Internasjonal handel og vekst. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo

Transkript

1 Internasjnal handel g vekst Karen Helene Ulltveit-Me Universitetet i Osl

2 FU-investeringer er i seg selv ingen garanti fr vekst: BNP per innbygger i 1995 US$ Nrge Danmark Sverige Finland Gjennmsnittlig FU per innbygger fr årene i 1995 US$ Nrge Danmark Sverige Finland Kilde: Cappelen m fl (2004)

3 Men avkastningen på FU er høy Avkastningen på frskning er høy Griliches/USA: Privatøknmisk marginale bruttavkastning: 9-56% Samsfunnøknmisk avkastning: % Klette g Jhansen/Nrge: Privatøknmisk marginale bruttavkastning: 45% Optimalt FU investeringsnivå i USA 2-4 ganger større enn dagens Avkastningen på privatfinansiert FU er 30-50% Avkastningen på privatfinansiert grunnfrskning er signifikant høyere en avkastningen på privatfinansiert anvendt frskning g utvikling Avkastningen på ffentlig finansiert FU svært varierende g har svært høy risik: avkastningen på ffentlig finansiert grunnfrskning g utført i næringslivet er høy avkastningen på ffentlig finansiert utvikling er neglisjerbar.

4 FU, industriell utvikling g vekst Kblingen mellm grunnfrskning g industriell innvasjn har økt betydelig i senere år Kunnskapsflmmen fra vitenskapelig frskning til næringslivet i USA tredblet i løpet av 1990 til 1996 (målt ved patentsiteringer) Psitiv sammenheng mellm fretaksstørrelse g sannsynligheten fr at avansert teknlgi taes i bruk FU investeringer avgjørende fr et lands innvasjnsevne, g absrberingsevne (dvs. evne til å hente innhente teknlgifrsprang ved å implementere teknlgi utviklet utenfr landets grenser)

5 Internasjnale kblinger g vekst A. Internasjnale byttefrhld B. Internasjnal handel i varer g tjenester C. Internasjnal arbeidsmigrasjn D. Flernasjnale selskaper g direkte utenlandsinvesteringer (FDI) Priseffekter Vlumeffekter FU spillvers g teknlgiverføring

6 Internasjnale byttefrhld g vekst Nrge, med lje Fastlands- Nrge Danmark 1 1 Finland Sverige Kilde: Nrges Bank

7 Internasjnale byttefrhld sm kanal fr virkninger av vekst, I: Byttefrhld (TT): prisen på eksprt relativt til prisen på imprt Høyere relativ pris på eksprtvarer landet kan kjøpe flere imprtvarer Et frbedret byttefrhld betyr derfr økt velferd Høyere relativ pris på imprtvarer Landet kan kjøpe færre imprtvarer Et dårligere byttefrhld betyr derfr redusert velferd Vekst skjer ftest ujevnt på tvers av sektrene i en øknmi. Virkningen av øknmisk vekst nasjnalt g internasjnalt avhengig av hvrdan prduksjnsmulighetene påvirkes avhengig av hvrdan byttefrhldet (TT) påvirkes. Et lite land påvirker (pr.def.) ikke de relative verdensmarkedsprisene g andres TT. Vekst i et lite land øker knsum- g prduksjnsmuligheter i landet; har ingen virkning på resten av verden.

8 Internasjnale byttefrhld sm kanal fr virkninger av vekst, II: Vekst i et strt land: Eksprt-biased vekst i et strt t land Økte prduksjnsmuligheter i eksprtnæringen (+) Dårligere TT (-) Ttal effekt på velferd:? Imprt-biased vekst i et strt land Økte prduksjnsmuligheter imprtknkurrerende næring (+) Frbedret TT (+) Ttal effekt på velferd: + Generell (jevn) vekst i et strt land Økte prduksjnsmuligheter Uendrete relative priser g TT Ttal effekt på velferd: + Virkning av vekst i strt Utland på velferden til Hjemlandet: Jevn vekst i strt Utland: (TT uendret) 0 Vekst i Hjemlandets eksprtnæring: (TT dårligere) - Vekst i Hjemlandets imprtnæring: (TT bedre) +

9 Internasjnal handel, FDI g vekst: 90%+ av prduktivitetsveksten i de fleste land knytter seg til utenlandsk FU g teknlgiutvikling. G7 landene st på 90-tallet fr 84% av verdens FU, men kun fr 64% av verdens BNP. Inngående FDI (+++), imprt (++), eksprt g språkkunnskaper er alle funnet å være viktige kilder til teknlgiverføring FDI sm kanal fr teknlgiverføring er sterk innen high-tech sektrer g i str grad fraværende innen lw-tech sektrer Imprt sm kanal fr teknlgiverføring varierer i betydning på tvers av land g sektrer. Stre effekter knyttet til imprt fra USA g UK, mens relativt t mye mindre effekter knyttet t til imprt fra Tyskland g Japan. Internasjnal teknlgiverføring g har akselerert.

10 Nrsk vekst g FU i et internasjnal perspektiv: p Nrge har de siste årene kun stått fr ca 4 prmille av de samlete FU investeringene i OECD 99% av prduktivitetsveksten i Nrge skyldes FU utført i utlandet (se Keller, 2004)

11 Internasjnale kblinger en utfrdring fr ptimal ufrming av FU-plitikk, I: Pririteringer: innvasjnsevne versus absrberingsevne tiltrekke seg inngående FDI versus investere i egen FU støtte av høyteknlgisk imprt versus egenutviklete innsatsprdukter språkkunnskaper versus realfag Str fretakshetergenitet knyttet til internasjnal interaksjn g prduktivitet: Kun 30-40% av nrske industribedrifter eksprterer Gjennmsnittlig eksprtandel:1.5% Kun 1.5% prsent av industribedriftene fretar FDI Bør vi å bidra til økt internasjnalisering av nrske fretak? Hvrdan?

12 Internasjnale kblinger en utfrdring fr ptimal ufrming av FU-plitikk, II: Hvrdan sikre at avkastningen på ffentlig støttet FU tilfaller det nrske samfunn? Dilemmaer: Utenlandske ppkjøp/kapitaleiere Utenlandske knsumenter Handelsliberalisering g knkurranseutsetting sm alternativer til aktiv FU-plitikk?