Arkeologisk rapport. Kommune: Trondheim. Bruksnavn: Være Vestre. Gårdsnr./bnr.: 26/1, 26/2

Transkript

1 . Arkeologisk rapport Kommune: Trondheim Bruksnavn: Være Vestre Gårdsnr./bnr.: 26/1, 26/2 Ref.: Arkivsaksnr Kopi: Statens vegvesen, grunneiere, NTNU - Vitenskapsmuseet Kulturminne-id: Ved/dato: Knut H. Stomsvik, Ad: Maskinell søkesjakting i forbindelse med reguleringsplan for innfartsparkering ved Være, Trondheim kommune. Bakgrunn I henhold til gjeldende forskrifter til Lov om kulturminner (kulturminneloven) er fylkeskommunen delegert ansvaret for å ivareta de samlete verneinteresser knyttet til kulturminner i plan og utbyggingssaker. Alle kulturminner eller spor etter menneskelig virksomhet fra før reformasjonen, det vil si før år 1537, er automatisk fredet etter 4 i kulturminneloven. I forbindelse med plan og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det foretas arkeologiske registreringer forut for en eventuell godkjenning av planen. Tiltakshaver har etter kulturminnelovens 9 plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det vil som regel innebære en befaring eller registrering av det aktuelle planområdet av arkeolog fra fylkeskommunen. I forbindelse med ovennevnte forslag til reguleringsplan ble det foretatt en arkeologisk registreringsundersøkelse i det aktuelle planområdet. Hensikten med undersøkelsen var å få klarhet i om det kunne påvises automatisk fredete kulturminner som kunne komme i konflikt med reguleringsplanen. Tiltakshaver for prosjektet var Statens vegvesen. Praktiske opplysninger Undersøkelsen ble utført 11. og 12. oktober 2016 av Knut Harald Stomsvik, Sør Trøndelag fylkeskommune. Det ble i alt benyttet 9,5 timer i felt. Dokumentnr.: side 1 av 5

2 Maskinell flateavdekking ble utført av Erlend Wiig fra entreprenørfirmaet Lars Høyem AS. Gravemaskinen var av type Hitachi på 13 tonn, og skuffbredden var 1,5 m. Tidligere funn/registreringer Det er ikke utført arkeologiske registreringer innenfor planområdet tidligere. I den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden er det tidligere registrert flere kulturminner i nærområdet, her kan nevnes de nærmest beliggende: id overpløyd gravhaug som skal ha blitt fjernet i 1890 årene. Kartfestingen av denne kan regnes som noe usikker. Id : bosettingsområde bestående av kokegroper og stolpehull som ble utgravd i forbindelse med etablering av gang og sykkelveg på slutten av 1990 tallet. Se Askeladden for ytterligere oversikt over området. Metode Påvisningsundersøkelsen ble gjennomført med metoden maskinell flateavdekking (jfr. Løken, Pilø & Hemdorff 1996; Rønne 2004). Metoden har til hensikt å påvise forhistoriske bosettingsspor og annet som ligger skjult under dagens markoverflate. Dette fordi de synlige sporene er forsvunnet pga. årelang pløying, markbearbeiding og lignende. Matjordslaget fjernes maskinelt ved å anlegge sjakter. Dette gjør det mulig å påvise spor etter nedgravde forhistoriske strukturer i den sterile undergrunnen. Slike strukturer vil som regel fremstå med en annen farge og fyllmasse enn undergrunnen for øvrig. De strukturene som avdekkes i undergrunnen kan være spor etter forhistoriske huskonstruksjoner (stolpehull, veggrøfter eller ildsted), kokegroper (som er forhistoriske stekeovner som fremstår som sirkulære nedgravninger fylt med en blanding av skjørbrent stein, trekull, kullblandet og brent sand). Sjaktene ble gravd slik at de fikk en bredde på omtrent 3,5 4,5 m, og det ble totalt anlagt 7 sjakter. Arbeidet er utført etter instruks og i henhold til Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars Dokumentasjon Sjaktene ble målt inn med ALTUS APS 3 DGPS med CPOS korreksjon. Stort sett var kvaliteten på målingene gode ved at det ble oppnådd RTK fix, og dette skal normalt gi en nøyaktighet på centimeternivå i åpent lende. Se kartutsnitt under for plassering av sjaktene. Påviste kulturminner ble målt inn med samme måleutstyr og nøyaktighet. Geometri og beskrivelse av kulturminnene er innført i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden og gitt id Planområdet, beliggenhet og topografi Planområdet består av dyrket mark som gjennomskjæres av Fv 950. Fv 874 svinger av mot SØ omtrent midt i planområdet. Hensikten med planarbeidet er å anlegge en innfarts/pendlerparkering i «trekanten» mellom de to fylkesvegene samt å gjøre en mindre omlegging av gang og sykkelvegsystemet. Trondheim kommune har overfor Statens vegvesen signalisert at den nye planen må tilpasses gjeldende regulering (planid r0117c Væretrøa) der de to overlapper. Ut fra dette har Sør Trøndelag fylkeskommune sett behov for å registrere også utenfor planavgrensingen for innfartsparkeringen (gjelder sjakt 4). Gjeldende plan for Væretrøa er vist med stiplet svart linje på detaljkartet under. Dokumentnr.: side 2 av 5

3 Oversiktskart som viser planområdets beliggenhet, nært kommunegrensen mot Malvik. Detaljkart som viser planavgrensing, søkesjakter og registrerte kulturminner i området. Dokumentnr.: side 3 av 5

4 Arealet beliggende på 26/2 sør for Fv 950 og vest for Fv 874 ble ikke undersøkt da det kan antas at dette området er sterkt omrotet som følge av etablering av vannledning her. Se utsnitt av ortofoto under. Utsnitt av ortofoto fra 2013 som viser område som er omrotet av nedgravd vannledning. Funn Det ble funnet en kokegrop på 26/1, i planområdets vestlige ende. Omlag halvparten av kokegropa ble avdekket, synlig diameter ca. 1,3 m. Skjørbrent stein, sot og trekull var synlig i overflaten. Forholdet til den påviste kokegropa kunne vært avklart på stedet gjennom ordningen med forenklet dispensasjon. Dette ble ikke gjort siden den ble funnet helt innledningsvis i første søkesjakt. På dette tidspunktet var det en forventning om flere funn i planområdet. For å utelukke spredning av skadevekster (det er registrert floghavre på en naboeiendom) ble det besluttet å legge igjen sjaktene etter hvert som de ble ferdige, og ikke kjøre maskina fram og tilbake mellom eiendommene. Da det viste seg å ikke være flere funn ble ikke den påviste kokegropa gravd opp igjen. Dispensasjonsbehandlingen må derfor avvente til offentlig ettersyn av planen. Dokumentnr.: side 4 av 5

5 Tabell med beskrivelse av jordlag og undergrunn i søkesjaktene. Oppsummering og konklusjon Den arkeologiske undersøkelsen resulterte i at det ble funnet én kokegrop, id , som mest sannsynlig stammer fra eldre jernalder. Referanser Løken, Trond, Pilø, Lars, & Hemdorff, Olle Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksplasser. En metodisk innføring. AmS Varia 26. Arkeologisk museum i Stavanger. Rønne, Ola Utgravningsstrategi flateavdekking. I: Glørstad, Håkon (red.), Svinesundprosjektet. Bind 4. Oppsummering av Svinesundprosjektet. Varia 57. Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen. Oslo. S Sør Trøndelag fylkeskommune. Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars Dokumentnr.: side 5 av 5