Rapport arkeologisk registrering

Transkript

1 Rapport arkeologisk registrering Saksnavn Eikamoen/Stugumoen (16/07982) Gnr./bnr. 9/37, 9/46, 10/1 m.fl Bø kommune Rapport av Dr. Torbjørn Preus Schou,

2 Rapport arkeologisk registrering 2 Kommune: Bø Gårdsnavn: Hellekås, Kjønntveit, Eiken østre Gårds- og b.nr: 9/37, 9/46, 9/71, 9/332, 9/337, 10/1, 10/212, 10/129, 10/226, 10/295, 10/304 Tiltakshaver: Arthur Bø Adresse: Eikavegen 137, 3804 Bø Navn på sak: Eikamoen/Stugumoen Saksnummer: 16/07982 Registrering utført: Ved: Dr. Torbjørn Preus Schou Rapport utført: Ved: Dr. Torbjørn Preus Schou Faglige konklusjoner: Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det er heller ikke påvist kulturminner fra nyere tid. Merknader:

3 Rapport arkeologisk registrering 3 Innhold 1. Bakgrunn og sammendrag Hvorfor registrerer vi? Området Terrenget Tidligere registrerte kulturminner Metodebeskrivelse Undersøkelsen Konklusjon Vedlegg Figurliste Forsidebilde: Utsikt vestover fra planområdet utover dalen, dyrka mark og de omliggende fjellene mot Bø.

4 Rapport arkeologisk registrering 4 1. Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med oppstart av detaljregulering og forhandling om utbyggingsavtale for Eikamoen og Stugumoen, gnr. 9/37, 9/46, 10/1 med flere mindre eiendommer, i Bø kommune, gjennomførte Telemark fylkeskommune en arkeologisk registrering i planområdet (figur 1). Formålet for planen er å legge til rette for boligbebyggelse med tilhørende infrastruktur. Registreringen ble gjennomført ved overflateregistrering av arkeolog Dr. Torbjørn Preus Schou. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble heller ikke påvist funn fra nyere tid. Figur 1: Flyfoto over planområdet som skal detaljreguleres. Bildet viser området bevokst med furuskog, men under registreringen var mye av dette hogget eller under hogging.

5 Rapport arkeologisk registrering 5 2. Hvorfor registrerer vi? Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I kulturminneloven av 1978 og i forvaltning av kulturminner skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. I henhold til kulturminneloven er kulturminner som er eldre enn reformasjonen, dvs. år 1537, automatisk fredet (jf. 4). I tillegg er samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Kulturminneloven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn (jf. 14). Dette er Norsk Maritimt Museums ansvarsområde. Alle former for inngrep i eller skjemming av automatisk fredede kulturminner er ikke tillat (jf. 3). Kulturminner som er yngre enn reformasjonen kalles kulturminner fra nyere tid. Slike kulturminner kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke fredet. Om verneverdien regnes stor, kan imidlertid kulturminner fra nyere tid vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring i en arealplan. For å få en oversikt over kjente automatisk fredete kulturminner i Telemark, kan du gå inn på Kulturminnesok.no. 9. Undersøkelsesplikten Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i 3 første ledd, jfr. 8 første ledd. En regner med at kun omtrent ti prosent av automatisk fredete kulturminnene er kjent, men en fullstendig oversikt vil aldri kunne foreligge. For å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som følger av kulturminneloven, innebærer dette at det regionale kulturminnevernet i de fleste tilfeller må undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven for å kunne fjerne et kulturminne. 10. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner 10 i kulturminneloven sier hvem som skal dekke utgifter som følger av nødvendige arkeologiske undersøkelser om en slik dispensasjon blir innvilget. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner eller særskilte tiltak for å verne dem på grunn av tiltak som nevnt i 8 og 9, bæres av tiltakshaveren. Når særlige grunner foreligger, kan departementet fastsette at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av staten. Ved mindre private tiltak skal staten etter departementets bestemmelse dekke utgiftene, helt eller delvis, dersom disse blir urimelig tyngende for tiltakshaveren. Departementet kan fastsette nærmere regler for gjennomføringen av bestemmelsene i første ledd.

6 Rapport arkeologisk registrering 6 3. Området Planområdet utgjør til sammen 54 daa og ligger like S for Sommarland i Bø kommune, like i hjørnet som utgjøres av krysningspunktet mellom Lifjellvegen og Folkestadvegen (figur 1). Det er noen eiendommer og en gårdsvei allerede inne i området, med tre stående eneboliger med garasjer og hager, men ellers er det uutviklet. Regionalt sett ligger planområdet rundt 5 km N for Bø sentrum, og strekker seg fra 135 til 150 moh. (figur 2). Planområdene omfatter deler av 9/37, 9/46, 10/1, 9/71, 10/129, 10/212, 10/295, samt hele området av eiendommene 9/332, 9/337, 10/226, 10/304. De tre førstnevnte er matrikkeloppført som henholdsvis Hellekås, Kjønntveit og Eiken østre. Figur 2: Planområdet i regionalt perspektiv, liggende 5 km N for Bø sentrum og like S for Sommarland i Bø. 3.1 Terrenget Planområdet bestod stort sett av furumoer med høye slanke trær mellom spredte eiendommer med hage (figur 4), og utsikt utover ekstensive områder dyrka mark SV mot Bø. Det faller bratt ned en skrent langs N- og Ø-grensene mot et bekkefar (figur 5). I sørlige deler er det mer bjørketrær og blandingsskog, og i det lavestliggende området helt i sør er det løvskog av bjørk med underskog av selje. Furumoen preges av underskog av blåbærlyng, tyttebærlyng og lyng.

7 Rapport arkeologisk registrering 7 Figur 3: Detaljkart over planområdet i lokal kontekst, liggende på en rygg like S for Sommarland. Figur 4: Området slik det fremstod under registreringen. Det pågikk hogst i deler av feltet samt opprydding av tømmer i andre, men dette hindret ikke registreringen i særlig grad. Tatt mot NNV.

8 Rapport arkeologisk registrering 8 Figur 5: Løvskog/blandingsskog helt sør i planområdet rundt bekkefaret som tilgrenset i nord og øst. Tatt mot S. 3.2 Tidligere registrerte kulturminner Det var ikke tidligere kjent noen kulturminner innenfor plangrensene, og ei heller i nærområdene rundt. Et stykke unna, i lia på andre siden av den dyrka marka mot V var fra før det kjent noen kullgroper, men disse lå over 800 m unna.

9 Rapport arkeologisk registrering 9 4. Metodebeskrivelse Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering Visuell overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten. Metoden foregår ved søk gjennom terrenget for å påvise f.eks. gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper med mer. Jordbor benyttes for å påvise kull eller steinstrukturer i grunnen. 5. Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt av arkeologisk rådgiver Dr. Torbjørn Preus den Til sammen ble det brukt 6.5 timer på feltarbeid med kjøring og 8 timer på for- og etterarbeid. Været under feltarbeidet var stort sett lettskyet pent. Temperaturene lå mellom 10 og 15 varmegrader. Det pågikk hogst i sørlig del av planområdet da registreringen pågikk, samt rydding av allerede hogd tømmer i midtre deler (figur 6), men grunneier Arthur Bø fikk opplyst skogsarbeiderne om undersøkelsen som pågikk, så gjennomføringen led ikke under dette. Figur 6: En større skogsmaskin for rydding av tømmer opererte i planområdet under registreringen, men det hadde ikke særlig innflytelse på gjennomføringen. Tatt mot N.

10 Rapport arkeologisk registrering Konklusjon Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble heller ikke påvist nyere tids kulturminner. SKIEN Dr. Torbjørn Preus Schou

11 Rapport arkeologisk registrering Vedlegg 7.1 Figurliste Figur 1: Flyfoto over planområdet... 4 Figur 2: Planområdet i regionalt perspektiv... 6 Figur 3: Detaljkart over planområdet... 7 Figur 4: Området slik det fremstod under registreringen... 7 Figur 5: Løvskog/blandingsskog helt sør i planområdet... 8 Figur 6: Skogbruksmaskin som opererte i planområdet... 9

12 Telemark Rapport fylkeskommune arkeologisk registrering Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: 12 Postboks 2844 Fylkesbakken Skien 3715 Skien