Økning i leie i norsk landbruk: bakgrunn og konsekvenser

Transkript

1 Økning i leie i norsk landbruk: bakgrunn og konsekvenser Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar Strukturendringer i landbruket Statens landbruksforvaltning, Oslo, 5. april

2 Forskningsspørsmål 1. Hvordan har utviklingen i rådighetsformer (eie, leie) på jordbruksarealer i Norge vært de siste 50 år? 2. Hva er årsaker til utviklingen? 3. Hvordan opplever bøndene situasjonen? Hva er problemområder? 2

3 Teoretisk innfallsvinkel Eie leie: Trenger et overordnet begrep Farmland control rådighetsformer på jordbruksareal Jordbruksareal som fixed asset? (Williamson 1996): Prinsipielt to rådighetsformer ( governance forms ) - Eierskap - Avtale (leie) - Enkeltvis kombinasjon 3

4 Data og metode Landbruksstatistikk (SSB) Intervjuer (18 bønder i tre ulike jordbruksregioner kommuner) Dokumenter (lover, forskrifter) Analyser av dette 4

5 Utvikling i rådighetsformer på jordbruksareal Landbruksbedrifter etter rådighetsformer og landbrukseiendommer i Norge Kategorier av rådighetsformer* Landbruks eiendommer Helt eid Hovedsakelig eid Hovedsakelig leid Helt leid Total % % % % % Ca % % % % % % % % % % % * Helt eid: < 0.1% leid areal; Hovedsakelig eid: % leid areal; Hovedsakelig leid: % leid areal; Helt leid: >99.9% leid areal Kilde: Statistisk sentralbyrå (Landbrukstellingene) 5

6 Utvikling i rådighetsformer på jordbruksareal Landbruksbedrifter etter rådighetsformer og landbrukseiendommer i Norge Kategorier av rådighetsformer* Landbruks eiendommer Helt eid Hovedsakelig eid Hovedsakelig leid Helt leid Total % % % % % Ca % % % % % % % % % % % * Helt eid: < 0.1% leid areal; Hovedsakelig eid: % leid areal; Hovedsakelig leid: % leid areal; Helt leid: >99.9% leid areal Kilde: Statistisk sentralbyrå (Landbrukstellingene) 6

7 Oppsummert Siden 1959: Klar økning i andelen delvis eide bruk Etter 2000 særlig økning i andelen hovedsakelig leide bruk Klar nedgang i andelen helt eide bruk Ubetydelig endring i andelen helt leide bruk Ubetydelig endring i antall landbrukseiendommer 7

8 Hva er årsakene? 1. Økte krav og økte muligheter til effektiv jordbruksproduksjon pga. teknologisk utvikling, økonomiske reguleringer av jordbruket og utvikling i andre næringer og sektorer. Fører til behov for økt areal for hver landbruksbedrift. 2. I gode jordbruksområder vurderer leiere kjøp som for dyrt. Opplever ikke leie som en alt for problematisk løsning. 3. Eiere ønsker ikke å selge tilknytning til eiendommen (bosted, familie), lav pris ved salg (i svakere jordbruksområder). Opplever bortleie som en grei løsning. 4. Juridiske virkemidler reduserer mulighetene for og nødvendigheten av å selge: odelsloven, jordloven (driveplikt ved bortleie, delingsparagrafen). (Konsesjonsloven har heller motsatt virkning boplikt, kommunens mulighet til å stille betingelser ved kjøp/salg av areal/eiendommer). Samspill økonomi/teknologi, politikk/lovgivning, sosiologiske/individuelle forhold. 8

9 Illustrerende sitater årsaker Intervjuer: Er det nok arealgrunnlag i forhold til antallet kyr dere har? Bonde: Ja, når jeg leier så går det. Jeg har ikke kjøpt til noe areal underveis. (Melke- og grisebonde, Jæren) Det er mange som hevder at det er et problem at du ikke eier jorda. Men jeg har ikke følt altså det hadde blitt veldig tøft å kjøpe den jorda. Det er snakk om opp i kr målet nå. (Korn- og grisebonde, Østfold) Intervjuer: Er det problemer rundt det å leie? Bonde: Nei, jeg tror at de som leier ut er såpass interessert i at det blir leid ut at de er ikke interessert i å ta seg så veldig godt betalt da. De er glad noen driver arealet. Ellers er det jo veldig små arealer her, stort sett da. (Deltids sauebonde, Sogn og Fjordane) 9

10 Illustrerende sitater konsekvenser Det som ER problemet mange driver nå i mange bygder de gjør jo ikke annet enn å kjøre på offentlig vei med alt for bred redskap hele våronna, nærmest Mye transport små arealer. Å drive noen tusen mål på ei flate som du ser i Sverige, for eksempel kan ikke sammenlignes. Løsningen er at man må prøve å rydde opp i dette på en eller annen måte, henstille til at man kan bytte og ordne for å unngå sånne ting. (Korn- og grisebonde, Østfold) Det har jo litt med hvilken type kontrakt du har. Hvis du går nesten på en årlig kontrakt så kan jeg jo ikke legge så mye ressurser i et leid areal som jeg kan i mitt eget. Mens har jeg derimot en 10-årskontrakt så steller jeg dem ganske likt. (Melkebonde Sogn og Fjordane) 10

11 Aktuelle problemområder tiltak? Arealfragmentering. Rådighetsformen betyr lite. Muligheter for konsolidering gjennom leiejordskifte? Offentlig medvirkning med basis i konsesjonsloven, jordloven, jordskifteloven? Forhold til kulturlandskap. Arealproduktivitet. Rådighetsformen har innvirkning. Incitamenter til økt andel eierskap gjennom tilpasninger i lovverket, men lite trolig at vi vil få tilbake situasjonen i Ved leie: Formelle, langsiktige avtaler. Økonomiske virkemidler ( grøftetilskudd ). Ledelse og organisering i landbruksbedriftene. Større og flere arealer. Håndtere mange leiekontrakter. Opprettholde jordbruksarealenes produktivitet. 11