FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen. Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 Oslo

Transkript

1 FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 Oslo Dykkar ref.: 2011/ Saksbehandlere: A Skeiseid/L.H Vikshåland Saksnr. 15/ Direkte telefon: Løpenr /15 Arkivnr. FR-RB BOK Laupland/Knarholmen BOKN KOMMUNE. GNR 13 VATNALAND, GNR 15 LAUPLAND OG GNR 16 ARE. E39 ROGFAST, LAUPLAND - KNARHOLMEN. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM KULTURMINNER 8.4 FOR ID , , , , , , , OG Frist for RFK sin uttale til Statens vegvesen: Rogaland fylkeskommune, ved seksjon for kulturarv, har behandla planen som sektormyndighet innenfor kulturminnevern. Den kulturhistoriske registreringen ble gjennomført i to perioder, sommer og høst Det er skrevet to delrapporter fra disse registreringene (vedlegg). Planen og dagens situasjon Reguleringsplanen legger til rette for ferjefri kryssing av Boknafjorden og er del av E39 Kyststamvegen. Reguleringsplan for E39 Rogfast i Bokn kommune gjelder undersjøisk tunnell fra Harestad i Randaberg kommune og veg i dagen mellom Laupland og Knarholmen på Vestre Bokn. I dag er området prega av spredt gårdsbebyggelse, dyrka mark og beiteområder. Tidligere saksgang Planen som nå er på offentlig ettersyn er en endring av tidligere planer for E39 Rogfast. I tidligere plan kom tunnelen opp ved fergeleiet i Arsvågen, men pga nye forskrifter til stigning i undersjøiske tunneler ble det beslutta at tunnelen måtte bygges med slakere stigning opp mot Bokn. Dette medførte lengre tunnel og endra løsning for veg i dagen. Saksgang for den første planen er ikke med i gjennomgangen i det videre. Den fikk Rogaland fylkeskommune plan for E39 Rogfast. Laupland - Knarholmen, Bokn kommune inn som varsel om oppstart av planarbeid. Den varsla seksjon for kulturarv behov for kulturhistoriske registreringer i planområdet, med vedlagt kostnadsoverslag ble det sendt kart fra Rogaland fylkeskommune der det ble vist hvor det måtte sjaktes og prøvestikkes. POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON TELEFAKS BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum 4010 STAVANGER Arkitekt Eckhoffsgt. 1 STAVANGER E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

2 Sommer og høst 2014 gjennomførte Rogaland fylkeskommune kulturhistoriske registreringer i planområdet fikk vi planen inn på offentlig ettersyn sendte vi vår uttale og reiste innsigelse til planen pga manglende ivaretagelse av de automatisk freda kulturminnene i planen. Den fikk vi planen inn på ny avgrensa høring der våre merknader var innarbeida i planen. Reguleringsplan for E39 Rogfast Laupland Knarholmen kan dermed sendes Riksantikvaren som en søknad om dispensasjon fra Lov om kulturminner 8.4. Automatisk freda kulturminner Tidligere kjente Innenfor planområdet var det fra før registrert sju automatisk freda kulturminner: steinalderlokaliteter (ID og ), tre gravrøyser (ID 65442, og 71989) og en nausttuft (ID 53611). En lokalitet med uavklart status i Askeladden (ID 14160) ble kontrollregistrert og avskrevet som naturlige terrengformasjoner, og slettet fra Askeladden. ID sto også som uavklart, men er etter registrering å anse som et automatisk freda kulturminne. De tre gravrøysene (ID 65442, og 71989), samt nausttufta (ID 53611) er gitt et varig vern i planen med hensynssone H730_1-4 med tilhørende reguleringsbestemmelse. #2 - ID steinalderlokalitet. Iigger mellom 4-10 m.o.h. Sju funnførende prøvestikk der det ble gjort 54 funn av flint (se utdrag fra rapport 1). #3 og 4 - ID steinalderlokalitet som er definert ut fra fire funnførende prøvestikk (se rapport 2) Nye registreringer Ved registreringen høsten 2014 ble det påvist seks nye forhistoriske lokaliteter (rapport 3 og 4), disse er sikret et automatisk rettsvern i henhold til Lov om kulturminner 3 og 4. #5 - ID bosetnings/aktivitetsområde. Lokaliteten er definert ut fra funn av stolpehull, kokegroper, ildsteder, tufter, en mulig urnenedsettelse og dyrkningsflater. Det ble gjort gjenstandsfunn over hele lokaliteten keramikk, bryner og deler av spissnakka trinnøks og flint. # 6 ID steinalderlokalitet som er definert ut fra fire positive prøvestikk, med seks flintfunn. # 7 - ID steinalderboplass. Hoveddelen av funn er gjort mellom 9-12 m.o.h. Funn av mikroflekkefragmenter, bipolar kjerne og keramikk. #8 - ID dyrkningsspor: I vestre del er det flerfasete dyrkningslag. Det ble ikke gjort funn av strukturer, men funn av ett keramikkfragment, mulig bunnskår. # 9- ID steinalderlokalitet basert på ett positivt prøvestikk med sju flintavslag. Ligger på ca. 12 m.o.h. #12 - ID steinalderlokalitet som er definert ut fra sju positive prøvestikk. Funnmaterialet består av 24 flintavslag, 4 mikroflekkefragment i flint, et par fliser

3 bergkrystall og 91 patinerte flintbiter. #13 - ID steingard/innhegning. Lokaliteten består av en steingard som innhegner en ryddet dyrkningsflate mot bergveggen. En kullprøve som ble tatt ut under steingarden gav en 14C-datering til BC (eldre bronsealder). Planarbeidet berører de om lag østligste meterne av lokaliteten, og de om lag 10 østligste meterne av den ryddete dyrkningsflaten befinner seg innenfor planområdet (ca 1600 m2). I tillegg er det registrert et funnsted - ID Funn av ett patinert flintavslag med retusj. Dette er ikke automatisk freda. Det har siden planen var inne på 1. gangs og begrenset høring kommet dateringer på ID (#10) og (#11). De viser at disse er etter-reformatoriske og er dermed slettet fra Askeladden. Disse vil bli tatt ut av forslag til reguleringsplan før planvedtak, jf. innsendt forslag til reguleringsbestemmelser. Vurdering og tilråding E39 Rogfast en del av ferjefri kyststamvei langs Vestlandskysten. Prosjektet blir ansett å ha stor samfunnsnytte, har høy prioritet og får mye oppmerksomhet fra politisk hold. Lokalitetene det blir søkt om dispensasjon for er alle kulturminner som ikke er synlige over markoverflaten. Vi anser dem i så måte for å ha lav opplevelsesverdi. På den annen side vurderer vi det slik at disse kulturminnene har et stort kunnskapspotensial der dateringene viser funn og således bruk av området over et langt tidsspenn (eldre steinalder til vikingtid). Det er altså et landskap med stor tidsdybde. Kunnskapen om den forhistoriske bruken av dette landskapet vil bare kunne bli ivaretatt ved at kulturminnene blir arkeologisk undersøkt. Etter dialog med tiltakshaver har alle de synlige kulturminnene innenfor planområdet blitt gitt et varig vern i planen som hensynssone H730 med bestemmelser. Det skal også utarbeides en ytre miljøplan der disse kulturminnene skal inngå og sikres både under og etter anleggsperioden. Disse kulturminnene vil med dette bevares som synlige fysiske vitnesbyrd om den forhistoriske bruken av landskapet. Fra et kulturminnefaglig ståsted, der vi også skal ta stilling til overordna samfunnsinteresser i vår vurdering av kulturminneinteressene, er Rogaland fylkeskommune av den oppfatning at vi vil tilrå at det blir gitt dispensasjon fra fredningsvedtektene i Kulturminneloven for ID , , , , , , og slik at området kan bli utbygd i tråd med planen. Forutsetningen for tilrådingen er at det blir gjennomført nødvendige arkeologiske utgravninger av lokalitetene. Disse undersøkelsene må i så tilfelle betales av tiltakshaver, jf. Lov om kulturminner 10. Når det gjelder ID tilrår vi at det gis dispensasjon fra fredningen med vilkår om at det gjennomføres en vitenskapelig undersøkelse av den del av lokaliteten som faller innenfor planområdet. Den del av lokaliteten som befinner seg utenfor planområdet må vises på plankartet som hensynssone H730_5 med tilhørende reguleringsbestemmelse. Områder som ikke er blitt undersøkt Det er to områder som ikke har blitt videre undersøkt ved den kulturhistoriske registreringen på gnr 15/5, men der vi likevel mener det er et stort potensiale for funn av

4 automatisk freda kulturminner under markoverflaten. Sett i forhold til hele planområdets utstrekning, dreier det seg om to mindre, avgrensa områder (ca 3,5 mål). Årsaken til at det ikke har blitt gjort registreringer her er at arkeologene ble nektet adgang med gravemaskin. Å sjakte i området (med gravemaskin) blir ansett som nødvendig for å få en fullverdig kartlegging av eventuelle kulturminneverdier i området. Potensialet er vurdert som høyt ut fra områdets topografi og det at det ligger kulturminner forholdsvis nært disse områdene. Vi har tidligere vurdert om det eksempelvis var nok å bare prøvestikke i området en metode som blir brukt i forbindelse med påvising av steinalderlokaliteter. Vi regner det imidlertid som svært sannsynlig at det også kan finnes bosetningsspor fra bronse- /jernalder i dette området og da er prøvestikking ikke en egnet metode for funn av denne typen strukturer (stolpehull, kokegroper, ildsteder, dyrkningsspor osv). Det ble i en del av området gravd en liten sjakt for hånd og det ble klart at det er et dyrkningslag på flaten. Prøvesjakten ble raskt fylt opp med vann fra en svært vannmetta jordmasse og det lot seg ikke gjøre å grave helt ned til undergrunnen. Før vannet fylte igjen prøvesjakten viste profilen en kullrand og jernutfelling, i tillegg til mulig dyrkningslag. Vi vurderer det slik at det både må prøvestikkes - da det er potensiale for steinalder i området - og sjaktes med maskin for å få fullverdige avklaringer med tanke på kulturminneverdiene i området. Vegvesenet har ved flere anledninger prøvd å få grunneier til å gi arkeologene tilgang til området med maskin uten at dette har lyktes. Det må presiseres at å få tilgang til et område, for å kunne gjøre avklarende undersøkelser (her for å avklare en eventuell konflikt med automatisk freda kulturminner), er og skal være et anliggende mellom tiltakshaver Statens vegvesen og grunneier. Det som er spesielt i denne saken er at SVV og grunneier hadde gjort avtaler om at det kunne gjøres arkeologiske registreringer i dette området. Grunneier nektet likevel arkeologene å gå inn med gravemaskin i området, og ga kun tillatelse til å prøvestikke eller grave manuelle sjakter. 9 i Lov om kulturminner undersøkelsesplikten - er således ikke oppfylt i disse områdene, I denne helt spesielle situasjonen har vi i samtaler med Riksantikvaren og Arkeologisk museum UiS prøvd å komme fram til en løsning som både sikrer de mulige kulturminnene under markoverflaten og som gjør at planen ikke stopper opp/blir sendt i retur fra Riksantikvarens side på grunn av at Lov om kulturminner 9 ikke anses for å være oppfylt. Prosjektet blir som nevnt over vurdert til å ha stor samfunnsnytte og har høy prioritet. Ut fra en samlet vurdering - der kulturminneverdiene skal veies opp mot andre samfunnsinteresser - blir prosjektet ansett å være et så viktig prosjekt at de kulturminnene som eventuelt måtte komme fram ved sjakting/prøvestikking vil være av en type som det vanligvis blir gitt dispensasjon fra Lov om kulturminner 8.4 for. Eventuelle funn vil være under marka/ikke synlige og vi anser dem i så måte til å ha lav opplevelsesverdi. Dersom saken utsettes/blir sendt i retur vil det kunne skape store forsinkelser og få store økonomiske konsekvenser som ikke står i samsvar med de kulturminnene en kan forvente å finne i disse områdene og heller ikke størrelsen på de aktuelle områdene (ca 3,5 mål) tatt i betrakning. Etter drøftinger med Riksantikvaren og Arkeologisk museum UiS foreslår vi at det her - etter at planen er vedtatt -, kan la seg gjøre å foreta undersøkelsen av de siste områdene

5 ved en to trinns undersøkelse. Det første trinnet vil være en avklarende undersøkelse for å kartlegge omfanget av eventuelle kulturminner under markoverflaten. Dette arbeidet bør gjøres av Arkeologisk museum UiS Denne første undersøkelsen vil i neste omgang kunne gi grunnlag for å utforme en endelig prosjektplan og budsjett for selve den arkeologiske undersøkelsen (trinn to), som Arkeologisk museum UiS er ansvarlig for. Det må i så fall fattes to 10-vedtak (Utgifter til særskilt gransking av automatisk freda kulturminner). Undersøkelsene på disse områdene vil bli gjennomført etter planvedtak. Vi ber derfor Riksantikvaren om å utarbeide forslag til planbestemmelse for de områdene der 9 i Lov om kulturminner, ikke er oppfylt. Med hilsen Seksjon for kulturarv John Gunnar Johnsen fylkeskultursjef Leif Håvard Lundø Vikshåland rådgiver Angunn Skeiseid rådgiver Vedlegg: Tidligere korrespondanse og reguleringsplan på offentlig ettersyn Rapporter fra kulturhistoriske registreringer. Kopi av brev m/ planpapir: Arkeologisk museum UiS Kopi dette brevet: Bokn kommune Statens vegvesen region vest Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje signatur.