LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Gbnr 110/002 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrkning Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkivsak: 18/ Arkivkode: GBNR 110/002 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/19 Plan- og næringsutvalget Gbnr 110/002 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrkning Administrasjonssjefens innstilling: 1. I henhold til forskrift om nydyrking 4 godkjenner Leirfjord kommune plan for nydyrking av 5 dekar myr til fulldyrket jord på gnr 110 bnr 2 på Justad. Er nydyrkingen ikke iverksatt innen tre år fra vedtaksdato faller tillatelsen bort. 2. For teig 2 og 3 på 66,5 og 36 dekar må det først gjøres en konsekvensutredning som må ligge til grunn for vurderingen før nydyrking kan godkjennes, i henhold til forskrift om konsekvensutredning 8, vedlegg II 1. b). 3. Ved en eventuell nydyrking av teig 2 og 3 etter konsekvensutredning vil det kunne la seg gjennomføre så fremt det ikke skal flyttes på masser, graves eller deponeres stein, stubber o.l. i området. Hvis det derimot må flyttes på masser så må det først gjennomføres en geoteknisk vurdering og/eller undersøkelse som viser at tiltaket kan gjennomføres på en trygg måte slik at forholdet til skredfaren blir ivaretatt. 4. Tiltakshaver gjøres klar over at nydyrking av myr i direkte tilknytning til utmark vil kunne medføre at det kommer beitende rein inn på arealene. Ved konflikt med reinnæringen om beitende rein på disse nydyrkede områdene må søker sette opp utmarksgjerde for egen regning. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 5/19 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: 1. I henhold til forskrift om nydyrking 4 godkjenner Leirfjord kommune plan for nydyrking av 5 dekar myr til fulldyrket jord på gnr 110 bnr 2 på Justad. Er nydyrkingen ikke iverksatt innen tre år fra vedtaksdato faller tillatelsen bort. 2. For teig 2 og 3 på 66,5 og 36 dekar må det først gjøres en konsekvensutredning som må ligge til grunn for vurderingen før nydyrking kan godkjennes, i henhold til forskrift om konsekvensutredning 8, vedlegg II 1. b). 3. Ved en eventuell nydyrking av teig 2 og 3 etter konsekvensutredning vil det kunne la seg gjennomføre så fremt det ikke skal flyttes på masser, graves eller deponeres stein, stubber o.l. i området. Hvis det derimot må flyttes på masser så må det først

2 Side 2 av 12 gjennomføres en geoteknisk vurdering og/eller undersøkelse som viser at tiltaket kan gjennomføres på en trygg måte slik at forholdet til skredfaren blir ivaretatt. 4. Tiltakshaver gjøres klar over at nydyrking av myr i direkte tilknytning til utmark vil kunne medføre at det kommer beitende rein inn på arealene. Ved konflikt med reinnæringen om beitende rein på disse nydyrkede områdene må søker sette opp utmarksgjerde for egen regning. Saksutredning: Kenneth Justad søker om godkjenning av plan for nydyrking av 108 dekar på gbnr 110/002 på Sundøy som han skal overta i januar Justad har drevet gård på Mindland, og vil ta med seg både besetningen og melkekvota fra gården på Mindland når han overtar driften av gbnr 110/002 på Sundøy. Han vil derfor ha behov for både mer fôr og spredeareal. Arealene som er tenkt nydyrket består av myr, jorddekt fastmark og skog med middels bonitet. Justad opplyser følgende i søknaden: Har 36 melkekyr og 45 øvrig storfe. Den samlede melkekvoten vil fra 2019 bli liter. I en overgangsperiode vil Justad høste fôret på Mindland (228 daa) i tillegg til 117 daa på gbnr 110/2. Justad ønsker å sikre tilstrekkelig med jordressurser på gbnr 110/2 slik at han etter kan selge gården på Mindland. Eiendommen har ikke tilstrekkelig spredeareal, og det er behov for ca. 100 daa. Justad opplyser om Henrikdalen som ligger mellom to av de planlagte nydyrkede teigene. Henrikdalen er et av hovedutløpene for drenering av Sundøymyrene, og det er derfor mye erosjon i dalen. Dette vil han ta hensyn til ved og ikke dyrke opp jorda nærmere enn 17 m fra dalkantene, og dreneringen fra de nydyrkede områdene skal ikke gå ut i Henrikdalen. De driftsmessige fordelene ved nydyrking nært driftssenteret er klart større enn ved transport av fôr fra Mindland. Kostnadsoverslag er satt til ,- Forventet avling: normalavling (390 Fem/daa).

3 Side 3 av 12 Teig 1 på 5 mål består av myr Teig 2 på 66,5 dekar myr, jorddekt fastmark og skog av middels bonitet Teig 3 på 36 dekar består av jorddekt fastmark, innmarksbeite og skog med middels bonitet. Søknaden har vært på høring til følgende personer/instanser: Fylkesmannen i Nordland Nordland fylkeskommune Sametinget Norges Vassdrags- og energidirektorat Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/leder Helge Karlot Anti Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/leif Aksel Renfjell Kenneth Justad, tiltakshaver

4 Side 4 av 12 Innspill i forbindelse med høring: Fylkesmannen i Nordland: Konsekvensutredning Kommunen vurderer at tiltaket ikke krever konsekvensutredning ut fra at konsekvensene ved en eventuell tillatelse allerede er kjent. Fylkesmannen minner om at det er vedtatt en ny forskrift om konsekvensutredninger som trådde i kraft og erstattet 2014-forskriftene, som i sin tid erstattet 2009-forskriften. Bestemmelsen i gjeldende forskrift 8, jf. vedlegg II nr. 1 bokstav b, er stort sett en videreføring av tidligere bestemmelser i 2014-forskriften som tilsier at prosjekter for bruk av uoppdyrkede landområder eller delvis naturlige områder til intensivt landbruk, herunder nydyrking på mer enn 50 dekar. Også mindre tiltak skal behandles etter kapittel 5 og 6 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn. Ett av innslagskriteriene for utredningsplikt er at lokalisering og påvirkning på omgivelsene omfatter en vurdering av om tiltaket kan medføre eller komme i konflikt med truede arter, naturtyper eller reindrift, jf. 10 andre ledd bokstav b. Når nydyrkingen omfatter nydyrking av myr som er registrert i naturbase som Kystmyr med verdisetting B, så vil forannevnte innslagskriterium utløses. Tiltaket er dermed utredningspliktig i henhold til forskriftens 8. Forskriftens 21 pålegger beskrivelse av faktorer som kan bli påvirket og vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Beskrivelsen skal omfatte positive, negative, direkte, indirekte, midlertidige, varige, kortsiktige og langsiktige virkninger. Samlede virkninger av planen eller tiltaket sett i lys av allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i influensområdet skal også vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede virkningene av planer og tiltak innenfor det aktuelle reinbeitedistriktet vurderes. Konsekvensutredningen skal videre i henhold til 22 inneholde en beskrivelse av de metodene som er brukt for å kartlegge virkningene for miljø og samfunn. Beskrivelsen skal omfatte utfordringer, tekniske mangler og kunnskapsmangler som har påvirket sammenstillingen av informasjonen og de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen. I den grad det foreligger tidligere utredninger som tilfredsstiller kravene i forskriftens kapittel 5, vil disse kunne benyttes i utredningen av det her aktuelle tiltaket. Disse utredningene må i så fall legges ved saken både ved høring og avgjørelse. Fylkesmannen kan ikke se at utredningen er tilfredsstillende i nærværende sak. Det forventes at de forhold som er nevnt foran redegjøres for og framgår eksplisitt av saksoversendelsen. På grunn av stor søkning om nydyrking på Sundøymyra mener vi at kommunen bør lage en nydyrkingsplan for hele området. Gjennom en slik plan kan man utrede konsekvenser for nydyrkingen på et overordna nivå, og man kan gjennom høring av planen få innspill både på aktuelle nydyrkingsområder og på områder man bør unngå å nydyrke. Med en nydyrkingsplan vil man kunne skape økt forutsigbarhet både for landbruk og andre interesser, og man vil kunne spare ressurser på enkeltsaksbehandling. Merknader til natur og miljø Det fremgår av saksutredningen at en stor del av det planlagte nydyrkede området ligger innenfor en naturtypelokalitet med kystmyr registert i naturbase. Naturtypelokaliteten har verdisetting viktig (B). Kommunen mener at verdien av naturtypelokaliteten er lavere nå enn da det ble registrert i 2010, da det har vært flere nydyrkingssaker på Sundøymyrene de siste

5 Side 5 av 12 årene og at det faktiske myrområdet er mindre enn vist på kartet, samt at grøfting gjennomført av Staten på 60- og 70-tallet fremdelses er svært synlig. Kommunen mener at myra trolig vil gå tapt som naturtype uavhengig av om den dyrkes eller ikke. Vi er ikke enige i kommunens vurdering. Vi mener myra har fortsatt viktige naturverdier selv om den er grøftet, og vi tror ikke at myra vil gå tapt som naturtype selv om den ikke dyrkes opp. Hvorvidt den gjenværende myra kan restaureres som myr, eller ikke, bør utredes av fagfolk og være en viktig premiss for en framtidig nydyrkingsplan for området. Merknader til reindrift Tiltaksområdet er en del av Røssåga/Toven reinbeitedistrikt, og området brukes primært til vinterbeiter. Det er også flyttlei i området. Flyttleier har et særlig vern etter lov om reindrift 22, og det er ikke lov å iverksette tiltak som hindrer bruk av flyttleiene. Dersom beitearealene ved og i flyttleia dyrkes opp, er det spørsmål om tid før hele flyttleia blir ubrukelig på grunn av manglende beiter, og ellers vanskelige forhold for eksempel i forhold til inngjerding av innmarksteiger og konflikter med grunneiere når reinen kommer på innmark. Dersom kommunen gir tillatelser til nydyrking som etter hvert fører til at flyttleia ikke kan brukes, er det kommunen som er ansvarlig for å finne løsninger for reindriftas behov og rett til å flytte mellom reinbeiter. NVE Viser til oversendt nydyrkingssøknad på Sundøy der Kenneth Justad søker om å nydyrke 108 daa fordelt på tre jordstykker. Kommunen opplyser om at nydyrkingsområdet for det meste består av myr som i naturbasen karakteriseres som kystmyr av B-verdi (viktig). Nydyrking betyr i de fleste tilfeller arrondering av det øverste jordlaget (0,5 1 m dybde), og behandles derfor etter nydyrkingsforskriften. Hvis en nydyrking omfatter graving og/eller flytting av masser, må tiltaket behandles som en bakkeplaneringssak som er hjemlet i forurensningsloven. Området skråner relativt bratt nedover mot sjøen, men har også bratte skråninger ned mot to bekkedaler som deler området. I disse dalene renner vann fra omkringliggende dreneringskanaler som drenerer store myrområder oppstrøms tiltaksområdet. De to største jordstykkene som ønskes dyrket ligger på hver sin side av Henrikdalen. På kartet virker det som om kanalen/bekken som renner her kan ha årssikker vannføring. Det står ingen ting i oversendte brev om hvordan nydyrkingen er tenkt gjennomført, bortsett fra at søker skriver at det er en del erosjon i dalen, og at han vil unnlate å nydyrke nærmere enn 17 m fra skråningen og heller ikke lede dreneringsvannet ut i dalen. Dette virker fornuftig. Så fremt det ikke skal flyttes på masser, graves eller deponeres stein, stubber o.l. i området vil en nydyrking kunne la seg gjennomføre. Hvis det derimot må flyttes på masser så må det først gjennomføres en geoteknisk vurdering og/eller undersøkelse som viser at tiltaket kan gjennomføres på en trygg måte slik at forholdet til skredfaren blir ivaretatt. Kommunen kan selv, slik de har gjort i dette tilfellet, vurdere behovet for en konsekvensutredning i nydyrkingssaker der omsøkte areal overskrider 50 daa. NVE er ikke helt enig i kommunens vurdering om at tiltaket kan gjennomføres uten nærmere utredning selv om konsekvensen av en nydyrking er kjent. En slik beslutning må begrunnes på et faglig

6 Side 6 av 12 grunnlag. Ved selv å måle arealet av myr som blir berørt av tiltaket, mener vi at det her er snakk om mye mer enn bare 19 daa. Bare på den største nydyrkingslappen (66 daa) vil nærmere 20 daa bli berørt. Kystmyr er et begrep som ble brukt i DN-håndbok 13, men som i dag har fått betegnelsen kystnedbørsmyr. Kystnedbørsmyr omfatter det som i rødlista for naturtyper kalles Atlantisk høgmyr (sterkt trua), kanthøgmyr (nær trua) og terrengdekkende myr (sårbar). All kystnedbørsmyr er ansett som viktig for naturmangfoldet. At det tidligere har blitt dyrket og drenert mye myr i området skal ikke være et argument for å tillate videre oppdyrking av viktige naturtyper. Konklusjon Såfremt det ikke flyttes på masser eller deponeres stubber/stein samlet på én plass eller ute på skråningskanten, kan det her gjennomføres en nydyrking. Om det bør gjennomføres en KU med kartlegging/verdisetting av myra blir opp til Fylkesmannen i Nordland å avgjøre. Sametinget Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Nordland fylkeskommune Fylkeskommunen er myndighet for å ivareta kulturminner i arealplanleggingen, i h.h.t. Lov om Kulturminner av 1978 og forskrift om nydyrking fastsatt av Landbruksdepartementet 2. mai Tiltaket er sjekket mot våre arkiver. Så langt vi kjenner til, er den planlagte nydyrkingen ikke i konflikt med registrerte verneverdige kulturminner. Alle kulturminner er imidlertid ikke registrert. Fylkeskommunen vil derfor vise til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jf. Kulturminnelovens 8, 2. ledd. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner må vi underrettes umiddelbart. Vi forutsetter at nevnte pålegg bringes videre til dem som skal utføre arbeide i marken. Administrasjonens vurdering Konsekvensutredning Administrasjonen sin innstilling til konsesjonsutredning i brevet som ble sendt ut på høring var at det ikke ville være behov for konsekvensutredning da konsekvensen av tiltaket allerede var kjent. Det var administrasjonen sin vurdering at myra som naturtype allerede var svært påvirket av gammel grøfting og nydyrkede områder, og ikke lenger var av samme verdi som myrområdet opprinnelig hadde hatt.

7 Side 7 av 12 Etter tilbakemeldinger på høring fra NVE og Fylkesmannen i Nordland ser administrasjonen seg enig i at det bør kreves konsekvensutredning før nydyrking av et så stort areal. Det kan ikke utelukkes at tiltaket ikke kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller ande miljøhensyn. Det beste på sikt vil være å lage en nydyrkingsplan for hele området, men det er en sak som må vedtas politisk og settes av midler til. Natur og miljø Leirfjord kommune bruker i utgangspunktet NIBIO sitt gårdskart med klassifikasjonssystemet AR5 som beskriver arealtype i sin vurdering. AR5 tok i 2007 over for DMK (digitalt markslagskart), som var markslagsfolien for økonomiske kartverk. Videre brukes Miljødirektoratet sin kartbase naturbase for informasjon om utvalgte naturtyper, arter av nasjonal forvaltningsinteresse, vernede områder, friluftsliv og lignende. Fylkesmannen og NVE legger i sin vurdering stor vekt på kystmyra/kystnedbørsmyra som ligger i datasettet til naturbase. Denne registreringen er fra Der dekker myra et mye større område enn det gjør i gårdskart. Der utgjør myra 34 dekar på den ene teigen og 22 dekar på den andre teigen. Omsøkte nydyrkede områder som er innenfor naturtypen kystnedbørsmyr i blått på hhv 34 og 22 dekar.

8 Side 8 av 12 Gårdskart viser 21,9 dekar myr I gårdskart er det kun registrert 21,9 dekar myr for hele området. Resten av området som i naturbase er registrert som myr er i gårdskart registrert som jorddekt fastmark. Det samme gjelder for registreringen som ble gjort i DMK (digitalt markslagskart) på 70- og 80-tallet). Her en det som i gårdskart er myr beskrevet som «lettdyrket areal, grunn myr, sterkt omdanna torv i øvre lag». Det som i gårdskart er jorddekt fastmark er beskrevet som «Annen jorddekt fastmark, middels bonitet, lettbrukt areal».

9 Side 9 av 12 Flyfoto og gjengroing Ved sammenligning av flyfoto fra 2009, 2005 og 1994 er gjengroingen tydelig. Trærne kryper sakte innover den jorddekte fastmarka og myra fra åsene i sør og fra de tydelige grøftene. Leirfjord kommune holder fast på sin vurdering om at myra på sikt trolig vil gå tapt uavhengig av nydyrking, og at verdien på kystnedbørmyra er lavere enn antatt. Men Leirfjord kommune

10 Side 10 av 12 er likevel enig med Fylkesmannen i at det bør gjøres en konsekvensutredning av en eventuell nydyrking før godkjenning kan gis

11 Side 11 av Reindrift Alle de tre omsøkte teigen ligger innenfor både flyttelei markert i gult og vinterbeite for rein markert i blått. Leirfjord kommune har ikke mottatt noen innspill fra reindriftsnæringen etter at den ble sendt ut på høring. Nå er i midlertidig så godt som hele Sundøya registrert som vinterbeite for rein og det omsøkte arealet vil utgjøre en svært liten del. Trekkleia fra Bruneset er noe viktigere å ta hensyn til. Tiltakshaver gjøres klar over at nydyrking av myr i direkte tilknytning til utmark vil kunne medføre at det kommer beitende rein inn på arealene. Ved konflikt med reinnæringen om beitende rein på disse nydyrkede områdene må søker sette opp utmarksgjerde for egen regning.

12 Side 12 av 12 Vinterbeite i blå skravur, flyttelei i gul skravur og den omsøkte nydyrkede områdene i rød skravur.