Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det humanistiske fakultet Universitetet i Osl Ntat Til: EL Enhet fr lederstøtte Dat: Saksnr..: 2016/4546 INGERJU Høringssvar fra HF m rapprt fra arbeidsgruppe 4 etter arbeidet til Strategic Advisry Bard Det humanistiske fakultet takker arbeidsgruppen fr en perspektivrik g grundig rapprt, g fr anledningen til å uttale seg. Gruppens vurdering av at det er behv fr kmbinasjner av tiltak svarer gdt på den kmplekse prblemstillingen g rganisasjnen vi står verfr. Fakultetsstyret har diskutert høringssvaret i t møter, g På allmøtet møtte ca. 40 ansatte. Flere institutter avgir egne høringssvar. Vi har rganisert vårt svar etter de tre hvedkategriene. 1. Tiltak fr klarere priritering av kvalitet g nyutvikling på alle nivåer i rganisasjnen. a) Klarere priritering av kvalitet ved frdeling av interne midler Fakultetsstyret anerkjenner at pririteringsprsesser er krevende. Et tilstrekkelig øknmisk handlingsrm, mfrente kvalitetskriterier g transparente beslutningsstrukturer er vesentlige faktrer fr å lykkes. Pririteringsprsesser kan være rettet mt mfrming av fagprteføljen, men gså være en knkurranse der gså de sm ikke når pp får nye sjanser i en ny knkurranse. HFs faglige pririteringsprsesser har hittil vært et sted mellm de t. Erfaringene med faglige pririteringer tilsier at dette er et gdt grep fr å utvikle faglig kvalitet. Fakultetsstyret vil frtsette et pririteringsarbeid basert på faglig kvalitet selv m det trlig frtsatt vil være diskusjner m hvrdan kvalitetskriteriene skal fastsettes. Fakultetsstyret vil selvfølgelig gså priritere med tanke på å knsentrere g spisse virksmheten g fagprteføljen. Det vil medføre vanskeligere valg. Fr HFs del vil nasjnal krdinering kunne være aktuelt i slike prsesser. Fakultetet merker ekstern frventning til frandring av fagprteføljen, fr eksempel er humaniras bidrag til å løse stre samfunnsutfrdringer en eksplisitt frventning fra Kunnskapsdepartementet i frarbeidet til den kmmende strtingsmeldingen m humanira. Dette er frventninger fakultetsstyret vil ta inn i arbeidet med å definere retning i pririteringsprsessene. Frskningsseksjnen Kntradr.: Telefn: Telefaks: pstmttak@hf.ui.n

2 2 Fakultetsstyret ved HF er pptatt av at faglig initiativ må kmme fra fagmiljøene selv. Beslutningshierarkiet må struktureres slik at faglige initiativ både nedenfra g på tvers i rganisasjnen kan støttes. Vi viser i denne sammenheng til rapprtens diskusjner g tiltak i kapitlene 4.2 g 5. Det er viktig at de øknmiske mekanismene knyttet til pririteringene er gdt gjennmtenkt. HF er pptatt av at pririteringsprsesser g frdelingsprsesser ses i sammenheng. Pririteringsprsesser sm er basert på kvalitet i dag vil måtte ha et langsiktig perspektiv, men det vil gså kunne være behv fr å avslutte satsninger i fremtiden. Et tilstrekkelig øknmisk handlingsrm fr styrene på fakultet g institutter til pririteringsprsessene vil være vesentlig. Samtidig vil HF ha en gdt fungerende rammestyring. Fr at rammestyringen skal kunne fungere er det videre nødvendig med frutsigbare rammevilkår, dette gjelder ikke minst på universitetene, der vi har en lavere turnver enn i statlig sektr fr øvrig. Fakultetsstyret støtter med dette rapprtens frslag m klarere pririteringer av kvalitet ved frdeling av interne midler men understreker at det å lykkes med slike prsesser vil avhenge av tilstrekkelig øknmisk handlingsrm. b) Rekruttering av vitenskapelig persnale I rekruttering til vitenskapelige stillinger er det av avgjørende betydning at kvalitetssikringen av søkerne er tilstrekkelig. Den grundige vurderingen ppleves av søkerne sm tillitvekkende samtidig sm fakultetet gså har erfart at fr lang tidsbruk er en knkurranseulempe. HF har sm årsplanstiltak å redusere tidsbruk i tilsettingssaker g ser med glede på rapprtens frslag m prsesser på flere felt. Det er vanskelig her i et høringssvar å gå detaljert inn i frslagene g hvert ledd i rekrutteringsprsessene. Vi vil imidlertid trekke fram t frhld sm både ble kmmentert i allmøtet 14. april g i styrets diskusjn 15. april: Det er viktig at det er det sm arbeidsgruppens leder Arild Underdal kalte «passiv tidsbruk» sm reduseres, ikke de enkelte vurderingsmrådene. Fr HF er det viktig at alle de følgende delene av søkernes kvalifikasjner vurderes. Vi mener gså det er riktig å begrense sakkyndig kmités vurdering til vurdering av de vitenskapelige kvalifikasjnene. I listen nedenfr har vi skrevet i parentes hvilke kmité vi mener bør vurdere de frskjellige kvalifikasjnene. generell kvalifikasjn til stillingen (srteringskmité) vitenskapelige kvalifikasjner (sakkyndig kmité)

3 3 pedaggiske g frmidlingsmessige kvalifikasjner gjennm innsendt dkumentasjn, prøvefrelesninger eller presentasjner av frskningsprsjekt (intervjukmité) persnlige egenskaper gjennm intervju g referanseintervjuer (intervjukmité) Fr å gi en innstilling til tilsettingssak tilstrekkelig legitimitet er det viktig at listen fr det sm rapprten kaller «ukntrversielle saker» legges høyt hvis en instituttleder skal tillegges denne myndigheten. Når det gjelder karriereplanlegging fr yngre frskere mener HF at vi er kmmet et stykke på vei gjennm systematisk bruk av stillingsplaner fr utlysning i faste vitenskapelige stillinger. Vi ser at det gjenstår et arbeid med integrering av mbilitet g mer generelle ferdigheter sm prsjektadministrasjn i frskerutdanningen, samt gir veiledning m rammene g premissene i frhld til knkurransen yngre frskere går ut i. Vi vil gså legge vekt på at en klargjøring av karrieremuligheter fr yngre frskere i humanira gså må dreie seg m alternative karriereveier enn akademia. Vi støtter signalene fra SAB m at det er behv fr standardiserte strukturer fr aktiv støtte når det gjelder karriereplanlegging. c) Rekruttering av ledere HF har gd erfaring med ansatte instituttledere sm er rekruttert både internt g eksternt, g legger str vekt på grundig vurdering av kvalifikasjner i alle tilsettingsprsesser. Vi mener at rapprtens frslag m et sterkere element av vurdering av kvalifikasjner ved valg er gde. Vi slutter ss derfr til alle de tre skisserte løsningene a)-c) fr endringer på nivåene 1 g 2. Fakultetsstyret påpeker imidlertid at det er viktig å legge tilstrekkelig til rette fr at en revidert mdell har mandat fra universitetssamfunnet. Dette frdi det kan eksistere skepsis til at de alternative prsessene ivaretar faglig kvalitet. HF støtter gruppens frslag m at det er behv fr en klargjøring av reglementet fr rekruttering av dekaner g instituttledere. Vi ser psitivt på frslaget m at myndighet til å avgjøre m instituttledere skal velges eller tilsettes bør flyttes fra universitetsstyret til fakultetsstyret, etter innstilling fra instituttene. Høringsfristen fr rapprten faller etter Universitetsstyrets første diskusjn av hybride ledelsesmdeller i møtet 3. mai. Vi ser ingen tungtveiende grunner til å redusere spørsmålet til et spørsmål m valgprgress fr rektrvalget g vil få understreke at vi imøteser grundigere utredninger av rammer g innretning fr frslaget m etablering av hybride ledelsesmdeller fr alle nivåer til styrets møte i juni. Ett kritisk mment med tanke på valgkmité er fr eksempel i hva slags frum g frm kmiteen kan presentere kandidatene slik at velgerne har innsikt i hva sm skiller kandidatenes kvalifikasjner.

4 4 2. Tiltak fr tettere g mer effektiv samhandling mellm styringsnivåene a) Etablering av t vertikale samhandlingsstrukturer HF slutter seg til anbefalingen sm ligger til grunn fr dette tiltaket, m at det utpekes en viserektr fr utdanning med et særlig ansvar fr utdanningskvalitet. Vi mener at et klart lederansvar fr både frskning g utdanning gjennm hele lederlinjen er vesentlig særlig fr at UiO skal nå sine ambisjner fr begge deler av virksmheten bedre enn i dag, men gså fr at den freslåtte samhandlingsstrukturen skal fungere. Vi etterlyser en lederfunksjn i rektratet sm står fr strategisk planlegging g styring av utdanningen. Også på dette punktet vil vi etterlyse en grundigere utredning enn det sm freligger i ntatet til Universitetsstyret 3. mai. Det er påfallende at UiB sm det andre stre universitetet i Nrge med samme styringsstruktur sm UiO, ikke er inkludert blant vedleggene. Ved UiB er det utpekte egne viserektrer fr utdanning, internasjnalisering g tverrfaglig virksmhet, mens prrektr har et særlig ansvar fr utviklingen av frskningsvirksmheten. HF mener at gså UiO trenger en faglig leder fr utdanningen sm har sin legitimitet gjennm å være en del av rektratet. Selv m det nå diskuteres et «Teaching and Learning Academy», kan ikke vi se at det kan være til erstatning fr en faglig lederfunksjn. Det vil etter vår vurdering i beste fall kunne fungere sm et tillegg, men det må uansett utredes nærmere. Vi regner med at m de t samhandlingsstrukturene blir etablert, vil funksjnsbeskrivelse g møtestruktur fr frsknings- g utdanningsfeltet gjennmgås g endres slik at ikke de t samhandlingsstrukturene blir et tillegg til allerede eksisterende fra. b) Enhetlig eller tdelt ledelse nivå 1 HF mener at flertallet ppgir gde grunner til å avvikle tdelt ledelse på nivå 1 ved UiO. Vi mener at en enhetlig lederlinje er et viktig skritt på veien fr å gjøre rganisasjnen handlekraftig g nå strategiske mål. Vår erfaring med enhetlig ledelse på institutt- g fakultetsnivå veier tungt i denne vurderingen. Øknmi- g persnalledelse henger f.eks. tett sammen med den faglige virksmheten g perativ ledelse. Derfr gis det bedre rm fr frnying g endring når alle disse funksjnene er lagt til samme leder. Det er ulike ppfatninger i fakultetsstyret m enhetlig ledelse bør være valgt eller ansatt. HF imøteser derfr en grundig utredning av hybridmdeller med sikte på å finne en mdell sm gir både en valgt g en ansatt leder et mandat fra universitetssamfunnet. Vi viser gså til at det frrige fakultetsstyret i vedtaket av sm gruppen mtaler i sin rapprt, mente at leder ikke samtidig kan være styreleder. Det sittende fakultetsstyret slutter seg til dette, g mener at en utredning m hybridmdeller gså må vurdere m ansatte ledere på alle nivåer i rganisasjnen skal lede styret på egen enhet.

5 5 c) Bredere vurdering av eksisterende rganisering HF slutter seg til gruppens vurdering av at det er behv fr en gjennmgang av eksisterende rganisering ut fra prinsippet m en balansert struktur. En gjennmgang av fakultetsstrukturen kan være ett virkemiddel fr å bedre den rganisasjnsmessige balansen. HF anerkjenner at det er str variasjn i hvrdan UiOs enheter er rganisert, g vi er enige i gruppens vurdering av at instituttene ikke bør rganiseres etter en enhetlig mdell. Det er enkelt å slutte seg til de funksjnene gruppen mener at rganiseringen bør ivareta: å understøtte faglige mål; å fremme samarbeid innad g utad, g å sikre gd ledelse g ppfølging av ansatte. I fakultetsstyrets diskusjn av rganisering av institutter g ev. nye nivåer ble det understreket at det er på nivå 4 at kntakt med studenter, medbestemmelse, samhandling g faglig initiativ i str grad skjer. HF anerkjenner at det er behv fr å finne gde løsninger på dette mrådet, g det trenger ikke være frmelle eller ensartede løsninger. En frmell rganisering på nivå 4 vil medføre behv fr å avklare bl.a. m det skal være styrer på dette nivået, hvrdan øknmiske fullmakter skal rganiseres, ressurser sm vil gå med til ledelse, g risik fr begrensninger på samhandling på tvers. Det er en risik fr at et nytt frmelt nivå ikke vil bidra til å frenkle det vanskelig rienterbare rganisasjnskartet sm SAB har påpekt, selv m vi kmmunikasjnsmessig ser at et nivå 4 kan gi enklere inngang til den faglige virksmheten. Fr HFs del peker dette i retning av at en frmell rganisering på nivå 4 ikke er en aktuell løsning nå. Vi er interessert i å diskutere hvrdan et nivå 4 skulle være nyttig fr fakultetet. Instituttlederne har særlig påpekt rganisering av persnalansvar på stre enheter sm en aktuell sak i så måte. Når det gjelder dekanmøtets funksjn sm ledergruppe fr universitetsledelsen er vi enige i at det er viktig med et råd sm diskuterer saker av strategisk betydning g at dette rganet begrenses til universitetsledelsen g dekanene. 3. Tiltak fr større øknmisk handlingsrm fr ledere g styrer på alle nivåer i rganisasjnen HF mener at dagens frdelingsmdell med rammestyring sm grunnleggende prinsipp i hvedsak fungerer gdt. Fr at rammestyringen skal fungere ptimalt er imidlertid frutsigbarhet, transparens g dialg i prsesser nødvendig. Vi ser imidlertid at gruppen har gde argumenter fr å avsette et større øknmisk handlingsrm fr styrer g ledelse på hvert nivå. Skal dette gjennmføres på en gd måte i praksis vil vi peke på at det er vesentlig at de andre tiltakene gruppen freslår, særlig med tanke på effektiv samhandling mellm nivåene, gjennmføres. Vi har ingen merknader til den freslåtte ansvarsfrdelingen.

6 6 HF vil avslutningsvis igjen få understreke betydningen av at de tre tiltakspakkene sm er freslått må ses i sammenheng g frutsetter hverandre. Med hilsen Ellen Rees Prdekan Mnica Bakken Fakultetsdirektør Dette dkumentet er gdkjent elektrnisk ved UiO g er derfr ikke signert. Saksbehandler: Inger-Jhanne Ullern , i.j.ullern@hf.ui.n