Svar på Høring fremtidig organisering av norsk idrett.

Transkript

1 Svar på Høring fremtidig rganisering av nrsk idrett. Østfld idrettskrets (ØIK) har gjennmført 4 dialgmøter med idrettslag, idrettsråd g særidretter i nvember Her møtte til sammen ca. 60 persner. Høringssvaret til ØIK bygger på uttalelser fra disse møtene, rganisasjnssjefens innspill, uttalelser fra de ansatte g styrets vurderinger. Hvedmålet med hele Mderniseringsprsjektet er å gjøre ting enklere fr idrettslagene. Det betyr at det er helt nødvendig at NIF klarer å sikre innføring av enhetlige systemer fr hele idretten. Dette er gitt høyeste skår på skalaen når det gjelder hvilke fellestjenester sm er viktigst av alle rganisasjnsledd. Vi støtter økt bruk av teamrganisering. Dette er en spennende nytenkning g et interessant tiltak. Ttalkmpetansen i rganisasjnen vil høyne når fagpersner fra frskjellige ledd g reginer arbeider sammen m fagmråder. Det vil trlig gi en mer interessant g faglig frdypning fr hver enkelt sm arbeider med mrådet til beste fr hele rganisasjnen. På t mråder synes vi at høringsutkastet kan g bør frsterkes g tydeliggjøres: Det første mrådet gjelder det plitiske arbeidet mt statens reginsledd/fylkene. Et plitisk utvalg kan utføre deler av disse ppgavene. Knkret gjelder det ppsøkende virksmhet på partinivå når partiprgrammene lages, samt når budsjettet diskuteres. Samarbeidet bør etter vårt syn være langt bredere g dypere enn dette. Kntinuerlig bearbeiding g ppfølging av både det plitiske g administrative nivået (skle, flkehelse, næring, ppvekst, turisme mv). Dersm vi skal ta uttalelser fra SWOT g Samråds-møtene alvrlig, så km det til verflaten en tydelig melding til NIF m at dagens frståelse av samfunnsppdraget tlkes svært ulikt i mange av idrettskretsene. I det daglige arbeidet er det et kntinuerlig g langt dypere samarbeid på flere mråder enn de 100 % rent idrettslige. Flkehelse g andre relaterte ppgaver sm fr eksempel idrettsturisme, - har blitt sentrale samarbeidsmråder mellm IK g Fylket. Vi er verbeviste m at denne utviklingen frtsetter g at den vil styrke både idrettens mdømme g øknmi lkalt/reginalt. Ett annet argument er idrettens trverdighet sm flkebevegelse med slid lkal g reginal frankring både hva gjelder eierskap g styring. De betydelige midlene sm kmmer fra Fylket til IK i dag, kmmer ikke helt av seg selv. Vi er redd fr at legitimiteten sm flkebevegelse g derigjennm villigheten til å støtte lkale/reginale prsjekter - vil reduseres, dersm midlene skal sendes via Ullevål. Fjerning av IK styrene g det reginale eierskapet/styringsretten, fremstår derfr sm uheldig. Det andre mrådet sm vil tjene på en tydeliggjøring, er det reginale/lkale utøvende leddet; det sm i dag er idrettskretser g idrettsråd. Hvem skal gjøre hva g hvrdan skal samarbeidet være? Mderniseringsprsjektet er gså et digitaliseringsprsjekt. Nen arbeidsppgaver sm i dag er kjerneppgaver fr alle kretser, vil trlig sentraliseres til ett eller nen steder. Det betyr at man lkalt g reginalt kan ha enda større fkus på ppgaver knyttet til idrett, fysisk aktivitet g flkehelse.

2 Vi har i den sammenheng - med str interesse sett på Idrettscampus Bergen sm har fkusert på flg satsingsmråder: Kilde: Plitisk ønsker man å styrke reginene. Dette mener ØIK at vi bør lytte til g dra nytte av. Vi bør ha Idrettscampus/ Idrettens kraftsenter i reginer der det er naturlig. I Østfld ser vi at det kan være et slikt, samlkalisert kmpetansesenter i Fredrikstad i tilknytning til OLT øst. Et kraftsenter etter mdell fra Bergen vil kunne styrke leveransen/støtten til IR g IL på en langt bedre måte enn i dag. 1. Endringer fr idrettsråd: Sjekkliste fr høringsuttalelsen i. Etablere idrettsråd i sner sm ivaretar anleggsutvikling, kmmunale g interkmmunale planprsesser, samt jbber fr gde rammebetingelser fr idrettslagene i de respektive kmmunene. Svar: Veldig mange persner i dialgmøtene i Østfld ønsket at idrettsrådene skulle styrkes. Mange følte at idrettsrådene har blitt «stemderlig» behandlet av nrsk idrett g ønsket en frandring på dette. ØIK støtter frslaget m etablering av sneidrettsråd, selv m nen i dialgmøtene ikke var enig i dette. Vi støtter frslagene m at det skal utredes nærmere mandat g sammensetning av sneidrettsråd, g at det nedsettes en gruppe sammensatt av representanter fra fellesidrettslige reginer g idrettsråd fr å utrede dette. Styrene i sneidrettsrådet bør ha representanter fra alle kmmunene i snen. Styremedlemmene i idrettsrådene er viktig fr nrsk idrett. De har nær kntakt med idrettslagene. De har gså en viktig funksjn i frhld til frivillighet g dugnadsånd.

3 Fr at et sneidrettsråd skal fungere, kan det være nødvendig med en persn sm er ansatt g sm ivaretar anleggsutviklingen, kmmunale g interkmmunale prsesser g sm jbber fr gde rammebetingelser fr idrettslagene i de respektive kmmunene. Hvem sm skal finansiere dette, er det uenighet m. Nen pekte på at NIF bør være med å finansiere idrettsrådene andre mente at kmmunen burde ta et større ansvar, da idrettsrådene fte gjør en viktig jbb fr kmmunen. Snene til de ffentlige reginrådene kan være uhensiktsmessig stre. Ansvaret fr å definere snene bør derfr legges til den enkelte fellesidrettslige reginen sammen med idrettsrådene det gjelder. ii. Oppretthlde egne idrettsråd i de største byene Svar: Vi mener det ikke nødvendigvis bør være egne idrettsråd i stre byer. (jfr. Svar på frrige spørsmål: «Ansvaret fr å definere snene bør legges til den enkelte fellesidrettslige reginen sammen med idrettsrådene det gjelder»). Mindre kmmuner sm gegrafisk ligger nær en str by/kmmune, kan være i samme sne sm idrettsråd i større byer. Dette avhenger av hva man definerer sm str by. Frslag på sner i Østfld: I Østfld regnes Fredrikstad, Sarpsbrg, Mss g Halden sm større byer. Under dialgmøtene km det fram følgende frslag til sneinndeling (dette er ikke helt i tråd med de ffentlige reginrådene): Sne 1: Fredrikstad g Råde g Hvaler Sne 2: Sarpsbrg g Rakkestad Sne 3: Halden, Marker g Aremark Sne 4: Mss, Våler, Skiptvet g Rygge Sne 5: Indre Østfld kanskje sammen med nåværende kmmuner i Akershus; Enebakk, Ski m.fl. iii. Det frventes at utredningen er ferdigstilt til smmeren 2019, g rganisasjnsendringer implementert i løpet av første kvartal Svar: Vi mener frslaget ikke vil ivareta demkratiske prsesser. Idrettslag g idrettsråd vil ikke rekke å være delaktige i prsessene ne sm er helt avgjørende. Endringsfrslag: Det frventes at utredningen er ferdigstilt i løpet av 2019, g rganisasjnsendringer implementert i løpet av Endringer fr fellesidrettslige reginer (tidligere idrettskrets): i. Reginene er administrative enheter direkte underlagt NIF, med direkte styrings- g rapprteringslinje til NIF sentralt. Svar: Vi misliker navnet fleridrettslige reginer. Det er veldig tungt. En rganisasjns-variant sm sikrer lkal/reginal frankring, g sm sikrer samkjøring av plitisk nivå g administrativ utførelse bør være et minstemål.

4 ii. Erstatte dagens reginale styrer med plitiske utvalg sm har sm hvedansvar å jbbe mt det ffentlige plitiske leddet. Lederne av utvalget vil sammen inngå i et nasjnalt idrettsplitisk utvalg sm rapprterer direkte til idrettsstyret. Svar: Usikker på ppgavene til de reginale plitiske utvalgene. Også usikker på hvrdan det plitiske utvalget skal ha tilhørighet g kmmunikasjn med den fleridrettslige reginen. Kretsstyrene g utvalgene består av frivillige tillitsvalgte sm gjør en str jbb fr nrsk idrett uten stre kstnader. Idretten bygger på frivillighet g dugnad, g dette er det viktig å bevare i hele rganisasjnen. iii. Kretsstinget erstattes med et valgmøte fr valg av de reginale plitiske utvalgene g fr representanter fra reginen til Idrettstinget. Etablering av felles regler fr representasjn på valgmøtet Svar: Hvis det skal være valgmøter, er vi usikre på representasjnen. Skal det være min. en per. idrettsråd /sneidrettsråd g i tillegg flere representanter avhengig av antall idrettslag/medlemmer? iv. Denne nye strukturen bør være på plass i løpet av 2019 Svar: Ambisiøst, rekker man dette? Vi freslår en trinnvis innføring. v. Om det bør settes et mål m ytterligere reduksjn i antallet fellesidrettslige reginer i en fase 2 Svar: Kan evalueres g vurderes. ØIK støtter 11 reginer, m det er naturlig på sikt å redusere til 7 får tiden vise. 3. Endringer fr særfrbund: i. Stimulere til utstrakt administrativt samarbeid mellm særfrbund gjennm særfrbundsallianser. Svar: Usikker på hva man legger i «stimulere til utstrakt samarbeid». Ingen tvil m at det vil lønne seg å samarbeide administrativt. Derfr er det viktig at særfrbund slår seg sammen med felles administrative enheter, spesielt innenfr tilnærmede like idretter g fr øvrig, små idretter fr å utnytte felles ressurser g at mest mulig kan brukes til aktivitet. Økt bruk av fellestjenester sm samrådene har gitt tydeligere tilbakemeldinger på at man ønsker, vil frhåpentligvis frenkle digitale fellestjenester g øknmifrvaltning gså fr særfrbundene. Samrådene har vist behvet fr å snakke mer sammen. Vi må bli bedre kjent med hverandre g hverandres daglige ppgaver. Hvrdan finne flere arenaer der vi gjør dette, slik at vi ser hvrdan dette kan lette hverdagen fr en selv g til beste fr nrsk idrett? ii. Et utvalg utreder kriterier g incentiver fr slike allianser. Frslagene skal utarbeides i løpet av annet kvartal 2019 Svar: Støtter frslaget. iii. Om det bør utarbeides mer knkrete målsettinger fr å stimulere til samhandling g allianser. Svar: Støttes

5 4. Særfrbundene reginalt: i. I den grad særfrbundene velger å ha reginalt apparat skal dette maksimalt følge antallet fellesidrettslige reginer. Svar: Det støttes at særfrbundene sm har reginalledd, følger antall fellesidrettslige reginer. ØIK ser likevel behvet fr at særfrbundene ppretter utvalg fr å sikre perativ kraft g gjennmføring av idrettsaktivitet lkalt. iv. Særkretsene/-reginene skal ikke ha egne plitiske styrer, men rapprterer direkte til særfrbundet Svar: Kretsstyre-representantene dvs. de frivillige gjør en str dugnadsjbb. Dette er ne nrsk idrett har tradisjner fr å sm må ppretthldes. Mange særkretser har ikke ansatte eller har råd til å ha ansatte. Uttalelse fra en særkrets uten ansatt sm vi trr representerer flere særkretser: Østfld rytterkrets har ingen administrativt ansatte. Det tviler jeg gså på at nen av de andre rytterkretsene har. Dvs. at det ikke vil være nen rytterkrets ne sted. Rytterkretsen har ansvar fr å sette pp terminliste fr distriktsstevner (nivået mellm klubb g landsstevner) i de største grenene; dressur g sprang. Jeg går ut fra at dette da vil løses av rytterfrbundet. Kretsen har gså bistått med å sette pp teknisk persnell på de ulike distriktsstevnene, dette antar jeg at klubbene må rdne selv når kretsen faller brt. Dette er en mfattende jbb. ØIK mener det viktig med særkretsstyrer fr driften av idretten. Den lkale nærheten er viktig fr å få representanter til kretsstyrene. v. Særfrbundene kan pprette utvalg etter behv fr å sikre perativ kraft g gjennmføre idrettsaktivitet lkalt Svar: Utvalg er OK men da må det erstatte kretsstyrene vi. Det frventes at ny rganisering er på plass i løpet av Svar: Dette er en prsess sm vil ta lang tid g sm Idrettstinget uansett ikke kan beslutte. Det får ta den tid det tar, men er en ønskelig utvikling. 5. Endringer fr idrettstinget/idrettsstyret: i. Tårige tingperider fra g med ii. Styremedlemmer velges i utgangspunktet fr fire år m gangen, men med halvparten på valg hver gang. iii. Det settes et maksimalt tak på t perider á 4 år fr styremedlemmer i Idrettsstyret. vii. Utrede mandatfrdelingen på tinget før tinget i Svar: Støtter frslag i., ii, iii g vii.

6 6. Andre frhld dere ønsker å gi tilbakemelding på. - Reginaliseringsprsessen må sees i sammenheng med Mderniseringsprsessen. - Vi må i enda større grad i arbeidet ha hvedfkus på at det verrdnede målet fr Mderniseringsprsjektet er å «sørge fr mest mulig ressurser til aktivitet gjennm en medlemsstyrt, effektiv g endringsdyktig rganisasjn». Hvedmål 1: Styrke idrettens medlemsfkus Hvedmål 2: Effektiv rganisasjn med tydelig ansvars g rllefrdeling. Hvedmål 3: Gde g effektive digitale løsninger Hvedmål 4: Enhetlig styring av idretten Østfld idrettskrets