Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Transkript

1 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010

2 E

3 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land iverksatte eksportforbud uten konsultasjon med WTO Sommer 2010: Russland eksportforbud til høsten 2011 Stor usikkerhet for 2011 Verdens matforsyning bl balanserer på en knivsegg

4 FAO Food Outlook 17 nov 2010 Global kornproduksjon falt med 2 % 2010 Verdens kornlagere synker med 7 % Neste år er svært usikkert Matimport for 1000 mrd $, stiger mest for u land

5 120,0 % Volumutvikling ,0 % 80,0 % 60,0 % 40,00 % 20,0 % 0,0 % 20,0 %

6 NBs ambisjon for norsk matproduksjon 1. Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten 2. Matproduksjonen skali hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer 3. Sjølforsyningen skal økes Har betydning for arealbehovet

7 FN mener at matproduksjonen i verden må økes kraftig i de kommende tiårene for å holde tritt med befolkningsveksten. Hvor viktig mener du at det er at man i Norge klarer å øke matproduksjonen minst i takt med befolkningsveksten her i landet? (% med N = 1001) Svært viktig Ganske viktig Mindre Viktig Ikke Viktig Vet ikke

8 Utfordring nr 1 Hvilke ambisjoner har du og ditt parti for norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri? Økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten i Norge? Basert på norske ressurser?

9 Arealutviking ,0 % Total 100,0 % 99,0 % 98,0 % 97,0 % 96,0 % 95,0 % 94,0 % 93,0 % 92,0 %

10 Arealnedgang = Faresignal ift matproduksjon, levende bygdesamfunn, næringslivet i distriktene, næringsmiddelindustrien, naturbasert reiseliv

11 Utvikling i kornareal ,0 % Korn 100,0 % 95,0 % 90,0 % 85,0 % 80,0 %

12 Arbeidsforbruk (årsverk) og foretak Årsverk Foretak

13 En struktur tilpasset utnyttelse av arealressursene Vi må utnytte ressursene og arealene der de er. Øke beitebruk gjennom å ha dyr nær beiteareal i innog utmark. Sikre enheter som kan videreføre utmarksbruk og seterdrift. Lage en struktur som er tilpasset dyrere korn og olje ved transportbehov minker og beitebruk øker Vi må tilpasse strukturen til Norge og ikke Norge til Vi må tilpasse strukturen til Norge og ikke Norge til strukturen

14 NBs ambisjon ift bruksstruktur 1. Aktivtlandbruk over hele landet med variert bruksstruktur 2. Struktur tilpasset arealgrunnlaget dvs en bruksstruktur som gjør det mulig å utnytte fulldyrka areal og beiteressurser

15 Hvor viktig mener du det er at vi har matproduksjon over hele landet? (% med N=1001) Svært viktig Ganske viktig Mindre Viktig Ikke Viktig Vet ikke

16 Utfordring nr 2 struktur Hvilken bruksstruktur mener du og ditt parti er nødvendig for å utnytte de norske arealressursene? Støtter du målet om en matproduksjon over hele landet?

17 Fallende arealutnyttelse Økende gjeldsgrad g Stort inntektsgap til andre grupper Ikke akseptabel bruksavgang En underfinansiert jordbruksmodell d Anslag investeringsbehov driftbygninger : Over 50 mrd kr Situasjon Gjeld

18 Jordbruketsstøttens andel av statsbudsjettet uten folketrygden 3,00 2, ,00 1,50 1,00 0,50 0,

19 Arbeid for maten nl

20 Investeringer tilskudd Utfordring: Gjøre investeringer mer lønnsomme øke investeringslysten Variert bruksstruktur k tilpasset arealgrunnlaget l både for korn og gras SVAR: 10 årig investeringspakke på ca 14 mrd. kr Tilskudd Avskrivinger Fondsordninger Rentestøtte

21 Ragnar Frisch Sparing for et enkelt individ og for samfunnet som helhet er to helt forskjellige ting. De burde egentlig ikke betegnes med samme navn, det virker bare forvirrende...det er bare ved en produktiv foranstaltning at samfunnet som helhet kan få i stand en sparing. (Frisch 1947: 41 42).

22 Tilskuddsmodell

23 Utfordring nr 3 Framtidig norsk matproduksjon er avhengig av en fornyelse av driftsapparatet på små og store bruk. Hva vil du og ditt parti gjøre for å løse denne utfordringa? Ser du nødvendigheten av en investeringspakke til landbruket?

24 Lønnsomhet Jordbruket Andre gr Jordbruket Andre gr

25 100 % Referansebruk. Inntekt i prosent av andre grupper 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 %

26 Hvorfor inntektsmålsetting? Politisk kforpliktende lk skaper forutsigbarhet Inntekt er helt sentral og grunnleggende for å nå andre landbrukspolitiske mål

27 Utvikling i årsverk Trend Kr messig lik Tette m pr år

28 Forslag inntektsmålsetting Bønder er selvstendig næringsdrivende med et eget ansvar for inntekt. Gjennom landbrukspolitikken må rammevilkårene utformes slik at yrkesutøvere i jordbruket gis muligheter for en kronemessig lik inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre grupper. For å øke optimismen i og sikre rekrutteringen til næringa må inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper reduseres vesentlig.

29 Vi produserer om lag halvparten av maten vi bruker i Norge. Men fordi kostnadsnivået i Norge er høyere enn i de fleste andre land ser vi likevel økt import av varer som vi kunne produsert selv. Hvordan mener du vi best kan sikre at det produseres mer mat? (% med N=1001) Konsentrere landbruksproduksjonen i de mest produktive områdene Økte overføringer til landbruket over statsbudsjettet Forbrukerne må akseptere å betale mer for maten Ikke sikker

30 Utfordring nr 4 Hva er din og ditt parti sin ambisjon ift inntekt for norske bønder?

31 Jordvern og arealutvikling Jordbruksarealet utgjør bare 3,2 % av landarealet. Fulldyrket mark 2,05 Dekar fulldyrka jord/innbygger utgjør ca 8,4 millioner dekar 2,00 Ca 1,1 millioner dekar bygget ned siden 1949 (inkludert dekar fulldyrket mark) 1,95 1,90 1,85 1,80 1,75 dekar fulldyrket mark/ 1,75 person i Norge i ,70 En million flere innbyggere i Norge i ,65 1,

32 Bondelagets ambisjon for jordvern Minimum 1,8 da fulldyrket jord i produksjon pr innbygger Myndighet over jordloven overføres til fylkesmannen Reglene om dispensasjon fra forbudet mot omdisponering av dyrka mark i jordloven må skjerpes betraktelig. bt ktli Kun lov og omdisponere dyrka mark for nasjonalt viktige samfunnsinteresser. Ved omdisponering av dyrka jord må utbygger sikre nydyrking y tilsvarende det dobbelte av det omdisponerte arealet.

33 Utfordring nr 5 Hva er din og ditt parti sin ambisjon for jordvern? Hvilke tiltak mener du må settes i verk for å sikre framtidige generasjoners matproduksjon?

34 5 utfordringer: 1. Hvilke ambisjoner har du og ditt parti for norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri? Økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten? Basert på norske ressurser? 2. Hvilken bruksstruktur er nødvendig for å utnytte de norske arealressursene? Støtter du målet om en matproduksjon over hele landet? 3. Hvordan sikre fornyelse av driftsapparatet på små og store bruk? Ser du nødvendigheten av en investeringspakke til landbruket? 4. Hva er din ambisjon ift inntekt for norske bønder? 5. Hva er din ambisjon for jordvern? Hvilke tiltak mener du må settes i verk for å sikre framtidige generasjoners matproduksjon?