNER Arealdelens kartdel og bestemmelser skal revideres, men det oversendte materialet er lite konkret når det gjelder faktiske endringer. Vi vil derfor gjøre oppmerksom på at det finnes flere verdifulle kulturminner i kommunen, både fredete og verneverdige. Kulturminner i Røyken kommune Vi gjør oppmerksom på at følgende kulturminner er fredet etter kulturminneloven i Røyken kommune (Askeladden-ID i parentes): Røyken kirkested (ID 85349), automatisk fredet Åros store (ID 86572), sidebygning på gårdstunet er vedtaksfredet I tillegg til de fredete kirkene, er følgende kirkebygg verneverdige kulturminner i Røyken kommune: Nærsnes kirkested (ID 85191), kapell fra 1893, ikke fredet Åros kirkested (ID 85982), kirke fra 1903, ikke fredet Slemmestad kirkested (ID 85496), kirke fra 1935, ikke fredet Liste over de fredete kulturminnene kan lastes ned fra kulturminnedatabasen Askeladden: Kulturminnenes avgrensning går fram av kulturminnedatabasen. Side 2 av 5

3 Vi anbefaler at kulturminnene i kommunen avmerkes i plankartet og at det knyttes bestemmelser og retningslinjer til disse. Hensynssone c) bevaring av kulturmiljø (SOSI-kode H570) benyttes på verneverdige kulturminner, mens hensynssone d) båndlagt etter kulturminneloven (SOSI-kode H730) benyttes på kulturminner fredet etter kulturminneloven. Vi råder kommunen til å synliggjøre kulturminneinteressene i kommunen for å vise og bevisstgjøre utbyggere, tiltakshavere og andre hvor det er slike interesser. Å vise dette i kommuneplanens arealdel vil bidra til forutsigbarhet i bygge- og plansaker. Markering av de fredete kulturminnene i arealdelen Når det gjelder fredete kulturminner skal disse avmerkes på kart som hensynssone d) båndlagt etter kulturminneloven og få følgende bestemmelser: "Tiltak på fredete bygninger, utover vanlig vedlikehold, er ikke tillatt uten etter dispensasjon fra kulturminneloven. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i et fredet kulturminne innenfor hensynssone d) sendes rette kulturminnemyndighet i god tid før arbeidet er planlagt utført. Alt vedlikehold må skje med tradisjonelle materialer og metoder, og større vedlikeholdsarbeider bør også meldes fra om." "Alle tiltak som kommer i direkte berøring med eller ligger i nærheten av kulturminne eller kulturmiljø fredet etter kulturminneloven skal sendes kulturminneforvaltningen til uttalelse, jf. pbl 11-9 nr. 7." Fylkeskommunen er kulturminnemyndighet etter plan- og bygningsloven, og har ansvaret for å samordne kulturminneforvaltningens innspill. Buskerud fylkeskommune har derfor innhentet Riksantikvarens innspill i saken da Riksantikvaren har førstelinjeansvar for middelalderske kirker og kirkesteder etter kulturminneloven 8 og 9 samt fredete bygninger i statlig eie. Riksantikvaren uttaler seg her om Røyken kirkested (ID 85349) og har følgende innspill når det gjelder det fredete kirkestedet. Kirken står på Prestegårdens grunn, hvis opprinnelige navn er Solberg. Steinkirken har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Skipet har klare romanske trekk og også korportalen har rundbue. Trolig er koret forlenget eller helt ombygd i gotisk tid, og åpningen mellom skip og kor i den sammenheng nybygd med spiss bue. Kirkegården er flere ganger utvidet i nyere tid, mot sør, øst og vest. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til prestegården (Solberg store) også Røyken klokkergård (Solberg lille) og Grini vestre og østre regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Kirken har en middelaldersk døpefont i kleber. Få titalls meter nord for kirken ligger restene av et større gravfelt. Det er ikke utarbeidet plankart eller bestemmelser på dette stadiet i planarbeidet. Det er derfor ikke mulig å gjøre en konkret vurdering av eventuell konflikt med det middelalderske kirkestedet. Middelalderske kirkesteder er svært sårbare kulturminner, både med hensyn til direkte inngrep, men også i forhold til endringer i omgivelsene. Det er viktig at en ved planlegging av tiltak i kirkestedenes nærmeste omgivelser, for eksempel kirkegårdsutvidelser, tar tilstrekkelig hensyn til dette, slik at kirkestedenes kunnskaps- og opplevelsesverdi kan bevares for framtiden. Side 3 av 5

4 Røyken kirkested bør merkes som hensynssone d) båndlagt etter kulturminneloven (SOSI-kode H730) på kommuneplankartet. Kirkestedets geometri kan hentes fra Askeladden. Riksantikvaren ber om at følgende bestemmelse knyttes til hensynssonen: "Det middelalderske kirkestedet er et automatisk fredet kulturminne. Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på det automatisk fredete kulturminnet er ikke tillatt uten etter dispensasjon fra kulturminneloven." Riksantikvaren er kjent med at Røyken kommune arbeider med en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Dette anser vi som er svært positivt og tillater oss å minne om at kommunedelplan for kulturminner skal oversendes Riksantikvaren for uttalelse når den kommer på høring. Vi ser imidlertid at kulturminner og kulturmiljøer ikke er satt opp som tema i det oversendte planprogrammet for kommuneplanens arealdel. Det nevnte kulturminnet er av nasjonal verdi og bør inngår i konsekvensutredningen. Markering av de verneverdige kulturminnene i arealdelen Når det gjelder verneverdige kulturminner anbefaler vi at disse avmerkes på kart som hensynssone c) bevaring av kulturmiljø og at det knyttes bestemmelser og retningslinjer til hensynssonen. Vi anbefaler at kirkestedene, som nevnt over, avmerkes som en slik hensynssone. Vi anbefaler videre at kommunen legger inn bestemmelser og retningslinjer for tilbygg, nybygg og lignende for å sikre god tilpasning til omgivelsene, både de bygde og de naturgitte. Røyken kommune er i gang med et omfattende og viktig arbeid med å identifisere verneverdige kulturminner i forbindelse med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Vi anbefaler kommunen også å vurdere å markere andre kulturmiljøer, enn de som er nevnt i listen over, som kommunen vurderer som verdifulle. For eksempel områder som er regulert til bevaring i gjeldende arealplan og/eller andre reguleringsplaner. Vi gjør oppmerksom på at kommunen har meldeplikt til fylkeskommunen i saker som gjelder riving eller vesentlig endring av bygg eldre enn 1850, jf. kulturminneloven 25. Vi anbefaler derfor at dette legges inn som en bestemmelse under de generelle bestemmelsene i arealdelen. Forslag til formulering: "Tiltak som gjelder riving eller vesentlig endring av ikke fredet bygg eldre enn 1850 skal sendes fylkeskommunen for uttale senest fire uker før søknaden avgjøres, jf. kml 25." Planen inneholder på det nåværende stadiet for lite informasjon til å kunne vurdere om planen vil komme i konflikt med kulturminner av nasjonal verdi. Fylkeskommunen vil vurdere dette når planen blir lagt ut til offentlig ettersyn. Dersom de fredete kulturminnene ikke er godt nok ivaretatt, vil fylkeskommunen vurdere å gå til innsigelse. Saksbehandler, nyere tids kulturminner: Ingvild Tjønneland, ingvild.tjonneland@bfk.no, tlf Vi ber om at våre innspill blir tatt med i det videre planarbeidet. Side 4 av 5

5 Med vennlig hilsen Turid Kolstadløkken teamleder kulturminnevern Lars Hovland Rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Kopi til: Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 Oslo Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen Statens vegvesen Region Sør Serviceboks Arendal Side 5 av 5