Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Transkript

1 Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen -

2

3 «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var godt engasjement da. Det var godt over hundre som møtte opp og vi forklarte hva vi ville og hvorfor vi ville gjøre det. Og noen tok jo ordet selvsagt og rakket ned på opplegget vårt, og da jublet alle de andre!» - Grunneier D om informasjonsmøte for å informere lokale jaktlag om endringer i jakten

4 Datainnsamling 7 grunneiere og 6 jaktentreprenører - jaktturisme på elg eller hjort - minst 5 år gammel virksomhet Semistrukturerte telefonintervju Mål: Kartlegge opplevde muligheter og utfordringer, med fokus på sosiale konflikter Finne ut hvordan de sosiale konfliktene kunne forklares

5 Grunneierne Eier/forvalter av større eiendom med jaktrett Ikke avhengig av samarbeid med andre om f eks terreng, men har ofte samarbeidsavtaler med andre likevel Tilbyr mer eller mindre eksklusive jaktopplegg Tilbyr de fleste av tjenestene i jaktoppleggene selv Jaktentreprenørene Ingen, eller for lite, eget jaktområde leier av andre Avhengig av samarbeid med (gjerne flere) andre grunneiere for å drive sin virksomhet Tilbyr mer eller mindre eksklusive jaktopplegg Formidler kontakt med andre som tilbyr tjenester en selv ikke har (eks: overnatting) Forankring og status i lokalsamfunnet, som arbeidsplass, jakttilbyder etc. Motivert av økt inntekt og/eller flere ben å stå på økonomisk, samt egen interesse og forvaltningsaspektet Skogbruk ofte hovedinntektskilden på eiendommen Har sine røtter i lokalsamfunnet som jeger og/eller mindre grunneier Motivert av egen interesse, bygdas potensial og økonomisk fortjeneste Oftest en annen jobb i tillegg til jaktturismevirksomheten

6 Resultatet? «Nei altså, de som begir seg inn på å drive jaktutleie, de må forvente bråk. For når du skal gjøre dette til et levebrød, og det er hobby for naboterrenget og så skal du drive å leve av det, da blir det konfliktsituasjoner uansett, så derfor er det så viktig å oppføre seg skikkelig og følge lover og regler, og så får folk mene hva de vil.» - Entreprenør

7

8 Typer av goder

9 «Jegerinstitusjonen» Institusjon: «Institusjoner er spillereglene i et samfunn, eller mer formelt de menneskeskapte begrensningene som former samhandling mellom mennesker» (North 1990) «[Institusjoner er] etablerte tankemønstre, felles for allmennheten» (Veblen 1919)

10 Problemstillinger Hvem inkluderer jegerinstitusjonen? Hvilke eiendomsretter innehar aktørene? Tilgang Høste Forvalte Ekskludere Selge Normer og regler i institusjonen Hvordan jegerinstitusjonen fremmer og hemmer turismeutvikling

11 Hvem «er» jegerinstitusjonen?

12 Eiendomsretter Tilgang: Retten til å gå inn i en definert fysisk eiendom Høste: Retten til å innhente «produktene» fra en ressurs Forvalte: Retten til å regulere interne bruksmønstre, og endre ressursen ved å gjøre forbedringer Ekskludere: Retten til å bestemme hvem som skal ha tilgang og hvordan tilgangen skal overføres/praktiseres Selge: Retten til å selge eller leie ut retten til tilgang og/eller høsting

13 Eiendomsretter

14 Normer Grunneier: Vi har hatt et stort fokus på det du kan kalle bygdepolitiske hensyn. Intervjuer: Ja, hva legger du i det? Grunneier : I det legger jeg at vi, som en stor lokal grunneier, har et ansvar for å tilrettelegge for dem som er innenbygdsboende. Og I det ligger det en relativt rimelig tilgang til jakt og fiske.

15 Tabell: Normer i jegerinstitusjonen De «faste» lokale har rett til jakten Grunneiere skal tilrettelegge for innenbygdsboende Alle som leier jakt (turisme) betaler mye Alle som driver jaktturisme tjener mye Man skal ikke tjene penger på jakt Jegere som har jaktet lenge og skutt mye har høyere status Trofejakt er ikke akseptert, men det gir høyere status å skyte et dyr med stort gevir Under jakten er alle medlemmene av jaktlaget likeverdige Den første uken er hellig Forvaltning og sikkerhet kommer først Man skal ikke bevege seg på naboens terreng Naturopplevelsen er viktig

16 Påvirkes turismeutviklingen? «Ja, jeg regner jo med at ting går seg til etter hvert, men fortsetter det så gidder jeg jo ikke å gå og høre på det, og så bli mistenkeliggjort og at det på en måte skal være misunnelse bak alt. Da er jeg like godt tjent med at jeg jakter på mine egne dyr og leier ti dyr og jakter på de selv og så får jeg gi katten i den utleiedelen.» - Entreprenør 2 (2014) «Dei institusjonelle tilhøva tilseier at ein med fordel kan tona ned fokuset på sal av storviltjakt og retta fokuset mot småviltjakta. Dett pga. at det er storviltjakta som har høgast status hos grunneigarar og det er her striden og tradisjon blir sterkest hevda.» - Hovland (2003)

17 Nei jeg tror jo at det som er interessant i dette her er at jeg tror at den tradisjonelle måten å drive jakt på, og kanskje spesielt elgjakt som er såpass tradisjonspreget som den er, den er i forandring. Og jeg tror det kommer flere jaktentreprenører som meg i tiden som kommer. - Entreprenør 3 (2014)

18 Påvirkes turismeutviklingen? Positivt at - alle er like mye verd under jakten - naturopplevelsen er viktig - sikkerhet kommer først - det er en særegen kultur men: - Baksnakking og rykter - Man skal ikke tjene penger på jakt - Kun rekruttering fra familie og venner - Prioritering av innenbygdsboende - Lav pris for innenbygdsboende - Den første uken av jakten er hellig - Høyere status å ha jaktet siden man var «barn»

19 «Når grunneigarane no prøver å fylgje landbruksmynde sine instruksar og signaliserer at dei ikkje lenger vil dele jaktretten med dei eigedomslause i lokalsamfunnet, er spørsmålet om dei uformelle institusjonane i bygdesamfunnet er samkøyrde med det formelle lovverket? Vil bygda tillate det, og eventuelt har bygda sanksjonsmakt nok til å stogge det?» Flø (2008)

20