Vår referanse Deres referanse Dato /

Transkript

1 Statens vegvesen, Region midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Vår referanse Deres referanse Dato / Vedr. oppstart av planarbeid m/planprogram og endring i planområde for E6 Ulsberg- Garli og Garli- Prestteigen i Rennebu og Midtre Gauldal kommuner Deres oversendelse av Statens vegvesen har tidligere, i samarbeid med Rennebu og Midtre Gauldal kommuner, varslet planoppstart og utarbeidet planprogram for E6 på strekningen Ulsberg - Støren I brev av oversender Vegvesenet varsel om oppstart og planprogram for strekningen Ulsberg Garli i Rennebu kommune. Sør-Trøndelag fylkeskommunes uttalelse er datert I brev av oversender Vegvesenet varsel om oppstart og planprogram for strekningen E6 Garli Prestteigen (Støren) i Midtre Gauldal kommune. Sør-Trøndelag fylkeskommunes uttalelse er datert Prosessen med utforming av planforslagene har medført behov for enkelte justeringer av planområdene for å avklare fremtidig arealbruk. Endringene i oversendelsen gjelder varsel om planoppstart med planprogram både i Rennebu og Midtre Gauldal kommuner. Sør-Trøndelag fylkeskommune har nå utført de varslete arkeologiske registreringene i tilknytning til de ovennevnte planområdene. Det er gjort registreringer i flere omganger, med en hovedinnsats i vår, samt en del etterregistrering i forbindelse med avgrensning av et jernfremstillingsanlegg ved Liagrind i Rennebu og i fbm endringer av planområdene. I Rennebu kommune (Ulsberg - Garli) Fra tidligere var jernfremstillingsanlegget ved Liagrind kjent, men grensene for anlegget var meget omtrentlig. Anlegget ble derfor avgrenset nærmere ved hjelp av metallsøk. Ny avgrensning ser slik vedlagte kart viser, vedlegg 1. I løpet av høstens registreringer ble det også påvist flere fangstgroper, et anlegg i nordre del ved Kvernåa bestående av 4 fangstgroper, hvorav 1 ligger innenfor planen, samt 4 fangstgroper sør for Skauma ved Børslettet, (se vedlegg 2 og 3 i Notat datert ). I Midtre Gauldal kommune (Garli Prestteigen) Ble det funnet automatisk fredete kulturminner i form av et fangstanlegg med 8 fangstgroper, Saksbehandler: Tore Forbord, tore.forbord@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

2 beliggende på eiendommene 89/1 og 89/3. Anlegget er å oppfatte som en helhet, men gropene har av praktiske årsaker fått separate id-nummer i kulturminnebasen Askeladden; fra og med id til og med Fangstgroper ble brukt fortrinnsvis til fangst av rein og elg, og ble lagt på spesielle steder i terrenget hvor det har vært naturlige trekkveier. Ofte inngår gropene i større systemer beregnet på massefangst. Den gang anlegget var i bruk var det normalt gjerder eller andre sperringer som ledet dyrene til gropene. De vanligste dateringene på fangstgroper er fra vikingtid og middelalder (Se vedlagte Notat dat m/kartutsnitt). Generelt for begge kommuner gjelder at: Kulturminnene er automatisk fredet med hjemmel i kulturminnelovens 4. Det samme er tilfelle med en sikringssone i et fem meter bredt belte rundt ytterkanten av hver grop, jf. 6. Det er ikke tillatt med noen form for inngrep i kulturminnene eller sikringssonen, heller ikke andre tiltak i omgivelsene som kan ha uheldig innvirkning på kulturminnene. Det må tas arealbruksmessige hensyn til de automatisk fredete kulturminnene som finnes innenfor planområdet. Dette gjøres gjennom å regulere selve kulturminnene og sikringssonen til hensynssone D, båndlagt i henhold til kulturminneloven H720. Videre foreslår vi å regulere et område omkring til LFNR med hensynssone C vern av kulturmiljø H570, i henhold til Plan- og bygningsloven Vi gjør samtidig oppmerksom på at det er anledning til å dispensere fra kulturminnelovens 8 fjerde ledd dersom de registrerte kulturminnene kommer i konflikt med reguleringsplanens utbyggingsformål. Dispensasjon skjer først gjennom planvedtak. Vi kan allerede nå signalisere følgende vilkår for egengodkjenning av planen. Jernfremstillingsanlegget ved Liagrind og fangstgropene, ved Kvernåa og sør for Skauma ved Børslettet (alle i Rennebu kommune) reguleres som hensynssone D og gis påskriften Automatisk fredet kulturminne. (se vedlegg 2 og 3 i Notat datert ). I reguleringsbestemmelsene tas det med et avsnitt under Hensynssoner med følgende ordlyd: Jernfremstillingsanlegget og fangstgropene er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4. Det samme er en sikringssone i et 5 meters bredt belte fra kulturminnets ytterkant, jfr. kulturminnelovens 6. Et større areal rundt jernfremstillingsanlegget og fangstgropene sikres som inngrepsfri sone, jfr. vedlagte kart (Notat datert ). Vi forslår at dette gjøres som en hensynssone C, med bestemmelser som nevnt over. For ordens skyld minner vi om at vilkår for egengodkjenning kan innebære innsigelse til planene dersom vilkårene ikke imøtekommes. Saken vil da bli behandlet politisk i fylkesutvalget. Med hilsen Roy Åge Håpnes/Tove Gaupset fung. fagsjefer Tore Forbord Dokumentnr.: side 2 av 3

3 Vedlegg: NOTAT datert vedr. parsell Ulsberg Garli med kart og inntegninger av jernfremstillingsanlegg, sikringssone hensynssone D og foreslått hensynssone C bevaring av kulturmiljø og kulturminner. NOTAT datert vedr. parsell Garli Prestteigen med kart og inntegninger av fangstanlegg (8 groper). Gjenpart:. Rennebu kommune Midtre Gauldal kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, her. Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok/Kárášjohka Dokumentnr.: side 3 av 3

4 Notat Til: Fra: Tore Forbord, Rut H Langebrekke Nilsen, Dato: Dokumentnr.: Reguleringsplan for E6 Ulsberg-Støren i Rennebu kommune - uttalelse etter arkeologisk registrering Sør-Trøndelag fylkeskommune har utført de arkeologiske registreringene av ovennevnte reguleringsplan. Det er utført arkeologiske registreringer i flere omganger, med en hovedinnsats i vår, samt en del etterregistrering i forbindelse med avgrensning av et jernfremstillingsanlegg ved Liagrind og endret reguleringsområde. Fra tidligere var jernfremstillingsanlegget ved Liagrind kjent, men grensene for anlegget var meget omtrentlig. Anlegget ble derfor avgrenset nærmere ved hjelp av metallsøk. Ny avgrensning ser slik vedlagte kart viser, vedlegg 1. I løpet av høstens registreringer ble det også påvist flere fangstgroper, et anlegg i nordre del ved Kvernåa bestående av 4 fangstgroper, hvorav 1 ligger innenfor planen, samt 4 fangstgroper sør for Skauma ved Børslettet, vedlegg 2 og 3. Kulturminnene er automatisk fredet med hjemmel i kulturminnelovens 4. Det samme er tilfelle med en sikringssone i et fem meter bredt belte rundt ytterkanten av anleggene, jf. 6. Det er ikke tillatt med noen form for inngrep i kulturminnene eller sikringssonen, heller ikke andre tiltak i omgivelsene som kan ha uheldig innvirkning på kulturminnene. Det må tas arealbruksmessige hensyn til de automatisk fredete kulturminnene som finnes innenfor planområdet. Dette gjøres gjennom å regulere selve kulturminnene og sikringssonen til hensynssone D, båndlagt i henhold til kulturminneloven H720. Videre foreslår vi å regulere et område omkring til LFNR med hensynssone C vern av kulturmiljø H570, i henhold til Plan- og bygningsloven Vi gjør samtidig oppmerksom på at det er anledning til å dispensere fra kulturminnelovens 8 fjerde ledd dersom de registrerte kulturminnene kommer i konflikt med reguleringsplanens utbyggingsformål. Dispensasjon skjer først gjennom planvedtak. Dokumentnr.: side 1 av 6

5 Registrert jernfremstillingsanlegg Jernfremstillingsanlegget som er registrert er fra den første jernfremstillingsfasen som er påvist i landet. Denne første produksjonsfasen strekker seg fra ca. 350 f.kr. til ca. 600 e. Kr. Anleggene består av en eller flere ovnsgroper, denne er ofte vanskelig å påvise og fremstår som regel som et søkk i bakken utpå en brink. Hver ovn i et anlegg er omgitt av et varierende antall groper (rosetter), hvor det vanligste er fire eller fem. Nedenfor ovnen i bakkehellingen ligger det slaggdunger. Antallet ovner med groper og slaggdunger kan variere, men i et jernframstillingsanlegg fra eldre jernalder er det mest vanlige 3 5 ovner. Anleggene er nesten uten unntak plassert mot ei elv på en terrassekant eller brink av løsmasser. Ovnstypen har hovedsakelig sin utbredelse i de østre deler av begge Trøndelagsfylkene. Disse anleggene ligger i utmarka opp mot dagens tregrense, i områder karakterisert av fjell og indre fjelldaler. Registrerte fangstgroper Fangstgroper ble brukt fortrinnsvis til fangst av rein og elg, og ble lagt på spesielle steder i terrenget hvor det har vært naturlige trekkveier. Ofte inngår gropene i store systemer beregnet på massefangst. Den gang anlegget var i bruk var det normalt gjerder eller andre sperringer som ledet dyrene til gropene. De vanligste dateringene på fangstgroper er fra vikingtid og middelalder. Fangstutbyttet må ha vært en svært viktig ressurs og handelsvare for befolkningen i nettopp dette området. Metoden gikk ut av bruk kruttvåpen ble vanlig. Fangstgropene er alle godt synlige og fremstår som store hull i grunnen med voller rundt. Hensynssone Sør-Trøndelag fylkeskommune mener at et større område rundt jernfremstillingsanlegget og fangstgropene bør reguleres til LNFR med hensynssone C vern av kulturmiljø og kulturminner, se vedlagte kart. Hensynssonene skal sikre at kulturminnene blir liggende i sitt opprinnelige terreng og at virkningen av kulturminnene bevares for ettertiden. Vi foreslår videre at følgende tekst tas inn i bestemmelsene: «Innen område for LFNR med hensynssone C vern av kulturmiljø må det ikke foretas noen inngrep i marka eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på dette arealet. Eventuelle nødvendige mindre tiltak innen hensynssonen må gjøres rede for særskilt og må godkjennes av regional kulturminnemyndighet (fylkeskommunen).» Vi kan allerede nå signalisere følgende vilkår for egengodkjenning av planen. Jernfremstillingsanlegget og fangstgropene, samt deres sikringssoner reguleres som hensynssone D. Hensynssone D gis påskriften Automatisk fredet kulturminne. I reguleringsbestemmelsene tas det med et avsnitt under Hensynssoner med følgende ordlyd: Jernfremstillingsanlegget og fangstgropene er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4. Det samme er en sikringssone i et 5 meters bredt belte fra kulturminnets ytterkant, jfr. kulturminnelovens 6. Dokumentnr.: side 2 av 6

6 Et større areal rundt jernfremstillingsanlegget og fangstgropene sikres som inngrepsfri sone, jfr. vedlagte kart. Vi forslår at dette gjøres som en hensynssone C, med bestemmelser som nevnt over. Vi vil også minne om den generelle aktsomhets- og meldeplikt dersom det skulle komme fram tidligere ukjente, fredete kulturminner under opparbeidingen i området, jfr. kulturminnelovens 8. Det understrekes at dette forholdet må videreformidles til de som skal utføre tiltak i marka. Vi vil på forespørsel oversende digitale data av både hensynssoner og de påviste kulturminnene, enten på sosi-format eller shape-format. For ordens skyld minner vi om at vilkår for egengodkjenning kan innebære innsigelse til planen dersom vilkårene ikke imøtekommes. Saken vil da bli behandlet politisk i fylkesutvalget. Vedlegg: Kart med inntegninger av jernfremstillingsanlegg, sikringssone hensynssone D og foreslått hensynssone C bevaring av kulturmiljø og kulturminner. Gjenpart: Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok/Kárášjohka Dokumentnr.: side 3 av 6

7 Dokumentnr.: side 4 av 6