teknisk godkjenning Biovac.pdf - Lumin PDF

Transkript

1 Side 1 av 6

2 Side 2 av 6

3 Side 3 av 6

4 Side 4 av 6

5 Side 5 av 6

6 Side 6 av 6

7 Arkeologisk rapport Kommune: Bjugn Bruksnavn: Ervikhaug Gårdsnr/bnr.: 32/243 Ref.: Arkivsaksnr Kopi: Tiltakshaver Ervikhaug Eiendom AS, NTNU - Vitenskapsmuseet Arkeologisk rapport i forbindelse med reguleringsplan for Ervikhaug felt B11, B12 og KBA4 i Bjugn kommune Sammendrag I forbindelse med reguleringsplan for Ervikhaug felt B11, B12 og KBA4 i Bjugn kommune ble det utført en arkeologisk søkesjakting innenfor utvalgte deler av planområdet. Området ble også gått over og visuelt registrert. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner under undersøkelsen. Bakgrunn I henhold til gjeldende forskrifter til Lov om kulturminner (kulturminneloven) er fylkeskommunen delegert ansvaret for å ivareta de samlete verneinteresser knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Alle kulturminner eller spor etter menneskelig virksomhet fra før reformasjonen, det vil si før år 1537, er automatisk fredet etter 4 i kulturminneloven. I forbindelse med plan- og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det foretas arkeologiske registreringer forut for en eventuell godkjenning av planen. Tiltakshaver har etter kulturminnelovens 9 plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det vil som regel innebære en befaring eller registrering av det aktuelle planområdet av arkeolog fra fylkeskommunen. I forbindelse med reguleringsplan for Ervikhaug felt B11, B12 og KBA4 i Bjugn kommune ble det foretatt en arkeologisk påvisningsundersøkelse i det aktuelle planområdet. Hensikten med undersøkelsen var å få klarhet i om det kunne påvises automatisk fredete kulturminner som kunne komme i konflikt med reguleringsplanen. Tiltakshaver for prosjektet var Ervikhaug Eiendom AS. Praktiske opplysninger Undersøkelsen ble utført av arkeolog Rut Helene Langebrekke Eikeland, Sør-Trøndelag fylkeskommune Det ble benyttet om lag 6 timer i felt (ikke medregnet kjøring). Tiltakshaver Sven Arne Klausen i Ervikhaug AS deltok på undersøkelsen. Den ble området innledende befart for å danne prognoser og vurdere omfang av registreringen. Maskinell flateavdekking ble utført av Håvard Nilsen, fra entreprenørfirmaet Hvitsand entreprenør AS. Gravemaskinen var Caterpillar type på 11 tonn, og skuffbredden var ca. 1,10 m. Gravemaskinen ble benyttet i totalt 4 timer til avdekking av matjordlaget. Det var nydelig høstvær og skarpt lys under registreringen. Dokumentnr.: side 1 av 4

8 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Tidligere funn/registreringer Det er ikke utført arkeologiske registreringer innenfor planområdet tidligere. Det er heller ikke noen opplysninger i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden eller andre tilgjengelige arkiver som tilsier at det skal være gjort funn i dette området. Metode Påvisningsundersøkelsen ble gjennomført med metoden maskinell flateavdekking (jfr. Løken, Pilø & Hemdorff 1996; Rønne 2004). Metoden har til hensikt å påvise forhistoriske bosetningsspor og annet som ligger skjult under dagens markoverflate. Dette fordi de synlige sporene er forsvunnet pga. årelang pløying, markbearbeiding og lignende. Matjordslaget fjernes maskinelt ved å anlegge sjakter. Dette gjør det mulig å påvise spor etter nedgravde forhistoriske strukturer i den sterile undergrunnen. Slike strukturer vil som regel fremstå med en annen farge og fyllmasse enn undergrunnen for øvrig. De strukturene som avdekkes i undergrunnen kan være spor etter forhistoriske huskonstruksjoner (stolpehull, veggrøfter eller ildsted), kokegroper (som er forhistoriske stekeovner som fremstår som sirkulære nedgravninger fylt med en blanding av skjørbrent stein, trekull, kullblandet og brent sand). Sjaktene ble gravd slik at de fikk en bredde på omtrent 3,5-4 m, og det ble totalt anlagt 4 sjakter. Arbeidet er utført etter instruks og i henhold til «Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars 2009.» Dokumentasjon Sjaktene ble målt inn med ALTUS APS-3 DGPS med CPOS korreksjon. Kvaliteten på målingene var gode ved at det ble oppnådd RTK fix, og dette skal normalt gi en nøyaktighet på centimeternivå i åpent lende. Se bilde under for plassering av sjaktene. Planområdet, beliggenhet og topografi Planområdet var for det meste dyrket mark og beitemark. Planområdet går på begge sider av Ervikvegen. Området øst for denne vegen er grunnlent gammelt beite. Dette området ble kun visuelt registrert. Dokumentnr.: side 2 av 4

9 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Beskrivelse av prioriteringer innenfor planområdet Dyrkamarka hvor sjakt 3 og 4 var på forhånd ansett å være det mest potensielle området for forhistorisk bosetning. Nordvest for sjakt 4 faller terrenget, noe som skyldes at det har tidligere vært et grustak her. Området der sjakt 1 ble gravet viste seg å være svært fuktig, og under et overflatelag er det leire. Sjakt 2 ble gravet i ei fin tørr vik, med tanke på steinaldertilhold. Kollene vest for vegen samt hele planområdet på østsiden av visuelt registrert med tanke på forhistoriske gravminner. Beskrivelse sjakter SJAKT: MATJORD: UNDERGRUNN: PÅVISNING: AREAL kvm: Sjakt 1 Ca. 30 cm tykt Grus, relativt tett grunn. Kjent for å Ingen. 59 være et fuktig areal. Sjakt 2 Omlag cm tykt Fin tørr grus, noe småsteiner. Ingen. 74 Sjakt 3 Varierende, ca 0,35 For det meste steinfri fin grus, parti Ingen. 188 m i SV-enden, i begge ender med grov grus. tiltagende og opp mot 1 m mot NØ. Sjakt 4 Ca. 0,40m. Fin grus/sand få steiner. Ingen, bortsett, fra to 129 moderne avfallsgroper hvorav den ene inneholdt treverk og plast mm. Oppsummering og konklusjon Det ble ikke gjort arkeologiske funn av noe slag under registreringen. Trondheim, Rut Helene Langebrekke Eikeland arkeolog Referanser Løken, Trond, Pilø, Lars, & Hemdorff, Olle Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksplasser. En metodisk innføring. AmS-Varia 26. Arkeologisk museum i Stavanger. Rønne, Ola Utgravningsstrategi flateavdekking. I: Glørstad, Håkon (red.), Svinesundprosjektet. Bind 4. Oppsummering av Svinesundprosjektet. Varia 57. Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen. Oslo. S Sør-Trøndelag fylkeskommune. «Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars 2009.» Dokumentnr.: side 3 av 4

10 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Dokumentnr.: side 4 av 4