Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

Transkript

1 Universitetet i Osl Det juridiske fakultet Dat: 10. februar 2017 Endelig innplassering av fakultetets enheter i frbindelse med samlet arealløsning fr Det juridiske fakultet. Dekanen fremmer sitt anbefalte frslag til innplassering av fakultetets enheter i samlet arealløsning fr fakultetet i frbindelse med planlagt vertagelse av nybygg fr fakultetet i Kristian Augusts gate i Frslaget innebærer følgende innplassering av fakultetets enheter g studenter samt Juridisk biblitek: Kristian Augusts gate (nybygget) Fakultetsadministrasjnen Institutt fr kriminlgi g rettsssilgi (IKRS) Juridisk biblitek Senter fr menneskerettigheter (SMR) PluriCurts/Flkerett Studenter g undervisningsrm Dmus Bibliteca (DB) Institutt fr ffentlig rett (IOR) (unntatt Pluricurts/flkerettsmiljøet) Dmus Media (DM) Institutt fr privatrett (IFP) (unntatt Senter fr rettsinfrmatikk (SERI)/Avdeling fr frvaltningsinfrmatikk (AFIN)) Nrdisk institutt fr sjørett (NIFS) med Senter fr Eurparett (EU-retten) Dmus Academica (DA) Senter fr rettsinfrmatikk (SERI) Avdeling fr frvaltningsinfrmatikk (AFIN) Undervisningsrm Pstadresse: p.b St. Olavs plass E-pst: pstmttak@jus.ui.n

2 2 Bakgrunn I nvember 2014 fattet dekan Hans Petter Graver en beslutning m tentativ innplassering av fakultetets enheter ( ). Spørsmålet m endelig innplassering ble drøftet på en samling fr dekanat g instituttledere 23. nvember Ut fra diskusjnen ble det frmet nen supplerende prinsipper g føringer fr innplassering, g et alternativt frslag. Fakultetsadministrasjnen ble bedt m å freta en realitetsvurdering av alternativet g innplasseringen i tentativ beslutning ut fra kapasiteten i eksisterende bygninger. Fakultetsadministrasjnen har fretatt en slik realitetsvurdering, i samråd med UiOs eiendmsavdeling g kntrsjefene i de berørte bygg, fr å få vurdert hva sm er realistisk utnyttelse av lkalene. Man har i denne prsessen vurdert hvilke mbyggingstiltak/tilrettelegging dette frutsetter, dette er frmidlet til Eiendmsavdelingen sm har det til vurdering. I løpet av prsessen er det vurdert ytterligere alternativer g muligheter basert på synspunkter g knklusjner fra instituttledersamlingen i nvember. Dette har ledet frem til dekanens anbefalte frslag til innplassering. Frslag til innplassering Frslaget er presentert i tabellen på side 1. Om frslaget Nybygget Frslaget innebærer at den pprinnelige innplasseringen av Juridisk biblitek g fakultetsadministrasjnen videreføres. Samlkalisering av fakultetsadministrasjnen med de studentrettede tjenestene var en viktig frutsetning fr å ppnå bedret studiekvalitet i frbindelse med Universitetsstyrets behandling av leieavtalen. IKRS innplasseres med sine studieprgrammer, ne sm styrker nybygget sm læringsarena. Videre vil SMR g PluriCurts/flkerettsmiljøet samlkaliseres ne sm åpner fr et tettere faglig samarbeid enn dagens fysiske plassering tillater. Dmus Biblitheca Med frslaget blir IOR værende i DB. Hele bygget vil måtte tas i bruk, blant annet arbeidsplasser i 1. etg sm frigjøres når Juridisk biblitek flytter sin virksmhet ver i nybygget. Bibliteket vil frtsatt ha aktivitet i DB knyttet til de histriske samlingene, men arealbehvet endrer seg g bruken av lkalene likeså. (se eget ntat m planer fr 1. etg DM)

3 3 Dmus Media IFP g NIFS frblir i DM, g SERI g AFIN frslås plassert i DA. Studentene flytter ut av lesesaler g inntar nybygget, slik at frigjrte arealer kan bygges m til stipendiatclustre g arbeidsplasser fr vit.ass, emeriti g gjestefrskere. Frigjrte bibliteksarealer benyttes sm arbeidsplasser, med eller uten mbygging. Eiendmsavdelingens arealbehv i DM avklares fr å se m det er mulig å frigjøre ytterligere arealer til faglig virksmhet. Arealene i DM kan med effektiv arealbruk åpne fr innplassering ny aktivitet i frm av prsjekter. Det må fretas mbygginger i DM Østfløyen ved at lesesaler gjøres m til lkaler fr stipendiater (stipendiatclustre) g møte-/seminarrm g eventuelt at biblitekslkaler i underetasje deles av til enekntrer. Dette er begrensede tiltak sm kan gjennmføres mens bygget frøvrig er i bruk, g er en mbygging sm må gjøres uansett innplassering. Dmus Academica SERI/AFIN innplasseres i bygget, g vil få nærhet til egne studenter da det frtsatt skal være undervisningsaktivitet i bygget. Samtidig vil det være plass fr arbeidsrettsprsjektet, g/eller andre prsjekter/frskergrupper sm ønsker å samle seg fr en peride. Det må avklares i hvilken grad Eiendmsavdelingen har behv fr lkaler i dette bygget ne det vil kunne være rm fr. Frslaget g tidligere gitte premisser I fremlegget til universitetsstyrets møte i mars 2014 ble det lagt til grunn at en samlet arealløsning fr Det juridiske fakultet i sentrum skal gi følgende gevinster: Mer kmpakt campus i sentrum med gde ssiale g faglige møtesteder Bedre studiehverdag, økt studiekvalitet g gdt læringsmiljø i fkus Mderne fleksible undervisningslkaler samlet i ett bygg Samling av studentrettede tjenester Samlet biblitek i nybygget Samling av enhetene grunnenheter g fakultetsadministrasjnen Disse frutsetningene ble supplert av de valgte lederne ved fakultetet i juni 2014 i frbindelse med høring m tentativ innplassering: Alle enheter skal samles IFP g NIFS plasseres i samme bygg IOR g PluriCurts plasseres i samme bygg

4 4 Færrest mulig enheter skal flytte Førstestillinger skal ha enekntr Ansatte i fast eller langvarig arbeidsfrhld skal ha fast arbeidsplass, i enekntr eller flerpersnskntr Det skal, så langt praktisk mulig, være likeverdige arbeidsfrhld fr ansatte uavhengig m de sitter i nybygg eller eksisterende bygg I behandling på Instituttledersamlingen på Lysebu i nvember 2016, ble disse bl.a. supplert med Enheter under institutter kan flyttes på Det vil da være snakk m samlkalisering g ikke instituttdelinger Hver bygning fakultetet har til rådighet må ha en viss kjernevirksmhet Fakultetet dispnerer alle ledige lkaler sm er ledige, uansett i bygg Likebehandling innebærer at ingen eier det kntret de sitter på nå Dekanens frslag møter i all hvedsak disse premissene, brtsett fra punktet m at enheter skal samles: Styrker ved freslåtte løsning: Frslaget innebærer færre flyttinger enn den tentative innplasseringen ved at både IOR, IFP g NIFS frblir i sine nåværende bygninger. Dette reduserer kstnader g belastning på rganisasjnen g den enkelte ansatte ved disse enhetene. Det er ikke nødvendig med mbygginger på grunn av innplasseringen i DA g DB, ne sm sparer penger fr Eiendmsavdelingen sammenlignet med den tentative innplasseringen sm frutsetter en økning av enekntrer i DA fra dagens 7 til minst 12. En mbygging vil gi følgekstnader ved at de sm skal innplasseres må ha midlertidig tilhld i andre lkaler. DA vil ha kapasitet til å ta i mt prsjekter/frskergrupper sm har behv fr samhandlingsarenaer uten videre mbygging. Leide lkaler i Crt Adelers gate g St. Olavs gate 23 frigjøres tidligere enn i tentativ innplassering da det ikke er behv fr mellmlagring av enheter i påvente av bygningsarbeider i eksisterende bygninger. Eiendmsavdelingen får mindre mbyggingskstnader g andre leide lkaler frigjøres tidligere, ne sm reduserer følgekstnadene ved nybygget. Løsningen muliggjør samlkalisering av prsjekter i flere bygg. Løsningen muliggjør stipendiatclustre i flere bygg.

5 5 Svakheter: Løsningen innebærer, sm nevnt, deling av enheter, IOR samlkaliseres ikke med PluriCurts/flkerettsmiljøet g IFP samlkaliseres ikke med SERI/AFIN (g eventuelt ARFA). Det blir mindre synlig tilstedeværelse av de t stre rettsvitenskapelige instituttene i nybygget. Øvrige frslag sm er vurdert 1. Tentativ innplassering a. Den tentative innplasseringen er redegjrt fr i høringsprsessen, g flyttelgistikken fremgår av vedlegg. b. Det er gjrt en vurdering av dette alternativet pp mt innplasseringsmuligheter i eksisterende bygningsmasse, g knklusjnene er at den er gjennmførbar under den frutsetning at Eiendmsavdelingen g vernemyndighetene samtykker til mbygginger i DA g DM. Ombyggingene i DA vil dreie seg m inndeling av enkelte stre rm til enekntrer, ne sm allerede er gjrt i 1. et. i bygningen. Ombygging i DM vil dreie seg m å innplassere stipendiatarbeidsplasser i lesesaler i 1. g 2. et med stillerm, g mgjøring av lesesaler i 3. et. til møte-/seminarrm. 2. Lysebufrslaget a. På Lysebu ble det fremmet et frslag sm innebar følende innplassering: i. DB 1. SMR 2. Flkerettsmiljøet (IOR) 3. EU-retten 4. Rettshistriemiljøet (IOR) ii. DM 1. IFP (minus SERI/AFIN) 2. NIFS (minus EU-retten) iii. DA 1. SERI/AFIN 2. PluriCurts iv. Nybygget 1. IOR (minus flkerett g rettshistrie) 2. Fakultetsadministrasjnen 3. Juridisk biblitek b. Dette frslaget er vurdert pp mt innplasseringsmuligheter i eksisterende bygningsmasse, g knklusjnene er at den ikke er gjennmførbar frdi kapasiteten i DB er fr liten. I tillegg vil det være krevende å få til en hensiktsmessig samling av fagmiljøene i DA med dette alternativet.

6 6 (Se eget vedlegg med realitetsrientering av de ulike alternativene) Dekanens anbefaling Dekanen mener at ut fra en ttalvurdering så er det anbefalte innplasseringsalternativet det beste fr fakultetet slik det fremstår i dag. Med dette frslaget blir det færrest mulig flyttinger; UiO påføres færre tid- g kstnadskrevende mbygginger; studentene samles i større grad i det bygget sm skal bidra til bedre læringsmiljø g mgivelser; det legges til rette fr faglig samhandling mellm miljøer sm har sittet fysisk adskilt g fakultetet får rm fr ny prsjektaktivitet uten at det innebærer stre mbyggings- eller leiekstnader. Videre behandling g beslutning Detaljprsjekteringsfasen fr nybygget er i gang, g brukermedvirkningsprsessen starter medi februar. Det haster med andre rd å få på plass et vedtak m endelig innplassering slik at ansattrepresentanter fr de sm flytter inn i nybygget kan være med å påvirke utfrmingen av lkalene. Dekanen ønsker instituttenes innspill på Instituttledermøtet 15. februar 2017, g ber m skriftlige innspill innen mandag 20. februar Dekanen vil deretter fatte en beslutning m endelig innplassering, g be fakultetsadministrasjnen frtsette sitt arbeid i brukermedvirkningsprsess fr nybygget g tilrettelegging av eksisterende bygninger med utgangspunkt i denne beslutningen. Saksbehandlere: Tr Inge Rsvll, Oddrun Rangsæter, Steinar Haft Myre. Vedlegg: - Realitetsrientering innplasseringsalternativer - Universitetsbiblitekets innspill m fremtidig bruk av 1. etasje DB

7 En realitetsvurdering av ulike innplasseringsalternativer Bakgrunn I nvember 2014 fattet dekan Hans Petter Graver en beslutning m tentativ innplassering av fakultetets enheter ( ). Med utgangspunkt i denne beslutningen ble hvedbrukergruppen fr fakultetets nybygg ved Tullinløkka satt sammen slik at representanter fr de enheter sm var tenkt inn i nybygget deltk i arbeidet. Hvedbrukergruppen var virksm i 2015 g våren 2016, g leverte innspill til plassering av hvedfunksjner i bygget, g i frprsjektfasen der flere verrdnede anbefalinger fr bygget ble gitt. Detaljprsjektfasen av byggeprsjektet ble varslet høsten 2016, med ppstart fr brukermedvirkningsprsess januar/februar I den frbindelse anmdet leder av hvedbrukergruppen, seksjnssjef Tr Inge Rsvll m at fakultetet tk stilling til m den tentative innplasseringsbeslutningen frtsatt skulle legges til grunn i hvedbrukergruppens videre arbeid. Spørsmålet ble drøftet på en samling fr dekanat g instituttledere 23. nvember 2016, g fakultetsadministrasjnen ble bedt m å freta en realitetsvurdering av innplasseringen ihht. tentativ beslutning i eksisterende bygninger, samt et alternativt frslag sm ble fremmet av instituttleder Ulf Stridbeck (IOR). Fakultetsadministrasjnen har fretatt en slik realitetsvurdering i samråd med UiOs eiendmsavdeling g i samråd med kntrsjefene sm kjenner lkalene, fr å få vurdert hva sm er realistisk utnyttelse av lkalene. I de gamle byggene har en sett på hvilke mbyggingstiltak sm må gjennmføres samt realismen i disse ut fra øknmisk g antikvariske hensyn. I løpet av prsessen, er det vurdert ytterligere alternativer g muligheter ut fra synspunkter sm er fremmet, g i dette dkumentet har vi fretatt en realitetsvurdering av de ulike alternativene. Alternativene er fargekdet med grønt dersm OK, gult dersm det går med nød g neppe g rødt dersm det ikke går. Dekanens frslag er merket med lyseblått. DOMUS BILIOTHECA Tentativ innplassering: SMR Plass Behv Stillinger kategri Stillinger kategri Stillinger kategri Ttalt antall plasser SMR har 11 førstestillinger (enekntrer). Når vi reserverer 11 kntrer til disse har vi i tillegg plass til 46 arbeidsplasser i kategri 2 g 16 arbeidsplasser i kategri 3. SMR vil med andre rd få gd plass i frhld til tentativ innplassering. Ingen mbygging. Det vil bli plass til 1-2 frskergrupper, ellers blir det en del ubrukt areal. Alternativt frslag: IOR Plass Behv

8 Stillinger kategri Stillinger kategri Stillinger kategri Ttalt antall plasser IOR har behv fr 19 førstestillingskntrer i DB 2. g 3. etasje. Et er g plass til minst 30 plasser fr kategri 2 g 21 plasser til kategri 3. Det vil med andre rd være mulig å la IOR bli sittende i DB slik størrelsen er i dag. Får nen av miljøene på IOR større frskningsprsjekter må disse plasseres annet sted (f.eks. 2. etasje i DA). I tillegg er det ledig kntrplass i bibliteklkalene. Lysebufrslag: SMR, Eurparett Plass Behv g flkerett Stillinger kategri Stillinger kategri Stillinger kategri Ttalt antall plasser De tre fagmiljøene SMR, Eurparett g flkerett har til sammen 20 førstestillinger. Når vi tar med behvet fr kategri 2 g 3 vil det bli fr trangt. DOMUS MEDIA I alle freslåtte alternativer skal NIFS g IFP frtsette å være i Dmus Media. Innplasseringen frutsetter at lesesaler gjøres m til kategri 2 g kategri 3 plasser. NIFS g IFP inkl. Eurparetten Plass Behv Stillinger kategri 1 62/40 39 Stillinger kategri 2 44/66 59 Stillinger kategri Ttalt antall plasser Dersm en gjør m lesesaler til såkalt PhD-hubs vil IFP g NIFS få gd plass i DM, både med g uten EU-retten g SERI/AFIN. Det krever mbygging av eksisterende lesesaler, g det vil i mbyggingsperiden være frhldsvis trangt m plassen. DOMUS ACADEMICA Tentativ innplassering: IKRS Plass Behv Stillinger kategri Stillinger kategri Stillinger kategri Ttalt antall plasser Innplassering vil kreve mbygging fr å få nk enekntrer, men ingen strstilt mbygging ser ut til å være nødvendig. Infsenteret i 2. etasje må bygges m til enekntrer. Lysebu: PluriCurts, SERI/AFIN Plass Behv Stillinger kategri Stillinger kategri Stillinger kategri

9 Ttalt antall plasser Innplassering vil kreve mbygging fr å få nk enekntrer, men ingen strstilt mbygging ser ut til å være nødvendig. PluriCurts må i denne løsningen frdele seg ver 1. g 2. etasje i bygget. Mulighetsfrslag: SERI/AFIN Plass Behv Stillinger kategri Stillinger kategri Stillinger kategri Ttalt antall plasser Dersm en plasserer SERI/AFIN i 1. etasje i DA, kan arbeidsplassene i andre etasje bli stående slik de er, g brukes til prsjektlkaler fr større prsjekter, eksempelvis ARFA, eller frskergrupper. Denne løsningen vil ikke kreve mbygging i DA.

10 KAG 7. g 8. etasje Tentativ: IOR g PluriCurts Plass Behv Stillinger kategri 1 68/47 32 Stillinger kategri 2 66/ Stillinger kategri Ttalt antall plasser 134/ IOR g PluriCurts vil få gd plass i pprinnelig plan. Lysebu: IOR g IKRS Plass Behv Stillinger kategri 1 68/47 36 Stillinger kategri 2 66/ Stillinger kategri Ttalt antall plasser 134/ IOR g IKRS vil fint få plass i KAG. (Vurderes færre cellekntrer vil en få plass til flere kat. 3 stillinger) Alternativt frslag: SMR, IKRS, Plass Behv Eurparett g Flkerett Stillinger kategri 1 68/47 32 Stillinger kategri 2 66/ Stillinger kategri Ttalt antall plasser 134/ SMR g IKRS vil fint få plass i KAG, gså inkludert Eurparetten g flkerettsmiljøet. Alternativt frslag: SMR, IKRS, Plass Behv PluriCurts/Flkerett Stillinger kategri 1 68/47 31 Stillinger kategri 2 66/ Stillinger kategri Ttalt antall plasser 134/ Også dette alternativet får pass i KAG. Vi er fremdeles i en planleggingsfase der antall cellekntrer kan justeres ned fra en maksgrense på 68. I tillegg vil det frigjøres med plass etter hvert sm PluriCurts trapper ned sin aktivitet fram mt 2023.

11 Universitetsbibliteket Juridisk biblitek Ntat Til:Eiendmsavdelingen Dat: 9. februar 2017 Dmus Biblitheca 1. etasje fremtidig arealbehv g strategisk arealbruk Å bruke Dmus Biblitheca sm akademisk møteplass g debattarena vil kunne gi et viktig bidrag til at UiOs strategiske mål m frmidling av kunnskap, dialg med et bredt publikum g økt synlighet av universitetets aktiviteter i Osl sentrum. I tillegg vil lkalene kunne benyttes til representasjn g større arrangementer fr hele universitetet, g samtidig fungere sm en tverrfaglig frskningsarena g biblitek/utstillingslkale fr den unike g verdifulle eldre juridiske bksamlingen sm er i universitetets eie. Denne saken fremmes av UB/Juridisk biblitek g Det juridiske fakultet i fellesskap. Bakgrunn Dmus Biblitheca (DB) 1. etg. dispneres i dag av Juridisk biblitek. Det samme gjelder kjelleren i DB, med unntak av tekniske rm sm dispneres av Eiendmsavdelingen (EA). Når nybygget i Kristian Augustsgt. (KAG) blir ferdig i 2019/2020 skal Juridisk biblitek etableres der sm en del av det samlede læringsmiljøet ved Det juridiske fakultet. Den viktigste litteraturen fr alle fakultetets fagmråder vil flyttes til KAG, g de fleste av biblitekets tjenester til studenter, frskere g eksterne vil lkaliseres her. Rmprgrammet i KAG er imidlertid knapt, g inkluderer derfr ikke biblitekets bk- g tidsskriftmagasiner i kjelleren i DB. Biblitekets samling av eldre, verdifull litteratur inngår heller ikke i rmprgrammet fr nytt bygg. Magasinene i kjelleren i DB skal derfr bestå, gså etter flyttingen, g biblitekets samling av eldre, verdifull litteratur skal bli værende i DB. I dette ntatet beskrives biblitekets g fakultetets rmbehv i DB 1. etasje (+ biblitekets magasinbehv), g mulighetene fr en videreutvikling av lkalene til en akademisk møteplass g debattarena i kmbinasjn med en tverrfaglig frskningsarena.

12 2 Biblitekets magasiner i Dmus Biblitheca Arealet sm er tildelt Juridisk biblitek i nybygget er knapt, g det har hele tiden vært en frutsetning at bibliteket må behlde magasinene i DB. Deler av samlingen er mye brukt, g bibliteket vil trenge all tilgjengelig magasinplass i kjelleren fr den stre restsamlingen det ikke vil være plass til i nybygget. Bibliteket vil lage en tilbringertjeneste fr dette materialet. Sm et akademisk frskningsbiblitek må vi ta vare på den litteraturen sm ikke er så mye brukt, men sm er kjøpt inn ver mange år. Tidsskriftmagasinet er gså mfattende, g vi ser fr ss økt magasinering av tidsskrifter frem mt innflytting i KAG. Nen av tidsskriftene er digitalt tilgjengelige, men mange serier er kun utgitt på papir. Den eldre, verdifulle samlingen Juridisk biblitek har en str g verdifull samling av eldre juridisk litteratur, samt en mengde grunntekster sm gså studeres innenfr samfunnsvitenskaplige g humanistiske fag. Den eldste delen av bksamlingen består av rundt bøker g 750 flianter, g utgjør en av de største eldre samlingene av juridiske tekster i Nrd-Eurpa. Den eldste delen av samlingen stammer i hvedsak fra Universitetsbiblitekets pprinnelige samling av utenlandsk juridisk litteratur. Dette er bøker g flianter innkjøpt tidlig i universitetets histrie, samt en mindre del av kng Frederiks gave til det nye universitetet i Christiania, deriblant en del dubletter fra Det Kngelige Biblitek i København, i tillegg til senere tilvekst. Den eldste bksamlingen har både faglig g bkhistrisk verdi, g brukes aktivt i tverrfaglig rienterte prsjekter, med tematiske nedslagsfelt i emner sm menneskerettigheter, majritet/minritet, demkratisk deltakelse, utenriksplitikk, rettslig internasjnalisering vidt frstått, g frhldet til EU g EØS spesielt. Kun en mindre del av de eldste bøkene har tidligere vært registrert i den elektrniske biblitekdatabasen, g det har ikke vært midler til nødvendig restaurering g knservering. Med virkning fra 2013 tildelte imidlertid Universitetsstyret kr til å registrere samlingene i Bibsys. Så langt er knapt halvparten av samlingen registrert i biblitekssystemet g registreringsdelen av prsjektet har i 2016 hatt et pphld pga. vergang til nytt bibliteksystem. Bibliteket ønsker å frtsette registreringsarbeidet så snart dette lar seg gjøre. I 2013 fikk Juridisk biblitek tildelt kr fra stiftelsen Sat Sapienti til knservering, restaurering g pleie av den eldste delen av denne samlingen. Prsjektperiden fr disse midlene er frlenget til ut Samtlige 685 hyllemeter er renset, støvsugd g preparert. Dessuten er de mest verdifulle bindene plukket ut fr reparasjn. Når gjenstående midler er ppbrukt vil bibliteket søke eksterne finansieringskilder m ytterligere

13 3 midler til knserveringsarbeidet. Vi mener det er realistisk å kunne innhente eksterne midler til dette prsjektet, særlig dersm det kan kmbineres med frmidling av materialet i samlingene. Juridisk biblitek ønsker å samle de delene av de beskrevne samlingene sm ikke er spesielt sjeldne, gamle eller verdifulle, men sm har str frskningsmessig verdi i 1. etg. i DB, når bibliteket fr øvrig flytter ut. De mest verdifulle bindene bør frtsatt ppbevares i nåværende sikringsmagasin, mens andre deler av den eldste samlingen kan stilles pp i den delen av bibliteket sm vender mt nrd (uten sllys). Bruk av biblitekets lkaler til representasjn Dagens bibliteklkale brukes av universitetsledelsen til større mttakelser sm en av ulike årsaker ønsker å ha i de histriske bygningene i sentrum, sm fr eksempel dktrkreeringer g prisutdelinger. Dette behvet vil utvilsmt bestå i framtiden g legger føringer fr bruken av lkalene. Dessuten er det en klar økende etterspørsel etter å bruke bibliteket til mttakelser g faglige arrangementer fra andre enheter ved UiO, fte i sammenheng med arrangementer i Gamle festsal g Aulaen. Nå sm alle sentrumsbygningene er ferdig rehabilitert er inntrykket at det legges stadig flere arrangementer til sentrum. Vi ser det derfr sm viktig at lkalene er fleksible g kan utnyttes til det beste fr universitetets behv Akademisk møteplass g debattarena Det juridiske fakultet g Juridisk biblitek tar nå i fellesskap initiativ til å etablere en fast akademisk møteplass g debattarena i DB s 1 etasje. Det finnes allerede en viss praksis fr dette, men målet er å gjøre dette m til et eget prsjekt i fakultetets g biblitekets frmidlingsplitikk. Lykkes vi med dette vil gså resten av universitetet kunne benytte lkalene til tilsvarende aktiviteter I 2016 satte Eiendmsavdelingen etter initiativ fra bibliteket i gang et prsjekt fr å utrede publikumsfunksjnene i bibliteket i DB. Tiltak sm nå blir iverksatt sm følge av dette prsjektet vil ha str gjenbruksverdi fr fremtidig bruk til andre utadrettede funksjner. Dette gjelder fleksibel g hensiktsmessig innredning g møblering, installering av AV-utstyr, plassering av lerret, prsjektr, høyttalere i lampekrnene, flytting av nåværende skrankefunksjn g etablering av en ssial sne. Riksantikvaren har vært invlvert fr å kvalitetssikre at de freslåtte endringene er frenlige med byggets vernestatus. EA har varslet at de vil gjennmføre prsjektet i smmerferien 2017, g de freslåtte tiltakene vil frbedre lkalets funksjnalitet fr alle typer arrangementer.

14 4 Når så hvedaktiviteten i bibliteket flyttes til KAG, vil lkalene kunne tilpasses ytterligere ved at lesepultene i midtrmmet fjernes, g vi anslår at det da er plass til 100 sitteplasser. Siden UiO-ledelsen g andre antas å ha behv fr å bruke lkalet til stre mttakelser gså i fremtiden, ser vi muligheten fr effektiv sambruk med andre frmidlingsfunksjner. UiO trenger en akademisk møteplass g debattarena i sentrum. Dette kan utvikles i det arealet sm i dag brukes både til de stre mttakelsene g til de arrangementene Juridisk biblitek har i samarbeid med fagmiljøene. Vi ser det sm realistisk at nen av de arrangementene sm fakultetet g andre i dag leier lkaler til på Litteraturhuset vil kunne arrangeres her. Tverrfaglig frskningsarena Frskergruppen «Rett, samfunn g histrisk endring» har bruk fr tilgang til de histriske samlingene i sitt daglige virke. Fakultetet freslår derfr at denne frskergruppen plasseres i kntrlkalene tilknyttet bibliteket, når de ansatte på Juridisk biblitek flytter til KAG. Frskergruppen vil trenge 6 kntrer. I tillegg vil bibliteket ha behv fr ett større kntr fr sitt arbeid med samlingene. Det vil da stå ledige 5 kntrer, nen med ptensiale fr flere arbeidsplasser, sm vi mener bør settes av til gjestefrskerplasser. Bibliteket besøkes jevnlig av gjestefrskere sm arbeider med de eldste samlingene, g det må settes av egnede rm til arbeid med det eldste materialet. Lkalene vil gså kunne tilby møterm, plass til seminarer g annen faglig aktivitet. Det må frventes at fagmiljøer ved Det juridiske fakultet vil bli invlvert i flere tverrfaglige prsjekter innenfr HumSam-mrådet sm vil ha glede av dette. Anbefaling Biblitekets behv knyttet til den eldre verdifulle samlingen g biblitekets magasiner legger klare føringer fr den videre bruken av 1. etasje i DB. Det samme gjør gså UiOs behv fr lkalene til stre mttakelser, gjerne sett i sammenheng med de andre representative lkalene i sentrum. Ved å kmbinere dette med en tverrfaglig frskningsarena g en akademisk møteplass g debattarena kan lkalene utnyttes til flere gde frmål sm vil gi en psitiv synergieffekt. Deler av prsjektet er allerede realisert gjennm virksmhet beskrevet i dette ntatet. De bygningsmessige knsekvensene fr videre utvikling av freslått virksmhet må utredes i samarbeid med Eiendmsavdelingen. Når det gjelder driften av de utadrettede funksjnene ser vi fr ss at dette må bli et samarbeid mellm bibliteket, fakultetet g UiOs arrangementsrganisasjn. Vi antar det er gde muligheter fr samarbeid gså med eksterne aktører.

15 5 Prsjektet vil være en sterk g synlig bidragsyter i å nå UiOs strategiske mål m styrket dialg med samfunnet, frmidling av kunnskap g en økt synlighet i Osl sentrum. Dmus Biblitheca har en unik beliggenhet i aksen mellm Strtinget g Slttet, g bygningens pprinnelige frmål sm biblitekbygning g frmidling av kunnskap videreføres i et bredere perspektiv til nytte fr UiO g samfunnet. Med hilsen Randi Halveg Iversby Overbiblitekar Juridisk biblitek Dag Michalsen Dekan Det juridiske fakultet