! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

Transkript

1 ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt dolomitt, i Granåsen i Vefsn kommune. Tiltakshaver er Normin Mines AS. I den forbindelse ble det gjennomført arkeologisk registrering i Granåsen. Befaring Befaringen ble gjennomført av feltleder Ruth Tove Trang og feltassistent Lise Mariann Alsli, og det ble til sammen brukt to ukeverk ute i felt. På forhånd ble det vurdert hvilke områder som hadde størst potensial for kulturminner og hvilke typer kulturminner det dreier seg om. For Granåsen gjaldt dette utmarksminner, som for eksempel fangstgropanlegg, spor etter tufter og jernutvinning. Det ble søkt etter synlige kulturminner innenfor planområdet, men på grunn av områdets størrelse ble bare delene med høyest potensial for kulturminner gjennomgått. Synlige strukturer som ble påvist ble stukket i med jordbor. Områdebeskrivelse Planområdet ligger ca 15 km nord for Mosjøen sentrum og ca 3 km vestnordvest for Vefsnfjorden. Høyde over havet i området varierer fra mellom ca 45 til ca 320 m.o.h. Områdets vestlige grense ligger inntill større bergtopper, hvor de to høyeste er Storskardhaugen (436 m.o.h) og Tømmerremma (274 m.o.h.). Hele den vestlige delen av undersøkelsesområdet er preget av høye og bratte åser, hvor den høyeste toppen er Neppelen på 302 m.o.h. Denne delen av området er bekledd med granskog, samt noen hogstfelt. Her er det også flere dype skar hvor det renner bekker. Det er i denne delen av området at mye av undergrunnen er preget av dolomittberg opp i dagen, som er ujevne og oppsprukket med opptil flere meter dype sprekker. Deler av undersøkelsesområdets østlige grense ligger inntill fylkesvei 252. Fra vei 252 går det en anleggsvei/skogsvei sørvestover inn i undersøkelsesområdet frem til to gamle dolomittbrudd. Denne veien fører også til gamle Granåsen gård, som ikke har vært i drift på over femti år og hvor innmarka nå er tilplantet med gran. Undersøkelsesområdets østlige del er hovedsakelig preget av myr, med enkelte skogkledte holmer innimellom. Gjennom dette myrområdet renner også Engåselva og Holmbekken. Undersøkelsesområdet avgrenses i sør av bratte, skogkledte åser. Helt i nord og nordøst av undersøkelsesområdet ligger noen dyrkede jorder, samt to grustak. Området er frem til denne delen preget av gran- og løvskogkledte åser. Side 1

2 Undersøkelsesområdets nordvestlige del, Tømmerremma til venstre. (Foto: Ruth Tove Trang) Vurdering På grunn av områdets størrelse ble områder med størst potensial for kulturminner undersøkt. Ca 70% av planområdet ble gjennomsøkt. Områdene som ble utelatt var hovedsakelig undersøkelsesområdets vestlige og sørlige del, da denne delen var preget av svært bratt terreng, hvor potensialet for kulturminner er lite. På grunn av undersøkelsesområdets høyde over havet, er potensialet for steinalderboplasser lavt i hele planområdet. Potensial for kulturminner fra steinbrukende tid begrenser seg dermed til funn i hellere og lignende, tatt i bruk for eksempel i forbindelse med utmarksutnyttelse og jakt. Det ble ikke påvist slike kulturminner ved befaringen. Kulturminner fra jern- og middelalder vil også mest sannsynlig ha tilknytning til utmark. Ved befaringen ble det påvist to kullgroper, samt et mulig kullgropanlegg. Sistnevnte ble gjenfunnet etter tips fra grunneier på gamle Granåsen gård. Side 2

3 Kullgrop Granåsdalen Lise Mariann Alsli står midt i kullgropa, jordboret markerer vollens ytterkant. (Foto: Ruth Tove Trang) Kullgropa ble påvist midt i undersøkelsesområdet, ca 20 meter øst for en gammel traktorvei. Gropa ligger i et terreng som heller svakt mot øst. Vegetasjonen i området består av grantrær med noe bjørk innimellom, og lyngkledd skogbunn. Gropa er tydelig i terrenget med klart markerte voller. Den er kvadratisk i formen, og det vokser tre store grantrær i tre av gropas hjørner, resten er gress og lyngbevokst. Ca 30 meter mot nordøst renner en bekk. Kullgropa er ca 80 cm dyp innvendig. Vollenes ytre høyde varierer fra 0,1-0,5 meter. Gropas nordlige voll er noe uklar. Innvendig er gropa 3,3m x 3,0m, ytre mål er 5,6m x 5,6m. Ved stikking med jordbor ble det påvist et cm dypt kullag i gropas midtre del, ca 1x1 meter i utbredelse. Kullgropa med utsikt mot øst. Feltleder og jordbor markerer sørlig voll. (Foto: Lise Mariann Alsli) Side 3

4 Kullgrop Stuvremma Kullgropa ble påvist midt i undersøkelsesområdets sørlige del, nordøst for Bollhaugen. Gropa ligger ca 50 meter vest for grusvei, i et flatt terreng. Området gropa ligger i bærer preg av å være et hogstområde. Den ligger helt i sør på en slags terrassekant, og like ved renner en bekk. Gropa er sirkulær i formen, og bevokst med gress, mose og noe lyng. Det er kastet en del kvist fra hogstområdet oppi gropa. Den er 55 cm dyp og har ingen tydelige voller. Gropa er 1,8m x 2,0 m i diameter. Ved stikking med jordbor kommer man ca 10 cm ned i undergrunnen. 5 cm av dette laget er kull, resten brunaktig jord. Stein og berg under dette laget. Bilde av kullgropa tatt mot vest. (Foto Lise Mariann Alsli) Kullfremstillingsanlegg Granåsen Etter tips fra grunneier på tidligere Granåsen gård, ble det gjenfunnet et anlegg med det som skal være kullgroper. (Tipset ble innmeldt av Frank Holvik fra Normin Mine AS.) Grunneier mente gropene skal være fra 1800-tallet. De ligger like i nærheten av det som tidligere var dyrka mark til gården, som nå er beplantet med granskog. Gropene ligger i terreng som heller mot nord. Ca 50 meter nord for gropene renner en bekk. Alle gropene er kraftig lyngvokst. Det ble til sammen påvist 10 groper av ulik form og størrelse. Det er vanskelig å si noe sikkert om gropenes opprinnelige funksjon, da stikking med jordbor kun påviste mellom 5-70 cm med ren jord i alle gropene, med unntak av to av gropene (grop 5 og 8) som hadde spredte kullbiter. Grop 1 er sirkulær i formen, men ingen tydelige voller. En del steiner påvist med jordbor i gropas kanter. Mål: 2,0m x 2,1 m i diameter, 0,6m dyp. Ca 5 meter sørvest for grop 1: Grop 2. Sirkulær i formen, ingen synlige voller. Et grantre vokser i gropas nordlige kant. Gropa er mer spiss mot bunnen. Stikking med jordbor påviste et ca 50cm dypt jordlag. Mål: 1,3m x1,1m i diameter, 0,55m dyp. Ca 30 meter lengre opp i terrenget (i retning sør) ligger grop 3: Sirkulær grop, ingen synlige voller. Et grantre vokser midt i gropa. Stikking med jordbor påviser 5-10 cm med brun/grå jord. Mål: 1,5m x 1,4m i diameter, dybde 0,45m. Ca 1 meter vest for grop 3: Grop 4. Gropa er noe ujevn i formen, men hovedsakelig sirkulær. Ingen voller. Gropa er Side 4

5 lavere og mer ujevn i vest. Stikking med jordbor påviste ca 15 cm med jord. Mål: 1,2m x 1,2m i diameter, dybde: 0,4m. Kant i kant med grop 4: Grop 5. Den er meget ujevn i formen. Trolig har den vært to eller tre groper, men er nå ødelagt av enten naturen eller mennesker. Ingen tydelige voller. Stikking med jordbor viser et jordlag som varierer mellom 2-10 cm i dybde. I gropas nordligste del ble det påvist litt kull, samt steiner i gropas kanter. På grunn av gropas form blir målene vage: 5,1m x 3,7m x 3,7m. Ca 1 meter nordøst for grop 5: Grop 6. Sirkulær i formen, ingen tydelige voller. Mål: 1,6m x 1,4 m i diameter, dybde 0,35m. Ca 1 meter nord for grop 6: Grop 7. Noe ujevn i formen. Ei bjørk vokser i gropas vestlige kant. Stikking med jordbor påviser ca 20cm med jord. Mål: 1,6m x 1,6m i diameter, 0,5m dyp. Ca 1 meter nordvest for grop 7: Grop 8. Ujevn i formen, men noe kvadratisk i formen. Stikking med jordbor viser ca 30cm jordlag, samt noe spredt kull. Mål: 1,9m x 1,1m i diameter, dybde: 0,4m. 6,3 meter nordøst for grop 8: Grop 9. Sirkulær grop uten tydelige voller. Stikking med jordbor påviste ca 70cm med ren jord, samt noe stein. Grantrær vokser i gropas kanter. Mål: 1,2m x 1,2m i diameter, dybde 0,4m. Ca 1 meter nordøst for grop 9: Grop 10. På denne gropa er den nordøstlige delen av vollen fjernet. Store grantrær vokser i resten av gropas ytterkanter. Stikking med jordbor påviste 30cm med jord og steinete undergrunn. Mål: 2,1m i diameter, dybde: 0,6m. Til venstre grop 1, sirkulær grop. Til høyre grop 5, som trolig opprinnelig er tre groper. (Foto: Lise Mariann Alsli) Konklusjon Kullgropene er automatisk fredete kulturminner jf. kulturminneloven 4, og er lagt inn i Askeladden under ID nr (kullgrop Granåsdalen) og ID nr (kullgrop Stuvremma). Bodø Ruth Tove Trang Side 5

6 Vedlegg: Div kart. Side 6

7 Side 7

8 Side 8

9 Side 9