NORSK BRUNBIESENTER PROSJEKTBESKRIVELSE. Norsk Brunbielag

Transkript

1 NORSK BRUNBIESENTER PROSJEKTBESKRIVELSE

2 Innhld Sammendrag... 3 Reinavlsmrådet g den brune bia... 3 Samarbeid med Flekkefjrd Landskapsvernmråde... 4 Samarbeid med Smaabyen Flekkefjrd SA... 5 Prsjektrganisering g -status Besøkssenter Flekkefjrd - Nrsk Brunbiesenter innhld g utfrming... 5 Effekter g frventede resultater... 6 Aktuelle prsjektpartnere g finansieringskilder... 7 Prsjektplan

3 Sammendrag g birøkterlagene i Flekkefjrd, Lund, Sirdal g Skndal ønsker å pprette «Nrsk Brunbiesenter» sm et kmpetanse- g frmidlingssenter fr å fremme birøkten g lkal virksmhet knyttet til denne. Fr 2019 har vi mttatt ,- i utredningsmidler fra Fylkesmannen i Agder g Fylkesmannen i Rgaland, ,- fra Klima g Miljødepartementet g ,- fra Nrges Birøkterlag til frprsjektet. Vi samarbeider med NrdGen sm bidrar med tjenester tilsvarende ,- g Flekkefjrd kmmune sm stiller med møtelkaler, faglig bistand g veiledning. Birøkt er en bærekraftig næring med et strt ptensiale. Reginen vår har en unik histrie g psisjn sm reinavlsmråde fr den brune bia. Vi har gså stre mråder med kystlynghei sm er brunbienes naturlige landskap. I det samme landskapet hører en rekke ville pllinatrer hjemme. Et samarbeid med Flekkefjrd Landskapsvernmråde åpner mange muligheter. Et besøkssenter fr Flekkefjrd landskapsvernmråde i kmbinasjn med Nrsk Brunbiesenter kan bli et knutepunkt fr kmpetanse på brunbier g artsmangfld i kystlyngheia, g vil styrke både landbruksnæringen, reiselivet g ikke minst de ville pllinatrene. Smaabyen Flekkefjrd SA har str kmpetanse innen reiseliv g er derfr en naturlig samarbeidspartner. Vi mener et besøkssenter i Flekkefjrd Landskapsvernmråde samlkalisert med Nrsk Brunbiesenter vil bidra til merkevarebygging med klare kblinger til lkalmat, reiseliv g frmidling tydelige trender i dagens samfunn. Gjennm etablering av senteret kan utmark g kystlynghei utvikles sm ressurs med ptensiale fr øknmisk vekst. Reinavlsmrådet g den brune bia I kmmunene Flekkefjrd, Sirdal, Lund g Skndal finner vi Reinavlsmrådet fr den brune bia. Vernemrådet ble pprettet ved frskrift i 1987, men allerede tilbake til tidlig tall var lkale birøktere pinérer innen vern av rasen. Blant andre var Jhn Glendrange g Stein Krneliussen fregangsmenn g autriteter innen nrsk birøkt. Vårt reinavlsmråde er det eldste g største vernemrådet fr rasen i Eurpa. Brune bier var den pprinnelige hnningbien langs den eurpeiske atlanterhavskysten. - 3-

4 Den er spesielt gdt tilpasset våre klimatiske frhld g naturtyper. Brunbier er en egen rase av hnningbier g er av Nrsk Genressurssenter-NIBIO klassifisert sm kritisk truet. Fra tidlig 1900-tall har imprt av fremmede bieraser medført at den brune bia har hatt sterk tilbakegang. Egenskapene sm gjør brunbiene særskilt egnet i vårt klima er i ferd med å gå tapt. Reinavlsmrådet fungerer sm en genbank fr å sikre disse egenskapene, g nasjnalt g internasjnalt er «flekkefjrdsbia» et kjent begrep. Lynghei I kmmunene sm utgjør reinavlsmrådet fr den brune bia er det stre mråder med lynghei. Skjøtsel er avhengig av bruk, g lyngheia har tradisjnelt vært utnyttet til beite. Samtidig er den det naturlige landskapet fr den brune bia. Skjøtsel av lynghei gir bedre beite fr husdyr g vilt, g bidrar gså til større hnningutbytte. Brunbier, lynghei g næringsutvikling hører derfr naturlig sammen i vår regin. Et økt fkus på birøkt vil derfr bidra til å øke verdien g utnyttelsen av reginens utmark/lynghei. Samarbeid med Flekkefjrd Landskapsvernmråde Kystlynghei er en utvalgt naturtype med særskilt vern, g i Flekkefjrd kmmune er det pprettet Flekkefjrd landskapsvernmråde. Vernemrådefrvaltningen jbber aktivt med grunneiere g bønder fr å sikre skjøtselen av mrådet, g vern av naturtypen sammenfaller på sentrale mråder med birøkten i Reinavlsmrådet. Innenfr vernemrådet har vi det best ivaretatte kystlyngheimrådet i hele Reinavlsmrådet. Området ligger i sin helhet innenfr Reinavlsmrådet. Vi ser mange sammenfallende interesser blant birøktere g grunneiere i vernemrådet, g ser gde muligheter fr effektfrsterkende samarbeid. - 4-

5 Landskapsvernmrådets ønske fr vernemrådet g birøkternes målsetting med Nrsk Brunbiesenter sammenfaller g frsterker hverandre. En samlkalisering vil være psitiv fr begge parter. Samarbeid med Smaabyen Flekkefjrd SA Prsjektet er et næringsutviklingsprsjekt med klare kblinger til reiseliv g pplevelser. Lkal kmpetanse på dette mrådet har vi i Smaabyen Flekkefjrd SA. Det vil være naturlig å kble prsjektet tett pp mt dem, sm prsjektpartnere. På denne måten vil man kunne ppnå harmnisering med den nylig utviklede masterplanen, sm beskriver øvrig reiselivsutvikling i kmmunen. Mulighet fr bredere markedsføring blant innhldsleverandører åpner seg gså gjennm dette samarbeidet. Prsjektrganisering g -status. Prsjektet er eid av, brunbirøkternes nasjnale rganisasjn. Vi har lkal frankring gjennm lkal prsjektleder g lkale birøktere i styringsgruppen. Det gjennmføres i 2019 et frprsjekt fr å avklare eierskap g rganisering av de neste prsjektfasene. Frprsjektet er nå fullfinansiert. Innen utgangen av 2019 vil vi knkludere m senteret har grunnlag nk til å frsvare en etablering. Per mai 2019 er prsjektledelse på plass g styringsgruppe utpekt. Besøkssenter Flekkefjrd - Nrsk Brunbiesenter innhld g utfrming Senteret er freslått sm et besøks- g infrmasjnssenter lkalisert i Åna-Sira i grensemrådet mellm Flekkefjrd g Skndal. Landskapsvernmrådet strekker seg hit g Reinavlsmrådet fr den brune bia mfatter begge kmmunene. Ressursene sm ligger i birøkten, Reinavlsmrådet g vernemrådene fr kystlynghei, gir et gdt spillerm fr nyskaping basert på lkale tradisjner g kmpetanse. - 5-

6 Innhld g utfrming vil være hvedtema fr frprsjektet, men freløpige tanker m dette mfatter: Besøkssenter g infsenter fr publikum g samarbeidspartnere. Kmpetansesenter fr birøktere lkalt, nasjnalt g internasjnalt. Kurs- g knferanselkaler fr birøktere g andre aktører knyttet til senteret. Frmidling fr eksempel knyttet til «Den naturlige sklesekken». Utstilling birøkt, lynghei, lkalmat. Butikk med lkalmat g prdukter fra birøkt g lynghei. Nærhet til turistmål Brufjell, Nrdsjøveien, Hidra, Jøssingfjrd med flere åpner fr samarbeid med andre aktører. Funksjner fr birøkterlag g rganisasjner, SICAMM (Den internasjnale brunbierganisasjnen), Nrdisk genressurssenter (NrdGen) m.fl. Avl g frskning drnningavl g testbigård. Bigård g prduksjn av egne prdukter. Prduksjnslkaler fr lkale nybegynnere slyngerm g utstyr. Effekter g frventede resultater Med utgangspunkt i Reinavlsmrådet g Flekkefjrd landskapsvernmråde kan pplevelser, prdukter g tjenester utvikles. Disse vil kunne gi et bidrag til «bygdenæringer» - reiseliv, lkalmat g frmidling. Frventede effekter er: - 6-

7 Verdiskapning i utmark g i Flekkefjrd Landskapsvernmråde. Økt tilbud av lkalmat Flere reiselivsprdukter g pplevelser i reginen. Økt kunnskap m birøkt g kystlynghei blant lkalbeflkningen. Smitteeffekt til grunneiere utenfr vernemrådet. Nyskaping, nye prdukter, nye tjenester, nye markeder Aktuelle prsjektpartnere g finansieringskilder Per i dag er prsjektet frankret i g støttes av Lund Birøkterlag, Skndal Birøkterlag g Tilsynsutvalget fr Reinavlsmrådet. I tillegg stiller vernemrådefrvaltningen fr Flekkefjrd Landskapsvernmråde seg psitive til senteret g ønsker en sametablering. Lund kmmune via Lund Næringsutvikling ønsker senteret velkmmen, g det samme gjør Flekkefjrd kmmune via næringssjef, landbrukssjef g daglig leder fr Smaabyen Flekkefjrd SA. NrdGen på Ås støtter prsjektet gjennm å bidra med tjenester g ppgaveløsning innenfr sitt felt. Magma Gepark jbber med prsjekter sm kan skape innhld til senteret g vi har en avtale m å jbbe fr felles styrking av hverandres prsjekter. Frprsjektet tar sikte på å pprette samarbeid med andre aktører g finansieringskilder. De mest aktuelle vil være: Birøkterrganisasjner i Eurpa Mat- g landbruksdepartementet. Klima- g Miljødepartementet. Flekkefjrd, Sirdal, Lund g Skndal kmmuner. Jøssingfjrden Vitenmuseum Listersamarbeidet. Innvasjn Nrge. Høgskulen fr landbruk g bygdeutvikling EU m. flere. - 7-

8 Prsjektplan Arbeidet fra nvember 2018 g frem til Nrsk Brunbiesenter er en realitet, vil vi dele pp i fire faser: Fase 1: Innledende fase skaffe finansiering til frprsjekt, 2a g 2b. Fase 2a: Utredningsfase/Frprsjekt med mulighetsanalyse /SWOT/ ressursanalyse, frankring hs aktuelle samarbeidspartnere, kmpetansebygging, mbilisering av innhldsleverandører g samarbeidspartnere. Fase 2b: Fase 3: Fase 4: Detaljutfrming g finansieringsplan. Frpliktende finansiering g samarbeidsavtaler Byggearbeid g ppstart. Hver fase vil være avsluttende g ha sm mål å danne grunnlag fr en stp/g avgjørelse før neste prsjektfase startes pp. Prsjektfase 2b er freslått sm et utviklingsprsjekt med mål m å utvikle innhld g de fysiske g praktiske rammer fr senteret. I denne fasen er kmpetansebygging, mbilisering av innhldsleverandører g frankring svært viktig. Dette kan gjøres gjennm kursing, wrkshps, infrmasjnsmøter, invitasjner til deltakelse, idéverksteder, mediemtale g samtaler enkeltvis g i grupper. Prsessen må ppleves sm åpen g inkluderende dersm man skal lykkes i å mbilisere bredt nk. Det vil i denne fasen gså være vesentlig å få gjennmført analyser av styrker, svakheter, verdier g muligheter. Fase 3 startes pp når det blant prsjekteiere g viktige samarbeidspartnere er enighet m at dette vil kunne bli et suksess. I beskrivelsen av fase 2b vil dette settes pp sm en milepæl. Det vil ikke søkes finansiering av fase 3 samtidig sm fr fase 2b. Målet med fase 3 er å sikre øknmisk g juridisk grunnlag fr realiseringen av senteret. Om planen følges vil vi kunne få ppstart i