Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Transkript

1 Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen St.meld. 47 (tidligere utsendt styret) Ikke trykt vedlegg: Helse Nrd sitt strategidkument, Nasjnal rammeavtale m samhandling på helse- g msrgsnivået, Samhandling g desentralisering frslag til verrdnet strategi fr de reginale helsefretakene, Avtale m samarbeid mellm kmmunene i Nrd-Nrge g Helse Nrd RHF g Helse Nrd: Felles planfrutsetninger fr lkalsykehus frslag til avtale med kmmunene, Eksempel på avtale g vedtekter vedr. reginalt samarbeid, mdell 1(RESO) g mdell 2 (OSO) samt freløpig Oppdragsdkument. 1. Saksbehandlers kmmentar: I denne saken inviteres styret til å fatte vedtak m samhandling sm strategisk verktøy mellm nivåene i behandlingskjeden, g mellm- g innad i klinikkene i Nrdlandssykehuset HF. Målet er at samhandling, gjennm rbust rganisatrisk frankring g ptimaliserte pasientfrløp, skal bidra til: Å krdinere pasientenes behv fr tjenester Å styrke fkus på frebygging At nivåene er gdt frberedt på endringene i demgrafi g framtidige sykdmsbilder At øknmiske ressurser frvaltes på en samfunnsøknmisk gd måte I St. meld. 47 ( ) defineres samhandling sm et uttrykk fr helse- g msrgstjenestens evne til ppgavefrdeling seg imellm fr å nå et felles, mfrent mål, samt evnen til å gjennmføre ppgavene på en krdinert g rasjnell måte. Refrmen, sm ligger til behandling i Strtinget med frventet behandlingsdat 27. april, er fundamentert på at pasientene skal få rett behandling, på riktig sted g på rett tid. Dette kan virke krevende g vil frutsette flere g nye samarbeidsstrukturer i frhld til dagens løsninger. Samhandlingsrefrmen frventes å være innfaset pr Tiden er knapp. Direktøren legger an arbeidet med samhandling sm en priritert ppgave i alle ledd i NLSH. I det freløpige Oppdragsdkumentet presiseres kravet til fkus på samhandling. Dette tar saken utgangspunkt i. Det endelige Oppdragsdkumentet blir lagt fram fr styret sm egen sak. Nrdlandssykehuset vil i de ulike klinikkene med klinikksjefene sm tpplederfrankring, fkusere på samhandling med aktuelle aktører; både innad g på tvers i fretaket g med ulike eksterne samarbeidspartnere. Styresak nr 5/10 15 februar 2010: 1

2 Samarbeid mellm Nrdlandssykehuset g kmmunene betraktet sm en likeverdig aktivitet er viktig. Tilsvarende er det på det perative/kliniske nivå viktig med gd dialg g samarbeid med den enkelte kmmune. Med kmmunene er gså verrdnet samarbeid m prinsipielle g strukturelle frhld gså viktig. I pkt. 5 drøftes nærmere hvrdan samarbeidet kan rganiseres. 2. Histrikk I 2003 besluttet de reginale helsefretakene å etablere samhandling g desentralisering sm strategisk satsingsmråde. Det ble samtidig ppnevnt en nasjnal gruppe sm fikk til ppgave å utvikle et felles strategisk grunnlag fr helsefretakenes arbeidet på dette feltet. Gruppens arbeid ble ledet av direktør Finn-Henry Hansen. Pasientenes behv fr et mer helhetlig g sammenhengende tjenestetilbud var den viktigste begrunnelsen fr arbeidet i den nasjnale arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen avga sin rapprt høsten Rapprten er et av flere grunnlagsdkument i arbeidet med Samhandlingsrefrmen. I styringsdkumentet fr 2004 (nå: ppdragsdkumentet) frmulerte Helsedepartementet : En viktig dimensjn ved et tjenestetilbud av høy kvalitet er gd tilgjengelighet g krt reisetid til en rekke tjenestetilbud. Særlig gjelder dette fr høyvlumtjenester g tjenester til pasienter med krniske sykdmmer. I 2007 ble Nasjnal rammeavtale m samhandling på helse- g msrgsmrådet inngått mellm Helse- g msrgsdepartementet g Kmmunenes Sentralfrbund. Frannevnte er på ingen måte uttømmende hva angår ulike dkument g utredninger sm mhandler samhandling, men er likevel viktige i frhld til de veivalg sm skal gjøres i Nrdlandssykehuset HF. 3. Samarbeidsavtale Helse Nrd - Kmmunenes Sentralfrbund (KS) Kmmunesektren har tatt tak i St.meldingen på ulikt vis. Det har vært gjennmført møter g seminar mkring temaet g leder i KS, Halvdan Skard uttaler at refrmen slik den freligger er en slid tillitserklæring til kmmunesektren. KS slutter seg til de ambisiøse mål g grep sm fremmes i meldingen, men understreker samtidig nødvendigheten av gd dialg i frberedelsene. Nrdlandssykehuset HF vil nytte frmalisert dialg via inngåelser av avtaler med kmmunene g delta i ulike møter med kmmunene fr å styrke dette samarbeidet. Dialg g møter kan skje i samarbeid med KS, reginvis, eller enkeltvis med kmmuner. Helse Nrd g KS har utarbeidet frslag til avtale m samarbeid mellm kmmunene i Nrd-Nrge g helsefretakene. Avtalen skal understøtte lkale avtaler g danne grunnlag fr samhandling mellm kmmuner g helsefretak sm likeverdige parter. De skal bygge på mfrente verdier g prinsipper : Styresak nr 5/10 15 februar 2010: 2

3 Pasientenes behv skal være i fkus fr samarbeidet Helhetlige behandlings- g msrgskjeder sm sikrer krdinerte tjenester på tvers av frvaltningsnivåer g rganisasjnsgrenser Samarbeidet skal bevisstgjøre partene gjennm likeverdighet g gjensidighet, med fkus på dialg g samarbeid m frbedringer, kvalitetsutvikling g gd ressursutnyttelse Dialg ved mstilling g endring g respekt fr gjeldende avtaleverk i arbeidslivet Frankring av samarbeidet, på plitisk nivå/styrenivå, ledernivå g i fagmiljøene både i kmmunene g i helsefretakene Gjensidig kmpetanseutvikling mellm kmmunene g helsefretakene Invlvere brukerne g frivillig sektr gjennm aktivering g medvirkning 4. Tre hvedutfrdringer i Samhandlingsrefrmen Samhandlingsrefrmen fkuserer på 3 hvedutfrdringer. Kjernen i refrmen er å søke løsning på alle tre g at løsningene ikke står i mtsetning til hverandre. a). Pasientenes behv fr krdinerte tjenester besvares ikke gdt nk fragmenterte tjenester. Mange pasienter har bruk fr tjenester sm leveres av ulike tjenestesteder. Det gjelder fr så vidt både i primær- g spesialisthelsetjenesten. Det er gså ulike frståelser/mål med behandlingspplegg. Fr stre deler av spesialisthelsetjenesten er målet preget av medisinsk helbredelse, mens kmmunehelsetjenesten har fkus på funksjnsnivå, mestring g livskvalitet. Fr pasientene er det viktig at det er gjensidighet nivåene imellm mht de t målfrmuleringene. At tjenestene er dårlig krdinerte, betyr gså dårlig g lite effektiv ressursbruk. b). Tjenestene preges av fr liten innsats fr å begrense g frebygge sykdm. Helsetjenesten har str fkus g høy kvalitet/kmpetanse på behandling av sykdmmer g senkmplikasjner i frhld til krniske sykdmmer; eksemplifisert med Diabetes. Frebygging er i fr liten grad et priritert mråde, g samhandling mellm nivåene når det gjelder frebygging kan sies å være fraværende. Manglende frebygging i et samfunnsmedisinsk perspektiv er både kstnadskrevende g gir redusert livskvalitet fr enkeltmennesket. c). Demgrafisk utvikling g endring i sykdmsbildet gir utfrdringer sm vil kunne true samfunnets øknmiske bæreevne. Den demgrafiske g epidemilgiske utviklingen i Nrge er i likhet med andre Vest-Eurpeiske land, i str endring. Det vil bli flere av de eldste eldre fram til De vil leve med flere krniske g sammensatte sykdmstilstander sm vil kreve tiltak på tvers av tradisjnelle nivå g faglige beskrankninger. Kls, sykelig vervekt, diabetes, demens, kreft, psykiske lidelser g rus er i sterk vekst g vil gså kreve samhandlingstiltak på andre vis enn tilfellet har vært til nå. Disse endringene kan ikke ensidig løses via øknmiske vekst, men mer gjennm viljen g søken etter nye løsninger i frm av rganisatriske endringer g faglig frståelse på tvers av etablerte nivå. Styresak nr 5/10 15 februar 2010: 3

4 5. Samhandlingsstrategiene I dette punktet freslåes strategier sm er viktig å videreføre, frsterke g etablere fr å nå målene i frhld samhandling slik de er frmulert fran. Oppdragsdkumentets krav, g frslag til lkalsykehusstrategi , g Helse Nrds øvrige frventninger hva angår samhandling er medtatt. Strategi 1 Videreføre/videreutvikle velfungerende etablerte tiltak Inngå nye avtaler med kmmunene i helsefretakets pptaksmråde Videreutvikle g frsterke arbeidet i brukerutvalget Videreføre faste møteplasser fagdager Videreutvikle Pre-Ob nivået i kmmunene, jfr. tidligere styrevedtak. Videreutvikle praksisknsulentrdningen Frbedre bruken av prsedyrer i frhld til bruken av spesialisthelsetjenesten Implementere psitive erfaringer fra desentraliseringsprsjektet Utvide tilbudet til pasienter med sykelig vervekt (adipsitas) Inngå avtaler m følgetjenester fr fødende til g mellm fødeinstitusjnene, samt bidra til utarbeidelse av plan fr svangerskap, fødsel g barselmsrg. Strategi 2 Utvikle gde pasientfrløp slik at pasientene pplever at aktivitet i kmmunehelsetjenesten g sykehus henger sammen g støtter hverandre Gjennm differensierte tiltak redusere pplevelsen av det fragmenterte helsevesen Gjøre frsøk med praksissykepleier etter mdell praksisknsulent Utarbeide systematiske g avtalte mdeller fr pasientfrløp Identifisere g redusere flaskehalser i de ulike pasientfrløp Strategi 3 Etablere g videreutvikle tiltak fr å frebygge sykdmsutvikling g reduksjn i kmplikasjner der krnisk sykdm har ppstått Etablere samarbeidstiltak med kmmunene i den hensikt å frebygge sykdm, g der sykdm av krnisk karakter har ppstått ha sm siktemål å redusere kmplikasjner. Freskt Bdø er et eksempel Gjennm Lærings- g mestringssentrene (LMS) videreføre kurs g pplæring av pasienter g samarbeidspartnere. Eksempel røykeslutt g kls. Videreføre arbeidet innen diabetesmsrgen Styresak nr 5/10 15 februar 2010: 4

5 Utviklingen av livsstilsykdmmer er økende. Økt andel av beflkningen med vervekt gir seg utslag i flere tilfeller av type II-diabetes, dernest økning av antall hjertekarsykdmmer g kls-andelen blant kvinner ventes å øke. Vi får flere eldre med kreft g demens g mange krnikere gis betydelig lengre livsutsikt på grunn av medisinske framskritt. Frebygging er i fr liten grad et priritert mråde, g samhandling mellm nivåene når det gjelder frebygging kan sies å være fr fraværende. Manglende frebygging i et samfunnsmedisinsk perspektiv er både kstnadskrevende g gir redusert livskvalitet fr enkeltmennesket. Strategi 4 Lkalsykehusfunksjnene skal utvikles med basis i kunnskap m demgrafi, sykdmspanrama g medisinsk teknlgi Med henvisning til at indremedisin vil være hvedutfrdringen i framtidens lkalsykehus; etablere frståelse fr nødvendig intern mfrdeling av ressurser g kmpetansebygging på mrådet. Bidra til at lkalsykehuset på en best mulig måte møter helhets- g nærhetsbehvet hs eldre/krnikere Erkjenne at lkalsykehusene vil få viktige ppgaver sm støtte- g samhandlingsaktør fr førstelinjen Lkalsykehusenes innhld hva angår føde- g akuttvirksmhet utvikles i tråd med Helse Nrds verrdnede strategi Integrert behandling rettet både mt rus g psykiske lidelser styrkes ved DPS-ene Samhandling mellm BUP/DPS g det kmmunale tilbudet, herunder barnevernet frbedres Innhldet i framtidens lkalsykehus g fr så vidt gså øvrige sykehus vil bli preget av flere frhld. I tillegg til endringer i demgrafi g sykelighet, vil pasientgrupper i større grad ha fkus på kvalitet g rettigheter. Fritt sykehusvalg er en slik rettighet. Fr lkalsykehusene vil det være avgjørende m en evner å utvikle innhld i tråd med mgivelsenes krav g frventninger. Kirurgien er i str endring, g tidligere nrmale kirurgiske inngrep erstattes av andre metder, mens indremedisinen på lkalsykehus vil bli mer preget av demgrafi g sykdmsutviklingen fr øvrig. Strategi 5 Utvikle g frsterke bruken av IKT sm strategisk verktøy i samhandlingen Økt satsing på telemedisin; inkludert behandling g knferansetimer Mer veiledning, pplæring g annen kmpetanseheving basert på vide g nett Bidra til at klinikere både i 1. g 2. linja finner teknlgien nyttig i sin hverdag g i direkte pasientbehandling Gd g rask dialg mellm spesialisthelsetjenesten g primærhelsetjenesten både i frhld til plikliniske behandlinger, søknad m innleggelser g ulike epikriser er en frutsetning fr samhandling. Strategiske bruk av IKT vil være et felles verktøy fr helsefretaket g primærhelsetjenesten fr å frsteke/frbedre denne dialgen. Styresak nr 5/10 15 februar 2010: 5

6 Dagens situasjn tilfredsstiller ikke behvet. Det kreves en sterkere nasjnal satsing fr å etablere infrastruktur g løsninger sm fremmer samhandling. Dagens helsenett er ikke gdt nk utbygd g har heller ikke kapasitet til de stre datamengdene sm skal sendes. Strategi 6 Se sammenhengen mellm transprtøknmi g helsetjeneste i 1. g 2. linja Helsefretaket har i dag øknmisk ansvar fr pasienttransprt både til primærhelsetjenesten g til spesialisthelsetjenesten. Fr Nrdlandssykehuset HF utgjør dette årlig m lag 160 mill. Pasienter gis behandlingstilbud så nært sitt hjemsted sm mulig. Kan skje ved ytterligere desentralisering av tjenester g kmpetansebygging i primærhelsetjenesten. Vurdere ytterligere desentralisering av spesialisthelsetjenester fra Bdø til Lften g Vesterålen. Sterkere fkusering på telemedisin sm et klinisk hjelpemiddel Styrke kntakten med seksjn fr pasientreiser g kliniske miljø både innad i fretaket g i frhld til ulike samarbeidspartnere. Dette med sikte på å fange pp sammenhengen mellm pasientreisevlum/ kstnader g behandlingstilbud. Gjennmføre dialgmøter med primærhelsetjenesten g egne klinikker fr å belyse sammenhengene mellm helsefretakets øknmi, reisevirksmhet g behandlingstilbud. Strategi 7 Etablere kmpetanseprgram fr primærhelsetjenesten Ved å etablere felles kmpetansearenaer fr leger g annet persnell vil en skaffe tilleggseffekter mht relasjnsbygging g bedre frståelse fr hverandres ståsted g utfrdringer Kunnskapsseksjnen utvikler prgram fr hspiteringsrdninger Utvide/utvikle mdell fagdag i Lften til å gjelde hele fretaket Markedsføre hspitering sm et tiltak klinikkene ønsker g vil bidra med kvalitet i. Styresak nr 5/10 15 februar 2010: 6

7 6. Øknmi Det er verveiende sannsynlig at Samhandlingsrefrmen vil føre til endringer av dagens finansieringssystem. St.meldingen drøfter medfinansiering sm et virkemiddel. Hvrdan g med hvilket vlum, vil bli et hvedpunkt i den videre behandlingen. Flg. alternativer er skissert i St.meldingen : * medfinansiering 100% * medfinansiering diagnsebetinget * medfinansiering aldersbetinget * medfinansiering med fullt betalingskrav fr ferdigbehandlede pasienter fra dag 1 * endring i %-satsen på stykkprisfinansieringen I frrdet til Samhandlingsrefrmen uttrykkes det at bruken av pengene i helsetjenesten ikke er ptimalisert. Framtiden kan ikke møtes ved å bruke enda mer midler på feil måte. Sykehusene skal frtsatt være hjørnesteinen i helsetjenesten, men det skal våges å tenke nytt. Nrdlandssykehuset vil legge til grunn de prinsipielle vurderinger sm ligger i St.meldingen, nemlig at det vil bli endringer i de øknmiske frutsetninger fr driften g samhandlingene med kmmunene. I arbeidet med samhandling fremver, vil vi basere ss på likeverdighet, deltakelse g med de beste pasientfrløp sm mål. Samhandling skal være lønnsmt fr pasientene, kmmunene g helsefretaket. Det frutsettes at samhandlingstiltak sm gir økte kstnader skal finansieres av tiltaket selv etter prinsippet utgifter til inntekts ervervelse, eller gjennm endring av finansieringsmdell, alternativt ved tilførsel av eksterne midler. 7. Organisering av arbeidet Samhandlingsaktiviteter skjer kntinuerlig i helsefretakets hverdag, g mest i de avdelingene der det er pasienter sm krever samrdnet innsats fra både sykehus g kmmune. I fagavdelingen er det etablert Samhandlingsseksjn med 1 årsverk sm ressurs. Denne er lkalisert i Lften g har hele fretaksmrådet sm sitt ansvarsmråde. Det freslås å styrke seksjnen med 1 årsverk g at dette årsverket lkaliseres til Vesterålen. I rganiseringen av samhandlingsarbeid må tenke i t akser: a) det perative/kliniske mellm klinikkene g daglig samhandling mellm helsefretaket g den enkelte kmmune b) det verrdnede systemiske med reginene g kmmunene a) Ivaretaes i det daglige av det perative nivå; i hvedsak sm ledd i pasientfrløpsaktiviteter g med klinikksjefene sm ansvarlig nivå. Samhandlingsseksjnen skal bidra til implementering av samarbeidstiltak. Fr å lykkes i ulike aktiviteter kreves tett samt gd kntakt med våre egne klinikker g kmmunene. Styresak nr 5/10 15 februar 2010: 7

8 b) Å rganisere et likeverdig samarbeid på tvers av nivåene hvr siktemålet blant annet er å unngå fragmenterte tilbud med pasientens behv i sentrum, vil kreve nye samarbeidsfrmer rganisatrisk frankret i begge nivå. Frmål med verrdnet rganisering er å legge til rette fr gde utviklings- plan g infrmasjnsprsesser samt etablering av de beste g sammenhengende pasientfrløp. På verrdnet nivå kan alternativene fr mrganisering være: 1) Nrdlandssykehuset HF frhlder seg til kmmunene enkeltvis 2) Nrdlandssykehuset HF frhlder seg til kmmunene gjennm de etablerte reginrådene Reginalt Samarbeidsrgan (RESO) 3) Nrdlandssykehuset HF frhlder seg til kmmunene gjennm etablering av Overrdnet Samarbeidsrgan (OSO) Mdell 1 ansees sm lite aktuell da det lett blir krevende å frhlde seg til et strt antall enkeltkmmuner på saker av verrdnet karakter. Mdellen drøftes følgelig ikke mer. Mdell 2 vil basere seg på en allerede etablert struktur gjennm de 3 reginrådene i Salten, Lften g Vesterålen gjennm deres administrasjn g de flkevalgte sm til enhver tid er valgt inn av kmmunene. I reginrådene sitter kmmunenes fremste plitiske representanter. Mdell 3 OSO innebærer etablering etter den mdell sm er valgt av UNN. Denne mdellen vil kreve at det etableres et nytt nivå fr administrasjn g ppfølging i frhldet mellm helsefretaket g kmmunene. OSO, etter mdell på UNN HF, har 12 medlemmer. Mdellen kpiert kan bety at NLSH HF g kmmunene har 6 representanter hver. Sm eksempel legges ved vedtekter fr OSO ved UNN. Det er vår vurdering at mdell 2 er å fretrekke siden denne baserer seg på en allerede etablert struktur. En vil gså få en større nærhet til den perative virksmheten i kmmunene enn det mdell 3 gir mulighet fr. Det freslås derfr at Nrdlandssykehuset sitt samarbeid med kmmunene på et verrdnet nivå rganiseres gjennm reginrådene. Skal samarbeidet gjennm reginrådene gis et reelt innhld må det etableres en type arbeidsdeling mellm kmmunene g reginrådene. Innhldet i mdellen g rganisering av den må drøftes med de aktuelle reginrådene g styret vil bli frelagt endelig mdell fr gdkjenning når denne freligger. Nrdlandssykehuset har i dag løpende avtaler med kmmunene i pptaksmrådet. Nen kmmuner har fagspesifikke avtaler, mens andre har inngått generelle samarbeidsavtaler. Hele avtalekmplekset må gjennmgås g refrhandles. Struktur g innhld i et slikt arbeid freslås fulgt pp når verrdnet struktur er etablert g en er enig med samarbeidspartnerne m mdellen fr dette. Styresak nr 5/10 15 februar 2010: 8

9 8. Vedtak Styret inviteres til å fatte følgende: Vedtak 1. Samhandling i Nrdlandssykehuset HF skal legge til grunn flg. strategier: Strategi 1: Videreføre/videreutvikle velfungerende etablerte tiltak Strategi 2: Utvikle gde pasientfrløp slik at pasientene pplever at aktivitet i kmmunehelsetjenesten g sykehus henger sammen g støtter hverandre Strategi 3: Etablere ulike tiltak fr å frebygge sykdmsutvikling g reduksjn i kmplikasjner der krnisk sykdm har ppstått Strategi 4: Lkalsykehusfunksjnen skal utvikles med basis i kunnskap m demgrafi, sykdmspanrama g medisinsk teknlgi Strategi 5: Utvikle g frsterke bruken av IKT sm strategisk verktøy i samhandlingen Strategi 6: Se sammenhengen mellm transprtøknmi g helsetjeneste i 1. g 2. linja Strategi 7: Etablere kmpetanseprgram fr primærhelsetjenesten 2. Det søkes etablert et verrdnet rgan fr samarbeid med kmmunene gjennm reginrådene i Salten, Lften g Vesterålen. Innhld i g rganisering av dette samarbeidet drøftes med reginrådene g legges frem fr styret til gdkjenning 3. Samarbeidstiltak frutsettes finansiert gjennm de ressurser sm tiltaket frigjør g eksternt tilførte midler. 4. Samhandlingsseksjnen styrkes med 1 årsverk sm lkaliseres til Vesterålen. Avstemming : Vedtak : Styresak nr 5/10 15 februar 2010: 9