Fylkesplan for Østfold «Østfold mot 2050» Indre Østfold regionråd 21. november 2018 Espen Nedland Hansen, prosjektleder, ØFK

Transkript

1 Fylkesplan fr Østfld «Østfld mt 2050» Indre Østfld reginråd 21. nvember 2018 Espen Nedland Hansen, prsjektleder, ØFK

2 Vedtatt av fylkestinget 21. juni 2018 med føringer m den del endringer i plandkumentet Stadfestet av fylkesutvalget 22. august 2018

3 Rammer fr fylkesplanprsessen Rulleringen frankres i Reginal planstrategi g fylkestingets målsetninger Øke antallet arbeidsplasser mer enn beflkningsveksten Samrdne innsatsen fr utviklingen av framtidens kmpetanse Parisavtalen

4 Frmelt grunnlag Fylkeskmmunens samfunnsutviklerrlle Gi strategisk retning Mbilisere g invlvere Samrdne g krdinere

5 Bakgrunn g prsess Rullering av fylkesplanen «Østfld mt 2050» fra år 2009 Tidshrisnten til 2050, behldes Planen innehlder både en samfunnsdel g en arealstrategi fr hele fylket Fylkestinget bestilte en «lett rullering» Hvedgrep g nivå ligger fast Likevel betydelige tidsmessig tilpasninger Omfattende medvirkningsprsess i østfldsamfunnet

6 Hvrfr rullere fylkesplanen? Evaluering av gjeldende fylkesplan: Det er en plan sm brukes av kmmunene Planen har bidratt til frutsigbarhet Vi har sett et trendskifte i planleggingen i Østfld fylkesplanen har medvirket til dette Arealøknmisering g frtetting Endring i by- g stedsplanlegging Fkus på gange, sykkel g kllektivtransprt Endringene er ennå ikke tydelige i terrenget Rulleringen skal ta utviklingen videre Tydeliggjør kritiske suksessfaktrer fr å nå samfunnsmålene Oppdatert målstruktur Oppdatert strategisk grunnlag fr etablering av Viken Videre kbling mt planstrategiprsessen i Viken

7 Viken Fylkesplanen er Østflds samfunnskntrakt inn i frhandlingene m Viken Viken betyr ikke at Østfld frsvinner Viken fylkeskmmune str øknmi g sterke fagmiljøer Østfld må bidra aktivt g ffensivt i etableringen Mange felles prinsipper fr areal- g transprtplanlegging Østlandssamarbeidet Oslreginen flerkjernet struktur rundt Oslfjrden

8 Suksesskriterier Samhandling g samarbeid Mellm næringslivet g det ffentlige Langsiktighet klima, flkehelse, næringsutvikling Sterkere reginalt samarbeid m næringsutvikling Infrastruktur g mbilitet Framdrift i statlige prsjekter Bypakker/byvekstavtaler Sykkel, gange g kllektivtransprt Integrering g inkludering Viktig fr dem det gjelder Lavere prduktivitet, men str samfunnsgevinst Høyere sysselsettingsandel - «Eldrebølgen» Klima g miljø Samrdnet blig-, areal g transprtplanlegging Arealstrategien Helhetlig by- g stedsplanlegging Gde g kmpakte byer g tettsteder Byene sm mtrer fr reginal utvikling urbane miljøer

9 Innhld i samfunnsdelen Tre hvedtemaer i samfunnsdelen: Levekår g flkehelse Verdiskaping g kmpetanse Klima g miljø Frivillighet, integrering g barn g unge sm tverrgående temaer Frsterket i freliggende høringsfrslag Høringsinstansene Fr mange mål uversiktlig Redaksjnelle grep: «Hva må vi gjøre?» Egne mtaler av Samfunnsflker Frivillighet «Et trygt Østfld»

10 Grunnmdell fr arealstrategien Transprteffektivitetsmdellens prinsipper fr bærekraftig utvikling: Utbyggingsmønsteret skal basere seg på eksisterende sentra g infrastruktur i kmmunene Byene skal styrkes ytterligere sm naturlige sentra g knutepunkt Frtetting, transfrmasjn g arealøknmisering framfr å ta i bruk urørte naturmråder eller dyrket mark Tilrettelegging fr miljøvennlige transprtløsninger g redusert bilbruk Samle g minimalisere naturinngrep, samlkalisering

11 Innhld i arealstrategien Samrdnet arealplanlegging Langsiktig grense fr tettbebyggelse Rekkefølgebestemmelser Arealptter fr framtidig utbygging - knstant Definert senterstruktur fr fylket Reginale næringsmråder g avlastningsmråder fr handel Reginale strategier Egne dialgmøter mellm fylkeskmmunen g reginrådene i fylket Hver enkelt delregin har selv definert 5-8 hvedstrategier

12 Retningslinjer fr areal- g energibruk Eget kapittel med retningslinjer fr areal- g energibruk Skal sikre at arealene i fylket utnyttes i tråd med intensjnene i fylkesplanen Særlig viktig at retningslinjene samsvarer med kravene fr byvekstavtale i Nedre Glmma Retningslinjer på følgende mråder: Samrdnet areal- g transprtplanlegging Massefrvaltning Vernehensyn Kystsne g vassdragsnære mråder Energibruk Beredskap g samfunnssikkerhet

13 Tilbakemeldinger fra høringen - verrdnet Gis støtte fr hvedgrepene i samfunnsdelen g arealstrategien Klima g miljø, verdiskaping g kmpetanse, levekår g flkehelse Langsiktig tettstedsgrense, arealøknmisering, frtetting med kvalitet Grundig g gdt dkument sm fanger pp viktige samfunnstrender Fylkesmannen pplever at stat g fylke har sammenfallende mål Retningslinjene er fr detaljerte g ppleves sm en innstramming Hvedføringene m arbeidsplassutvikling g framtidens kmpetanse hindres av retningslinjene g planbestemmelsene

14 Fylkesplanens retningslinjer Fylkestingets ønsker å videreføre nivået fra gjeldende plan («lett rullering»), med unntak av innstramming fr jrdvern Nen høringsinstanser ønsker retningslinjer i frm av føringer g anbefalinger, g ikke så mye skal/må Kmmunene er gitt ne større frihetsgrad fr justering av langsiktige grense g rekkefølgebestemmelsene er myket pp. Ekstra tid fr sammenslåingskmmunene g Halden kmmune fr å sikre gde lkaldemkratiske prsesser Akershus fylkeskmmune: Retningslinjene samsvarer i str grad med virkemiddelbruken i den reginale planleggingen i Akershus

15 Andre temaer i høringen Spredt næringslkalisering Ønsker større frihet til etablering av næringsvirksmhet i ledige/ubrukte lkaler sm f.eks. låver. Fylkesplanen følger en nasjnal linje Spredt bligbygging Prsentvise grenser ppretthldes Næringsmråder Tfteberg blir nytt reginalt næringsmråde fr Nedre Glmma Hen/Sekkelsten deler av mrådet åpnes handel med plasskrevende varer Jrdvern Prinsipielt bred støtte fr et strengt jrdvern

16 Reginale planbestemmelser - 1. Reginal planbestemmelse fr lkalisering av handel erstatter den nasjnale «kjøpesenterbestemmelsen» 2. Reginal planbestemmelse fr lkalisering av arbeids- g/eller besøksintensive virksmheter

17 Innledning - iverksettelse av fylkesplanen Avhengig av innsats fra mange aktører medvirkning g eierskap Fylkeskmmunens fireårige øknmiplan samrdner ppfølgingen av reginale planer g fylkesplanen Hvedtyper virkemidler: Nrmative samfunnsplanlegging, rådgivning, samhandling, prsjekter, partnerskap Juridiske frvaltning av lvverk, planbestemmelser, retningslinjer Øknmiske dispneringer gjennm øknmiplan g budsjett, frvaltning av tilskuddsrdninger, samarbeidsavtaler (f.eks. bypakker)

18 Alle kart er digitale g interaktive - Temakart g fylkesplankartet kartløsningen vår.

19

20 Tilleggsfiler

21 Frmell status reginal planstrategi Prsess fr planstrategi i Viken ble vedtatt av fellesnemda 15. juni 2018 FNs bærekraftsmål legges sm ramme g premiss fr planstrategien Fellesnemda er styringsgruppe g P6 er arbeidsgruppe fr videre prsess

22 Plan- g styringssystem P6 har gså i sitt mandat i ppgave å utrede plansystematikk fr Viken fylkeskmmune P6 har arbeidet med dette i første halvår 2018 Mdell fr plansystemet ble vedtatt av fellesnemnda 4. september 2018 Det er utarbeidet frslag til en verrdnet mdell fr plansystemet

23 Premisser Strategisk nivå Min. 12 årshrisnt Mål Reginal planstrategi fr Viken Rulleres hvert 4.år Kunnskapsgrunnlag ny reginal planstrategi Brukes når fylke har virkemidlene Brukes når samfunnet må samrdnes Planbehv Strategisk utdyping Delmål Sektrstrategier Reginale planer areal Reginale planer tematisk Handlingsprgram Handlingsprgram Handlingsprgram Målrapprtering/ følgefrskning Priritering g tiltak Øknmiplan 4 årsplan Årsbudsjett Rulleres årlig Årsrapprt/ årsregnskap Tertialrapprt Administrativt/ perativt Virksmhetsplaner

24 Reginal planlegging Reginmeldingen/Ekspertutvalget: Reginal planlegging skal: Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen Mbilisere samfunnsaktørene Samrdne g krdinere ffentlig innsats g virkemiddelbruk Reginal planstrategi er lvpålagt g skal i følge PBL definere: Langsiktige utviklingsmuligheter Langsiktige utviklingsmål/samfunnsmål Avklare planbehv Reginal planstrategi er det viktigste verrdnede plitiske styringsverktøyet fr samfunnsutviklingen En ny type fylkesplan?

25 Viktige føringer Viken fylkeskmmune kan ikke ensidig fastsette verrdnede mål fr Viken-samfunnet. Det må fregå i dialg med samfunnsaktørene g i henhld til plan- g bygningslven Viktig å skille mellm strategi g mål fr Viken fylkeskmmune g strategi g mål fr Viken-samfunnet Utarbeidelse av Reginal planstrategi fr Viken vil innebære den første fullverdige samfunnsdialgen med Viken-samfunnet Fellesnemnda har besluttet at det skal fregå en «tidlig samfunnsdialg» allerede høsten 2018 Skal fungere sm input til gjennmføring av planstrategiprsessen Bevisstgjøring m FNs bærekraftsmål sm grunnlag fr etableringen av Viken fylkeskmmune

26 Hvedaktiviteter i planstrategiprsessen Oppstart gjennm fellesnemdas vedtak i juni 2018 g ferdigstillelse gjennm vedtak i nytt fylkesting ved utgangen av 2020 Utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag rganiseres etter FNs 17 bærekraftsmål Medvirkning Overrdnede mål fr Viken-samfunnet langsiktige mål med 12-års perspektiv Planbehv fr Viken-samfunnet g Viken fylkeskmmune Høring g ffentlig ettersyn Frmell sluttbehandling FNs bærekraftsmål ligger sm ramme g verrdnet premiss

27 Framdriftsplan finnes i prsjektrmmet under arbeidsgruppe A7 «ppgaver»

28 Verdiskaping g kmpetanse Næringslivets betydning fr velferden Velfungerende g lønnsmme bedrifter En næringsstruktur sterkere rustet fr vekst Tøff mstilling til en mer differensiert næringsstruktur Det internasjnale bildet Digitalisering, rbtisering, delingsøknmi, klimautfrdringene, glbalisering Dette skaper mulighetsrm f.eks. sirkulærøknmi Fkus på innsatsmråder (teknlgi, kmpetanse, innvasjn, samhandling) framfr bransjer

29 Verdiskaping g kmpetanse Underskudd av arbeidsplasser Østflds attraktivitet Heve kmpetansenivået blant innbyggerne g i bedriftene etter- g videreutdanning Dimensjnering av kmpetanse Integrering g inkludering i arbeidslivet Byene sm mtr fr reginal utvikling Bysentra med fullskala tilbud av arbeid g pplevelser flerkjernet struktur Balansert utvikling ift bygdene «Rett virksmhet på rett plass» har ikke hatt gjennmslag

30 Levekår g flkehelse Hvedmmenter levekår g flkehelse Hvrfr får vi ikke gjrt ne med Østflds levekårs- g flkehelseutfrdringer? Det drives et gdt flkehelsearbeid i Østfld Samfunnsflker, «wicked prblems», «scial messes» Hvrdan bryte «Østflds ssiale arv»? Fkusmråder i flkehelsearbeidet Ssial ulikhet Bligplitikk Utdanning/arbeid Frivilligheten Det ffentlige kan ikke lenger håndtere alle krav g frventninger alene Respekt fr frivillighetens egenverdi

31 Klima g miljø Hvedmmenter klima g miljø Oppfølging av Paris-avtalen Melde inn klimamål til FN (Reginal plan fr klima g miljø) Arealplanlegging sm virkemiddel Transprteffektivitet Byutvikling med frtetting g krt vei til rekreasjnsmråder Sammenhengende grønn/blåe strukturer Tilrettelegging fr gange, sykkel g kllektiv transprt Jrdvern Scenari Østflds vei til lavutslippsamfunnet 2050 Tilpassing til klimaendringene samfunnssikkerhet i planleggingen

32 Knfliktkart

33 Kraftig byspredning, mye nrd fr raet Fredrikstad

34 Krridrutvikling langs E6, mer bligbygging nær kysten Fredrikstad

35 Viderefører ATPNG, tung utvikling mt nrd Fredrikstad

36 Økt knsentrasjn rundt kjøttbeinet, mindre mt nrd Fredrikstad

37 ØKT TETTHET MEN IKKE LIKE MYE SOM I HØY : Fredrikstad