Svein Sunde, Åse Krøkje og Turid Rustad. Møte Referat fra utdanningsutvalget ved NT. Møtested: Realfagbygget, rom E1-118

Transkript

1 1 av 5 Fakultet fr naturvitenskap g teknlgi Dat Referanse Møtereferat Til stede: Frfall: Kpi til: Anne Brg, Ole Kristian Berg, Øyvind Mikkelsen, Jn Andreas Støvneng, Jens-Petter Andreassen, Jan Ketil Slberg, Pavel Sikrski, Tre Lindm, Leiv Klbeinsen, Eivin Røskaft, Olav Vadstein, Ingve Simnsen, Martin Eide Lien g Venke Brander. Svein Sunde, Åse Krøkje g Turid Rustad. Dekanus g Studiefrum Gjelder: Møte Referat fra utdanningsutvalget ved NT Møtetid: kl Møtested: Realfagbygget, rm E1-118 Referatsaker: 1. Møtereferat fra møte 3 i NTs utdanningsutvalg (vedlegg 1). Sekretæren påpekte en feil sm vil bli rettet pp (kulepunkt 6 i «fra diskusjnen»), g en uklar frmulering sm vil bli tydeliggjrt (kulepunkt 10 i «fra diskusjnen») under sak 12 i endelig referat. Ellers var det ingen kmmentarer til referatet. Orienteringssaker: Det ble gitt rientering i flere saker enn ppsatt i innkallingen. De ble gitt i følgende rekkefølge: 1. Lektrutdanningen ppfølging av -sak fra sist møte I frrige møte var det frtsatt uklart m lektrutdanningen ville få tilført nødvendige midler fr å kunne implementere ny rammeplan fr utdanningen. Rektr har siden sist bevilget SO-midler fr 2014 g Mht. implementeringen er det frtsatt en utfrdring ift kravene i rammeplanen fr fag 1 g 2, nødvendige støttefag g det nye praksiskravet, g da spesielt fr Bilgi-kjemi-studieretningen i LURprgrammet. Innføringen av nytt praksiskrav er generelt en utfrdring ift timeplanen i emnene sm skal tas i samme semester. 2. SFU-søknader fra NTNU ppfølging av -sak fra sist møte I alt 5 søknader blir sendt fra NTNU. NT-fakultetet deltar i en av sentersøknadene: «Centre fr multimedia based learning envirnments fr quality and flexibility» hvr SVT-fakultetet er krdinatr. 3. Oppfølging ift NOKUT-evalueringen ppfølging av -sak fra sist møte NTNU må levere revidert beskrivelse av sitt kvalitetssikringssystem innen fristen i ktber. NOKUT vil kmme på nytt besøk på nyåret i Fakultetene vil få en jbb å gjøre til høsten. Prdekanene ved IME, IVT g NT vil samkjøre seg i denne prsessen. NT må gå igjennm det vi har nå beskrevet på våre nettsider fr utdanningskvalitet g presisere mer. Til høsten må det jbbes med frankring i fagmiljøene. Pstadresse Org.nr Besøksadresse Telefn Saksbehandler E-pst: Realfagbygget D1, Lillian Hanssen 7491 Trndheim pstmttak@nt.ntnu.n Høgskleringen 5 Telefaks Tlf: All krrespndanse sm inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU g ikke direkte til enkeltpersner. Ved henvendelse vennligst ppgi referanse.

2 Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dat 2 av 5 4. Orientering m dialgmøte med prrektr ppfølging av -sak fra sist møte Tema fr møtet var utdanningskvalitet, studieprgramprtefølje g ppfølging av NOKUTevalueringen. NT hadde bl.a. annet fkus på studieprgramprteføljen i et strategisk perspektiv, g ressurssituasjnen mht eksperimentelle læringsaktiviteter. 5. Ressurssituasjnen fr eksperimentelle fag NT-fakultetet bruker stre ressurser ifm labratrie- g feltundervisning. Vi får bevilgning fr i underkant 20 årsverk, men bruker i verkant 40 årsverk (stud.ass.er g stipendiater). Tekniske stillinger er ikke inkludert i denne beregningen da disse stillingene dekkes på annen måte. Denne freløpige kartleggingen frklarer hvrfr nen av NTs institutter sliter. Dette er gså en sak sm angår studieprgramrådene pga prgrammenes læringsmål. Studieprgramrådene vil få i ppgave å gå gjennm læringsmålene mht læringsaktiviteter i et studieprgramperspektiv, g se m det lar seg gjøre redusere aktiviteten ne ved arbeidsdeling mellm emnene, men frtsatt ivareta prgrammets læringsmål. Hva må vi ha av aktiviteter sm fr eksempel lab, feltarbeid, rapprtskriving, muntlig g skriftlig presentasjn? Gjør vi dbbeltarbeid? Hva er den kvaliteten vi ønsker å ha? Vi må vite hva vi i dag gjør, hva vi kan gjøre med situasjnen, g hvilke knsekvenser det vil få fr utdanningskvaliteten ved innføring av endringer. Vi må være nøkterne. Fasiten er ikke nødvendigvis det vi gjør per i dag. Får vi ikke til endringer uten at det går på bekstning av utdanningskvaliteten, må vi henvende ss til rektr. Prgramrådslederne blir viktige i denne prsessen. Studentene må invlveres i arbeidet. Innspill fra utvalget: Det er en internasjnal trend at lab-undervisningen bygges ned. Studentene ved NT-fakultetet er gde på rapprtskriving. Dette kmmer fram i EiT. Lab verdsettes av studentene. Læringsaktivitetene må vurderes i et helhetsperspektiv. Er det ne å hente? Hva må behldes? Det må finnes løsninger fr å ppretthlde akseptabel kvalitet. Det frventes at det skal være lab i fysikkemnene sm inngår i teknlgistudiet. Endringer i disse emnene er en FUS-sak. Ift bevilgningen fra KD har NTNU bevilget mer til realfag g teknlgi i IFM. Pga nedbygging av reserver kan dette ikke frtsette lenger. Det må sees på den øknmiske frdelingsmdellen ved NT. 6. Søkertall Anne Brg presenterte en versikt ver søkertallene fra april 2013 fr NTs studieprgram. Ttalt antall søkere har generelt økt i studieprgrammene. Det er ingen stre verraskelser i antall 1.priritetssøkere til årsstudiet i bilgi g kjemi, bachelrprgrammene, g de 5-årig masterprgrammene. Fr MTMT har antall 1.priritetssøkere steget igjen til 2011-nivå. BKJ har gått litt ned igjen mht. antall 1.priritetssøkere. Fr de nrske 2-årige masterprgrammene har det ttale søkertallet steget. Det er få søkere til MKJ-prgrammet. Dette kan skyldes strt frafall i 2010-kullet i BKJ-prgrammet. Fr de internasjnale 2-årige masterprgrammene er det ingen spesielle trender. Søkertallene går litt pp g ned. 7. Rekrutteringsstrategi Det blir arrangert møte m NTNUs rekrutteringsstrategi fredag 7. juni kl Invitasjnen mfatter dekanatet (gammelt g nytt), prgramrådsledere, instituttledere, studieknsulenter (rekrutteringsteamet inkl.), leder g sekretær fra Samarbeidsfrum g FTR-er.

3 Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dat 3 av 5 NTU 2013/14 Studieprgramsekretærrllen Det ble gitt en presentasjn sm ppsummerte innspill gitt av prgramrådene ifm kvalitetsmeldingen fr 2012 g fra et møte i Studiefrum ved NT våren Det er bservert ulike frventninger g behv. Det sees et behv fr å tydeliggjøre g frmalisere denne rllen. I møtet ble det bedt m innspill ift studieprgramsekretærrllen ut fra utvalgets perspektiv. Fra diskusjnen: Prgrammene er ulike, g har til dels ulike behv ift adm. støtte. Dette avhenger av prgrammets rganisering g tverrfaglighet. Er det nødvendig med kmpetansehevingstiltak? Sekretærrllen er ikke ny. Det sm er nytt er studieprgrammene g prgramrådene. Det er en utfrdring å få engasjert medlemmene i prgramrådet. Dette kan gi dilemmaer fr sekretæren. J flere invlverte parter, dess vanskeligere er det å få nødvendig inf g svar. Hvilken myndighet skal g kan denne ha ift andre invlverte parter (institutter, fakulteter, institusjner)? Nen etablerer arbeidsgrupper ifm nen utredningssaker fr å avlaste sekretæren. Rllen fungerer bra i dag. Prblemet er av g til manglende kapasitet pga andre ppgaver. Manglende administrativ kapasitet i gir lite framdrift i arbeidet fr prgramrådet. I tillegg til de funksjnene sm er nevnt i presentasjnen, må sekretærens rlle sm kntinuitetsbærere tilføyes g framheves. Sekretæren må ivareta dkumentasjn sm angår prgrammet, tilføre sin erfaring g bidra med kunnskapsverføring. Vi må ikke bli fr rigide ift denne rllen da det er en del ulike behv mellm prgrammene. Det er flytende grenser ift hvr mye arbeid g ppgaver sm frventes utført av sekretæren. Det er behv fr nen avgrensinger. Kan det angis frventet arbeidsbyrde (timeantall)? Vil dette være til hjelp fr å avgrense g priritere fr den sm skal fylle rllen? Det kan ikke angis en generell frventet arbeidsmengde da dette vil variere med kmpleksiteten i rganiseringen g tverrfagligheten av prgrammet g i studentmassen. Det er ikke så viktig hva denne rllen kalles. «Sekretæren» rmmer mye, g kan ha str betydning. Å kalle dette en studieprgramkrdinatr kan gjøre grensen mellm prgramrådslederen g sekretæren mer diffus, g evt skape enda større frventninger til hva denne rllen skal innebære. Oppgavene sm er ppsummert i presentasjnen er gjenkjennbare. Kvalitetsmeldingen bør diskuteres i prgramrådet. Det freslås at Studiefrum diskuterer ppgavene fr å se m ne kan legges vekk. Det er viktig at sekretæren hlder rede på årshjulet g hvilke frister prgramrådet må frhlde seg til slik at ikke ne glipper. Faglige beslutninger skal fretas av prgramrådsleder. Administrasjnen skal sørge fr kntinuitet gjennm bl.a. ntater. Ressursmangel må føre til en priritering. Det er nødvendig å avklare alle rllene studieknsulentene har: studieveileder, knsulent, prgramrådssekretær. NTU 2013/16 Knkretisering av NTs utdanningsstrategi - frtsettelse av sak 2013/13 I dette møtet ble temaet rekruttering diskutert. Innspill fra utvalget til utkastet til knkretisering av strategien: Utdanningsstrategien fr NT-fakultetet er i utgangpunktet rimelig knkret, g det er en utfrdring å få til en mer spisset strategi. Det framlagte utkastet til knkretisering bør mstruktureres, gjerne i en tabell, fr å gjøre det mer versiktlig g lesbart. Det er ikke nødvendig å ta med veivalgene på nytt fr hvert av de tre mrådene sm mtales. Skal vi fkusere på prgram med pptak via Samrdna Opptak, eller de 2-årige masterprgrammene?

4 Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dat 4 av 5 Det behøves ikke like strt fkus på rekruttering i alle studieprgrammene. Det bør heller settes inn ekstra tiltak fr studieprgram eller fagmråder der vi bserverer sviktende rekruttering eller pptakskvalitet. Vi bør se på hvrdan vi skal bruke de ressursene vi har fr å styrke særskilte/pririterte mråder. Det er vanskelig/kmplisert å definere målppnåelse fr rekruttering. Web-statistikker kan evt gi ss nen indikatrer. Målppnåelse kan sees i sammenheng med kvalitet g lesbarhet. Tilbakemeldinger på våre nettsider kan si ss ne m nivået på disse t parameterne. Det er vanskelig å måle rekrutteringseffekt. Per i dag har vi et måltall på «antall søkere per studieplass», men dette kan ikke nødvendigvis relateres direkte til rekrutteringsaktiviteter. Reklamekampanjen fr nen år tilbake på TV, kin, trikk med mer hadde merkbar effekt. Brev til førstepriritetssøkerne gir gdt inntrykk av NTNU, men har det rekrutteringseffekt? Realfagstudiet i kjemi har lave rekrutteringstall sammenlignet med de andre prgrammene. Nasjnalt sett rekrutterer vi bra. Det er generelt «tørketid» ift rekruttering til kjemistudier i Eurpa. Innenfr bilgi, er det få sm velger btanikk. Vi må priritere arbeidet med nettsidene til de 2-årige studieprgrammene, g spesielt få til gde nettsider på engelsk, men samtidig kunne ppretthlde det vi er frnøyde med. Samarbeidsfrum gjennmfører spørreundersøkelser ved semesterstart, g disse gir ss et gdt bilde av hvilke arenaer vi bør priritere ift rekruttering. Gde nettsider er ikke alltid en garanti fr at de blir gdt besøkt. Fr eksempel sliter Materialteknlgi med å få pp antall besøk på sine nettsider. Prgramnavnet trenger ikke å gi mening fr en ungdm sm søker inf m utdanningsmuligheter g blir da ikke undersøkt. Av den grunn er ppsøkende virksmhet gså viktig. Vi må bruke «faktiske navn» på våre studieprgram. Det må være samsvar mellm navnet g innhldet. Vi må bruke studentene våre aktivt i rekrutteringsarbeidet. Samarbeidsfrum har allerede en studentpl sm benyttes til klassebesøk. Det er ikke ubegrenset med søkere sm tilfredsstiller pptakskravene til teknlgi- g realfagsstudier. Dette skaper kmknkurranse m denne søkergruppen. NT er generelt ikke gde mht EVU-kurstilbud. Den øknmiske situasjnen gir ikke grunnlag fr å satse strt på dette akkurat nå, men behvet fr slike kurs er strt utenfr våre dører. Har vi handlingsrm, finnes det faglig sett muligheter til pprette et større EVU-tilbud ved NT. Vi har i dag KOMPiS-tilbud i kjemi g fysikk, men vi sliter ne med å rekruttere til dette tilbudet. Det bør vurderes m gså bilgi bør tilbys innenfr KOMPiS. Nye frmelle krav kan initiere behv fr EVU-tilbud. Oppbyggingen av nettsidene ved NTNU er et generelt et prblem. Manøvrering er vanskelig på NTNUs nettsider fr de sm ikke vet hva sm skjuler seg bak prgramnavnene. Hvrdan får vi guidet den sm søker inf på våre nettsider fram til alle studieprgram sm kan være relevant? Innlede med et spørreskjema ift interesser? Bble-systemet til UMB er et gdt eksempel Universitetet i Edinburgh har gde nettsider fr å finne fram til relevante studier Under møtet ble det ppdaget at ny mal fr studieprgramsøk er lagt ut på nettsidene til NTNU. Førsteinntrykket er rtete g uversiktlig. Venstresiden bør framheves mer. Det må kunne søkes via egne stikkrd i tillegg til i meny. Et mulig tiltak vil være undersøke brukerpplevelsen på NTNUs nettsider, fr eksempel ved å nedsette er panel sm spørres m hvrdan de pplever infrmasjnssøk på NTNUs nettsider. Oppdatering av nettsidene er en flaskehals. Dette arbeidet bør tas pp i prgramrådsmøtene, g Marianne Sjøhltstrand bør inviteres med i disse møtene.

5 Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dat 5 av 5 Knklusjn: Nettsidene er viktigste verktøy ift rekruttering g bør pririteres Vi skal priritere nen fagmråder ift nødvendig ekstra innsats. Fr eksempel priritere sklebesøk fr nen mråder/prgram (eks. BKJ, MTMT g MTKJ) Vi må være bevisste på navnebruk Området «Utdanningskvalitet g relevans» tas pp i neste møte. NTU 2013/17 Eventuelt Ingen saker ble meldt til eventuelt.