Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Transkript

1 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Eirik Bjørgan Halsetbakkan VERDAL Deres ref: Vår ref: AILWIG 2016/5647 Dato: Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: 1721/133/1 Saksnr: 76/17 Godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen 1721/133/1- Eirik Bjørgan Landbrukssjefen vedtak: Med hjemmel i "Forskrift om nydyrking" av og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis Eirik Bjørgan med dette tillatelse til å nydyrke et areal på inntil ca. 13 dekar på eiendommen 1721/133/1. Godkjenning av plan for nydyrking gis på følgende vilkår: Det settes igjen 10 meter kantvegetasjon mot vassdrag med årssikker vassføring (her Leiråa) og 2 meter kantvegetasjon mot vassdrag uten års sikker vassføring. Skækhere sijte ikke kan holdes erstatningsansvarlige for beiteskader påført av rein på nydyrkingsarealet i vinter- og vårbeiteperioden (1. januar til 1. juni). Dersom det skulle oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses umiddelbart og melding sendes sametinget og Fylkekommunen omgående jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Det forutsettes at nydyrkingsarbeidet utføres i henhold de betingelser som høringsinstansene har gitt. Dersom det skal utføres terrenginngrep, er dette søknadspliktig etter Lov om forurensning, herunder bakkeplanering og Plan og bygningsloven. De krav som Forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd stiller etterfølges. Eventuell skogavvirkning skal være i samsvar med skogloven. For at arealet skal være søkbart i ordningene areal og kulturladskapstilskudd og regionalt miljøtilskudd, må arealet være oppmålt og godkjent, arealet skal være ferdig til høsting. Innherred samkommune har pr. d. d. frist for å melde inn areal til godkjenning, 15.august det året hjemmelshaver mener at arealet er klart for høsting. Vedtaket er gyldig i tre år fra vedtaksdato, det vil si fram til , med mulighet for utsettelse dersom arbeidet i vesentlig grad er ferdigstilt. Vedtaket kan påklages i hht til forvaltningsloven og forskrift om nydyrking. Klagefristen er tre uker etter at vedtaket er mottatt av parten i saken og klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Vedlegg:

2 Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 2 av 6 1 Søknad om godkjenning av plan for nydyrking /133/1 - Eirik Bjørgan 2 Kart 4 Godkjenning til søknad om godkjenning av plan for nydyrking 1721/133/1 5 Sametingets uttalelse - nydyrking på eiendommen 1721/133/1 - Eirik Bjørgan 6 16_ Verdal - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen gnr 133 bnr 1 - Søker Eirik Bjørgan - Kulturminnefaglig uttalelse Regelverk: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven): fastsatt av Jurist- og beredskapsdepartementet 10.februar 1967 Forskrift om nydyrking (nydyrkingsforskrifta): fastsatt av Landbruksdepartementet 2. mai 1997 Forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover: fastsatt av kgl.res 19.desember 2014 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven): fastsatt av klimaog miljødepartementet 19.juni 2009 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften): Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2006 Saksopplysninger: Ved inkurie og stort arbeidspress har saken blitt liggende til Innherred samkommune. Vi beklager dette. Det søkes om å få godkjent plan for nydyrking på et areal på ca 13 dekar. Begrunnelsen for nydyrking er behov for å øke andelen grovfôrareal nærmere driftssenteret da melkeproduksjonen på gården skal økes. Det drives melkeproduksjon på gården med 25 årskyr. Eiendommens totalareal er på 1176 dekar, derav 162 dekar er fulldyrka, 20 dekar overflatedyrket og 90 dekar er innmarksbeite. Resten er skogsareal, myr jorddekt fastmark og annet areal. Arealet som er tenkt oppdyrka er i hovedsak myr og skog. Tiltaket har vært på høring til aktuelle høringsparter. Det er ikke kommet svar fra Skjækerfjella reinbeitedistrikt. Utover dette er det kommet høringsinnspill fra: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Reindriftsavdelingen Områdene i Verdal nord for Verdalselva og Veresvatnet er beiteområder for Skækhere sijte (Skjækerfjell reinbeitedistrikt). Nærområdene til den omsøkte nydyrkingen er vinterbeite, men også noe vårbeite. Foruten at nydyrkinga ligger nærme naturlige beiteområder opp mot Markavola, kan rein på vinterbeite vest for Leksdalsvatnet (Volhaugen) trekke østover mot vår- og sommerlandet gjennom det aktuelle området. Reindriftens arealbrukskart er tilgjengelig på Nydyrkinger kan være utfordrende for reindriften av flere årsaker: Ved oppdyrking går lovlig reinbeite over til å bli ulovlig reinbeite uten at beitemønster og driftsmønsteret hos distriktet endres. Reindriftens beiterett i utmark er hjemlet i reindriftslovens 19 Beiterett. Ved klage på rein på innmark må reinen i de fleste tilfeller flyttes langt vekk fra området for at den ikke skal oppsøke dyrka marka igjen. Det betyr at det indirekte tapet av beiteareal som følge av nydyrkinga kan bli betydelig, selv om det direkte

3 Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 3 av 6 beitetapet er begrenset. Skade- og konfliktpotensialet er størst ved oppdyrking i vårbeiteområder. Ved ugunstige beiteforhold i fjellet på vårparten og forsommeren kan utfordringene med rein på innmark i lavlandet bli spesielt store. Konflikter med rein på innmark er belastende for reindriftsutøverne, og medfører ofte et unødvendig høyt konfliktnivå med landbruket. Disse punktene er høyst relevante i denne saken, da vi er kjent med at rein på innmark er en utfordring i dette området. Med bakgrunn i nærheten til reindriftas beiteområder og stor sannsynlighet for rein på det nydyrkede arealet ber vi om at kommunen gjør tiltakshaver kjent med reindriftas utfordringer og at det settes vilkår i nydyrkingstillatelsen som ivaretar reindriftas interesser: Skækhere sijte kan ikke holdes erstatningsansvarlige for beiteskader påført av rein på nydyrkingsarea/et i vinter- og vårbeiteperioden (1.januar til 1.juni). Vi viser også til uttalelser til nydyrkingssøknader i samme område tidligere i år. For øvrig ser vi at det nå samtidig er omsøkt en nydyrking tilstøtende denne. Det er naturlig å se disse i sammenheng, og det betyr at totalarealet som nydyrkes i realiteten er 62 daa. Tiltakene skal dermed behandles etter Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover, 3 Behandling av vedlegg ll-tiltak og krav til supplerende utredninger. Nydyrkinger over 50 daa. skal behandles etter 3 og kommunen skal vurdere hvorvidt søknaden får vesentlige virkninger for berørte interesser (jfr. 3, første ledd), blant annet samisk utmarksnæring. Vi kan ikke se at det er gjort i høringsbrevet. Miljøvernavdelingen Biologisk mangfold Fylkesmannen har, i henhold til naturmangfoldlovens 8, undersøkt om det omsøkte området har registreringer av viktige naturtyper eller rød- og svartlistede arter i kartinnsynsløsningene «Artskart», «Naturbase» og «Rovbase». Det ble ikke funnet slike registreringer. Vi viser generelt til naturmangfoldloven Oppdyrking av myrområder Det omsøkte området for nydyrking omfatter myrområder. Myrene spiller en viktig rolle i det globale karbonkretsløpet ved å lagre store mengder karbon. Drenering og oppdyrking av myr vil føre til endringer i myrens hydrologi, mikroklima, plante- og dyreliv og fører til utslipp av klimagasser og dermed bidra til klimaendringer. Vi fraråder ikke nydyrking i myrområder, men vil øke oppmerksomheten rundt myrenes biologiske verdi og klimarolle. Økologisk tilstand i vannforekomsten Det omsøkte området drener til Leiråa, som i kartinnsynsløsningen «Vann-nett» er vurdert til å være i moderat økologisk tilstand. Leiråa ble sist undersøkt av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Tettheten av fisk tilsa svært god økologisk tilstand i elva, men basert på bunndyr ble elva klassifisert som moderat økologisk tilstand. Dette tyder på en organisk belastning i elva. Det er vist at bredde på kantvegetasjon, sammen med helling på vegetasjonssoner er de to viktigste faktorene for å bremse opp sedimenter og hindre avrenning fra dyrkamark til vassdrag. Undersøkelser gjennomført i Norge viser at den totale renseeffekten øker med økende bredde på kantvegetasjonen, men at retensjon av sedimenter ikke ble økt med en

4 Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 4 av 6 bredde på over 10 m (notat fra Bioforsk 2013). Vi mener nydyrkingen vil være et steg i feil retning med tanke på målet om å oppnå god økologisk tilstand i Leiråa innen 2021og vurderer nydyrkingen til å være i strid med vannforskriftens 4. Hvis en tillatelse likevel skal gis bør det settes av en kantsone på 10m mot Leiråa. Vi ber om å bli gjort kjent med utfallet av søknaden. Fylkeskommunen Vi viser til oversendt søknad om godkjenning av plan for nydyrking på gnr 133 bnr 1 i Verdal. Søker er Eirik Bjørgan, og omsøkt areal er på 13 daa. Det er registrert et kulturminne i nærområdet, et gravminne med Askeladden-ID Denne registreringen stammer fra 1970, og vi har derfor grunn til å tro at denne kartfestingen kan være unøyaktig. Derfor har fylkeskommunen i denne saken behov for å gjennomføre en arkeologisk registrering for å gjennomføre en kontrollregistrering av denne å undersøke om tiltaket berører flere automatisk freda kulturminner, jf. lov om kulturminner (kml) 3 og 4. Under registreringene er det aktuelt å bruke følgende metoder: overflateregistreringer (arkeologer går over området til fots og påviser og ev. kartfester kulturminner som er synlige på overflaten). Dersom vi påviser automatisk freda kulturminner i løpet av registreringen, må tiltaket enten endres slik at man unngår skade på eller skjemming av kulturminnet/- minnene, eller man må søke Riksantikvaren om dispensasjon fra fredningen etter kml 8 første ledd. Fylkeskommunen vil bistå med råd i slike situasjoner. Da tiltaket er å regne som et mindre privat tiltak, vil fylkeskommunen dekke utgiftene til befaringen. Vi ber om at søkeren leser, krysser av og signerer vedlagte registreringsvarsel og sender det tilbake til oss. Ved raskt svar, kan registreringen gjennomføres i løpet av september Registreringen vil ikke bli utført før det er mottatt. Postadresse og e-postadresse står på skjemaet. Tiltaket kan ikke settes i gang før vi har gjennomført registreringen og uttalt oss i saken. Epost datert 10.november 2016 fra Fylkeskommunen ved Inger Marie Kimo: Jeg viser til telefonsamtale med saksbehandler hos Innherred samkommune i dag. Jeg har tidligere i høst vært på overflateregistrering i forbindelse med nydyrking på naboeiendommen gnr 133 bnr 8. Ved denne registreringen gikk jeg også over området som er omsøkt på gnr 133 bnr 1. Vi kan ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med automatisk freda kulturminner, jf. kml 3. Vi minner likevel om at det kan fremdeles kan finnes hittil ukjente kulturminner i eller inn mot området. Dersom man under arbeidets gang finner mulige automatisk freda kulturminner, skal arbeidet stanses og fylkeskommunen kontaktes, jf. kml 8 annet ledd. Dette er et ansvar for både tiltakshaver og dem som ev. skal utføre arbeidet. Sametinget Vi viser til deres brev av Etter vår vurdering av beliggenhet, omfang og annet kan vi ikke se at det er fare for at det omsøkte tiltaket kommer i konflikt med automatisk freda, samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til søknaden. Skulle det likevel under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og

5 Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 5 av 6 fylkeskommunen omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 àr er automatisk freda ifølge kml. 4 annet ledd. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme freda kulturminne eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet jf. kml. 3 og 6. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Vurdering: Vurdering etter Nydyrkingsforskriften I henhold til «Forskrift om nydyrking» skal det søkes om tillatelse til nydyrking. I 1 i forskriften står det: «Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbilde. Det skal samtidig legges vekt på å sikre driftsmessige gode løsninger.» Videre går det fram av forskriften at det er kommunen som skal godkjenne plan før det iverksettes nydyrkingsarbeid. 6 sier bl.a. at det mot vassdrag/bekk med års sikker vannføring skal settes igjen et vegetasjonsbelte på minst 6 m bredde. Fylkesmannens miljøvernavdeling påpeker i sin høringsuttalelse at vannforekomsten Leiråa er klassifisert med moderat økologisk tilstand. Tettheten av fisk tilsier svært god økologisk tilstand i elva, men basert på bunndyr ble elva klassifisert som moderat økologisk tilstand. Dette tyder på en organisk belastning i elva. Fylkesmannen anser nydyrking for å være i strid med vannforskriftens 4, for å oppnå god økologisk tilstand i Leiråa innen Det signaliseres imidlertid en løsning for godkjenning av nydyrking, med vilkår om at det settes av en kantsone på 10 meter mot Leiråa. Innherred samkommune tar signalet til etterretning og fastsetter vilkår om 10 meter kantsone mot Leiråa. Reindriftsavdelingen til Fylkesmannen påpeker at omsøkt område kommer i konflikt med vinterbeite og tildels vårbeiteområder for Skækhere sijte (Skjækerfjell reinbeitedistrikt). Foruten at nydyrkinga ligger nærme naturlige beiteområder opp mot Markavola, kan rein på vinterbeite vest for Leksdalsvatnet (Volhaugen) trekke østover mot vår- og sommerlandet gjennom det aktuelle området. Nydyrking anses som utfordrende for reindrifta av flere opplistede årsaker som nevnt i saksopplysningene. Reindriftens beiterett i utmark er hjemlet i reindriftslovens 19 Beiterett og må derav hensyntas. For å ivareta reindriftas interesser fastsetter Innherred samkommune følgende vilkår for nydyrking: Skækhere sijte kan ikke holdes erstatningsansvarlige for beiteskader påført av rein på nydyrkingsarea/et i vinter- og vårbeiteperioden (1. januar til 1. juni). Vurdering etter Naturmangfoldloven Der er gjort oppslag i GINT-database for å eliminere forhold etter naturmangfoldlovens 8-12 og Innherred Samkommune finner ingen forhold som tilsier et nydyrkingen ikke kan igangsettes.

6 Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 6 av 6 Vurdering av fare for kvikkleireskred eller fare for jord og flomskred. Etter oppslag i GINT-database kan ikke Innherred Samkommune se at plan for nydyrking berøres av kvikkleireområde eller fareområde for jord og flomskred. Vurdering av om tiltak skal konsekvensutredes Reindriftsavdelingen påpeker at det totale arealet omsøkt nydyrking i området er på 62 dekar, da det i tillegg er omsøkt nydyrking på 49 dekar på eiendommen 1721/133/8 til Jostein Tanem. Reindriftsavdelingen mener det er naturlig å se disse i sammenheng og at tiltakene dermed skal behandles etter «Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover, 3Behandling av vedlegg ll-tiltak og krav til supplerende utredninger». Her vurderer Innherred samkommune hvert tiltak som et enkelttiltak på den enkelte gården, med bakgrunn i den enkelte gårds interesse i for å øke arealet. Juridisk kan det heller ikke kreves at man skal se tiltakene i sammenheng, men mindre tiltak kan behandles etter 3 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkning for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn. For godkjenning av plan for nydyrking legger Innherred samkommune til grunne vurderinger etter: naturmangfoldloven vannforskriften vurdering av om det er fare for kvikkleire, skred, ras og flom for det omsøkte tiltaket Kulturminneloven og at kulturminnemyndigheten har utført befaring uten at det er gjort funn Høringsinnspill fra høringspartene som tas til følge På bakgrunn av dette finner ikke Innherred samkommune at tiltaket vil få vesentlig virkning for miljø og samfunn, slik at konsekvensutredning er nødvendig og godkjenner derfor søknad på vilkår som fremkommer i vedtaket. Med hilsen Ailin Wigelius saksbehandler Kopi til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks Steinkjer