Rapport. Arkeologisk. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kommune: Trondheim. Gårdsnavn: Rosten Nedre med Øvre. Gårdsnr./bnr.: 315/441

Transkript

1 Arkeologisk Rapport Kommune: Trondheim Gårdsnavn: Rosten Nedre med Øvre Gårdsnr./bnr.: 315/441 Ref.: Arkivsaksnr Kopi: Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling, 7004 Trondheim; NTNU Vitenskapsmuseet Vedlegg: 5 Kulturminne-id: , Ved/dato: Hans Marius Johansen Ad: Maskinell søkesjakting i forbindelse med Teknologitomta, deler av Vestre Rosten og John Aas s veg. Igangsetting av reguleringsplanarbeid, høring av planprogram. Bakgrunn I henhold til gjeldende forskrifter til Lov om kulturminner (kulturminneloven) er fylkeskommunen delegert ansvaret for å ivareta de samlete verneinteresser knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Alle kulturminner eller spor etter menneskelig virksomhet fra før reformasjonen, det vil si før år 1537, er automatisk fredet etter 4 i kulturminneloven. I forbindelse med plan- og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det foretas arkeologiske registreringer forut for en eventuell godkjenning av planen. Tiltakshaver har etter kulturminnelovens 9 plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det vil som regel innebære en befaring eller registrering av det aktuelle planområdet av arkeolog fra fylkeskommunen. I forbindelse med ovenstående planarbeid, ble det foretatt en arkeologisk påvisningsundersøkelse i det aktuelle planområdet. Hensikten med undersøkelsen var å få klarhet i om det kunne påvises automatisk fredete kulturminner som kunne komme i konflikt med reguleringsplanen. Tiltakshaver for prosjektet var Trondheim kommune. Praktiske opplysninger Undersøkelsen ble utført Undertegnede har fungert som feltleder, mens prosjektleder har vært arkeolog Knut Harald Stomsvik, Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det ble i alt brukt 25 timer i felt. Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Postuttak 7004 Trondheim Telefon: Telefaks: Postmottak: postmottak@stfk.no Bank: Org.nr:

2 Maskinell søkesjakting ble meget godt utført av Lars Sundset ( ) og Are Åmot (24.09) fra entreprenørfirmaet Flåtten Maskin. Det ble benyttet en gravemaskinen av typen Cat på 15 tonn med skuffbredde 1,5 m. Arne Høiby fra Grunnarbeid har fungert som kontaktperson og koordinator ble området besøkt av førsteamanuensis Preben Rønne fra NTNU Vitenskapsmuseet og arkeolog Knut Harald Stomsvik og undertegnede fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Besøket tok 1 time ble påviste anleggsspor i sjakt 8 og dekket til med fiberduk. Videre ble gjenlegging av sjaktene avtalt med Arne Høiby fra Grunnarbeid. Arbeidet tok 2,5 timer. Metode Påvisningsundersøkelsen ble gjennomført med metoden maskinell flateavdekking (jf. Løken et al. 1996; Rønne 2004). Metoden har til hensikt å påvise forhistoriske bosettingsspor og annet som ligger skjult under dagens markoverflate. Dette fordi de synlige sporene er forsvunnet pga. årelang pløying, markbearbeiding og lignende. Matjordslaget fjernes maskinelt ved å anlegge sjakter. Dette gjør det mulig å påvise spor etter nedgravde forhistoriske strukturer (anleggsspor) i den sterile undergrunnen. Slike strukturer vil som regel fremstå med annen farge og fyllmasse enn undergrunnen for øvrig, og kan for eksempel være spor etter forhistoriske huskonstruksjoner (stolpehull, veggrøfter, ildsted), kokegroper (forhistoriske stekeovner som fremstår som sirkulære nedgravninger fylt med en blanding av skjørbrent stein, trekull, kullblandet og brent sand) eller nedpløyde gravhauger. Sjaktene ble gravd slik at de fikk en bredde på omtrent 3-5 m, og det ble totalt anlagt 14 sjakter og 6 mindre testhull. Arbeidet er utført etter instruks og i henhold til Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004, oppdatert april Dokumentasjon Sjaktene ble målt inn med Ceres DGPS med DPOS som under optimale måleforhold skal gi bedre enn 1 meters nøyaktighet. Påviste anleggsspor ble målt inn med samme måleutstyr og nøyaktighet. Anleggsporene med tilhørende beskrivelser er lagt inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden og gitt ID-nr og Planområdet, beliggenhet og topografi Planområdet ligger mellom Saupstad og Tiller i Trondheim kommune, og omfatter hovedsakelig dyrket mark vest for City Syd, Fokus Bank og E6 (jf. kartvedlegg 1). Planområdet ligger ved enden av en breelvavsetning som strekker seg fra den funnrike Torgårdsletta lenger sør. På en breelvavsetning ved Tiller kirke lenger øst ble det registrert bosettingsspor (ID-nr , ) i juni 2009 i forbindelse med bebyggelsesplan for Tiller Øst felt X1 felt (jf. kartvedlegg 5). Sjaktbeskrivelse Det ble i alt gravd 14 søkesjakter og 6 mindre testhull. Søkesjaktene ble primært anlagt øst i planområdet, på en høyereliggende og relativt plan terrasse. Mindre testhull ble gravd i de lavereliggende områdene mot vest og i nord. Dato: Side 2 av 12

3 Sjakt 1 Lengde: 70 m Bredde: 3,5 m Orientering: NV-SØ Matjord/Undergrunn: cm matjord over leire Sjakt 2 Lengde: 35 m Bredde: 3,5 m Orientering: Ø-V Matjord/Undergrunn:20-30 cm matjord over leire Sjakt 3 Lengde: 33,5 m Bredde: 3,5-4 m Orientering: Ø-V Matjord/Undergrunn: cm matjord over fin sand/silt, leire siste m i V Sjakt 4 Lengde: 58 m Bredde: 3,5-5 m Orientering: VNV-ØSØ Matjord/Undergrunn: cm matjord over silt og fin sand, leire siste 10 m i V Sjakt 5 Lengde: 64,5 m Bredde: 4-4,5 m Orientering: VNV-ØSØ Matjord/Undergrunn: cm matjord over silt og fin sand, leire siste 5 m i V Sjakt 6 Lengde: 61 m Bredde: 3-4,5 m Orientering: VNV-ØSØ Matjord/Undergrunn: cm matjord over fin sand og silt Sjakt 7 Lengde: 76 m Bredde: 3-4 m Orientering: VNV-ØSØ Matjord/Undergrunn: cm matjord over silt iblandet fin sand. Dato: Side 3 av 12

4 Påvisninger: 2 telefonstolper lengst Ø. Sjakt 8 Lengde: 91 m Bredde: 2,8-5 m, utvidelse Ø-V Matjord/Undergrunn: 30 cm matjord (opptil 1,5-2 m lengst N) over steinblandet sand, silt/leire lengst N. Påvisninger: Sirkulær samling skjørbrent stein og trekull, antatt kokegrop (ID-nr ) ca. 0,8 m/diam. Ligger ca. 0,5 m under markoverflaten i enden av en sandtunge av fuktig grov sand. Terrenget faller relativt bratt fra kokegropen mot N og NV, sannsynligvis et eldre bekkefar. Sjakt 9 Lengde: 34 m Bredde: 2,7 m Matjord/Undergrunn: 30 cm matjord over silt/leire, opptil 1 m matjord lengst S Sjakt 10 Lengde: 126 m Bredde: 3-5 m Matjord/Undergrunn: 30 cm matjord over silt og sand, leire/silt siste 48 m lengst N (her faller terrenget) Sjakt 11 Lengde: 134 m Bredde: 3-4 m, Ø-V Matjord/Undergrunn: cm matjord over silt og steinblandet grov sand, silt siste 10 m lengst N Sjakt 12 Lengde: 112 m Bredde: 3-3,5 m Matjord/Undergrunn: cm matjord over silt og steinblandet grov sand, hard aurhelle ved høyeste punkt mellom m regnet fra S, lengst N moderne nedgravninger/grøfter (tyske stillinger fra 2. verdenskrig ifølge en beboer i området) Påvisninger: 1 kokegrop (ID-nr ) ca. 1,2 m/diam. og 4 mulige stolpehull (ID-nr ) av lys leire. Sjakt 13 Lengde: 17 m Bredde: 2-3 m Matjord/Undergrunn: cm matjord over fin sand og silt Dato: Side 4 av 12

5 Sjakt 14 Lengde: 25 m Bredde: 3-4 m Matjord/Undergrunn: cm matjord over fin sand og silt Påvisninger: Del av antatt sirkulær kokegrop (ID-nr ) ca. 1 m/diam., trekull og skjørbrent stein. Halve gropa kuttet av firkantet antatt moderne nedgravning. Ligger ca. 40 cm under markoverflaten. 2 stolpehull (ID-nr ) av lys leire med biter av brent leire og trekull. 5 mulige stolpehull (ID-nr ) av lys leire. Testhull 1 Lengde: 4 m Bredde: 1,7 m Orientering: N-S Matjord/Undergrunn: 20 cm matjord over leire Testhull 2 Lengde: 3,5 m Bredde: 2 m Orientering: NNV-SSØ Matjord/Undergrunn: 20 cm matjord over leire Testhull 3 Lengde: 4,5 m Bredde: 1,8 m Matjord/Undergrunn: 20 cm matjord over leire Testhull 4 Lengde: 3,7 m Bredde: 1,9 m Orientering: N-S Matjord/Undergrunn: 20 cm matjord over leire Testhull 5 Lengde: 4,8 m Bredde: 2 m Matjord/Undergrunn: 20 cm matjord over leire Dato: Side 5 av 12

6 Testhull 6 Lengde: 4,5 m Bredde: 2 m Orientering: N-S Matjord/Undergrunn: 20 cm matjord over leire Registrerte kulturminner Lokalitet ID-nr Enkeltliggende kokegrop ID-nr : Kokegrop tilnærmet sirkulær ca. 0,8 m/diam. Skjørbrent stein og trekull. Ligger i nordenden av en tunge av fuktig grov sand ca. 0,5 m under markoverflaten. Lokalitet ID-nr Bosetnigsområde ID-nr : Kokegrop tilnærmet sirkulær ca. 1,2 m/diam. Skjørbrent stein, trekull og gråsort silt. ID-nr : Del av antatt sirkulær kokegrop ca. 1 m/diam. Trekull og skjørbrent stein. Halve gropa kuttet av kvadratisk antatt moderne nedgravning. Ligger ca. 0,4 m under markoverflaten. ID-nr : Stolpehull, tilnærmet ovalt ca. 30x20 cm. Lys grå leire, biter av brent leire og trekull. ID-nr : Stolpehull, tilnærmet ovalt ca. 30x20 cm. Lys grå leire, biter av brent leire og trekull. ID-nr : Mulig stolpehull, tilnærmet ovalt ca. 25x15 cm. Lys grå leire. ID-nr : Mulig stolpehull, tilnærmet ovalt ca. 25x15 cm. Lys grå leire. ID-nr : Mulig stolpehull, tilnærmet ovalt ca. 25x15 cm. Lys grå leire. ID-nr : Mulig stolpehull, tilnærmet ovalt ca. 25x15 cm. Lys grå leire. ID-nr : Mulig stolpehull, tilnærmet ovalt ca. 25x15 cm. Lys grå leire. ID-nr : Mulig stolpehull, tilnærmet ovalt ca. 25x15 cm. Lys grå leire. ID-nr : Mulig stolpehull, tilnærmet ovalt ca. 25x15 cm. Lys grå leire. ID-nr : Mulig stolpehull, tilnærmet ovalt ca. 25x15 cm. Lys grå leire. ID-nr : Mulig stolpehull, tilnærmet ovalt ca. 25x15 cm. Lys grå leire. Oppsummering og konklusjon Det ble påvist automatisk fredete kulturminner ved den arkeologiske påvisningsundersøkelsen. Dette gjelder 1 enkeltliggende kokegrop (ID-nr ) samt et område med bosettings- og aktivitetsspor i form av 2 kokegroper, 2 sikre og 9 mulige stolpehull (ID-nr ). Stolpehullene i sjakt 14 inngår sannsynligvis i en huskonstruksjon orientert N-S. Stolpeplasseringen ga ingen sikker viten om dette er en to- eller treskipet konstruksjon. Funn av brent leire i to av stolpehullene kan indikere yttervegger med leirklining, men kan også være golvmateriale. Det kan tilføyes at det ved befaringen med førsteamanuensis Preben Rønne fra NTNU Vitenskapsmuseet og arkeolog Knut Harald Stomsvik fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, ble observert et gråere lag rundt og ved stolpehullene som skilte seg fra den øvrige undergrunnen. Dette kan være bruksspor eller rester av golvet i et hus. Metodisk interessant var påvisningen av den antatte huskonstruksjonen i sjakt 14. Sjakt ble gravd utelukkende for å avklare forholdet til kokegropa i sjakt 12, og en ev. forenklet dispensasjon fra kulturminnelovens fredningsbestemmelser. I forhold til en eventuell arkeologisk utgraving, bør derfor arealet som angitt på kartvedlegg 4 inngå i undersøkelsesområdet. Dato: Side 6 av 12

7 Trondheim Hans Marius Johansen arkeolog Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Oversiktskart med innmålte sjakter 3. Luftfoto med innmålte sjakter 4. Detaljkart med innmålte sjakter og påviste anleggsspor 5. Kart som viser forekomsten av breelvavsetninger og registrerte kulturminner i planområdet, Torgårdsletta samt ved Tiller kirke Referanser Løken, Trond, Pilø, Lars, & Hemdorff, Olle Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksplasser. En metodisk innføring. AmS-Varia 26. Arkeologisk museum i Stavanger. Rønne, Ola Utgravningsstrategi flateavdekking. I: Glørstad, Håkon (red.), Svinesundprosjektet. Bind 4. Oppsummering av Svinesundprosjektet. Varia 57. Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen. Oslo. S Sør-Trøndelag fylkeskommune. Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004, oppdatert april Dato: Side 7 av 12

8 Dato: Side 8 av 12