Idrettsrådet; før, nå og i fremtiden. Fra en uorganisert aktør med liten innflytelse til en velorganisert premissleverandør for idretten i kommunen?

Transkript

1 Idrettsrådet; før, nå og i fremtiden Fra en uorganisert aktør med liten innflytelse til en velorganisert premissleverandør for idretten i kommunen?

2 En rask gjennomgang Idrettsrådene før (milepæler/historikk fra Kontaktutvalg til Idrettsråd): 1861 «Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug» 1978 Lovnorm for kontaktutvalg vedtas på Idrettstinget Den første nasjonale strategiplan for å styrke idrettsrådenes rolle vedtas tallet Opprettelse av felles utvalg i kommunene for å koordinere idrettslagenes planer og ønsker, samt fremme disse overfor kommunen NIF foreslår å opprette Idrettens Kontaktutvalg (IKU) som fast ledd IKU lovfestet som et nytt organisasjonsledd på Idrettstinget De første retningslinjene for kontaktutvalgenes sammensetning fastsettes av idrettsstyret i januar Ajourføring av lovnormen. Opprettelse av organisasjonskomité vurdere forslag til organisasjonsendringer. Komiteen mente det var tvil om behovet for et lovfestet IKU Kontaktutvalgenes navn endres til «Idrettsråd» Den første nasjonale idrettsrådskonferanse ble holdt i regi av Kontaktutvalget for Idrettsråd (KuRIR) og Fredrikstad Idrettsråd Som følge av vedtak på Idrettstinget ble det gjort en betydelig oppjustering av idrettsrådenes posisjon og status NIF overtar rollen til KuRIR Idrettspolitisk dokument for perioden inneholder flere mål og strategier for å styrke idrettsrådene Idrettsstyret oppnevner et eget rådgivende idrettsrådsutvalg ledet av NIFs president og med representanter fra Idrettsstyret, Idrettskretser og Idrettsråd Idrettsrådenes rolle som lokalpolitisk aktør 2009 Heftet «Når én pluss én blir mer enn to» - En veileder for samarbeid mellom kommune og idrettsråd utgis av NIF og KS. Etablering av nasjonal struktur for utdanning av tillitsvalgte i idrettsråd (struktur i samsvar med øvrig lederutdanning i idretten) fremtiden skapes av dere.

3 Konklusjon på nesten 70 års historie overgang til idrettsrådene i dag. Fra å være en uorganisert aktør som levde på «velvilje» fra den politiske og administrative ledelsen i kommunen har Idrettsrådene nå en fast organisasjonsstruktur og er et etablert organisasjonsledd i idretten. En reell premissleverandør for idretten i sine respektive kommuner. Samarbeidsavtalen basert på «Når én pluss én blir mer enn to» er et av de viktigste dokumenter for samarbeid mellom kommune og idrettsråd.

4 Idrettsrådene i dag: Idrettsrådene representerer alle NIFs idrettslag i kommunen. Idrettslag med medlemskap i NIF blir automatisk medlem i idrettsrådet i sin kommune. Det er idrettsråd i nesten alle kommuner (ca. 370 av 430). DIGRESJON - kommuner - «en kommune er en kommune er en kommune» Norges største kommune - Oslo: ca innbyggere - ca 652 IL m ca medlemmer Norges minste kommune - Utsira: ca 200 innbyggere - 1 IL -? Antall medlemmer Alle kommuner med flere enn tre idrettslag skal ifølge NIFs lovverk ha et idrettsråd. Idrettsrådet er et fellesorgan for idretten i den enkelte kommune, organisert i NIF gjennom idrettskretsene og underlagt NIFs lover og vedtekter.

5 Idrettsrådene i dag: Der det ikke er idrettsråd har enten idrettskretsen eller et stort idrettslag - gjerne fleridrettslag ansvaret for kontakt og samarbeid med kommunene. Idrettskretsene har service- og støtteoppgaver overfor idrettsrådene og skal sørge for at det opprettes idrettsråd i kommunene og godkjenner idrettsrådenes lovnorm. Idrettsrådets arbeidsområder: Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, idrettskretsen og de kommunale myndigheter. Et av de viktigste samarbeidsområdene er anleggssiden (etablering av nye idrettsanlegg, drift, vedlikehold og oppgradering av eksisterende anlegg).

6 Idrettsrådene i dag forts. Idrettsrådets oppgaver er blant annet å formidle idrettslagenes anleggsbehov til kommunale myndigheter, og å fordele tilskuddene til «Lokale aktivitetsmidler» (LAM). Begrenset/variabel innflytelse basert på idrettsrådenes egen aktivitet mot kommunene og kommunens interesse til å samarbeide med idretten gjennom idrettsrådene Manglende samarbeidsavtaler med kommunen dvs. et eventuelt samarbeid lever på kommunens premisser. Dugnadsånden reduseres stadig - noen få «Tordenskiolds soldater» - bruker opp frivillige ressurser.

7 Idrettsrådene i dag forts. Økt innvandring - idretten er en glimrende aktør for inkludering, men det krever også en innsats. Økte «krav» til idrettsanlegg Idrettsanlegg koster mye Tverrprioriteringer av økonomi i kommunene kan føre til færre idrettsanlegg kamp om midlene Derfor - initiere edruelig prioritering og en ansvarsbevisst og optimal bruk av ressurser. Fordi idrett har effekt i fht folkehelsen har dagens idrettsråd også en helsepolitisk rolle. Idrettsrådet som høringsinstans på folkehelseplaner i kommunene

8 Idrettsrådene i fremtiden.. Sammenslåing av kommuner til storkommuner med over innbyggere

9 Idrettsrådene i fremtiden..større kommuner Større grad av økonomisk tverrprioritering. Lengre frem til kommunens administrative og politiske ledelse, dvs. lengre frem til beslutningstakerne. Flere idrettslag i kommunene Innvandring - inkludering Idretten vil alltid være et meget positivt element i inkluderingspolitikken. Generell befolkningsvekst Lørenskog Kommune - planlagt med ca nye boenheter Hva med tilhørende infrastruktur? - tenke helhetlig.

10 Idrettsrådene i fremtiden.. Kommer «gratisprinsippet» til å leve videre? Holdningsarbeid - f eks antidoping - «Ren idrett» Dramatisk nedgang i ungdomsidretten - Idrettsrådets rolle? Bidra til at idrettslagene får godt kvalifiserte og egnede ledere/trenere God og lystbetont trening - pedagogisk riktig og derfor er ikke alle egnet til å være trenere

11 Råd for Idrettsrådene i dag og i fremtiden.. Idrettsrådene bør ha en bredest mulig kontaktflate inn mot kommunen enn bare via kultur/idrett. Helse/Sosial Skole/Oppvekst (Teknisk) Det er også en av grunnene til at samarbeidsavtalen bør etableres på høyest mulig nivå i kommunen (rådmann og ordfører). Vurdere muligheten for å få kommunen til å dekke kostnadene for å ha daglig leder/sekretær/koordinator etc. hel- eller deltidsansatt f eks som en del av kommunens driftstilskuddet til Idrettsrådet.

12 Råd for Idrettsrådene i dag og i fremtiden.. Stikkord for alle disse punktene: PROAKTIVITET Idrettsrådet som samarbeidsledd mellom idretten og kommunen betyr samarbeid med politikerne. Politikk handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt - ergo er det viktig å kunne påvirke politikerne lokalt, regionalt og sentralt før beslutninger tas. Skap en arena for samarbeid, utvikling, påvirkning og innflytelse i stedet for å alltid møtes i kampen om ressurser. Kom i «inngrep» med kommunestyret, formannskapet og de politiske partiene i kommunen. Avtal regelmessige møter. Søk etter samarbeidspartnere med makt og innflytelse. Unngå «forgubbing» av idrettsrådet. Balanser mellom personer med erfaring og ungt, friskt pågangsmot

13 Råd for Idrettsrådene i dag og i fremtiden.. Søk samarbeid på tvers av faktiske og fiktive grenser («hensikten helliger middelet») Interkommunale anlegg. God bredde i Idrettsrådets kompetanse og fordel oppgaver - f. eks.: Anlegg Kontakt med idrettslagene Politisk arena Integrering/inkludering Sett opp konkrete mål for Idrettsrådet (målstruktur - fra visjon til aktivitetsmål) - deleger aktiviteter - kontroller måloppnåelse (årsrapport). Sosiale medier - f eks lokale, regionale og nasjonal samarbeidsarena(er) - gjør det enklere å dyrke «beste praksis».

14 Råd for Idrettsrådene i dag og i fremtiden.. Avslutning Omfattende tema. Summen av kompetanse i landets Idrettsråd er en formidabel ressurs - utnytt denne. Tenk nytt, tenk kreativt, vær utfordrende og vær proaktive!! LYKKE TIL MED DET VIKTIGE ARBEIDET DERE GJØR!