Tillatelse etter HFL Søknad om etablering av fontene etter havne- og farvannsloven - Selsbanes Seil - Harstad havn - Troms fylke

Transkript

1 TROMS OG FINNMARK Harstad kmmune Pstmttak 9479 HARSTAD Att: Bjørn Akselsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Chris-Thmas Jørgensen Dat: Tillatelse etter HFL Søknad m etablering av fntene etter havne- g farvannslven - Selsbanes Seil - Harstad havn - Trms fylke Vi viser til søknad datert , mttatt hs Kystverket Trms g Finnmark i e-pst datert vedrørende vennevnte. Med hjemmel i havne- g farvannslven 27 annet ledd, jf. 27 første ledd, gis det tillatelse til etablering av fntenen Selsbanes Seil, ref. punkt 4 under. 1 Beskrivelse av saken Harstad kmmune har søkt m tillatelse til etablering av en flytende fntene i havnebassenget i Harstad ved Hamneneset. Etableringen er et kunstprsjekt sm hadde frventet ppstart g er i utgangspunktet satt til å vare i 3 år. Fntenen er en en-stråles fntene sm skal belyses i mørketiden. Fnten skal etableres på en flåte av isprkjerne sm måler 3 x 3 meter g er 1,5 meter dyp. Flåten skal stikke ca. 0,5 meter ver vannflaten. Ttal vekt er 8,5 tnn. Lyskasterne skal mnteres slik at lyset peker på skrå pp mt vannstrålen. Lyset vil i følge søknaden ikke virke blendende på sjøtrafikken. Flåten skal markeres med radarreflektr g markeringslys, g skal frtøyes med 4 anker á 2000 kg. I frbindelse med prsjektet har det vært t dialgmøter, henhldsvis i september 2008 g i februar 2010, med Harstad Havn KF, Kystverket Nrdland, Hurtigruten ASA g Velia. Under følger et sammendrag av merknadene i saken: - Lstjenesten mener etableringen vil frringe ankringsplassen i mrådet. Harstad Havn bør kunne tilby alternativ ankringsplass fr skip på ver 200 meter. Alternativ ankringsplass må vurderes på Trndenesvika. - Kabler fr anlegget må merkes i kart, g meldes til Etterretninger fr sjøfarende (Efs). - Etableringen har ingen nevneverdig betydning fr hurtigbåtene g hurtigruten. - I e-pst datert d.å. skriver Lsldermann i Nrdland Lsldermannskap at Vi har tidligere påpekt at installasjnen vil frringe mulighetene til å ankre i aktuelle Regin Kystverket Trms g Finnmark Sentral pstadresse: Kystverket Pstbks ÅLESUND Telefn: Bankgir: Internett: E-pst: Org.nr.: Brev, sakskrrespndanse g e-pst bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltpersn pst@kystverket.n NO

2 mrådet. Harstad havn er imidlertid str g det er flere andre alternativer fr ankring. Ut fra et navigasjnsmessig synspunkt har vi ingen spesielle bemerkninger. 2 Aktuelle bestemmelser g vurderingstema Tiltaket faller inn under havne- g farvannslven 27 første g annet ledd, sm lyder: Bygging, graving, utfylling g andre tiltak sm kan påvirke sikkerheten eller fremkmmeligheten i kmmunens sjømråde, krever tillatelse av kmmunen hvr tiltaket skal settes i verk. Sm tiltak regnes bl.a. frtøyningsinstallasjner, kaier, brygger, brer, luftspenn, utdypning, dumping, akvakulturanlegg, pplag av fartøy, lyskilder, kabler g rør. Kmmunen kan ikke gi tillatelse til tiltak sm vil stride mt bestemmelser gitt i eller i medhld av lven her. Tiltak sm nevnt i første ledd sm skal settes i verk i hvedled eller biled eller fr øvrig utenfr kmmunens sjømråde, krever i stedet tillatelse fra departementet. Det samme gjelder tiltak sm skal settes i verk innenfr kmmunens sjømråde, men sm kan påvirke sikkerheten eller fremkmmeligheten i hvedled eller biled. Tiltaket søkes iverksatt i statens frvaltningsmråde rundt hvedled til Harstad havn. Søknaden skal derfr behandles av Kystverket Trms g Finnmark, jf. 27 annet ledd, jf. Fiskeri- g kystdepartementets delegering nr Alle tiltak sm kan påvirke sikkerheten eller fremkmmeligheten i farvannet krever tillatelse etter 27. Vurderingen av tiltakets virkninger fr sikkerhet g fremkmmelighet må gjøres knkret ut fra tiltakets art, størrelse, plassering g frhldene ellers på stedet. Det er tilstrekkelig at det er en rimelig mulighet fr at tiltaket kan virke frstyrrende på ferdselen. Med sikkerheten i farvannet menes sikkerheten både fr persner, herunder liv g helse, fartøy g eiendm, g ferdselen. Det skal herunder legges vesentlig vekt på virkninger fr sjøtransprten g annen ferdsel på sjøen, men gså virkninger fr annen aktivitet i farvannet, jf. lvens 1. Gd fremkmmelighet innebærer at det skal tilrettelegges fr uhindret g trygg ferdsel. Det er ikke fremkmmeligheten fr enhver sm lven skal ivareta, men fremkmmelighet i alminnelighet, dvs. den alminnelige ferdsel fr flere enn en enkelt eller nen få persner. Den knkrete ferdselens karakter g intensitet i mrådet må derfr vurderes. I vurderingen av m tillatelse skal gis, skal det gså legges vekt på havne- g farvannslvens frmål sm fremgår av 1: Lven skal legge til rette fr gd fremkmmelighet, trygg ferdsel g frsvarlig bruk g frvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn g hensynet til fiskeriene g andre næringer. Lven skal videre legge til rette fr effektiv g sikker havnevirksmhet sm ledd i sjøtransprt g kmbinerte transprter samt fr effektiv g knkurransedyktig sjøtransprt av persner g gds innenfr nasjnale g internasjnale transprtnettverk. Side 2

3 Frmålsbestemmelsen innebærer at vi i tillegg til å legge vekt på sikkerhet g fremkmmelighet, gså må ha et helhetlig syn på farvannet der hensynet til frsvarlig bruk g frvaltning av farvannet er av betydning fr saken. I denne vurderingen er miljøhensyn relevant, jf. uttrykket allmenne hensyn. Det følger gså av 26 første ledd at hensynet til miljøet skal ivaretas når tiltaket planlegges, gjennmføres, drives g vedlikehldes. Det følger videre av 27 første ledd at det ikke kan gis tillatelse til tiltak sm vil stride mt bestemmelser gitt i eller i medhld av lven, herunder bestemmelsen i 26 første ledd sm lyder: Tiltak sm krever tillatelse etter dette kapittelet, skal planlegges, gjennmføres, drives g vedlikehldes slik at hensynet til gd fremkmmelighet g trygg ferdsel i farvannet samt hensynet til liv g helse, miljø g materielle verdier, blir ivaretatt på en frsvarlig måte. Bestemmelsen fastsetter en alminnelig standard sm gjelder direkte fr tiltakshaver g fr myndighetene sm gir tillatelsen. Det fremgår videre av lv 19. juni 2009 nr. 100 m frvaltning av naturens mangfld (naturmangfldlven) 7 at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn sm retningslinjer ved utøving av ffentlig myndighet. Det skal synliggjøres hvrdan naturmangfldet er vurdert i vedtaket. I tillegg skal frvaltningsmålene i naturmangfldlven 4 g 5 være en del av vurderingen. Med naturmangfld menes bilgisk, landskapsmessig g gelgisk mangfld, sm ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. Beslutninger sm ikke endrer bruken eller medfører inngrep, g sm dermed ikke berører naturmangfld, vil sm hvedregel falle utenfr virkemrådet til 7. Det følger av naturmangfldlven 8 at ffentlige beslutninger sm berører naturmangfldet så langt sm det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap g erfaringsbasert kunnskap m arter, naturtyper g effekten av påvirkninger. Med hjemmel i havne- g farvannslven 29 kan det stilles vilkår til en tillatelse. I 29 heter det blant annet: Ved fastsettelsen av vilkår i enkeltvedtak etter dette kapitlet skal det legges vekt på hensynet til gd fremkmmelighet g trygg ferdsel i farvannet, hensynet til andre næringer, samt hensynet til liv g helse, miljø g materielle verdier. ( ). Tillatelse til tiltak etter havne- g farvannslven 27 kan fr øvrig ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- g bygningslven uten at vedkmmende plan- g bygningsmyndighet har gitt dispensasjn, jf. havne- g farvannslven 32 annet ledd. 3 Vurdering av saken Ved vurdering m det skal gis tillatelse til msøkte tiltak må en veie de ulike hensyn i saken pp mt frmålet med de aktuelle bestemmelsene i havne- g farvannslven. Tilsvarende gjelder dersm det skal stilles vilkår i frbindelse med en eventuell tillatelse. Hensyn til søker er tillagt frhldsvis str vekt. Side 3

4 Fr at tiltaket skal være til minst mulig hinder fr sikkerhet g framkmmelighet skal det ikke benyttes pphalere med bøyer/blåser til flåtens ankerpunkt jf. vilkår nr. 4 g alt tauverk skal være nedsenket. Kystverket Trms g Finnmark vil g minne m at det skal sendes i melding til Efs/ Statens Kartverk Sjø jf. vilkår 3, samt vedlegg 2 g 3 til dette vedtaket. Kystverket vurderer plasseringen av tiltaket å være delvis egnet til frmålet g at anlegget med de vilkår sm settes i tillatelsen, ikke vil være til hinder fr den generelle sjøtrafikken i mrådet. Det legges vekt på at hurtigruten g hurtigbåtene ikke har nen spesielle bemerkninger til tiltaket. Nrdland Lsldermannskap har påpekt utfrdringene i frhld til ankring, men påpeker samtidig at havna er str g at det bør finnes alternative mråder fr ankring. Eventuelt erstatningsansvar sm følge av tiltaket påhviler tiltakshaveren jf. vilkår 2. Kystverket gjør ppmerksm på tiltakshaver selv er ansvarlig fr å innhente tillatelse etter annet lvverk, Kystverket har ikke ansvar fr å påse at dette blir gjrt, jf. vilkår 4 g 5. Det er Harstad kmmune sm søker m etablering av tiltaket, g Kystverket tlker dermed saken dit hen at etablering av tiltaket er avklart med hensyn til planfrmål i kmmunens arealplan. Prsjektet har en prøvetid på 3 år, g Kystverket har i så måte satt tidsbegrensning fr tiltaket, eventuell søknad m ny tillatelse må sendes Kystverket Trms g Finnmark senes 6 måneder før tillatelsens utløp, jf. vilkår 13. Kystverket anser saken sm gdt pplyst jf. frvaltningslven 17 g at parter g andre har hatt anledning å uttale seg i frbindelse med dialgmøtene sm har vært avhldt i frkant av etableringen, jf. frvaltningslven 16. Søknaden har blitt sendt Kystverket Trms g Finnmark pr. e-pst, g ikke til sentralt pstmttak sm nrmalt. Ved en feil har ikke søknaden blitt registrert i systemet på rdinær måte. Kystverket beklager lang saksbehandlingstid, dette skyldes str sakspågang. Kystverket anser søknaden vurdert etter prinsippene i 8-12 i lv av 19. juni 2009 nr. 100 m frvaltning av naturens mangfld, g at tiltaket ikke er i strid med naturmangfldslven frmål, 1. 4 Vedtak Med hjemmel i havne- g farvannslven 27 annet ledd, jf. 27 første ledd, gis det tillatelse til etablering av fntenen Selsbanes Seil i samsvar med søknad g vedlagte kartskisse. Vilkår Med hjemmel i havne- g farvannslven 29 gis tillatelsen på følgende vilkår: 1. Tiltaket skal utføres sm beskrevet i tillatelsen g vist i vedlagte tegning g kartutsnitt. Det må ikke fretas endringer uten at dette på frhånd er gdkjent av Kystverket. Side 4

5 Begrunnelse: Endringer kan medføre annen virkning i farvannet enn det sm er vurdert i frbindelse med tillatelsen. 2. Eventuelt erstatningsansvar sm følge av tiltaket påhviler tiltakshaveren. Begrunnelse: Det er tiltakshaveren sm får frdelen av tillatelsen. Skulle tiltaket føre til skade, er det naturlig at tiltakshaveren bærer utgiftene. 3. Melding til Etterretninger fr sjøfarende (EFS) se egen veiledning i vedlegg 2 g Søker er selv ansvarlig fr å hente inn nødvendig tillatelse fra annet lvverk. Kystverket har intet ansvar fr å påse at dette vilkåret er ppfylt. Begrunnelse: En tillatelse i medhld til havne- g farvannslven vil ha sin rettsvirkning etter sitt innhld så langt dette er innenfr de rammer lven setter. Havne- g farvannslven regulerer ikke nab- g eiendmsfrhld, g har ingen betydning fr disse. 5. Søkeren er selv ansvarlig fr å innhente nødvendig samtykke fra andre rettighetshavere. Kystverket har intet ansvar fr å påse at dette vilkår er ppfylt. Tvister m ppfyllelsen av vilkåret avgjøres av dmstlene. Begrunnelse: En tillatelse i medhld til havne- g farvannslven vil ha rettsvirkninger etter sitt innhld så langt dette er innenfr de rammer lven setter. Havne- g farvannslven regulerer ikke nab- g eiendmsfrhld, g har ingen betydning fr disse. 6. Endringer i eierfrhld skal meldes til Kystverket Trms g Finnmark. Begrunnelse: Det er ønskelig fr staten å vite hvem sm eventuelle pålegg i frbindelse med farvannsfrvaltningen skal rettes mt. 7. Innretningen må ha tilstrekkelig slid utførelse g frtøyes/ frankres på en slik måte at knstruksjnen ikke hindrer eller skader annen sjøveis trafikk, samt at avdrift unngås. Begrunnelse: Ferdsels- g sikkerhetsmessige hensyn. 8. Innretningen skal markeres med radarreflektr g markeringslys. Begrunnelse: Ferdsels- g sikkerhetsmessige hensyn. 9. Når/dersm bryggeanlegget ikke lenger er i bruk skal eier fjerne alle spr g etterlatenskaper etter tiltaket. Begrunnelse: Generelle miljøhensyn. 10. Skade sm ppstår sm følge av at fartøy må slippe nødanker er tiltakshavers ansvar. Begrunnelse: Det er tiltakshaveren sm får frdelen av tillatelsen. Skulle tiltaket føre til skade, er det naturlig at tiltakshaveren bærer utgiftene. Side 5

6 11. Dersm arbeidet ikke er igangsatt innen tre (3) år, eller innstilles fr mer enn t (2) år, faller tillatelsen brt. Begrunnelse: At ikke arbeidet utføres, eller stpper pp fr lengre tid, kan skape usikkerhet g vansker i frbindelse med annen utnyttelse av farvannet. 12. Tiltaket kan av Kystverket frlanges helt eller delvis flyttet eller fjernet på eierens bekstning, med minst 14 dagers varsel, hvis dette skulle bli nødvendig på grunn av utbedrings- eller vedlikehldsarbeid i havnen. Begrunnelse: Staten har frvaltningsansvaret rundt farleden i havna. Tiltakshaver får med tillatelsen en frdel av et areal sm staten har lagt til rette fr skipstrafikk. Det er derfr rimelig at tiltakshaver sm følge av denne frdelen selv bærer risiken fr utgifter knyttet til flytting eller fjerning av anlegget. 13. Tillatelsen er tidsbegrenset til 3 år, g gjelder til g med Eventuell søknad m ny tillatelse må sendes Kystverket Trms g Finnmark senest 6 seks - måneder før tillatelsen utløper. Begrunnelse: Prsjektet har en prøveperide på 3 år. Kystverket ønsker ikke å binde pp arealer i havna ver lengre tid. Dette fr å ha muligheten til å vurdere anlegget, vilkårene fr vedtaket g bruken av havnen på nytt, dersm dette skulle bli nødvendig på grunn av endrede frhld. Vi viser i tillegg til havne- g farvannslven 26 sm stiller nærmere krav til tiltaket sm tiltakshaver selv har ansvaret fr å ppfylle. I henhld til havne- g farvannslven 31 faller en tillatelse brt hvis arbeidet med tiltaket ikke er satt i gang senest tre år etter at tillatelsen ble gitt. Det samme gjelder hvis arbeidet med tiltaket blir innstilt i mer enn t år. Kystverket kan frlenge fristen én gang med inntil tre år. 5 Klage mv. Dette er et enkeltvedtak sm kan påklages av søker g andre med rettslig klageinteresse innen 3 tre uker etter at dette brevet er kmmet frem. Se Orientering m klageadgang. Klageadgangen må være benyttet før søksmål m gyldigheten av vedtaket eller krav m erstatning sm følge av vedtaket reises, jf. frvaltningslven 27b. Søksmål kan likevel reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble framsatt, g det ikke skyldes frsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke freligger. Det understrekes at det ved avgjørelsen kun er tatt hensyn til reglene i havne- g farvannslven g ikke annet regelverk. Fr eksempel kan tiltaket være søknadspliktig etter plan- g bygningslven, g dette må tiltakshaver selv avklare med kmmunen. Videre må frhldet til kulturminnelvgivningen g frurensningslven avklares med vedkmmende myndighet. Havne- g farvannslven regulerer ikke private nab- eller eiendmsfrhld, g dette vedtaket tar derfr ikke stilling til eller avgjør ne m slike frhld. Søkeren er selv Side 6

7 ansvarlig fr å innhente nødvendig samtykke fra grunneiere g andre rettighetshavere. Kystverket har ikke ansvar fr å følge pp dette. Privatrettslige tvister mellm partene avgjøres enten gjennm avtale eller på andre måter, fr eksempel av dmstlene. Med hilsen Frde Kjersem regindirektør Chris-Thmas Jørgensen rådgiver Dkumentet er elektrnisk gdkjent Eksterne kpimttakere: Harstad Havn KF Pstbks HARSTAD Vedlegg: Orientering m klageadgang 1 Kartskisse g tegning av flåte 2 Veiledning g vilkår m melding til Efs 3 Eksempel på meldinger til Efs 4 Orientering m klageadgang Side 7

8 ORIENTERING OM KLAGEADGANG KLAGEORGAN Enkeltvedtak fattet av Kystverkets reginkntr kan påklages til Kystverkets hvedkntr, jf. frvaltningslven 28. Enkeltvedtak fattet av Kystverkets hvedkntr kan påklages til Samferdselsdepartementet, jf. frvaltningslven 28. Klagen skal i begge tilfellene sendes per e-pst til pst@kystverket.n eller per pst til Kystverket, Pstbks 1502, 6025 ÅLESUND. KLAGEFRIST Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet km frem, jf. frvaltningslven 29. Det er tilstrekkelig at klagen er pstlagt innen fristens utløp. Dersm klagen kmmer fr sent, kan Kystverket se brt fra klagen. Det kan søkes m å få frlenget fristen, men da må man ppgi årsaken til dette, jf. frvaltningslven 29 g 31. KLAGENS INNHOLD Klagen må innehlde følgende, jf. frvaltningslven 32: - hvilket vedtak det klages ver - den eller de endringer sm ønskes - eventuelle andre pplysninger sm kan ha betydning fr vurderingen av klagen I tillegg bør man nevne de grunner klagen støtter seg til. Klagen må undertegnes. UTSETTING AV GJENNOMFØRING AV VEDTAKET Selv m det er klageadgang på et vedtak, kan vedtaket vanligvis gjennmføres straks. Førsteinstansen, klageinstansen eller annet verrdnet rgan, kan beslutte at vedtak likevel ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjrt, jf. frvaltningslven 42. Man kan søke m å få utsatt gjennmføringen av et vedtak til klagefristen er ute eller til klagen er avgjrt (søke m ppsettende virkning av klagen), jf. frvaltningslven 42. Begrunnet søknad sendes til den etaten sm er førsteinstans fr vedtaket. En avgjørelse m ppsettende virkning kan ikke påklages. RETT TIL Å SE SAKSDOKUMENTENE OG TIL Å KREVE VEILEDNING Med visse begrensninger har en part rett til å se dkumentene i saken, jf. frvaltningslven 18 g 19. Parten må i tilfelle ta kntakt med Kystverket. Man vil da få nærmere veiledning m adgangen til å klage, m fremgangsmåten g reglene m saksbehandlingen. KOSTNADER VED KLAGESAKEN En part kan kreve dekning fr vesentlige kstnader i frbindelse med klagesaken, jf. frvaltningslven 36. Frutsetningen er da vanligvis at det rganet sm traff det pprinnelige vedtaket har gjrt en feil slik at vedtaket blir endret. Det kan gså søkes m å få dekket utgifter til nødvendig advkathjelp etter reglene m fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- g frmuesgrenser. Klageinstansen eller partens advkat kan gi nærmere pplysninger m dette. KLAGE TIL SIVILOMBUDSMANNEN Hvis man mener å ha vært utsatt fr urett fra den ffentlige frvaltnings side, kan man klage til Strtingets mbudsmann fr frvaltningen (Sivilmbudsmannen). Sivilmbudsmannen kan ikke selv Side 1

9 endre vedtaket, men kan gi sin vurdering av hvrdan den ffentlige frvaltning har behandlet saken, g m det er gjrt eventuelle feil eller frsømmelser. Side 2