Høringssvar fra UiB - forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Transkript

1 Universitetsledelsen Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet Deres ref Vår ref Dat 15/ /11504-INGNIL Høringssvar fra UiB - frslag til felles likestillings- g diskrimineringslv Viser til brev, datert , der vi blir inviterte til å kmme med innspill i høringen m frslag til felles likestillings- g diskrimineringslv. Fra den interne høringen på UiB ble det klart at det er ne uenighet i rganisasjnen i frhld til lvfrslaget. Vi har mttatt innspill fra Likestillingskmiteen ved universitetet g fra fagmiljøet ved Senter fr kvinne- g kjønnsfrsking (SKOK) ved Det humanistiske fakultet. Innspillene er lagt ved. Vennlig hilsen Dag Rune Olsen Rektr Kjell Bernstrøm universitetsdirektør Dkumentet er elektrnisk gdkjent g har derfr ingen håndskrevne signaturer. Vedlegg: - Høringssvar fra Likestillingskmiteen - Høringssvar fra Det humanistiske fakultet Telefn pstmttak@uib.n Internett Org n Universitetsledelsen Telefn /02 Pstadresse Pstbks Muséplass 1 Ingvild Nilssen side 1 av 1

2 Det humanistiske fakultet Universitetsdirektørens kntr Referanse Dat 2015/11504-MED Høringssvar - Frslag til felles likestillings- g diskrimineringslv Det vises til brev fra universitetsdirektørens kntr datert Det humanistiske fakultet har sendt saken til instituttene g sentrene til rientering g fr ev. innspill til frslaget. Ved fristens utløp har vi mttatt innspill fra Senter fr kvinne- g kjønnsfrskning (SKOK) sm er innarbeidet i høringssvaret. Fakultetet ser det sm en str frdel at det nå freslås en felles likestillings- g diskrimineringslv, g går ut i fra at dette vil innebære en styrking av lvverket g ikke føre til innskrenkninger. Gitt at lvgiver er ppmerksm på utfrdringene vi peker på nedenfr, trr vi at frdelen ved en samlet lv vil veie tyngre enn den plitiske ppsisjnens innvendinger m at det enkelte diskrimineringsgrunnlag ikke vil bli tydelig nk i en felles lv. Det vil være mer versiktlig å skulle frhlde seg til én lvtekst i stedet fr til ulike lver, g vi trr at vernet mt diskriminering vil bli styrket når flere på en lettere måte kan gjøre seg kjent med innhldet i lven. SKOK peker på at det er viktig at en felles lv bygger på en gd frståelse av de ssiale g kulturelle mekanismene sm skaper diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, seksualitet, religin etc., der hver kategri har en spesifikk histrie sm har betydning fr hvrdan diskriminering fregår g erfares, slik at en unngår en tilnærming sm antar at alle diskrimineringsfrmer er like g virker på samme måte. Lven bør liste pp diskrimineringsgrunnlagene fr å signalisere hvem diskrimineringsgrunnlaget særlig er ment å beskytte, i tillegg til å ha en samlekategri fr å kunne fange pp ev. nye frmer fr diskriminering. Likestillingslven (Lv m likestilling mellm kjønnene) presiserer i sin frmålsbestemmelse at lven særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling. Fakultetet stiller seg psitiv til frslaget m at en felles diskrimineringslv skal ha en nøytral frmålsbestemmelse. En slik frmålsbestemmelse må tlkes i lys av hvem sm er mest ulikestilt på ulike mråder, g kan føre til særbehandling både av kvinner g menn. SKOK pengterer at det er viktig at vurderingen skjer med en bevissthet m en verrdnet histrisk g glbal kntekst fr kjønnede relasjner, g ikke vurderes utfra et g et mråde separat (dette gjelder gså hva angår etnisitet, seksualitet, religin m.m). Det er viktig å unngå at vern mt diskriminering Dette er et UiB-internt ntat sm gdkjennes elektrnisk i ephrte Det humanistiske fakultet Telefn pst@hf.uib.n Pstadresse Pstbks Harald Hårfagresgt. 1 Mette Dalhaug side 1 av 2

3 side 2 av 2 erstattes av et 'balanse'-prinsipp sm ikke setter diskriminering i sammenheng med maktstrukturer i samfunnet. Når det gjelder frbudet mt sammensatt diskriminering mener SKOK at lvteksten bør unngå en additiv tenkning (diskriminering på bakgrunn av kjønn pluss religin) g bestrebe seg på en interseksjnell frståelse (hvrdan kjønn virker sammen med religin i diskrimineringsprsesser). Lvteksten bør gså unngå å knytte diskrimineringsgrunnlagene til enkeltpersner (i teksten «frhld ved en persn») g heller fkusere på identifisering/kategrisering sm ssiale g kulturelle prsesser. Vi mener videre at det bør gjøres unntak fra diskrimineringsvernet fr familieliv g rent persnlige frhld siden lven ikke håndheves på disse mrådene, g finner det heller ikke hensiktsmessig med en ren symblsk bestemmelse m diskrimineringsfrbud på dette mrådet. SKOK peker på at et slikt skille mellm det private/persnlige g det ffentlig er prblematisk, g at lvgiver må være seg bevisst at diskriminering fregår på en rekke arenaer sm ikke nødvendigvis enkelt lar seg kategrisere sm tilhørende familielivet g rent persnlig frhld eller ffentlige frhld. Fakultetet støtter frslaget m at diskrimineringsgrunnlag sm bare skal ha vern i arbeidslivet frtsatt følger av arbeidsmiljølven g at det strenge diskrimineringsvernet i arbeidslivet tydelig fremkmmer av lvteksten, g at en ikke, sm i dag, må gå til frarbeidene fr å finne dette. Vi mener gså at aldersdiskriminering i arbeidsfrhld frtsatt bør reguleres av arbeidsmiljølven g at vern mt ev. aldersdiskriminering på andre mråder bør kunne vurderes under samlekategrien knyttet til diskrimineringsgrunnlagene. Vi mener at en samlet diskrimineringslv bare bør gjelde fr fysiske persner. Vennlig hilsen Margareth Hagen dekan Trine Me fakultetsdirektør Kpi Senter fr kvinne- g kjønnsfrskning

4 HR-avdelingen Universitetsdirektørens kntr Referanse Dat 2015/11504-ANSK Høringssvar fra Likestillingskmiteen Flertallet i Likestillingskmiteen ved UiB støtter frslaget m en felles likestillings- g diskrimineringslv idet dette viser hvrdan all diskriminering henger sammen g gjerne gså fremstår i frbindelse med interseksjnalitet. At alle blir nødt til å se all diskriminering g likestilling i sammenheng, er ne sm vil kunne styrke bevisstheten m dette i frhld til alle diskrimineringsgrunnlag. Et mindretall på fire medlemmer ønsker en videreføring av dagens rdning på den måten at Lv m likestilling mellm kjønnene, tradisjnelt mtalt sm «Likestillingslven», behldes sm egen lv. Mindretallet legger i denne sammenhengen vekt på følgende: Kjønn er en frskjellskategri sm går på tvers av alle andre frskjellskategrier g kmmer i en særstilling i frhld de øvrige diskrimineringsgrunnlag. Likestillingslvens målsetting m kjønnslikstilling er ennå ikke er nådd. Kvinner er frtsatt i større grad enn menn utsatt fr diskriminering, blant annet i arbeidslivet. Hvrvidt det frtsatt bør være separate lver, eller en felles lv fr de øvrige diskrimineringsgrunnlagene, tar mindretallet ikke stilling til. Kmiteen er enig m at ny lvgivning ikke må svekke det eksisterende diskrimineringsvernet, men i størst mulig grad sørge fr at alle har det samme vernet mt diskriminering uansett diskrimineringsgrunnlag. Dette er fr øvrig gså i samsvar med den likestillingsplitikken UiB selv har vedtatt. Kmiteen ønsker derfr å understreke følgende aspekter ved lvfrslaget: Kmiteen er bekymret ver hvrdan frslaget ikke viderefører frmålet m å fremme stillingen fr de tradisjnelt diskriminerte gruppene kvinner g funksjnshemmede, g freslår derfr at dette presiseres enten i lvens frmålsparagraf eller i lvens frarbeid, sammen med tilsvarende henvisning til etniske, religiøse g seksuelle minriteter g kjønnsminriteter. - Kmiteen mener det er essensielt at lvens diskrimineringsvern sm freslått gså mfatter «andre liknende vesentlige grunnlag» i tillegg til de eksplisitt nevnte diskrimineringsgrunnlagene, siden dette er eneste måte lven kan gi vern mt all diskriminering i samsvar med menneskerettighetenes generelle diskrimineringsvern sm Nrge er frpliktet til å fremme i henhld til Den eurpeiske menneskerettighetsknvensjnen g FNs Knvensjn m sivile g plitiske rettigheter, sm begge beskytter mt diskriminering gså på grunnlag av «ther status». Dette er et UiB-internt ntat sm gdkjennes elektrnisk i ephrte HR-avdelingen Telefn pst@uib.n Pstadresse Pstbks Christiesgt. 18 Anne Marit Skarsbø side 1 av 2

5 side 2 av 2 - Kmiteen er bekymret ver hvrdan frslaget svekker aktivitets- g rapprteringsplikten. Denne bør ppretthldes på det nåværende nivå, samtidig sm dette bør gjelde fr alle diskrimineringsgrunnlag g fr alle arbeidsgivere, uansett arbeidsplassens størrelse. - Kmiteen er bekymret ver at lven ifølge frslaget ikke lenger skal gjelde fr familieliv g persnlige frhld. Dette vernet må i stedet behldes g gjelde fr alle diskrimineringsgrunnlag, siden frskning viser at dette er et mråde der mange tradisjnelt diskriminerte grupper er spesielt utsatt. - Idet selve frslaget er basert på prinsippet m harmnisering, mener Kmiteen at det er spesielt psitivt at regjeringen freslår i 28 at krav til likestilling i læremidler g undervisning i utdanningsinstitusjner skal gjelde alle grunnlag. - Diskrimineringsvernet bør av samme grunn utvides til å gjelde alle diskrimineringsgrunnlag i følgende bestemmelser: - 35 Lik lønn fr likt arbeid 40 Straff fr diskriminering begått av flere i fellesskap 2, 3 Diskrimineringsvern, aktivitetsplikt g mbudsrdning på alle samfunnsmråder i alle deler av riket (nå freslått unntak fr Svalbard med henhld til funksjnsevne). - Likestillingskmiteen mener diskrimineringsgrunnlagene i annen lvgivning sm berører diskriminering, bør harmniseres med likestillings- g diskrimineringslven slik at det ikke er mtstrid i lvverket. Dette gjelder følgende bestemmelser. Universitetslven 6-2, 6-3 Likestilling ved ansettelser Utdanningsstøttelven 1 Frmål m likestilling Helsefretakslven 1 Diskrimineringsvern Markedsføringslven 2, 34 Diskrimineringsvern Straffelven 77 m skjerpende mstendigheter m lvbruddet har bakgrunn i frdmmer, 174 m definisjnen av trtur, 185 m vern mt hatefulle ytringer, 186 m diskrimineringsvern vedrørende varer g tjenester, 264, 272, 274 g 352 m skjerpende straff når frdmmer mtiv fr trusler, vld eller grvt skadeverk. - Kmiteen mener at siden FNs kvinneknvensjn (CEDAW) nå er inkrprert i Menneskerettslven, er det lgisk ut fra prinsippet m harmnisering at gså FNs rasediskrimineringsknvensjn (CERD) g FNs knvensjn m rettigheter fr mennesker med nedsatt funksjnsevne (CRPD) inkrpreres her. Fr Likestillingskmiteen ved UiB 14.januar 2016 Hanne Marie Jhansen Leder (sign.)