INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell?

Transkript

1 INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en nrsk mdell?

2 Det histriske perspektivet Universiteter del av lkal fyrstemakt g av Kristenheten Ett språk Omreisende studenter Knkurranse (til en viss grad) m prfessrer Nasjnale universiteter ca Nasjnale språk (fullført ca. 1850) Bfaste studenter Prfessrer sm nasjnale frvaltere av kunnskap (fra 1811) Masseutdanning, differensiering g glbalisering Ett språk? Omreisende studenter Overnasjnal finansiering (EU) av utveksling, frskning Knvergerende pensa Glbale kvalitetskriterier (transnasjnale fagnettverk)

3 Viktige arenaer fr internasjnalisering Masseutdanning Elitefrskning Administrasjn Bistand

4 Internasjnalisering sm administrativt felt Smal: Mbilitet videreføres under Kvalitetsrefrmen. Mbilitet er mål i seg selv. Bred: Del av den generelle utdanningsplitikken g rganisasjnsstrategi: frskning, undervisning, frmidling g innvasjn. Internasjnalisering - et middel fr andre frmål: bedre kvalitet på undervisning g frskning.

5 Internasjnalisering 2006 et fragmentert bilde 1. Studentmbilitet mest sentralt 2. Frmelt lederansvar, i praksis verlatt til internasjnale kntr 3. I liten grad et prdukt av strategisk tenking 4. Hjemme i liten grad del internasjnaliseringsaktivitet 5. Frskerne: del av faglig utvikling, ikke del av strategi 6. Mangelfull dialg administrativ ledelse g fagmiljø 7. Uenighet m internasjnalisering sm virkemiddel i knkurransen 8. Sammenheng med kvalitetssikring lite innarbeidet 9. Engelsk: str vilje til bruk, lite refleksjn ver faglige knsekvenser

6 Ulike veier til internasjnalisering mange mål, funksjner g interesser Bredde vs elite avveies gjennm frskjellige mekanismer Hvrfr det er vanskelig å velge annet enn begge deler Kunnskap sm vare: markedstenkning Utdanning sm vare Knkurranse m hjernekraft Kunnskap sm velferdsgde g infrastruktur Utdanning sm ffentlig gde Utbygging av infrastruktur

7 Universiteter frtsatt kmplekse rganisasjner Universitetet av i går ca. 1970(rganiserte anarkier) Desentraliserte Bttm up beslutninger Universitetet av i dag ca (penetrerte hierarkier) Sterkere ledelse Tp dwn beslutninger Mange avhengigheter av mgivelsene (refrmpress, eksterne ressurser, ssiale relasjner)

8 Nasjnale refrmer tre tradisjner Angelsaksisk (UK) Nrd Eurpeisk Humbldtsk (Nederland, Nrge, Sveits, Tyskland) Sør-Eurpeisk Naplensk (Frankrike, Italia)

9 Tre institusjnstyper Tradisjnelle universiteter Lav grad av hierarki g rasjnalisering Svakt utviklet NPM plitikk: Italia, Frankrike Administrativt styrte universiteter Høy grad av hierarki g rasjnalisering Sterkt utviklet NMP plitikk: Strbritannia, Nederland Spesialiserte universiteter Sterkt utviklet identitet avhengig av grad av myndighetsinngrep g faglig spesialisering

10 Nasjnale variasjner Endring g temp Iverksetting: UK/Nrd- g Sør-Eurpa Plitisk filsfi Institusjnell variasjn Knsensus Frklaring: Plitikk? Administrasjn? Fag?

11 Eurpeiske erfaringer - variasjn Desentral 12 NO UK 9 8 NL 7 IT 6 FR GER 5 CH Sentral 1 PT Desengasjert Engasjert

12 Den internasjnale situasjnen rangering, status g kvalitet Typlgi etter vekten institusjnene legger på t status-relaterte dimensjner Prestisje Høy ppmerksmhet Type 3 De ærverdige Lav ppmerksmhet Type 4 Misjnærene Type 1 Tppen av kaken Eksellens Høy ppmerksmhet Type 2 Streberne (wannabes) Paradeise, C. & Thenig, J-C (2013) Lav ppmerksmhet

13 Høyere utdanning fr alle plitisering g fragmentering Masseutdanning knytter institusjnene tettere pptil stadig flere ulike samfunnsinteresser g grupper - fragmentering Standardisering statlig styring frsøker å hlde systemet sammen med stadig flere løsninger sm sikrer transparens g styringsmuligheter Institusjnene stadig mer avhengige av eksterne ressurser til frskning (evt. fra studenter), men gså gde studenter, frskere g plitisk støtte Høyere utdanning plitiseres Høyere utdanning fragmenteres Svar: Det finnes ikke en beste rganisasjnsfrm

14 Knsekvenser - mtsetninger g fruktbare spenninger Internasjnalisering fr eliten g i bredden - differensiering g institusjnelt hierarki Frskjellige frmer fr internasjnalisering på ulike arenaer fr knkurranse g samarbeid Internasjnale g vernasjnale føringer g nasjnal plitikk EU Tidsskrifter Akkrediteringsrdninger Rangeringssystemer

15 En nrsk mdell fr internasjnalisering? En Skandinavisk mdell fr høyere utdanning Massiv utbygging av høyere utdanning Offentlig system Støtterdninger sm sikrer de fleste adgang Satsing både på elitefrskning g breddeutdannelser Nrsk satsing på internasjnalisering går langt i bredden Et system preget av økende plitisering En fremtid preget av demkrati g engasjement?