Rapport Bruksnavn: HOEL Gårdsnr./bnr.: 127/2

Transkript

1 Arkeologisk Kommune: Rennebu Rapport Bruksnavn: HOEL Gårdsnr./bnr.: 127/2 Ref.: Arkivsaksnr og Kopi: Grunneier Ingrid Hoel Loe, NTNU - Vitenskapsmuseet Vedlegg: 3 Kulturminne-id: og Ved/dato: Rut Helene Langebrekke Nilsen, Ad: Arkeologisk befaring i forbindelse med oppstart av utvidelse av reguleringsplan Sørøyan, Ingrid Hoel Loe, Rennebu kommune. Bakgrunn I henhold til gjeldende forskrifter til Lov om kulturminner (kulturminneloven) er fylkeskommunen delegert ansvaret for å ivareta de samlete verneinteresser knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Alle kulturminner eller spor etter menneskelig virksomhet fra før reformasjonen, det vil si før år 1537, er automatisk fredet etter 4 i kulturminneloven. I forbindelse med plan- og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det foretas arkeologiske registreringer forut for en eventuell godkjenning av planen. Tiltakshaver har etter kulturminnelovens 9 plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det vil som regel innebære en befaring eller registrering av det aktuelle planområdet av arkeolog fra fylkeskommunen. I forbindelse med reguleringsplan for ovennevnte område ble det utført en arkeologisk registrering av planområdet av undertegnede. Arbeidet tok til sammen 3,5 timer i felt og ble utført 24. og På vårparten 2010 kom det ytterligere et planforslag, denne gangen med utvidelse i østre del, denne utvidelsen ble befart av undertegnede og arbeidet i felt tok til sammen 3 timer, se vedlegg. Under befaring av planområdet av Sametinget tidligere i juni 2010 ble det oppdaget en mulig fangstgrop innenfor det i 2008 befarte planområdet. Til tross for at undertegnede befarte dette området den gang, ble ikke fangstgropen erkjent som det kulturminnet det vitterlig er. Denne ble oppsøkt og det ble konfirmert at nedgravingen er en fangstgrop. Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Postuttak 7004 Trondheim Telefon: Telefaks: Postmottak: postmottak@stfk.no Bank: Org.nr:

2 Planområdet Planområdet er delt i to. Området mellom de to planområdene er befart arkeologisk i forbindelse med oppstart av reguleringsarbeider i Den gang ble det registrert flere tjæremiler i myr. Gjeldende utvidelse består av endel myr og fastmark på begge sider av tidligere befart område. Tidligere funn/registreringer Det er ikke tidligere gjort arkeologiske registreringer eller funn innenfor gjeldende utvidelse av planområdet. Metode Hele planområdet ble gått over og visuelt registrert. Dette skjer ved at det foretas observasjon av synlige strukturer i overflaten, samt at det stikkes med jordbor for å sondere grunnforholdene og eventuell forekomst av trekull i grunnen. Ved visuell befaring registreres gravhauger/røyser, rydningsrøyser, steingjerder, fangstgroper, kullgroper, tjæremiler i myr, hulveger, hustufter og liknende. På forhånd var det satt opp prognose for kullgroper, fangstgroper og tjæremiler i myr. Registreringer Det ble registrert 3 fangstgroper, 1 sannsynlig kullbrennertuft og 3 tjæremiler i myr. Kulturminnene ble målt inn med Leica DGPS med DPOS nøyaktighet på ca 1 m og er innført i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden og gitt idnr og , se vedlegg 1 og 2. Beskrivelse av registrerte kulturminner: : Klart markert fangstgrop, beliggende ut mot n-kant av åsrygg med fastmark. Ytre mål: 6 m n-s, x 7 m ø-v. Indre mål: 1x2,5 m, d. 1 m. Høyde voll: Ca 0,7 m mot N, ingen voll mot S der terrenget stiger litt. Orientering: Ø-V. Sparkekasse: Ja. Den østligste av de to fangstgropene : Klart markert fangstgrop, beliggende ut mot n-kant av åsrygg med fastmark. Ytre mål: ca 8 m n-s, x 7 m ø-v. Indre mål: 2,8 m x 1,5, d. ca 1 m. Høyde voll: Ca 0,7 m mot N, ingen voll mot S der terrenget stiger litt. Orientering: N-S. Sparkekasse: Ja : Fangstgrop, med noe rufsete voller pga rotvelt og lignende. Voll mot N. Rektangulœr form i bunnen. Ytre mål: 9 NØ-Svx7,5 m NV-SØ. Indre mål: Topp; 3x1,7 m, bunn; 1,6x0,5 m, 1,10 m dyp. Høyde voll: Opp mot 1 m i N-del. Orientering: NØ-SV av sparkekasse : Område i myr med 3 tjæremiler, samt en sannsynlig tjærebrenner/kullbrennertuft som ligger rett sør for myras ende, der fastmarken begynner. Mest sannsynligvis nyere tids kulturminner. Beskrivelse for hver enkeltminne følger her: : Sannsynlig tuft. Firekantet til rundaktig forhøyning i terrenget, med tydelig grøft rundt hele. Diameter ca 5,5 m, h. opp mpt 0,6 m. Ligger helt inntil myr, i overkant av denne. Trolig kullbrennertuft som har tilkn. til tjæremilene som ligger i myra : Tjæremile i myr trolig i kombinasjon med reismile av den klassiske typen som bare er registrert i Rennebu og Meldal kommune. Består av tre ringer/grøfter. Vannfylt i sentrum : Tjæremile i myr, godt tydelige voller rundt, vannfylt grop i sentrum. Treplatting 1 m under overflaten : Tjæremile i myr, godt tydelige voller rund, minst tre vannhull i ytterkant, vannfylt grop i sentrum. Treplatting ca. 0,5 m under overflaten. Kulturminneloven sikringssone og utilbørlig skjemme De registrerte kulturminnene og et 5 meter bredt belte rundt den synlige ytterkanten av kulturminnet er Dato: Side 2 av 7

3 automatisk fredet etter kulturminnelovens 3 og 6. I kulturminnelovens 3 står det at ingen må uten at det er lovlig etter 8 sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette skjer. Forbudet mot utilbørlig skjemming kan i dag ikke forstås slik at det er begrenset til tiltak mot selve kulturminnets sikringssone. Det rammer også tiltak som ligger utenfor denne. Utgangspunktet for vurdering av skjemming er både det visuelle inntrykk på stedet, særlig den estetiske siden av kulturminnets opplevelsesverdi i sitt opprinnelige kulturmiljø, samt et kulturhistorisk skjønn. Et kulturhistorisk skjønn innebærer vurdering av kulturminnenes innbyrdes sammenheng, den opprinnelige meningen med å anlegge gravminnene akkurat der de ligger med mer. Der det planlagte tiltak, for eksempel hyttebygging, vil skjemme eller forstyrre opplevelsen av kulturminnet, men det ikke kan tilsies å skjemme på utilbørlig vis kan et større område rundt bli regulert til spesialområde bevaring kulturminne etter pbl 25 første ledd nr. 6. Plan- og bygningsloven Hensynssoner bokstav c og Hensynssoner i reguleringsplan Hensynssone bokstav c): Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse bevaring av kulturmiljøer og kulturminner er det anbefalte formålet for kulturminner som er fredet. Formålet brukes i kombinasjon med kulturminnelovens bestemmelser og bidrar til å sikre omgivelsene rundt et eller flere fredete objekter. En regulering gjennom bruk av hensynssone er altså ofte påkrevd for å etablere en ytterligere beskyttelsessone utover det området som er fredet gjennom kulturminneloven. Regulering til hensynssone utløser ikke rett til erstatning. En regulering av hensynssone bevaring av kulturmiljøer og kulturminner kan kombineres med arealformålet grønnstruktur i hht Arealformål i reguleringsplan punkt 3. grønnstruktur,- herunder areal for naturområder, turdrag, friområder og parker. Utvelgelsen av det areal som skal reguleres til hensynssone bevaring av kulturmiljøer og kulturminner gjøres med bakgrunn i en faglig begrunnelse hvor elementer som siktelinjer, kulturhistorisk sammenheng mellom de ulike kulturminnene, kulturminnenes opprinnelige funksjon og bakgrunn for deres beliggenhet, grad av bevaringstilstand, landskapets grad av urørthet og autentisitet spiller inn. Faglig begrunnelse for de foreslåtte hensynssoner Det foreslås å regulere en større del av arealet til hensynssone kulturminner og kulturmilø - fangstanlegg. Faglige hensyn tilsier at hensynssonen er et minimumsområde. Dette har bakgrunn i to forhold. Det ene er at det kan finnes skjulte spor etter lede- eller sperregjerder i dette området. Også skjulte spor vil omfattes av kulturminnelovens bestemmelser. Det andre forholdet som tilsier at størrelsen på bevaringsområdet ikke kan være mindre, er at det er viktig for opplevelsesverdien av anlegget at området ikke blir visuelt skjemmet av moderne tiltak i nærheten, jfr kulturminnelovens 3. Trolig er de to registrerte fangstgropene del av et større fangsgravsystem. Den tredje fangstgropen tilhører det samme komplekset. Dette vil da utgjøre en helhet og det vil være viktig for opplevelsen av anlegget å opprettholde denne helheten uten brudd i form av veger eller annen infrastruktur i den videre utnyttelse av området. Tjæremiler i myr er en særtrøndersk miletype og dateringene spenner fra middelalder helt frem til 1900-tallet. Det er en dateringsmessig usikkerhet som gjør at vi ikke uten videre kan si at denne kulturminnetypen omfattes av kulturminnelovens fredningsbestemmelser uten videre arkeologiske undersøkelser i marka. Ut i fra dybde på treplattingene og antagelsen av at myra inneholder flere helt gjengrodde tjæremiler har vi grunn til å tro at flere av de registrerte milene har en betydelig alder og kan være automatisk fredete kulturminner. Vi foreslår derfor at myrmileområdet og tufta med omgivelser reguleres til bevaring, som vist på vedlagte kart. Oppdal, Dato: Side 3 av 7

4 Rut Helene Langebrekke Nilsen Arkeolog Vedlegg: 3 stk Dato: Side 4 av 7

5 Dato: Side 5 av 7

6 Dato: Side 6 av 7

7 Dato: Side 7 av 7