Fra universitetsledelsen: Ole Petter Ottersen, Ruth Vatvedt Fjeld, Ragnhild Hennum, Tove Kristin Karlsen, Marianne Løken

Transkript

1 Til stede: Fra universitetsledelsen: Ole Petter Ottersen, Ruth Vatvedt Fjeld, Ragnhild Hennum, Tve Kristin Karlsen, Marianne Løken Fra fakultetsledelsen g -administrasjnen: Hans Petter Graver, Kåre Lillehlt, Benedicte Rustad, Elisabeth Pedersen Lange, Jenny Graver (referent) Fra instituttene: Kikki Andenæs g Turid Eikvam (IKRS), Giuditta Crder-Mss g Eli Kntten (IfP), Aslak Syse g Øyvind Henden (IOR), Ivar Alvik g Kari Davies (NIFS), Nils Butenschøn g Daniel Kjelling (SMR) 1. Intrduksjn fra rektr. Samlkalisering av fakultetet er en svært viktig sak fr universitetsledelsen nå. 2. Fakultetets presentasjn. Dekanen trakk blant annet frem: Studiekvalitetsprsjektet blant annet skal alle eksamener på JUS være digitale i løpet av 2014 Satsning på ERC-kandidater Grunnverdier: Grunnlvsjubileet bkserie m grunnlven; Verdenskngressen i knstitusjnell rett Sidegjøremål inn i HR-prtalen; åpenhet sm grunnverdi Grunnverdiene i juristgjerningen samfunnets grunnverdier migrerer inn i lvgivingen Egne pririteringer g utfrdringer: Gjennmgang av valgemneprteføljen Areal g samlkalisering Rekrutteringsprblematikk: Sentrale fagmråder sm skatterett er truet Nøkkeltall: Studentmbilitet: Ne lavere ambisjner enn UiO sm helhet Ph.d.: Gd gjennmstrømning. Majriteten av søkerne nå utenlandske; vurderer å innføre nrskkrav. Publisering: Bra nivå på publiseringspengene. Opprettelse av et fagfellevurdert Open Access-tidsskrift. Rektr svarte: Setter pris på Fakultetsnytt. Fltt at fakultetet setter mye inn på grunnverdier. Eurparådet ser til UiO fr å få verdier tydeligere inn i utdanning. 1

2 Fakultetet ligger i frkant på digital eksamen. Universitetsledelsen er klar ver at JUS har et annet utgangspunkt fr internasjnalisering. Universitetsledelsen var ikke klar ver at fagmråder er truet på grunn av en vanskelig rekrutteringssituasjn. Har fakultetet en rekrutteringsstrategi? 3. Presentasjner fra instituttene IOR ved instituttleder Aslak Syse Ca. 100 medarbeidere. En sterk fryngelse av staben de siste årene. Ser bevisst etter de beste i rekrutteringsfasen. Rimelig kjønnsfrdeling; ca. 40 % kvinnelige prfessrer Preget av pprettelsen av SFFen PluriCurts. Dette har ført til dels stre mrkkeringer sm har gått bra. Prblematisk at UiO frsinker teknisk tilpasning av SFF-lkalene. Savner et felles integrert miljø, da instituttet er spredt på tre frskjellige bygg (Dmus Biblitheca, Dmus Nva, St. Olavs gate). Ok øknmi g frhld til fakultetet g de andre instituttene. Gd ppfølging av faste vitenskapelig ansatte, grei ph.d.-gjennmføring, k arbeidsmiljø. NIFS ved førsteamanuensis Ivar Alvik (fr instituttbestyrer Trine-Lise Wilhelmsen) g kntrsjef Kari Davies Fagfkus: Sjørett det histriske faggrunnlaget; i tillegg petrleumsrett (blant annet energi, lje g gass) g eurparett. Tungt inne i UiO:Energi Ad grunnverdier: Verdiknflikten mellm næringsfrihet på den ene siden g behvet fr samfunnskntrll på den andre siden. Utfrdringer: Lite institutt med en bred fagprtefølje; dette skaper sårbarhet gså hva gjelder rekruttering. Knkurrerer med advkatfirmaene, men er faglig velansett g er derfr et attraktivt arbeidssted. Har vært delt på tre frskjellige bygg i en lang peride. Nå blir instituttet snart samlet, men det ppleves sm et prblem at instituttet ikke får med seg bibliteket. Gd øknmi, gdt arbeidsmiljø, gd kntakt med relevante praktikere. Det bemerkes at Nrdisk ministerråds tppfrskningsinitiativ fr klima, energi g miljø ikke inkluderer jus g ikke har kblinger til UiO Energi. Rektr inviterte til skriftlige innspill fr at universitetsledelsen eventuelt skal kunne engasjere seg i denne saken. IKRS ved instituttleder Kikki Andenæs Også en ekstrem utskifting. De unge nyansatte bidrar sterkt til søknader m eksternfinansierte prsjekter. Heldig med lkaliseringen i Dmus Nva; har bdd der ufrstyrret siden innflyttingen fr 20 år siden. Ikke berørt av de senere årenes flytteprsesser. 2

3 Mye internasjnalt samarbeid med blant annet Cuba, Vietnam g Taiwan. Humanisering av straffeapparatet. Innføre knfliktråd på Cuba. Dødsstraff i Taiwan. Rettshjelp i samarbeid med Juss-Buss. Rektr berømmet at IKRS eksprterer knfliktråd, sm ses på sm en UiO-innvasjn. Omfattende frskning, velfungerende undervisning, gd administrasjn. IfP ved instituttleder Giuditta Crder-Mss Strt institutt med et bredt fagspekter. Frskningsprsjekter sm følger refrmer i samfunnet, fr eksempel prsjektet Internet Gvernance g prsjekter m internasjnal finansmarkedsregulering g markedsstaten. Finansiører er NFR, EU g private aktører. Viktig fr instituttet: Oppretthlde kjernefagene. Fungerer sm kmpetansereservar fr samfunnet med bidrag til NOUer g nemder på trss av at dette ikke er penggivende. Internasjnalisering: Ikke-nrske ansatte. Internasjnale prsjekter. Internasjnal mastergrad ved Senter fr rettsinfrmatikk. Internasjnal spesialiseringsprfil. Rekruttering er en utfrdring; instituttet knkurrerer med næringslivet g advkatfirmaene. Strategier sm vurderes er nærings-ph.d. g bruk av prfessr II-stillinger gså i frskning. Rektr bemerket: Ledelsen er pptatt av nærings-ph.d., g det vil gså kmme en ffentlig ph.d. Bidrag til samfunnet med NOUer sv. er viktig universitetet hverken kan eller skal styres av insentiver alene! Universitetsstyret vedtk i juni å bevilge midler til Osl Schl f Glbal Gvernance, hvr relevant JUS-kmpetanse må inviteres inn. SMR ved direktør Nils Butenschøn SMR har et nasjnalt g internasjnalt samfunnsppdrag. SMR er nå i ferd med å bli mer nrmalisert sm en grunnenhet ved UiO; dette har vært utfrdrende siden senteret har kmmet inn utenfra. Viktig prsess: Finansieringen av faste vitenskapelig ansatte; ikke minst fr å ppretthlde SMR sm en tverrfaglig frskningsenhet. Blant annet filsfi har vært finansiert med verhead-midler hvrdan sikre finansieringen av ikke-juridiske stillinger? Avviklingen av SMRs rlle sm Nasjnal institusjn fr menneskerettigheter. Ønske m å frbli en frntrganisasjn fr menneskerettigheter vis à vis nrske myndigheter g internasjnalt, samtidig sm SMR fungerer bedre sm en grunnenhet ved UiO. De ansatte er rganisert i tematiske arbeidsgrupper sm inkluderer både frskere g de ansatte i de internasjnale prgrammene, ne sm gir synergi mellm frskning g prgramvirksmhet. Undervisning: Internasjnalt masterprgram med 40 studenter fra 15 land. Viktig fr rekruttering. 3

4 Ønske m at SMR nå skal engasjere seg mer i resten av fakultetet g vice versa. Fr eksempel har Vietnamprgrammet ved SMR vært invlvert i IKRS Vietnam-arbeid. Kåre Lillehlt m studiekvalitet: Det mest vesentlige: Økt kntakt mellm lærer g student. Virkemidler: Basisgrupper; bruke de mest erfarne lærerne så tidlig sm mulig i studiet. Nye prøvingsfrmer. Systematisere kntakten med eksterne lærere. Det internasjnale inn i alle fag. Trekke på utenlandske ansatte sm ressurs. Rektrs kmmentarer: Fakultetet er sentralt fr UiO, ikke minst i de tverrfakultære satsningene. JUS vil bli spesielt synlige i Fr SMR er ledelsen klar ver at det har vært en vanskelig prsess, sm nå ser ut til å være inne på riktig spr. Basisgruppene et spennende g viktig virkemiddel studiekvalitet står nå øverst i UiOs årsplan. 3. Rektrs spørsmål til fakultetet. Har fakultetet behv fr støtte fra universitetsledelsen? Syse: Lite ledelsen sentralt kan bidra med hva gjelder rekrutteringsprblemene. Butenschøn: SMR avventer hva sm skjer i universitetsstyret m senteret. Graver: Vi trenger støtte i areal-saken! Rektr bemerker: Ledelsen har full ppmerksmhet i alle kanaler på denne saken. Karlsen: Det er viktig med en gd dialg med fakultetsledelsen, g det føler universitetsledelsen at de har. Hennum: Den frsinkede byggesaken i Dmus Nva sm berører SFFen skal følges pp. Lillehlt: Ledelsen ved UiO bør stille seg bak at juristene ved UiO er viktige sm samfunnsaktører g ikke utelukkende sm frskere. Dette kan bidra til at JUS blir mer attraktiv sm arbeidsplass. Hvrdan vurderer fakultetet årsverksutviklingen? Graver: Fakultetet har hatt en svak vekst i faste vitenskapelig ansatte de siste årene. Det har vært planlagt en svak vekst de neste årene; dette kan vise seg å ha vært litt fr ambisiøst, men ikke dramatisk. Sterk vekst i stipendiater til gdt utpå 2000-tallet; dette har nå stabilisert seg. Hvr stre kan g skal fakultetet bli? Fakultetet er det største i Nrd-Eurpa. Bekymring ver 3-årige juristutdanninger ved høgsklene. Rektr bemerker: Dette vil bli en plitisk diskusjn hvr ledelsen gjerne ser et strategintat fra fakultetet. 4

5 Rustad: Strdriftsfrdeler ved administrative systemer viktig fr dimensjneringen av administrative stillinger. På grunn av pågående, ressurskrevende administrative prsjekter vil fakultetet trlig færre administrative ressurser m fem år enn nå. En administrativ kjempeutfrdring: Privatister. Rektr bemerker at det nk ikke er så mye å gjøre med privatistene, men at ledelsen er åpen fr innspill fra fakultetet. 5