Etablering av et regionalt informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene i Stavanger-regionen

Transkript

1 Rapprt fra frprsjekt Etablering av et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene i Stavanger-reginen Oppdragsgiver: Greater Stavanger ipax AS Tel: (+47) Pstbks 8034 E-pst: pst@ipax.n 4068 Stavanger, Nrge Internett: Org. Nr MVA

2 Rapprt fra frprsjekt: Etablering av et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene i. Sammendrag ipax har på ppdrag fra Greater Stavanger gjennmført et frprsjekt m etableringen av et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene. Arbeidet ble utført i periden ktber desember Vi har analysert g vurdert behvet fr tre ulike tiltak sm var beskrevet i ppdragsdefinisjnen - en næringshage fr kunstnere på Sør-Jæren, en kulturbank / næringshage fr kunstnere i Ryfylke g et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene. Sm en sentral del av frprsjektet ble det innhentet synspunkter fra prfesjnelle kunstnere g persner sm arbeider med disse. Det ble i samråd med styringsgruppen utarbeidet en liste ver 25 persner g instanser sm det er ønskelig å få synspunkter fra. 16 av disse var prfesjnelle kunstnere / mindre selskap mens 9 var representanter fra støtteapparatet rundt disse. Det ble gitt mange knstruktive innspill i samtalene g vi mener at grunnlagsmaterialet fra frprsjektet hlder høy kvalitet. Gjennm samtaler med de 25 persner/instanser ble det innhentet infrmasjn m dagens status g behv/etterspørsel på 10 sentrale tema. Fra disse har vi trukket ut g presentert infrmasjn i t grupper m mulige funksjner sm eventuelt kan legges til et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter. Vi anbefaler at det legges spesiell fkus på de fire første funksjner: Stimulere til utvikling av støtteapparatet rundt de prfesjnelle kunstnere Bistå g gi pplæring i samarbeid med næringslivet Skape versikt g bidra til videreutvikling av prtaler g nettverk Gi råd m internasjnalt kulturarbeid g eksprt Veilede, gi assistanse g gi pplæring i utfrming av nasjnale g internasjnale søknader Utvikle g frvalte møteplasser Fungere sm katalysatr fr nye prsjekt Stimulere til synliggjøring av kntinuitet fra rekruttering, gjennm utvikling til høyt nivå Vi anbefaler at beslutningen m pprettelse av et eventuelt reginalt senter g funksjnene sm dette skal dekkes, frankres hs de invlverte g besluttende rganer. Vi freslår videre at det pprettes et piltprsjekt sm går ver tre år fr å bygge pp et virtuelt g fysisk tilbud. Vi anbefaler at dette settes pp sm et samarbeidsprsjekt mellm de mest relevante aktører. Vi har registrert interesse hs nen av de prfesjnelle kunstnere fr å være lkalisert i en næringshage. Behvene fr en næringshage på Sør-Jæren vil bli nærmere utredet g dkumentert i en egen rapprt fra kartleggingsarbeidet sm utføres i Time kmmune. Det er vår anbefaling at arbeidet fr å etablere en slik næringshage frtsettes g at det knyttes relasjner mt andre eksisterende næringshager, samlkaliseringer g andre rganer. Vi mener det er meget psitivt at det er igangsatt et kartleggings / kulturbank prsjekt i Ryfylke. Presentasjnen g synliggjøringen av de kunstneriske ressursene i Ryfylke bør sees i sammenheng med eksisterende databaser, nettverk g prtaler. Når det gjelder en mulig fremtidig næringshage fr kunstnere i Ryfylke, har intervjuene avdekket de samme behvene g den samme interessen sm på Sør-Jæren. En frskjell er dg at de gegrafiske avstandene er litt større. Vi anbefaler at tankene rundt en mulig fremtidig næringshage fr kunstnere i Ryfylke videreutvikles. Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 2 av 20

3 ii) Innhldsfrtegnelse I. SAMMENDRAG... 2 II) INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OG BAKGRUNN OVERSIKT OVER RESULTATER FRA INFORMASJONSINNHENTING Fysisk lkalisering fr utøvelse av prfesjn Etableringsveiledning / bistand til frretnings-utvikling Nettverk g møteplasser Funksjns / tjenestebehv Utdanning / kmpetanse Nasjnale virkemidler g prgrammer Internasjnalisering Støtte fra næringslivet / markedsføring Samarbeid kunstnere / ffentlige / næringsliv Katalysatr fr nye prsjekt IDENTIFISERING AV VIKTIGE BEHOV I TILKNYTNING TIL ET EVT. REGIONALT SENTER Mulige funksjner sm ble bekreftet Nye mulige funksjner sm ble identifisert gjennm intervjuene Dekking av mulige funksjner Mulige funksjner fra ppdragsdefinisjnen sm synes å være mindre aktuelle VURDERING AV DE TRE TILTAKENE Reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter Næringshage på Sør-Jæren Kulturbank / næringshage i Ryfylke REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Matrise Vedlegg 2a g 2b - Illustrasjner Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 3 av 20

4 1. Innledning g bakgrunn I 2009 ble Kulturnæringene i Stavanger-reginen strategi- g handlingsplan behandlet i de fleste kmmunene sm inngår i Greater Stavanger. Det verrdnede målet er at Stavanger-reginen innen 2020 skal være en internasjnalt attraktiv g pulserende kultur- g pplevelsesregin. Fr å nå dette målet, blir det tatt en rekke strategiske grep fr å utvikle kulturnæringene. T av disse trekkes spesielt frem. Det er fr det første å bygge ut den kulturelle infrastrukturen i frm av bedre prduksjnsfasiliteter fr kunstnere g kulturvirksmheter. Fr det andre er det å tilrettelegge fr at flere kunstnere g kulturvirksmheter søker nasjnale g internasjnale partnere g finansiering. De t strategiske grepene beskrevet venfr innebærer en rekke knkrete tiltak. Tre av disse er spesielt relevante i denne sammenhengen. Et tiltak er å arbeide fr etableringen av en næringshage fr kunstnere på Sør-Jæren. Det andre er å arbeide fr etableringen av egnede prduksjnsfasiliteter / en næringshage fr kunstnere i Ryfylke. Det tredje er å utrede g søke etablert et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene. Det er tette relasjner mellm de tre tiltakene. Oppdraget med å vurdere behvet fr å etablere et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene mfattet følgende ppgaver: Kartlegge m det er tilstrekkelig strt behv fr å etablere g drive et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter. Kartlegge hvilke tjenester det er mest behv fr g sm kunstnerne ikke kan ta hånd m på egen hånd. Kartlegge hvilke miljø / mgivelser kunstnerne har størst nytte av å være integrert i, hva sm vektlegges ved valg av lkalisering g hvr de ønsker å være lkalisert i frhld til fremtidige tjenestetilbud g samarbeidsarenaer. Utrede g vurdere frhldet til eksisterende virkemiddelapparat g legge frem frslag til m det er behv fr et nytt senter eller m eksisterende rdninger heller bør tilpasses. Utrede g vurdere ptensialet sm kan ligge i et nærmere samarbeid mellm kunstnerne, det ffentlige g næringslivet Beskrive g vurdere hvrdan de tre tiltakene kan utfylle hverandre faglig g gegrafisk, freslå hvrdan tjenestene best kan rganiseres, lkaliseres g tilby kmpetanse; samt finne kplinger mellm det reginale senteret g kulturbanken i Ryfylke. Utrede funksjner g ppgaver til det reginale senteret g avgrense ppgaver g ansvarsmråder i frhld til andre ffentlige g private instanser; herunder gså utrede g freslå eierskap, samarbeidsrelasjner, nettverk g finansiering Kartleggingen er gjennmført i frm av intervju med 25 infrmanter blant prfesjnelle kunstnere i reginen g persner sm arbeider med disse. Frprsjektet har hatt en styringsgruppe bestående av følgende persner: Anna-Marie Antnius, Stavanger kmmune (leder) Trnd Lie, Stavanger kmmune Nina Othilie Høiland, Sandnes kmmune Ingrid Rth, Time kmmune Laila Steine, Suldal Næringshage Svein Dybdal, Kultibatren Elna S. Jhnsen, Innvasjn Nrge Erling Brx, Greater Stavanger (sekretariat) Fra ipax sin side har Per Møller-Pedersen vært prsjektleder g utført det meste av arbeidet mens Bjarte Dybvik har ivaretatt kvalitetssikringsfunksjnen. Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 4 av 20

5 2. Oversikt ver resultater fra infrmasjnsinnhenting Det ble i samråd med styringsgruppen utarbeidet en liste ver 25 persner g instanser sm det er ønskelig å få synspunkter fra. 16 av disse er prfesjnelle kunstnere / mindre selskap mens 9 er representanter fra støtteapparatet rundt kunstnerne. Intervjulisten ble satt pp ut fra følgende gruppering (antall samtaler er angitt i parentes) Frfattere (4) Musikere (5) Skuespillere (2) Dansere (1) Visuelle kunstnere (3) Prfesjnelle kunsthåndverkere (3) Film, ft- g vide (3) Støtteapparat (4) Intervjulisten ble satt sammen slik at den dekket ulike grupper av prfesjnelle kunstnere med ulik alder g erfaringsbakgrunn. Nen visste mye m det sm skjer på kulturfrnten mens andre visste mindre. I tillegg var det en gegrafisk frdeling mellm Stavanger / Sandnes, Sør-Jæren g Ryfylke. I frkant av intervjuene ble det sendt ut generell infrmasjn m frprsjektet vedlagt strategi- g handlingsplan fr kulturnæringene i Stavanger-reginen (ref 1). Intervjuene ble gjennmført enten i møte eller via telefn. Atmsfæren under intervjuene var karakterisert av velvilje g tillit g det ble gitt gde g åpne kvalitative innspill. Det ble skrevet en ppsummering av intervjuene sm ble sendt til den enkelte fr kmmentarer. Respns på ppsummeringene, nen med mindre frslag til justeringer, ble mttatt fra rundt halvparten g de mindre justeringene ble innarbeidet i grunnlagsmaterialet. Det ble gitt mange knstruktive innspill i intervjuene g vi mener at grunnlagsmaterialet fr frprsjektet hlder høy kvalitet. Gjennm samtaler med de 25 persner/instanser ble det innhentet infrmasjn m dagens status g behv/etterspørsel på 10 sentrale tema. En ppsummering av de viktigste innspill er gitt nedenfr: 2.1. Fysisk lkalisering fr utøvelse av prfesjn Miljøene fr prfesjnelle kunstnere i reginen er fragmenterte. De fleste driver hjemmefra g hlder egne fasiliteter. Enkelte har dg egne eller leide separate prduksjnsfasiliteter Rundt halvparten ønsker å frtsette med sin eksisterende lkalisering Resten kunne gjerne tenke seg en lkalisering i et fellesskap med en kmbinasjn av egne arbeidsrm g fellesrm Både dansere, skuespillere, frfattere g musikere ytret ønske m tilgang på nøytrale scener på høyt nivå Det ble fra flere hld ytret ønske m tilgang på øvingsrm / øvingshtell på høyt nivå med funksjner rundt g mulighet fr trening med publikum (der en kan eksperimentere g øve / feile) Visuelle kunstnere g prfesjnelle kunsthåndverkere ytret ønske m tilgang på atelier, mntasje- g lagringsrm fr stre g plasskrevende arbeider g transprtmateriell 2.2. Etableringsveiledning / bistand til frretnings-utvikling De fleste prfesjnelle kunstnere har sin virksmhet rganisert sm enkeltpersnsfretak. Det er gså bekreftet i undersøkelsen sm IRIS har gjrt (ref 2). I de fleste tilfeller er øknmien anstrengt g den prfesjnelle kunstner er nødt til å jbbe utenm Regnskapsfunksjnen er sm regel satt ut De fleste prfesjnelle kunstnere pplever det sm utfrdrende å frhlde seg til balansen mellm kunstnerisk g frretningsmessig fkus Mange har kjennskap til Skape.n g nen har deltatt på kurs Kjennskapen til FRAM kultur g Kultibatren er lite utbredt; nen har dg svært gd kjennskap siden de enten deltar på prgrammet eller har deltatt på prgrammet Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 5 av 20

6 Flere av de prfesjnelle kunstnere kmmenterte at skal en leve av kultur, må det være en sterk persnlig drivkraft til stede g det må være et livsvalg I frbindelse med den frretningsmessige utvikling av kunstnernes virksmhet kmmenterer enkelte at planlegging blir en utfrdring når den øknmiske virkelighet ikke tillater langsiktighet På tvers av alle kunstgreiner blir det uttrykt str etterspørsel etter tilgang på kmpetanse i søknadsskriving Det er mange kunstnerne sm ønsker bistand / støtte til frretningsutvikling Frsikringsrdninger er etterspurt innenfr mråder sm sykdm, arbeidstvist, knkursgaranti, etc Mange ønsker bedre muligheter til å kunne skille mellm arbeid / fritid 2.3 Nettverk g møteplasser Intervjuene bekrefter at persnlige nettverk er største frmidlingskanal fr ppdrag / salg De fleste vektlegger videreutvikling av persnlig nettverk Freninger utvikler gså nettverk Mange av nettverkene er persnlige g de kan være vanskelige fr andre å kmme inn i Mange henter infrmasjn via internett. Det er imidlertid vanskelig å finne frem til gde versikter da prtalene generelt mangler en del i sin utbygging g infrmasjnen er spredt. Søkemtrer blir flittig brukt. Filmkraft.n, ballade.n, birka.n g dansegteatersentrum.n blir trukket frem sm gde eksempler på prtaler Mye kntakt mellm kunstnere skjer via FaceBk, prtaler g e-pst Det er få møteplasser i reginen, spesielt fr prfesjnelle kunstnere Fra alle kunstgruppene ytres det ønske m bedre versikter / prtaler. Det vil gjøre det lettere å finne frem til fr eksempel frilansere, kunsthåndverker sm søker brnsestøperi, musiker sm trenger gitarverksted Det er et ønske m flere møteplasser/møtesteder fr kunstnere på ulikt nivå på tvers av grupper der frhldene er lagt til rette fr å kunne kmmunisere med andre Det etterspørres arenaer (eller klubbfasiliteter) fr å intrdusere nyetablerte kunstnere fr andre 2.4. Funksjns / tjenestebehv Fra flere hld ble det kmmentert at prfesjnelle kunstnere på høyt nivå gjerne drar ut av Stavanger-reginen fr å kmme videre, f.eks. til Osl sm har bedre fasiliteter med et tjenestespekter rundt seg. Det er gså bekreftet i undersøkelsen sm Agderfrskning har gjrt (ref. 4) Det er mangel på gde støtteapparat rundt kunstnerne (fr eksempel agenter g managere sm kan ta seg av ppgaver sm utøveren ikke selv har kapasitet til) Det er behv fr bedre tilgang på spesialistkmpetanse / rådgivning / støtteapparat på næringsvirksmhet fr prfesjnelle kunstnere, spesielt innen jus (kntrakt), øknmi (mva) g søknadsskriving. Det er uttrykt et sterkt behv fr større tilgang på prdusentkmpetanse. Kunstnerne ønsker seg krt vei til prdusent Spesielt fra frfatternes synspunkt ytres det ønske m tilgang på et versettelsesnettverk Mange av kunstnerne ønsker hjelp g bistand til utvikling g vedlikehld av websider, markedsføring g salg samt bygging av sin egen merkevare 2.5. Utdanning / kmpetanse Strt sett får kunstnerne sin kmpetanse via sin grunnutdanning Videreutvikling av kmpetansen skjer gjerne på eget initiativ, fte via seminarer g wrkshps med innhentet ekspertise. Fag- g bransjekmpetansen kmmer gså via de ulike fagfreningene eller medlemsrganisasjnene Flere prfesjnelle kunstnere kmmenterer at mye av kmpetansen går til Osl g Bergen; å utvikle g dra mer kmpetanse til Stavanger-reginen vil etter deres mening bety et løft fr reginen Det er ønskelig med en bedre synliggjøring g kntinuitet i tilbud fra rekruttering, gjennm utdanning g videre utvikling til utøvelse på høyt nivå Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 6 av 20

7 Det er ønskelig med mer nettbasert kmpetanseutvikling i fremtiden Det er gde erfaringer med Artists in residency prgrammer g det er ønskelig med flere av disse Det er ønskelig med bedre tilgang på bmuligheter ved pphld i andre byer / land; ne sm vil bryte ned tersklene fr å hente inspirasjn fra andre lkaliteter Fra det stre flertall freslås det økt fkus på prfesjnsutdanning sm prdusent eller manager 2.6. Nasjnale virkemidler g prgrammer Det er varierende kjennskap til nrske virkemidler g prgrammer. Breddekunnskapen er begrenset. Freninger g rganisasjner har fte gdt kjennskap til ulike virkemidler Mange prfesjnelle kunstnere har vært utenfr reginen g andre steder i Nrge Mange vurderer støtterdningene sm administreres av Innvasjn Nrge sm mindre interessant blant annet på grunn av høy terskel En str del av de prfesjnelle kunstnere finner det vanskelig å finne frem til støtterdninger, de erfarer at det er arbeidskrevende å utarbeide gde søknader g at en har liten sjanse fr uttelling Det er ønskelig å ha tilgang på nen sm kan bistå med å arrangere kurs i søknadsskriving eller nen sm kan bistå med søknadsskriving g sm har støttemidler til å kunne gjøre dette Kunstnerne ønsker seg flere g mer stabile støtterdninger med frutsigbarhet Det ytres ønske m bedre tilgang på støtte til innleie av både prdusent g ensemble Det er gså registrert ønske m støtterdninger til innredning av studi g atelier Intervjuene bekrefter et ønske m flere g større lkale kulturutviklingsfnd 2.7. Internasjnalisering Det er en del prfesjnelle kunstnere sm har vært invlvert i internasjnale arrangementer g flere arbeider internasjnalt Det er begrenset kunnskap m internasjnale prgrammer. EU-prgrammer er generelt lite brukt Flere av kunstnerne sier at det er et prblem å kmme inn i internasjnale nettverk, spesielt frdi en mangler både prdusent g løfteevne/kapasitet Internasjnale prgram er fte stre g tunge med mye byråkrati g regelverk å frhlde seg til Studietur fr musikere til New Yrk høsten 2009 arrangert av Great Mments blir trukket frem sm et gdt eksempel Det er interesse fr større internasjnale arrangement på tvers av kunstgreiner Det er et ønske m å ha tilgang på nen sm har versikt ver ulike nasjnale g internasjnale prgrammer g sm kan lede utøverne inn på rett spr På tvers av kunstgreiner blir det signalisert behv fr nen sm kan infrmere, gi hjelp til g kple kreftene m internasjnal satsning Det etterlyses tilgang på søknadsskrivingskmpetanse / prsjektknsulenter Det etterlyses gså versettelsesnettverk / internasjnal kmpetanse Mange av kunstnerne etterlyser flere muligheter fr å kunne reise ut, treffe andre g hente inspirasjn (fr eksempel gjennm økt tilgang på kunstnerbliger g artists in residency prgrammer). Internasjnale virksmheter kan ha mulighet til å trekke kunstnere med ut 2.8. Støtte fra næringslivet / markedsføring Ingen av samtalepartnerne var støttet av næringslivet, brtsett fra til enkeltarrangement g prsjekter Generelt er det lite utbredt kjennskap til støtte fra næringslivet, både fra kunstnernes g næringslivets side Det ppleves sm krevende å jbbe med næringslivsstøtte; få har kapasitet til dette Næringslivet er usikker i frhld til støtte til kunstnere, hvrdan det gjøres g hvem det er mulig å spørre Kulturbørsen blir vurdert sm et interessant arrangement Flere av kunstnerne kmmenterer at næringslivsjbbene fte tildeles i lukkede sirkler. En registrerer at etterspørsel er trappet ned sm følge av finanskrisen Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 7 av 20

8 Spesielt fra musikernes hld ble det kmmentert at gratisknserter kan ha en dbbeltsidig effekt både sm et gdt tilbud til reginens beflkning men gså sm en uthuling av interessen fr å betale fr å delta på andre arrangement sm ligger nær i tid Kunstnerne ønsker seg bedre frmidling av muligheter til å samarbeide med næringslivet, gjerne nen sm kan fange pp muligheter g ideer, sm kan kple, sm kan rganisere møteplasser g sm kan kvalitetssikre relasjner Det er ønskelig med pplæring g markedsføring av kultur sm en viktig kmpetanse De fleste er interessert i å benytte seg av støtte fra næringslivet dersm det var mulig Fra flere hld ble det freslått økt lkal mtale av kunstnere samt agentvirksmhet, ne sm øker sjansen fr kunstnere til å bli plukket pp utenfr reginen 2.9. Samarbeid kunstnere / ffentlige / næringsliv Mange ser gjensidige frdeler ved et samarbeid mellm kunstnere g det ffentlige / næringslivet g det er allerede gde eksempler på fruktbart samarbeid Et samarbeid må sette krav til balanse mellm kunstnerisk g frretningsmessig styring Mange mener dg at stram øknmi kan begrense det eksperimentelle Mange av kunstnerne freslår at det ffentlige / næringslivet utviser mer dristighet g bruk av det utenm vanlige Det er prfesjnelle kunstnere på høyt nivå med strt ptensial i reginen. Det er viktig å ta vare på dem g bruke dem aktivt fr å behlde dem Kunstnerne ønsker bistand til etablering av arbeidsplasser knyttet til tilreisende / kmbiarbeidsplasser Det freslås økt fkus på kmmunikasjn fr å høyne status på prfesjnelle kunstnere Katalysatr fr nye prsjekt Mange har vært invlvert i samarbeidsprsjekt Møtesteder er nøkkelen til økt kreativitet g nye prsjekter Det er ønskelig med nen sm kan kple g tenke samarbeidsprsjekt Det ble fra mange hld uttrykt et behv fr idéverksteder, idékafeer, diskusjnsfra etc der flk blir brakt sammen i et kreativt samvær Det ble i en av intervjuene lagt frem et knkret frslag m et kreativt prgram sm vil kunne stimulere samspill g nytenking - et prgram med 3 prsjekt i året med 3 kunstarter i 3 uker på 3 ulike steder Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 8 av 20

9 3. Identifisering av viktige behv i tilknytning til et evt. reginalt senter I ppdragsdefinisjnen var det sm utgangspunkt beskrevet følgende mulige funksjner til et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter: 1. Gi råd m internasjnalt kulturarbeid g eksprt 2. Veilede, gi assistanse g pplæring i utfrming av nasjnale g internasjnale søknader 3. Bistå g gi pplæring i samarbeid med næringslivet 4. Bygge g frvalte en ressursbank 5. Utvikle g frvalte møteplasser 6. Bygge pp g dele bransjekmpetanse 7. Freta utredningsarbeid g ppdrag Kapittel 3 ga en ppsummering av de viktigste innspillene på de 10 sentrale tema sm intervjuene dreide seg m. Fra disse har vi trukket ut infrmasjn m de mulige funksjnene sm er listet venfr g sm eventuelt kan legges til et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter Mulige funksjner sm ble bekreftet Intervjuene har klart bekreftet behvet fr nen av de funksjnene sm var gitt i ppdragsdefinisjnen: Gi råd m internasjnalt kulturarbeid g eksprt Intervjuene har bekreftet at det er behv fr større kunnskap m nasjnale g internasjnale prgrammer/muligheter. Kunnskapen i dag er lite utbredt, g infrmasjnen er fragmentert. Veilede, gi assistanse g gi pplæring i utfrming av nasjnale g internasjnale søknader Intervjuene har gså bekreftet behvet fr infrmasjn g bistand til å utarbeide søknader. Terskelen fr å utarbeide søknader vurderes sm høy g mange avstår fra å søke m virkemidler. Bistå g gi pplæring i samarbeid med næringslivet Intervjuene har bekreftet at det ligger et ptensial i et tettere samarbeid mellm næringslivet / det ffentlige g prfesjnelle kunstnere g at slikt samarbeid kun i liten grad blir brukt i dag. Rapprten fra Sintef (ref 3) gir nen eksempler på samarbeidsprsjekt. Utvikle g frvalte møteplasser Intervjuene har bekreftet at det er behv fr møteplasser fr prfesjnelle kunstnere på høyt nivå der kunstnere på tvers av kunstretninger kan treffes g utveksle ideer. Nye prsjekt skapes der kunstnere møtes Nye mulige funksjner sm ble identifisert gjennm intervjuene Gjennm intervjuene ble det gså identifisert nye behv sm ikke pprinnelig var beskrevet i ppdragsdefinisjnen, sm ikke synes å være gdt nk dekket pr dags dat g sm bør vurderes i frbindelse med et eventuelt reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter. Skape versikt g bidra til videreutvikling av prtaler g nettverk Det er i dag vanskelig å skaffe seg versikt ver prfesjnelle kunstnere innen en kunstgrein g det tilknyttede støtteapparat til kunstnerne. En rekke prtaler har kmmet pp, men med få unntak er infrmasjnen fragmentert. Det ligger et strt ptensial i å støtte pp m g ppmuntre til samspill g sammenkpling mellm allerede eksisterende tiltak. Stimulere til utvikling av støtteapparatet rundt kunstnerne Intervjuene har bekreftet at det er str mangel på prdusentkmpetanse i reginen. Det er ne sm går igjen i de fleste kunstgreinene. Fr øvrig er det behv fr å få større fkus på støtteapparatet rundt kunstnerne. Stimulere til synliggjøring av kntinuitet fra rekruttering, gjennm utvikling til høyt nivå Det km frem i undersøkelsen at pplegget fra rekruttering til tppnivå innen de enkelte kunstgreiner er fragmentert g at det ikke er lagt gdt nk til rette infrmasjn m g mtivasjn fr å bevege seg gjennm trakten mt et høyere kunstnerisk nivå. Kunstnerne er i str grad verlatt til seg selv g sin egen mtivasjn g må gså skaffe ressursene de har behv fr selv. Hvis en tar eksempelet fra ftball, så Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 9 av 20

10 er det lagt til rette fr hele kjeden fra barneftball til eliteftball. Deltakerne vet hva sm kreves, det er lv å uttrykke stre ambisjner g det er et kmmersielt system sm fanger talentene pp. Fungere sm katalysatr fr nye prsjekt Det km i undersøkelsen frem et behv fr en persn / persner sm på et bredt grunnlag kan ha versikt ver det sm skjer g sm kan kple persner g nettverk. I tillegg km det frem ønske m å kunne ha ideverksteder, idetavler, kreative samlinger på tvers av kunstgreiner fr å bringe frem nye knsept g ideer. I tillegg til vennevnte ble behvet fr infrastruktur g behvet fr bistand til frretningsutvikling bekreftet. Behvet fr infrastruktur vil nrmalt være fanget pp av det kmmunale kulturarbeid mens behvet fr bistand til frretningsutvikling er tenkt dekket gjennm den interkmmunale etablerertjenesten skape.n. Disse er derfr ikke mtalt videre. De tre tiltakene sm vurderes i dette frprsjektet må imidlertid frhlde seg til den eksisterende infrastruktur, g kunne fungere gdt i samarbeid med denne Dekking av mulige funksjner De åtte viktige behvene sm er mtalt venfr, er i dag dekket i varierende grad: Behv Eksempler på dekking i dag Kunstnernes ønske m dekking i fremtiden Stimulere til utvikling av støtteapparat rundt utøveren Bkfrlag Great Mments Musikkprfil Teatre g scener Tu Scene Et tilgjengelig støtteapparat g ressursprtaler rundt utøveren sm har spesialisert seg på næringsvirksmhet fr kunstnere Agency sm tar seg av markedsføring, PR etc (flere sm Great Mments, Musikkprfil etc) Bistand til søknadsskriving Flere å sette ut frretningsdrift ut til Kntraktsbistand Oversettelsesnettverk Prdusenter Prsjektknsulenter Utarbeidelse av websider g vedlikehld av disse Bistå g gi pplæring i samarbeid med næringslivet Skape versikt g bidra til videreutvikling av prtaler g nettverk Frum fr kultur g næringsliv Kmmuner g fylke Kulturbørsen Ressursgruppe fr kultur g næring i Næringsfreningen i Stavangerreginen Danse- g teatersentrum Facebk Fagfreninger Filmkraft Freninger Frlag Great Mments Management-byrå Nasjnalt senter fr kunst g håndverk Nettsteder/prtaler Nrske interiørarkitekters Nen sm kan fange pp muligheter g ideer, sm kan infrmere både bedriftene g kunstnerne m mulighetene, sm kan kple g sm kan kvalitetssikre relasjner Nen sm kan drive pplæring g markedsføre kultur sm en verdifull kmpetanse Nen sm kan skape en versikt ver tilgjengelige g relevante prtaler Nen sm kan stimulere til sammenkpling g videreutvikling av prtaler g nettverk Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 10 av 20

11 Gi råd m internasjnalt kulturarbeid g eksprt Veilede, gi assistanse g gi pplæring i utfrming av nasjnale g internasjnale søknader Utvikle g frvalte møteplasser Fungere sm katalysatr fr nye prsjekt Stimulere til synliggjøring av kntinuitet fra rekruttering, gjennm utvikling til høyt nivå landsfrening Skuespillerfreningen Stavangerrck Søkemtrer/nettsteder Fagfreninger Kulturdepartementet Medlemsrganisasjner Nrsk Filminstitutt Nrsk Kulturråd NRK Riksknsertene Riksteateret Etablererveiledninger Fagfreninger Innvasjn Nrge Medlemsrganisasjner Prscen Skape.n Cafe Sting Rgaland Kunstsenter Sandnes Brygge Tu Cafe Persnlige initiativ Initiativ fra rganisasjner sm fr eksempel: - Frfattersentrum - Stavangerrck Besøksppdrag Sklebesøk Nen sm har versikt ver ulike nasjnale g internasjnale prgrammer g sm kan rettlede utøveren inn på rett spr Nen sm kan hjelpe til med å samle g kple kreftene m internasjnal satsning Nen sm kan bistå til ppbygging av kmpetanse fr eksempel ved å arrangere kurs i søknadsskriving Nen sm kan bistå utøveren med søknadsskriving g sm gså har støttemidler til å kunne gjøre dette Flere steder hvr prfesjnelle kunstnere på høyt nivå kan møtes på tvers av kunstgreiner g hvr frhldene et lagt til rette fr kmmunikasjn mellm utøverne Nen sm kan kple g sm kan tenke samarbeidsprsjekt på tvers av kunstgreiner En mer strukturert fasilitering av idéutveksling g kreative samlinger på tvers av kunstgreiner sm fr eksempel gjennm idékafeer, idéverksted, idéklinikk, idétavler g diskusjnsfra på nett Nen sm kan freta en bedre synliggjøring g eventuell sammensying av tilbud sm kan danne en kntinuerlig kjede fra rekruttering, gjennm skler g utdanning, videre pplæring g utvikling til utøvelse på høyt nivå innenfr de enkelte kunstgreinene Mulige funksjner fra ppdragsdefinisjnen sm synes å være mindre aktuelle Det var i ppdragsdefinisjnen identifisert tre andre mulige funksjner sm intervjuene ikke i særlig grad bekreftet behvet fr. De er sm følger: Bygge g frvalte en ressursbank Det ble i undersøkelsen bekreftet et behv fr å kunne få bedre versikter g tilgang på nettverk. Det ble imidlertid ikke bekreftet at det er behv fr en spesiell tjeneste fr å bygge pp g frvalte en ressursbank (versikt ver tilgjengelig ressurser). Det eksisterer i dag en rekke frskjellige versikter g prtaler g en kan stille spørsmålet m det kan være et alternativ å legge infrmasjnen inn i disse samt støtte pp m en utvidelse av g ppdatering av eksisterende versikter. Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 11 av 20

12 Bygge pp g dele bransjekmpetanse De fleste prfesjnelle kunstnere henter sin bransjekmpetanse gjennm fagfreninger eller interesserganisasjner g det virker sm m behvet fr tilgang på bransjekmpetanse til en str grad er dekket inn allerede. Freta utredningsarbeid g ppdrag Selv m det kan være aktuelt å freta slikt arbeid, så ble dette behvet ikke bekreftet i undersøkelsen Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 12 av 20

13 4. Vurdering av de tre tiltakene Vi har analysert g vurdert behvet fr de tre ulike tiltakene sm var beskrevet i ppdragsdefinisjnen - en næringshage fr kunstnere på Sør-Jæren, en kulturbank / næringshage fr kunstnere i Ryfylke g et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene. Det er klare relasjner g til dels verlapp mellm de tre tiltakene g en ppgave i frprsjektet var derfr å beskrive g vurdere hvrdan de tre tiltakene kan utfylle hverandre faglig g gegrafisk, freslå hvrdan tjenestene best kan rganiseres, lkaliseres g tilby kmpetanse; samt finne kplinger mellm et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter g kulturbanken i Ryfylke (der kartleggingen fretas av Suldal Næringshage), g vurdere frhldet til eksisterende virkemiddelapparat: Vi gjør følgende vurderinger av de tre tiltakene: 4.1 Reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter Det var ved ppstarten av frprsjektet definert nen mulige funksjner til et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter. Intervjuene har bekreftet behvet fr nen av disse funksjnene g det er identifisert behv fr andre funksjner i tillegg. Ttalt åtte mulige behv/funksjner er identifisert. Behvene er i dag dekket i varierende grad. Det finnes mange rdninger sm fungerer, men de synes å være fr dårlig krdinert g det er vanskelig å finne frem. Av de åtte funksjnene, mener vi at fire er spesielt viktige. Disse fire behvene/funksjnene kan danne grunnpillarene i et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter. De fire behvene i priritert rekkefølge er: Stimulere til utvikling av støtteapparatet rundt utøverne, herunder prdusenter, agenter, management, ulike tjenester. Dette fr å bidra til en økt prfesjnalitet blant utøverne. Bistå g tilrettelegge fr økt samarbeid med næringslivet g infrmere m dette blant annet i samarbeid med næringsfreningens frum fr næring g kultur g Kulturbørsen. Dette fr å bidra til at utøverne får større mulighet til å kunne satse. Bidra til videreutvikling av prtaler g nettverk, herunder bidra til videreutviklingen g samkjøringen av de beste innen sine kunstgreiner. Dette fr å legge til rette fr økt synliggjøring g samspill. Gi råd m internasjnalt kulturarbeid g eksprt, herunder bygge kmpetanse m nasjnale g internasjnale prgram g gjøre infrmasjnen tilgjengelig. Dette fr å bidra til å løfte utøverne. En eventuell beslutning m å etablere et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter bør etter vår mening baseres på disse funksjnene nevnt venfr. Er det først fattet en beslutning m pprettelse av et slikt senter, kan de siste fire av funksjnene eventuelt gså legges til et senter: Veilede, gi assistanse g gi pplæring i utfrming av nasjnale g internasjnale søknader, herunder bistå / støtte utøvere på høyt nivå i søknadsprsesser Utvikle g frvalte møteplasser, herunder stimulere kntakten med næringshager g andre samlkalisering sm utøvere i reginen har valgt, stimulere til utviklingen av møteplasser på tvers av kunstgreiner samt etablere kreative idéverksted Fungere sm katalysatr fr nye prsjekt, herunder ivareta kplingsfunksjn mellm de ulike parter i kunstnæringene, stimulere til utviklingen av nye prsjekt g frmidle muligheter Stimulere til synliggjøring av kntinuitet fra rekruttering, gjennm utvikling til høyt nivå, herunder legge til rette infrmasjn m g mtivasjn fr å bevege seg mt et høyere kunstnerisk nivå. Dersm det er behv fr å få ytterligere klarhet i nen av de identifiserte behvene, så har vi fremmet nen frslag til handlinger. Disse er vist i vedlegg 1. Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 13 av 20

14 Vi anbefaler at beslutningen m et eventuelt reginalt senter g hvilke behv et slikt senter skal dekke inn frankres hs invlverte g besluttende rganer. Et element i en frankringsprsess kan være dialg g diskusjn i en samling med representanter fra invlverte g besluttende rganer. Når beslutningen er frankret, vil det neste spørsmål være hvrdan dette best kan gjøres i praksis. Vi anbefaler at et virtuelt tilbud (via internett) må ligge i bunn sm en del av praktiske løsningen. I denne frbindelse mener vi det bør bygges videre på allerede eksisterende g relevante prtaler. Det blir her et spørsmål m hvilke prtaler en eventuelt skal bygge videre på. Fr å kunne avgjøre dette, mener vi det er nødvendig å freta en viss kartlegging fr å utdype de mulighetene sm finnes g sm har best ptensial til å kunne tilfredsstille frmålet. Funksjnene sm legges i en nettløsning / prtal må bygges pp av, bakkes pp av g samrdnes med fysiske ressurser. Dette kan skje enten ved å samlkalisere ressurser i et senter eller bygge videre på eksisterende ressurser hs eksisterende aktører. Vi anbefaler at et virtuelt g fysisk tilbud kan bygges pp i t trinn. Vi anbefaler at første trinn blir et piltprsjekt med en samlkalisering ver fr eksempel en tre-årsperide fr å bygge pp tilbudet - virtuelt g fysisk basert på de fire funksjnene sm er beskrevet tidligere. Dette kan settes pp sm et samarbeidsprsjekt mellm de mest relevante aktører. Piltprsjektet kan bemannes av utstasjnert persnal fra aktørene eventuelt supplert med nødvendig innleid persnal i et egnet g sentralt plassert lkale slik at de fire anbefalte funksjnene dekkes. Når tre-årsperiden er avsluttet, ligger grunnlaget til stede fr å fatte en beslutning m den videre rganisering g lkalisering samlkalisering i en egen rganisasjn/lkalitet eller spredt blant aktørene. 4.2 Næringshage på Sør-Jæren I ppdragsdefinisjnen var det beskrevet nen mulige funksjner til en næringshage fr kunstnere på Sør- Jæren: Tilrettelegge fr utøvelse av prfesjn Arrangere salgsutstillinger Stimulere nettverksbygging Tilby fellestjenester sm markedsføring, regnskapsføring g juridiske tjenester Tilby hjelp til frretningsutvikling, innhenting av prsjektmidler, risikkapital etc. Intervjuene har bekreftet behvene fr venstående funksjner. Det har høsten 2009 pågått et parallelt kartleggingsarbeid i frbindelse med den planlagte næringshagen regi av Time kmmune sm bekrefter mye av det samme. Nen kunstnere ønsker å være lkalisert fr seg selv mens andre ønsker å være en del av et fellesskap. En hvedfrm fr fellesskap er samlkalisering der kunstnerne deler lkaler eller en bygning, gjerne med egne arbeidsrm g nen fellesrm. En annen hvedfrm fr fellesskap er en næringshage der det i tillegg til arbeidsrm g fellesrm gså er lagt til rette fr nen fellesfunksjner g et tjenestetilbud rundt kunstnerne. Det er vår ppfatning at det bør være rm til alle tre frmer fr lkalisering fr seg selv, i en samlkalisering eller i en næringshage. Lkalisering er et valg den enkelte prfesjnelle kunstner tar selv. Vi har registrert interesse hs nen av de prfesjnelle kunstnere fr å være lkalisert i en næringshage. Behvene fr en næringshage på Sør-Jæren vil være nærmere utredet g dkumentert i rapprten fra kartleggingsarbeidet sm utføres i Time kmmune. Det er vår anbefaling at arbeidet fr å etablere en slik næringshage frtsettes g at det knyttes relasjner mt andre eksisterende næringshager, samlkaliseringer av utøvere g andre rganer. 4.3 Kulturbank / næringshage i Ryfylke Tiltaket i Ryfylke er delt i t. Den ene delen er å bygge pp en versikt ver kulturutøvere i frm av en kulturbank g den andre delen er å bygge pp en næringshage fr kunstnere i Ryfylke Intervjuene i dette frprsjektet har bekreftet behvene fr bedre versikt ver prfesjnelle kunstnere eller rådgivere/virkemiddelapparat sm arbeider med frfesjnelle kunstnere. Det kunstneriske miljø i Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 14 av 20

15 Ryfylke er spredt. Vi mener derfr at det er meget psitivt at det er igangsatt et kartleggings / kulturbank prsjekt i Ryfylke. Vi mener at presentasjnen g synliggjøringen av de kunstneriske ressursene i Ryfylke bør sees i sammenheng med eksisterende databaser, nettverk g prtaler. Vi anbefaler derfr at en fretar en nøye vurdering av hva sm kan være det beste alternativet fr å synliggjøre infrmasjnen på. Det kan enten være å bygge videre på eksisterende tiltak eller eventuelt pprette en ny database eller prtal. Når det gjelder en mulig fremtidig næringshage fr kunstnere i Ryfylke, så har intervjuene med prfesjnelle kunstnere i Ryfylke avdekket de samme behvene g den samme interessen sm på Sør- Jæren. En frskjell er dg at de gegrafiske avstanderne er litt større. Vi anbefaler derfr at tankene rundt en mulig fremtidig næringshage fr kunstnere i Ryfylke bør videreutvikles.. Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 15 av 20

16 5. Referanser Stavanger-reginen Næringsutvikling (2009) Kulturnæringene i Stavanger-reginen strategi- g handlingsplan Jøsendal, K., Berg, C., Slheim, A., Stevensn, B. (2008). Kreative næringer i Rgaland, IRIS rapprt 2009/004 Ervik, K., Håknsen, G., Skarhlt, K., Pettersen Buvik, M. (2009). Kunst g næring betingelser g bruksmråder fr kunsttjenester i bedrifters verdiskapende prsesser, Sintef rapprt SINTEF A9117 Røed, H., Hidle, K., Hjemdahl, K.M. (2009). Kulturen g det reginale Nrge, Agderfrskning rapprt 5/2009 Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 16 av 20

17 Vedlegg Vedlegg 1 Matrise Behv Eksempler på tilbud i dag Kunstnernes ønske fr tilbud i fremtiden Anbefalinger Gi råd m internasjnalt kulturarbeid g eksprt Nen sm har versikt ver ulike nasjnale g internasjnale prgrammer g sm kan rettlede utøveren inn på rett spr Fagfreninger Innvasjn Nrge Kulturdepartementet Medlemsrganisasjner Nrsk Filminstitutt Nrsk Kulturråd NRK Riksknsertene Riksteateret Nen sm kan hjelpe til med å samle g kple kreftene m internasjnal satsning Identifisere hvilke ressurser sm har infrmasjn g kmpetanse m nasjnale g internasjnale prgram. Slike ressurser eller erfaringen fra disse, kan gjerne samles i et reginalt senter, men det kan gså være i tilknytning til eksisterende rganisasjner. Veilede, gi assistanse g gi pplæring i utfrmingen av nasjnale g internasjnale g søknader Etablererveiledninger Fagfreninger Innvasjn Nrge Medlemsrganisasjner Prscen Skape.n Nen sm kan bistå til ppbygging av kmpetanse fr eksempel ved å arrangere kurs i søknadsskriving Nen sm kan bistå utøveren med søknadsskriving g sm gså har støttemidler til å kunne gjøre dette. Etablere et kursprgram i søknadsskriving i regi av skape.n, synliggjøre ressurspersner g selskaper sm kan bistå med søknadsskriving g mbilisere øknmiske midler fr å kunne utarbeide flere gde søknader med større sjanse fr uttelling. Bistå g gi pplæring i samarbeid med næringslivet Frum fr kultur g næringsliv Kmmuner g fylke Kulturbørsen Ressursgruppe fr kultur g næring i Næringsfreningen i Stavangerreginen Nen sm kan fange pp muligheter g ideer, sm kan infrmere både bedriftene g kunstnerne m mulighetene, sm kan kple g sm kan kvalitetssikre relasjner Nen sm kan drive pplæring g markedsføre kultur sm en verdifull kmpetanse Etablere et samarbeid mellm representanter fra de ulike kunstgreinene, det ffentlige samt næringsfreningens ressursgruppe fr næring g kultur g utvikle en strategi fr økt samarbeid mellm kultur g næringsliv. Utvikle g frvalte møteplasser Cafe Sting Rgaland Kunstsenter Sandnes Brygge Flere steder hvr prfesjnelle kunstnere på høyt nivå kan møtes på tvers av kunstgreiner g hvr frhldene et lagt til rette fr kmmunikasjn Kartlegge de fysiske møteplassene nøyere g stimulere til etablering av flere møteplasser med nen spesifikke frmål, gjerne i kmbinasjn med ulike kafeer. Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 17 av 20

18 Behv Eksempler på tilbud i dag Kunstnernes ønske fr tilbud i fremtiden Anbefalinger Tu Cafe mellm utøverne Skape versikt g bidra til videreutvikling av prtaler g nettverk Danse- g teatersentrum Facebk Fagfreninger Filmkraft Freninger Frlag Great Mments Management-byrå Nasjnalt senter fr kunst g håndverk Nettsteder/prtaler Nrske interiørarkitekters landsfrening Skuespillerfreningen Stavangerrck Søkemtrer/nettsteder Nen sm kan skape en versikt ver tilgjengelig g relevante prtaler Nen sm kan stimulere til sammenkpling g videreutvikling av prtaler g nettverk Mbilisere ressurser fr å gjennmføre en kartlegging av de ulike prtaler g nettsteder, freslå hvilke sentrale prtaler sm bør styrkes g stimulere til ppgradering av disse (se vedlegg 2a) Stimulere til utvikling av støtteapparat rundt utøveren Bkfrlaget Great Mments Musikkprfil Teatre g scener Tu Scene Et tilgjengelig støtteapparat g ressursprtaler rundt utøveren sm har spesialisert seg på næringsvirksmhet fr kunstnere Agency sm tar seg av markedsføring, PR etc (flere sm Great Mments, Musikkprfil etc) Bistand til søknadsskriving Flere å sette ut frretningsdrift ut til Kntraktsbistand Oversettelsesnettverk Prdusenter Prsjektknsulenter Utarbeidelse av websider g vedlikehld av disse I samarbeid med eksisterende utdanningsinstitusjner synliggjøre / etablere et utdanningstilbud fr prdusenter g management av kunstnere Stimulere til synliggjøring av kntinuitet fra Skler Videregående skler Universitetet i Stavanger Nen sm kan freta en bedre synliggjøring g eventuell sammensying av tilbud sm kan danne en kntinuerlig kjede fra rekruttering, gjennm Stimulere til utarbeidelse av en best practice mdell fr synliggjøring av rekruttering, pplæring g utvikling samt utøvelse på tppnivå innenfr representative Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 18 av 20

19 Behv Eksempler på tilbud i dag Kunstnernes ønske fr tilbud i fremtiden Anbefalinger rekruttering, gjennm utvikling til høyt nivå skler g utdanning, videre pplæring g utvikling til utøvelse på høyt nivå innenfr de enkelte kunstgreinene. kunstgreiner (se vedlegg 2b) Fungere sm katalysatr fr nye prsjekt Persnlige initiativ Initiativ fra rganisasjner sm fr eksempel: - Frfattersentrum - Stavangerrck Nen sm kan kple g sm kan tenke samarbeidsprsjekt på tvers av kunstgreiner En mer strukturert fasilitering av idéutveksling g kreative samlinger på tvers av kunstgreiner sm fr eksempel gjennm idékafeer, idéverksted, idéklinikk, idétavler g diskusjnsfra på nett Mbilisere ressurser til å ha versikt g sm kan hjelpe til å kple initiativ. Mbilisere ressurser fr å definere rammene til kreative idéverksted fr å få kreative persner fra ulike kunstgreinger til å møtes. Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 19 av 20

20 Vedlegg 2a g 2b - Illustrasjner Frprsjekt m etablering av reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene, , side 20 av 20