Årsplan 2005 Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO Vedtatt av fakultetsstyret 16/

Transkript

1 Årsplan 2005 Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO Vedtatt av fakultetsstyret 16/ Innledning Hensikten med årsplanen fr 2005 er å gjøre rede fr fakultetets pririteringer innen frskning, utdanning g frmidling/samfunnskntakt. Fakultetets årsplan er et viktig premiss fr utarbeidelse av lignende planer på enhetene. Det er ikke fastsatt knkrete måltall fr fakultetets virksmhet i 2005, men bakerst i årsplanen finnes en samlet versikt ver resultatindikatrer. Disse viser fakultetets pririteringer med angitt retning i frhld til dagens situasjn. Det er her lagt vekt på realisme i frhld til hva sm er mulig å få til. Universitetsstyret vil i løpet av våren 2005 vedta en ny strategisk plan fr UiO. Denne skal danne grunnlaget fr fakultetets egen strategiske plan fr En mer helhetlig fastsettelse av resultatindikatrer fr fakultetet vil først kunne finne sted etter at fakultetets strategiske plan er vedtatt. FORSKNING Omfanget av publisering har økt de siste årene. Fra 2002 til 2003 var det en økning fra 4,5 til 6 publikasjnspeng pr fast vitenskapelige ansatt. Seks publikasjnspeng tilsvarer t artikler, en i et internasjnalt tidsskrift g en i en internasjnal antlgi. Sytti prsent av artiklene ble publisert i internasjnale tidsskrift. Fakultetet har sm langsiktig målsetning å øke publiseringsnivået ytterligere i frhld til Mange av tiltakene regner fakultetet imidlertid med først vil kunne gi uttelling i frm av økt publisering etter Mål: Oppretthlde publiseringsnivået fra 2003, øke andelen i publiseringskanaler med internasjnal frfatterkrets Enhetene skal legge grunnlag fr tid til frskning fr alle frskere sm leverer resultater. Når det gis driftsmidler, frskningsterminer, støtte til søknader m eksterne prsjekter eller annen frskningsstøtte, skal enhetene priritere frskere sm kan vise til gde resultater. Instituttleder skal stimulere til samarbeid internt på grunnenhetene med sikte på at det skal vkse fram tettere frskningsgrupper. Alle enheter skal ha frskningsseminarer sm kan samle alle eller grupper av ansatte til diskusjn av hverandres arbeider. Praksisen med at en del prfessr II stillinger brukes fr å utvikle internasjnalt frskningssamarbeid videreføres. Enhetene vurderer m det kan være aktuelt å pprette nye stillinger fr dette frmålet, g m en kan innhente eksterne midler fr internasjnal frskerutveksling. Årsplan 2005 fr Det samfunnsvitenskapelige fakultet, vedtatt i fakultetsstyret 16/ Side 1

2 Publikasjnsdelen av budsjettmdellen revideres i lys av arbeid sm er gjrt av UHR g UiO, men slik at det frtsatt gis vesentlig høyre uttelling fr publisering i kanaler med internasjnal frfatterkrets. Mål: Etablere en mer bevisst frskningsprfil ved enhetene på fakultetet Rammebetingelse fr eksternt finansiert frsking er endret, der hvedandelen av midlene frdeles til større prsjekter g prsjekter sm inngår i større prgrammer. Fakultetet skal være aktivt i frhld til innhenting av ekstern frskningsfinansiering. Fakultetet skal bidra til at UiO kan styrke sin stilling sm frskningsuniversitet av høy internasjnal standard. Enhetene g fakultetet skal priritere kvalitet g knsentrasjn fremfr bredde. Dette bidrar til å synliggjøre enhetene g fakultetet i det internasjnale frskersamfunnet g gi et bedre grunnlag fr å innhente ekstern frskningsfinansiering. Sm et ledd i strategiarbeidet g prfilering av virksmheten skal enhetene definere et mindre antall utvalgte kjernemråder fr frskningsvirksmheten. Dette er mråder der enhetene er faglig sterke både kvalitativt g kvantitativt (eller er på gd veg til å bli det) g der enhetene vil priritere å ppretthlde sterke frskningsmiljøer i årene framver. Ved kunngjøring av stillinger skal enhetene priritere bygging av kvalitativt sterke g gdt integrerte frskningsmiljøer på kjernemrådene. Dette gjelder så langt hensynet til et faglig gdt fundert undervisningstilbud tillater det. Ved støtte til søknader m eksterne midler skal enhetene gså særlig priritere søknader på kjernemrådene. Fakultetet skal gi øknmisk g administrativ støtte i søknadsfasen til miljøer sm har gde muligheter til å få finansiering til større eksterne prsjekter fra EU eller andre finansieringskilder. Fakultetet skal bidra til å utvikle 1-3 gde søknader til SFF. TIK-senteret skal fagevalueres av en ekstern kmité. Etter at evalueringer freligger skal fakultetet g senteret i samråd utfrme en faglig prfil fr framtidig utvikling senteret. En ekstern fagevaluering av samfunnsgegrafi skal igangsettes, frtrinnsvis i samarbeid med de andre universitetene. Fakultetet g enhetene skal i samråd frtsette ppfølgingsarbeidet etter de t evalueringene g fagplanene sm freligger henhldsvis psyklgi g statsvitenskap. FORSKERUTDANNINGEN Fakultetet har de siste årene uteksaminert i underkant av 40 dktrgradskandidater per år. Nasjnalt er det et mål å utdanne flere med dktrgrad. Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er det største samfunnsvitenskapelige miljøet i landet g bør stå fr en str del av økningen innenfr våre fag. Erfaring viser at frskerpplæringen blir mest effektiv når studentene blir integrert i aktive frskningsgrupper sm er preget av felles interesser g gjensidig støtte. Årsplan 2005 fr Det samfunnsvitenskapelige fakultet, vedtatt i fakultetsstyret 16/ Side 2

3 Mål: Øke vlumet, bedre kvaliteten g gjennmstrømming i frskerutdanningen Fakultetet skal øke pptaksrammene ved de enhetene sm har gde søkere g sm kan tilby tilstrekkelig senirkmpetanse g et gdt frskningsmiljø til studentene. Måltallene sm er satt fr internt finansierte stipendiater skal ppfylles av alle enheter. Enhetene skal arbeide fr å øke antall stipendiater ved at flere skal kunne tilsettes på prsjekter sm ppnår ekstern finansiering. Dktrgradsstudenter sm ikke er tilsatt ved fakultetet, g sm har vært registeret på dktrgradsprgrammet i mer enn 4 år, skal kntaktes. Instituttlederne skal i dialg med kandidaten g arbeidsgiver iverksette tiltak fr å få avsluttet studiet. Gjennmstrømningen skal bedres gjennm å bedre veilederes g ledelsens ppfølging av dktrgradsstudenten g ved at stipendiatene integreres best mulig i enhetenes frskningsgrupper. Enhetene skal legge til rette fr at stipendiatene kan delta på internasjnale knferanser g presentere sine arbeider der, g at de, når det er viktig fr vellykket gjennmføring av studiet, kan få muligheter fr pphld ved utenlandske universiteter eller på feltarbeid. Fakultetet skal inngå et tettere samarbeid med nrdiske universiteter m kursprtefølje innenfr phd-prgrammet. Fakultetet vil freslå etablering av minst en frskerskle. Fakultetet skal i løpet av våren 2005 avklare videre drift av Osl Summer Schl in Cmparative Scial Science Studies (OSS). UTDANNING Kvalitetsrefrmen ble innført høsten Mange nye prgrammer er etablert, g på bachelrnivå tilbys det nå tettere ppfølging av studentene. Prgramstudentene avlegger flere studiepeng per semester enn studentene gjrde før. Søkningen til bachelrprgrammene har gså økt, med hele 75 % de siste 2 årene. Fakultetet har en kraftig versøkning til alle sine bachelrprgrammer. Oversøkningen til masterprgrammene er mindre, men økende. Utvikling av et gjennmgående kvalitetssikringssystem er viktig fr utvikling g frbedring av studietilbudene på fakultetet. Ved implementering av kvalitetssikringssystemet vil fakultetet vektlegge å følge pp svikt i kvaliteten g unngå unødig byråkratisering. Samtidig må fakultetet i dette arbeidet følge retningslinjer fra universitetet g sikre at systemet tilfredsstiller krav fra akkrediteringsrganet NOKUT. Fakultetet har fått økte studiepenginntekter, men fakultetets basisbevilging er redusert. Fakultetet har sammen med Det juridiske fakultet den laveste basisbevilgningen ved UiO. Dette er en trussel mt ppfølging av studentene g frskningsbasert undervisning. Utvekslingsavtaler med gde lærersteder gjør våre studieprgrammer bedre g mer attraktive. I tilegg er det en frventning fra plitiske myndigheter at universitetet skal tilby alle studenter sm ønsker det, et studiepphld i utlandet sm del av et gradsstudium. Fakultetet har i dag både fr få utvekslingsavtaler g fr lite vlum innenfr den enkelte avtale. Mål: Sikre kvaliteten ved studieprgrammene g emneprteføljen Årsplan 2005 fr Det samfunnsvitenskapelige fakultet, vedtatt i fakultetsstyret 16/ Side 3

4 Fakultetet skal implementere et gjennmgående kvalitetssikringssystem. Ledelsen fr fakultet, institutt g prgram skal følge pp svikt sm avdekkes innen studiene. Emne- g prgramansvarlige har her et særlig ansvar. Enhetene skal gjennmgå emneprteføljen med hensyn på å få en ptimal utnyttelse av ressursene. Fakultetet skal iverksette tiltak sm bedre utnytter semesterets lengde til studier, bl.a. ved gjennmgang av eksamensavviklingen. Fakultetet skal evaluere Examen facultatum. Prfesjnsstudiet i psyklgi skal prgramevalueres. Prgramevalueringen av masterprgrammene Peace and Cnflict Studies, Envirnmental and Develpment Ecnmics g samfunnsøknmi (2-årig) skal igangsettes. Fakultetet skal synliggjøre at de øknmiske rammene gjør det vanskelig å følge pp studentene i henhld til intensjnen i studierefrmen, g søke å ppnå bedre rammevilkår. Hvis det reduserte pptak på lavere grad ppretthldes, skal fakultetet vurdere å legge ned et studieprgram. Overflytting av alle lavere grads studenter på psyklgi til Byggetrinn 2 i Frskningsveien (sm ferdigstilles ved årsskiftet 2005/2006) skal planlegges. Fakultetet skal priritere ppussing av felles pc-stuer fr masterstudenter i 4. etasje i Eilert Sundts hus. Mål: Økt internasjnalisering av studiene Fakultetet skal etablere flere utvekslingsavtaler på bachelrnivå. Fakultetets infrmasjn m utvekslingsavtalene g administrative rutiner fr kbling av studenter til avtaler skal bedres. Fakultetet skal hvert semester tilby minst 4 krdinerte engelskspråklige emner sm kan inngå i et helhetlig tilbud til innreisende studenter på bachelrnivå. De disiplinene sm ikke har engelskspråklige masterprgram, skal tilby engelskspråklige emner i tilstrekkelig mfang til å kunne mtta utvekslingsstudenter på masternivå. FORMIDLING / SAMFUNNSKONTAKT Fakultetets aktivitet på dette mrådet er meget høy, men vanskelig å tallfeste. Aktiviteten tar mange frmer: utredninger, evalueringer, uttalelser sm sakkyndige, medlemskap i styrer g råd, fredrag, bøker rettet mt allmennheten g mt skleverket, faste spalter g krnikker i avisene, annen mediedeltakelse, arrangementer fr allmennheten ved enhetene. Fr fakultetet er denne aktiviteten meget psitiv. På bakgrunn av det høye nivået sm er i utgangspunktet vil fakultetet likevel ikke priritere å øke aktiviteten. I et langsiktig perspektiv har samfunnsfagene vært i medvind blant annet når det gjelder etterspørselen etter frskning, tilgangen på studenter g ffentlige bevilgninger. Økningen i frskningsressurser har vært særlig str i høysklesektren. Det blir imidlertid gså stilt spørsmål ved den psisjnen samfunnsfagene har fått. Frskningsmeldingen sm er ventet våren 2005 kan kmme til å gi viktige signaler. Andre fakulteter har arbeidet mer systematisk med å styrke fagenes stilling i samfunnet, fte gjennm et nasjnalt fakultetssamarbeid. Det Årsplan 2005 fr Det samfunnsvitenskapelige fakultet, vedtatt i fakultetsstyret 16/ Side 4

5 kan være grunn til å øke aktiviteten fr å styrke samfunnsfagenes psisjn, i første mgang særlig frskningens. Mål: Styrke samfunnsfagenes psisjn i samfunnet Fakultetet skal delta mer aktivt i debatter m nrsk frskningsplitikk g m hvrdan kvalitet i samfunnsfrskningen kan fremmes.. Fakultetet g enhetene skal sammen invitere til diskusjn blant de ansatte m hva sm er gd praksis g gd ressursbruk fr universitetsfrskere når det gjelder samfunnskntakt. ORGANISASJON OG PERSONAL Fakultetet innførte fra januar 2004 enhetlig ledelse. Sammensetningen av fakultetsstyret er endret g styret består nå av 9 medlemmer hvrav t eksterne representanter. Dekan g instituttledere har fått delegert betydelig ansvar g myndighet. Fakultetet ser det sm viktig å legge til rette fr en hensiktsmessig arbeidsfrdeling mellm nivåene g mellm faglig ledelse g valgte rganer ved enhetene. Fakultets vitenskapelige persnale har en skjev alderssammensetning, med stadig flere ansatte ver 60 år (34 % i 2004) g kun 16 % under 45 år. Flere av fakultetets enheter har gså en skjev kjønnssammensetning. Fakultetets rekrutteringsplitikk skal sikre g videreutvikle hvedpririteringene innen frskning g utdanning, men gså bidra til å rette pp kjønnsmessig g aldersmessige skjevheter. Mål: Styrke faglig ledelse ved fakultetet g enhetene Fakultetet skal utarbeide en strategisk plan fr periden Arbeidsdelingen mellm valgt ledelse g valgte rganer på enhetene skal tydeliggjøres. Instituttledere g dekan skal delta på lederutviklingsprgram. Fakultetet skal ha en mer aktiv persnalplitikk med blant annet følgende elementer: Alle ansatte skal følges pp individuelt gjennm blant annet medarbeidersamtaler. Det skal stilles tydelige frventninger til alle vitenskapelige ansatte m kvalitet g mfang innen undervisning g frskning. Alle ansatte skal få tilbakemelding m hvrdan disse frventningene ppfylles. Instituttleder skal individuelt tilrettelegge arbeidsfrhldene fr den ansatte g de ansatte skal i den grad det er mulig gjøre det de er best til, men instituttets samlede behv må pririteres. Svikt i frhld til frventninger skal følges pp Alle ansatte bør gis anledning til å utvikle g hlde ved like gde interne g eksterne nettverk Nytilsatte skal få særlig ppfølging i etablering av gde nettverk g direkte tilbakemelding i frhld til undervisning g frskning. Mål: Fakultetet skal ha en mer målrettet rekrutteringsplitikk sm støtter pp under hvedpririteringene innen frskning g undervisning. Enhetene skal ha en plan fr utlysning av faste vitenskapelige stillinger i årene framver. Ledelsen ved enhetene g fakultetet skal før utlysning sndere m det finnes ptensielle kvalifiserte søkere med særlig høy faglig kvalitet Årsplan 2005 fr Det samfunnsvitenskapelige fakultet, vedtatt i fakultetsstyret 16/ Side 5

6 kvinnelige søkere unge søkere internasjnale søkere Utlysningstidspunkt g utlysningsrekkefølge vurderes i frhld til hva sm vil gi best resultat i frhld til hvedpririteringene. De enhetene sm har få kvinnelige ansatte skal særlig vektlegge muligheten fr å få kvinnelige søkere. Jamfør gså fakultetets handlingsplan fr likestilling sm tilsier at alle enheter skal bidra til en frdeling av kvinner g menn i frsknings- g undervisningsstillinger sm avspeiler kjønnsfrdelingen i rekrutteringsgrunnlaget til de ulike stillingsnivåene. Faste vitenskapelige stillinger skal nrmalt utlyses sm førsteamanuensisstillinger, ikke prfessrater. Faste vitenskapelige stillinger skal utlyses internasjnalt når det er utsikt til at dette kan gi et gdt resultat. Ved utlysning av stipendiat- eller pstdktrstilling skal gde kandidater sm er uteksaminert de siste tre årene tilskrives individuelt fr å gjøres ppmerksm på utlysningen. Tid fra utlysning til tilsetting skal reduseres. Vedlegg resultatindikatrer g måltall 2005 Årsplan 2005 fr Det samfunnsvitenskapelige fakultet, vedtatt i fakultetsstyret 16/ Side 6