Handlingsplanen revisjon av kortversjon. Utkast. 1) Forord v/rektor og direktør. 2) Historikk

Transkript

1 Handlingsplanen revisjn av krtversjn Utkast 1) Frrd v/rektr g direktør 2) Histrikk I 2008 fikk UiB en handlingsplan fr frskerutdanning. Handlingsplanen var et resultat av at et utvalg i lengre tid hadde arbeidet med å tilrettelegge fr en mer helhetlig g fremdriftsrettet frskerutdanning, g på denne måten bidra til å videreutvikle UiB sm et internasjnalt anerkjent frskningsuniversitet. Siden 2008 har handlingsplanen vært et viktig styringsredskap fr å styrke kvaliteten på frskerutdanningen i både administrative g faglige enheter ved UiB. Mye har skjedd siden den gang. I 2013 er det flere ph.d. kandidater enn det var i 2008, gjennmstrømningstiden går ned g det er flere disputaser. I 2012 kreerte UiB 251 dktrer! Frskerutdanningen har strukturelt g innhldsmessig endret seg betraktelig i løpet av denne periden handlingsplanen har vært i virksmhet. Dette er en viktig frutsetning fr å kunne heve kvaliteten. Mange av målene i handlingsplanen er nådd, nen gjenstår å innfri, nen rammebetingelser har endret seg. Flere internasjnale prsesser, særlig i EU, har rettet fkus på frskerutdanningen. I 2010 km Salzburg II anbefalingene sm en ppfølger til Salzburg prinsippene fra 2005 sm etablerte basisen fr refrmene i ph.d. utdanningene i Eurpa fikk UiB en ny strategisk plan sm frmulerer universitetets verrdnede målsetninger frem til Dette er ne av bakgrunnen fr at handlingsplanen nå kmmer i revidert utgave. Denne revisjnen vil tydeliggjøre hvilke handlinger/tiltak sm skal iverksettes fr å nå UiBs strategiske mål i frhld til frskerutdanningene. 3) Statistikk m frskerutdanningen ved UiB a

2 4) Overrdnede mål fr frskerutdanningen. UiB tar mål av seg å være et internasjnalt synlig frskningsuniversitet. Dette gjelder gså frskerutdanningen. UiB slutter seg til Salzburg prinsippene I g II fra 2005 g 2010 sm ble etablert sm grunnlag fr refrmene i dktrgradsutdanningene i Eurpa. Her understrekes det at hvedinnhldet i en.d utdanning skal være å fremme kunnskap gjennm riginal frskning. Om frskerutdanningen står det i UiBs strategiplan fra 2011 blant annet at «Universitetet har lykkes med å frnye g styrke kvaliteten i frskerutdanningen g skal frtsette å videreutvikle denne i tråd med dktrgradspplæringen internasjnalt». Et hvedprinsipp i strategiplanen er at kandidatene skal knyttes til aktive frskningsmiljø g delta i lkale, nasjnale g internasjnale frskerskler. Strategiplanen sier at universitetet i Bergen har sm hvedmål fr frskerutdanningen: å ha g fremme frskerutdanning av høy kvalitet med tett kbling til frskningen i grunnmiljøene. Fr å nå dette hvedmålet pririteres det: å styrke kvaliteten i frskerutdanningen i tråd med internasjnale standarder fr dktrgradsprgrammer å sikre at frskerutdanningen vektlegger universitetets verdigrunnlag g bidrar til selvstendig g kritisk refleksjn å utvikle g styrke frskerutdanningen innenfr tematisk tverrgående felt sm er av betydning fr å møte glbale utfrdringer å sikre at dktrgradsarbeidet kan ferdigstilles på nrmert tid å evaluere g videreutvikle frskersklene å tilrettelegge fr g synliggjøre ulike karriereveier fr frskere g dktrenes kmpetanse fr frskning g høyere utdanning i samfunnet å synliggjøre vilkårene fr dktrgradskandidater i Nrge sm frtrinn internasjnalt. 5) Innsatsmråder I 2008 ble det definert 8 innsatsmråder fr frskningsutdanningen ved Universitetet i Bergen: Dimensjnering g rammebetingelser Rekruttering, infrmasjn g karriereløp Veiledningsmiljø g frskerskler Tverrinstitusjnelt samarbeid Internasjnalisering Opplæringsdelen g frskerutdanningskurs Administrasjn g rapprtering Ph.d. reglementet Alle innsatsmrådene krever langsiktige g kntinuerlig ppmerksmhet fra både faglige g administrative ansatte. Innsatsmrådene peker på behvet fr å iverksette nye systemer g rutiner fr frskerutdanningen. 2

3 I 2013 er flere av disse tiltakene satt ut i livet. Dette gjelder blant annet: årlig elektrnisk fremdriftsrapprtering, midtveisevaluering av samtlige kandidater, ph.d. håndbk med versikt ver alle rettigheter g plikter knyttet til ph.d. statusen. Frem til 2015 vil UiB følge pp g iverksette følgende tiltak fr ytterligere å bedre frskerutdanningen: Dimensjnering g rammebetingelser UiB vil bestrebe seg på å dimensjnere ph.d. utdanningen i frhld til det behvet det til enhver tid er fr denne kmpetansen både i g utenfr akademia. Damvad rapprten fra 2012, Nye muligheter på arbeidsmarkedet, sm er en undersøkelse ver UiBs kandidater på arbeidsmarkedet, viser at ph.d. kandidater i str grad blir ansatt i den sektren de frventer, men at flere blir ansatt utenfr akademia. Denne tendensen vil frtsette, g det er viktig at UiB kntinuerlig tilpasser seg den aktuelle situasjnen. I den nærmeste fremtid vil andelen av UiBs dktrgradskandidater sm arbeider utenfr akademia, enten i privat eller ffentlig sektr øke. Læringsutbyttebeskrivelser fr dktrgraden er vedtatt g er lett tilgjengelig på UiBs nettsider. UiB har i dag økt fkus på transferable skills g ppfrdrer kandidatene til å gjennmføre kurs i generisk g generell kmpetanse. Verdien av en dktrgrad skal synliggjøres fr å gjøre ph.d. kandidatene attraktive på et arbeidsmarked. Alle kandidater skal få anledning til å melde seg inn sm UiB alumni. Sørge fr at kandidatene har en samlet utdanningsplan fr sin dktrgradsperide hvr generell kmpetanse inngår. Priritere eksternt finansierte prsjekter sm inkluderer yngre frskere. Rekruttering, infrmasjn g karriereløp Det er viktig å mtivere dyktige studenter til å søke seg til frskerutdanning. Gd prfilering av frskerutdanningen er i denne sammenhengen avgjørende. Infrmasjn m frskerutdanningen skal være tilgjengelig i UiBs infrmasjnsmateriell. Univeristetet står verfr t hvedutfrdringer når det gjelder rekruttering til frskerutdanningen: På den ene siden en str andel internasjnale kandidater i 3

4 naturvitenskapelige fag g på den andre siden en verveiende str andel lkale kandidater i humanistiske g samfunnsvitenskapelige fag. Begge utfrdringene krever gde rutiner fr å kunne identifisere de beste søkerne: fr å kunne kvalitetssikre utdanningen til utenlandske søkere g fr å hindre «innavl» i det lkale miljøet. Det er et mål å ppnå åpenhet g tydelighet i alle ledd i frskerutdanningen, gså i rekrutteringen. UiB har underskrevet Eurpean Charter fr Researchers and the Cde f Cnduct fr the Recruitment f Researchers sm innebærer at alle vitenskapelige stillinger skal lyses ut internasjnalt. Kvalifikasjnsrammeverket er implementert g tydeliggjør hvilken kmpetanse en ph.d. kandidat skal inneha etter endt dktrgrad. Felles mal på nettsidene m frskerutdanning g frskersklene er utarbeidet Tilby kandidatene samtale m karriereplanlegging. Innføre frsøksrdning fr studieløp med smidigere vergang fra master g prfesjnsstudier til ph.d. utdanningen, fr eksempel etter mdell fra frskerlinjen fr medisin g dntlgistudiet. Veiledningsmiljø g frskerskler Å kmme inn i et gdt frskningsmiljø er en avgjørende suksessfaktr fr frskerutdanningen både når det gjelder kvalitet g gjennmstrømning på avhandlingene. Ph.d. kandidatene blir nå i hvedregel tilbudt minst t veiledere g tilknytning til frskergruppe/ skle. Frskersklene ved UiB er kartlagt g evaluert. Det er utarbeidet kriterier fr etablering g drift av frskerskler. Dette skal sikre kvalitetene på frskersklene, deres relevans fr kandidatene g deres frutsigbarhet. UiB har gjennmført veiledningskurs sm en piltrdning. Det freligger nå ppdaterte etiske retningslinjer fr frhldet mellm kandidat g veileder. 4

5 UiB vil frtsette å styrke tilbudet m kmpetanseutviklingen fr veiledere. En mentrrdning fr nye veiledere vil bli pprettet. Opplæringsdel g frskerutdanningskurs Det er viktig at ph.d. kandidatene ved UiB blir tilbudt relevante kurs g seminarer sm gjør dem til akademiske, attraktive g allsidige kandidater fr videre frskerkarriere både i g utenfr universitetet. Videre er det avgjørende at pplæringsdelen gjør kandidatene til bedre frskere g kan gjøre seg gjeldende i frskningsfrnten innenfr sitt spesifikke felt. Det finnes nå en felles mal fr nettinfrmasjn m frskerutdanning g frskerskler Frtsette å synliggjøre hvilke frskerutdanningskurs, spesifikke, generelle g generiske, sm blir tilbudt lkalt, nasjnalt g internasjnalt. Tverrinstitusjnelt samarbeid Tverrinstitusjnelt samarbeid er en måte å synliggjøre UiBs virksmhet mt andre aktører i samfunnet nasjnalt g internasjnalt. UiB har utstrakt samarbeid m frskerutdanningen med helsefretak, instituttsektr g næringslivet, særlig på Vestlandet. Det er viktig med gd kntakt mellm fagmiljøene ved UiB g hs samarbeidspartnerne g en felles frståelse fr kvalitet i frskerutdanningen. Etablering av et samrdningsfrum hvr UiB inviterer til møter med de eksterne samarbeidspartnerne fr å diskutere spørsmål knyttet til frskerutdanningen. Gjennmgå avtaleverket fr å tydeliggjøre partenes plikter g rettigheter i et ph.d. samarbeid. Tilrettelegge fr kandidater med annen arbeidsgiver g arbeidssted enn UiB å avtale perider med frskningspphld i UiBs frskningsmiljø. Utnytte ptensiale fr veiledning av ph.d. kandidater i samarbeidet med de eksterne institusjnene. 5

6 Øke antallet kandidater finansiert gjennm Nrges Frskningsråds rdning med nærings ph.d. ved UiB. Tilsette flere i veiledere II stillinger fra næringsliv g insituttsektr. Administrasjn g rapprtering Kvaliteten i ph.d. utdanningen er avhengig av gd systematikk sm ppfattes sm relevant av alle parter. Gd administrasjn g gde rutiner er avgjørende fr å kunne støtte pp under den faglige aktiviteten g fr institusjnell ppfølging av frskerutdanningen. UiB har i dag gde rutiner fr å følge ph.d. kandidatene fra ppstart til avsluttet disputas. Fr å sikre en helhetlig kursadministrasjn g arkivering registreres nå alle kurs på ph.d. nivå i studentdatabasen FS. Kandidatene får tilgang til denne infrmasjnen via Studentweb. I Studentweb kan kandidatene gså administrere sin egen studieplan. Elektrnisk fremdriftsrapprt gjennmføres årlig g gir en viktig versikt ver ph.d. prteføljen ved UiB samt muligheter til å følge pp enkeltkandidater med særlige behv Ph.d. håndbk er tilgjengelig fr alle nye ph.d. kandidater ved UiB Midtveisevaluering Internasjnalisering Synliggjøring av aktiviteter på tvers av de ulike fakultetenes frskerutdanning Tilrettelegge fr ytterligere tverrfaglighet, særlig den tverrfakultære. Registrere kandidatenes utenlandspphld gjennm fremdriftsrapprten Fr kandidater sm ikke fullfører innen fastsatt tid skal det etableres en rdning fr sluttføring innen ett år etter at finansieringsperiden er ver. Internasjnalisering er en verrdnet målsetting fr UiB g internasjnaliseringsarbeidet skal innlemmes i alle nivå fr frskerutdanningen. Gjennmførte tiltak: 6

7 En arbeidsgruppe har vært nedsatt fr å utvikle retningslinjer fr fellesgrader g c tuteller. Det er laget en mal fr inngåelse av c tutelle avtaler g disse er nå blitt mer frmalisert g enklere å inngå. Ph.d. kandidatene ppfrdres i dag til lengre utenlandspphld gjennm sine frskningsmiljø. UiB har arrangert mbilitetsdag i samarbeid med Nrges Frskningsråd fr å infrmere m ulike muligheter fr frskningspphld i utlandet. UiB deltar i FRINDOC, Framewrk fr the Internatinalisatin f Dctral Educatin, finansiert av Eurpean University Assciatin, fr å kartlegge frskerutdanningenes internasjnale prfil. Bergen Summer Research Schl er en del av UiBs satsning på internasjnalisering hjemme. Ph.d. reglement Videreføre arbeidet med fellesgrader. Det bør være et mål at UiB utvikler felles dktrgradsprgrammer med utenlandske institusjner. Tilrettelegge i utdanningsplanen fr at alle ph.d. kandidater kan ha ett lengre utenlandspphld tidlig i dktrgradsperiden. Øke antallet ph.d. kandidater finansiert av eurpeiske eller andre internasjnale institusjner. Synliggjøre ytterligere graden av den internasjnalisering sm fregår hjemme. Utarbeide et system fr å registrere dktrgradskandidatenes utenlandspphld. Nytt ph.d. reglement ferdigstilles i løpet av våren Dette skal reflektere de endringene sm har skjedd siden frrige reglement ble vedtatt av universitetets styre (skrive ne m innhldet her? Hva sm er hvedmålet, intensjnen etc med det nye reglementet?) (fra Marianne Seim) 6) Linker til sentrale dkumenter g nettsteder a. Nifu rapprten: PhD educatin in a knwledge sciety pdf 7

8 b. Damvad rapprten muligheter pa arbeidsmarket frdktrgradskandidater endelig pdf c. UiB strategi plan g dkumenter/planer d. Kartlegging av frskersklene g evaluering av frskersklerdningen e. frskerskler rapprt mai 2011_1.pdf f. Kvalifikasjnsrammeverket ved uib/krav til laeringsutbytte 7) Blurbs fra sentrale persner m behvet fr en handlingsplan/ eller m viktigheten av en frskerutdanning?? a. PhD alumni spørre fakultetene m å finne en kandidat b. PhD aktiv spørre fakultetene m å finne en kandidat c. Prrektr fr frskning Brsjyren utfrmes av frmidlingsavdelingen 8