INNSPILL FRA DIALOGMØTENE

Transkript

1 1. Endring for idrettsråd: Generelt INNSPILL FRA DIALOGMØTENE Uklarhet i hva som blir en sonene? Hvem skal definere hva et soneidrettsråd er? Idrettslagene bør være med å definere sonene, men NIF bør ha siste ordet slik at det blir likt i Norge. Hva er en stor by (jfr. Egne idrettsråd i større byer? Dette må klargjøres. Viktig at IR jobber med halltid, fordele LAM, anleggsutvikling i kommunen(e). Positive sider: Større idrettsråd/soner - kan gi mer objektivitet ifht prioriteringer av anlegg. Stor fordel - mulighet for interkommunale idrettsanlegg. Soneidrettsråd kan få mer tyngde ved uttalelse til kommunale beslutninger. Lobbyvirksomhet fra enkeltidrettslag for kommunale prioriteringer kan reduseres ved soneidrettsråd. For Indre Østfold er det en fordel om man blir sett på som en sone - da vil man lettere kunne kjempe for spillemidler og prioriteringer. Større idrettsråd kan ha administrasjon med ansatte. Økonomi: Hvordan skal dette gjennomføres? Det er ikke kommunene sitt ansvar at det er et IR. Det er NIF. Derfor må de som jobber som ansatt i idrettsrådene, være ansatt i NIF Delte meninger om det er NIF sitt ansvar å finansiere IR. Idrettsrådene gjør en stor jobb for kommunen eks.: folkehelse. Derfor bør kommunene ha et ansvar å finansiere IR. Samkjøring av idrettsråd, forenkler kommunikasjonen mellom flere idrettsråd uavhengig av kommunegrenser for økt samarbeid om f.eks. nye anlegg. Styrene i soneidrettsrådene må ha representanter fra alle kommunene. Ved en sammenslåing av idrettsråd må talspersoner fra de enkelte kommunene være representert i det nye rådet. At små idrettsråd knytter seg til store idrettsråd eks. i byene og danner soner, kan være fornuftig. Lokal forankring og kjennskap i idrettsrådet må ivaretas I Østfold regnes Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Halden regnes som større byer. Under dialogmøtene kom det fram følgende forslag til soneinndeling (dette er ikke i tråd med de offentlige regionrådene): o Sone 1: Fredrikstad og Råde og Hvaler o Sone 2: Sarpsborg og Rakkestad o Sone 3: Halden, Marker og Aremark o Sone 4: Moss, Våler, Skiptvet og Rygge o Sone 5: Indre Østfold kanskje sammen med nåværende kommunen i Akershus; Enebakk, Ski m.fl.

2 Negative sider: Soneidrettsråd bør unngås. Det blir forskjellig interesser å ivareta på tvers av kommunegrenser. Det vil føre til flere beslutningsnivå ifht i dag. I et soneidrettsråd vil det bli flere med å kjempe om midler ettersom det blir flere idrettslag under hver idrettsråd. Dette kan bli tøft for de små idrettslagene fra minoritet-grener. Som styremedlem i et idrettsråd tror jeg det kan bli utfordrende å prioritere i et soneidrettsråd uten at det går utover de små idrettene med små idrettslag Vil et soneidrettsråd pulverisere dugnadsånden? Det bør ikke skje! Soneidrettsråd er upraktisk sette fra Halden IR. Virker svært upersonlig. Vår organisasjon - Styrkeløftregion Øst består i dag av de fem fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Vi har lite kontakt med idrettsrådene i dag og vi kan ikke se at endring i disse medfører noen endring for oss. 2. Endringer for fellesidrettslige regioner Nye samarbeidslinjer. Vil neppe bli endringer - samme "årshjul" og rytmer. Om det blir base tre steder, men vi i Indre Østfold kanskje retter øynene mot Follo og Oslo - og ikke Fredrikstad. Region øst i Viken bør få sete f.eks. i Ski. Vi vil kunne få mer kompetanse inn siden administrasjonen vil bestå av flere enn i kretsene i dag. Dette kan være positivt f.eks ved kurs. Den store regionen pulveriserer dugnadsånden? Viken: Stort sett er enige om at vi kan samle alt på en gang på et sted og delt inn i gjøremål, og eventuelt flytte på ting for å styrke. Må ha nærhet til Fylke. Man må ha et politisk påvirkningsnivå. En vesentlig endring for oss er at vår region trolig endrer sitt geografiske område. Viken får problemer med å rekruttere frivillige eks. kretsstyrer, fordi man har ikke forhold til idretten lokalt. Klubbene mister sin eierskapsarena og/eller en fjernere. Trenger vi politisk styrer i kretsen? Viktig med lokal lobbyvirksomhet for rammebetingelser, anlegg Mer sentralstyrt. Mister legitimitet som folkebevegelse og kjernen ved det norsk idrett er bygget på. Pluss at kompetansen kan samles og spisses, dette vil kunne bidra til bedre kompetansespredning ut til organisasjonsleddene ved at flere kan bidra. Negativt at avstanden kan bli for stor inn til de sentrale organisasjonsledd. 3. Endringer for særforbund: Særforbundene burde være tyngdepunktet i norsk idrett. Særforbundet vårt, rytterforbundet, har STORE problemer med resultatdatabasen sin. De fra i år gått inn for å bruke et internasjonalt arrangørprogram som er superbra, men dette

3 inneholder ikke noen resultatdatabase, så resultatene lastes tilbake til det gamle systemet som er så gammelt og dårlig at de nå har gitt opp vedlikeholdet. Dette fungerer ikke! Når man trenger support får man beskjed om at de har sluttet med det. NIF bør gå inn og finne lage felles resultatarkiv for all idrett! Norges Styrkeløftforbund er jo et relativt lite forbund. Vi ønsker ikke at dette skal slås sammen med andre forbund, men vi ser det derimot som positivt dersom vi deler forbundskontor med andre småforbund. Sammenslåing av særforbund er naturlig med idretter som har mye til felles og forståelse for det. Regionaliseringsinndeling, veldig lange avstander. F.eks kan ikke Halden orientering kan ikke se for seg samarbeid med Geilo o-lag eller lignende. For bredt/stort. Små idretter som sliter, kan dra nytte av hverandre. Bør få lov til og god utvikling. Mer sammenslåing av likartede idretter som gir bedre effektivitet og tilgjengelig-gjør administrative oppgaver. Muliggjør tilgang på spesialkompetanse. Viktig at økonomien ikke blir dårlig hvis man slår seg sammen. 4. Særforbundene regionalt: Østfold rytterkrets har ingen administrativt ansatte. Det tviler jeg på noen at de andre rytterkretsene har også. Dvs. At det ikke vil være noen rytterkrets noe sted. Rytterkretsen har ansvar for å sette opp terminliste for distriktsstevner (nivået mellom klubb og landsstevner) i de største grenene; dressur og sprang. Jeg går ut fra at dette da vil løses av rytterforbundet. Kretsen har også bistått med å sette opp teknisk personell på de ulike distriktsstevnene, dette antar jeg at klubbene må ordne selv når kretsen faller bort. Dette er en omfattende jobb ettersom det ikke lenger er mulig å søke opp teknisk personell etter område, noe som angivelig er begrunnet med gdpr. Jeg stusser over dette ettersom vi som er teknisk personell hvert eneste år sender inn praksiskort hvor vi samtykker til at adresse osv deles. Med samtykke må det være lov å dele adressene?!? Stort sett er enige om at vi kan samle alt på en gang på et sted og delt inn i gjøremål, og eventuelt flytte på ting for å styrke. Må ha nærhet til Fylke. Man må ha et politisk påvirkningsnivå. Særidrettene er organisert veldige forskjellige - hvordan holde orden i dette i framtiden? Det er forskjellige geografiske inndelinger. Vi bør ha må ha tilnærming til fylkeskommuneleddene for å få penger inn, men vi kan finne serier/nye former på tvers av fylkesgrenser. Tørre være radikal. Både moderniseringen av idretten og den nye fylkesinndelingen tilsier at nåværende region trolig endrer geografisk område. Dette er vel noe vi ikke er særlig fornøyde med. Vi er også usikre i forhold til det økonomiske. Vi kan i dag søke om tilskudd fra flere fylker. Vi vil få like mye i tilskudd når vi evt. skal forholde oss til større, men færre fylker? Regionalisering ifht Viken - for stort/bredt - går ikke. Greit med Oslo og Akershus, men går dårlig med lengre avstander. Uansett endringer, viktig meg god dokumentasjon og informasjon om hva som skal skje, hvor. Tar ting ut av distriktet, kommer til å miste mange idrettsledere. Nærhet, tilhørighet, identitet, det som driver folk. Store avstander - vanskelig gjør spill og serier. Mer sentralt styrt.

4 Kretsstyre-representantene dvs. de frivillige gjør en stor jobb. Hvordan skal man ha råd til å ha ansatte? Viktig med særkretsstyrer for driften av idretten. 5. Endringer for idrettstinget/idrettstyret: Særforbundene og idrettslagene styre idrettstinget. Idrettskretsene har for mye makt. Dette er så fjernt fra oss at vi ikke føler at det påvirker oss overhodet Om noen år. 370 kommuner. Alle IR, SK på et ting. Hvordan plukker en ut representanter fra Viken da? Her har vi ingen spesielle kommentarer. 4 års perioder for lenge - så støtter utskiftning hvert annet år. Viktig med hensyn til kjønn og alder i sammensetning i representasjonen. Med valgkretser - kan antatt bli mye tilfeldig, skjevfordeling, lobbing, mister de som ser alle Positivt med kontinuerlig utskifting av styremedlemmer og ingen som blir sittende over lange perioder. Det stilles dog spørsmålstegn ved langsiktigheten av denne modellen. 6. Andre forhold dere ønsker å gi tilbakemelding på: Ros til idrettsstyret for igangsettelsen. Tørre fullføre prosessene som er i gang. Det bør settes inn et støt på felles resultatdatabase, flere særidretter synes å slite med dette. (kanskje mest aktuelt for individuelle idretter). Her må det være mulig å bygge noe flere kan bruke, og det må være millioner å spare på å utvikle noe i fellesskap. Vi er fornøyde med klubbadmin, men synes sportsadmin er vanskelig å bruke. For å bestille lisenser (noe vi ikke gjør mer enn et par-tre ganger i året) er det lettere å sende mail til særforbundet og få dem til å ordne det (de har en fantastisk ansatt på lisenser/hesteregistrering, han er det helt sikkert mange i både eget og andre særforbund som kunne lært noe av!), enn å bruke sportsadmin. Det burde vært en funksjon i klubbadmin som gjorde at man kunne bestille lisens der ved å merke utøveren som skal ha lisens i stedet for å begi seg inn i sportsadmins evige labyrint! Kjønnskvoteringen er forøvrig et stort problem i vår idrett hvor de aller fleste utøverne i bredden er kvinner. Vi kunne ønske oss at styrets sammensetning skulle reflektere medlemsmassen i stedet for at kjønnet har avgjørende betydning. Alder på styremedlemmer har også vært problematisk for oss, ettersom vi har mange engasjerte unge jenter. Vi hadde vedtatt i vår lov at man kunne sitte i styret fra man var 13, men måtte ha ekstraordinært årsmøte med lovendring til 15 og utbytting av TO unge FLOTTE og SUPERENGASJERTE jenter fordi de var for unge. Samtidig fylles mailboksen av mailer om ungdomssatsning i øst og vest, det virker litt rart for oss når vi blir tvunget til å kaste ut ungdommen av styret vårt. Vi har kamp om ungdomsrepresentantplassene i styret, mens det er vanskeligere å rekruttere til de andre plassene (særlig menn, det blir som regel en stakkars far eller to som sier ja til å stå på papiret), så vi har flere ungdommer på ordinære styremedlemsplasser.. Kursholderen fra idrettskretsen hadde nok knapt sett et yngre styre når hun var her i oktober... Vi kunne ønske at ungdomsrepresentanter kunne være fra 13 år. Moderniseringen: - Alle systemene må snakke sammen. Der har vi mulighet til å sortere unike medlemmer og. I NIF sitt system som nå får lov til å holde personnummer. De

5 systemene som finnes rundt i de forskjellige SK. NIF må ha et krav om at SK systemene må kunne snakke med NIF sitt system. Men vi må akseptere at de forskjellige SK trenger ulikt tilpassede systemer. Viktig å ikke bygge byråkrati jfr sykehusstrukturen etc. - Beholde aktiviteten lokalt og understøtte. Positivt at man effektiviserer, men vi må sørge for at vi beholder den lokale profilen. Vi jobber mye med identifisering av Østfold og tror vi mister mye med å skulle konsentrere oss om å se enda større. Største problemet at norsk idrett ikke går i takt, er enhetlig og følger det som er felles vedtatt. Tap av lokalt engasjement kan være kritisk for en del idretter. Lokal kunnskap går tapt og derved initiativet som dagens sær- eller idrettskretser viser. Større konkurranse om finansiering og delfinansiering innen et større geografisk område.