Studieplan. Vår Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Transkript

1 HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Vår 2013 slagbehandling g av hjerneslagrammede 15 studiepeng HiBu Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud Fakultet fr helsevitenskap Pstbks 7053 N-3007 Drammen Tlf Fax e-pst: pstmttak@hibu.n g - Dat:

2 HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 2/7 Innhldsfrtegnelse Innledning..3 Mål fr utdanningen...4 Opptakskrav...4 Kvalifikasjner...4 Læringsfrmer 5 Infrmasjnskmpetanse... 5 Studieinnhld. 5 Vurderingsfrmer.. 6 Litteratur.7 g - Dat:

3 HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 3/7 Innledning Rundt nrdmenn rammes årlig av hjerneslag. Insidensen av hjerneslag øker med økende alder. 75 % av de sm rammes er ver 70 år, men det er en tendens til at gså yngre persner rammes. Den demgrafiske utviklingen tilsier økende antall eldre i mange år fremver. Dette vil medføre en str utfrdring fr rganisering av helsetilbudet i Nrge. 1 Det regnes med 50 % økning i hjerneslag innen Dødeligheten blant slagrammede antas å være ca % innen fr den første måneden etter sykdmsdebut. Blant de sm verlever vil 1/3 måtte leve med så mfattende funksjnssvikt at de vil trenge hjelp til de daglige aktivitetene. Videre vil 1/3 kunne klare seg selv i det daglige trss funksjnssvikt, eventuell med ne hjelp. Den siste tredjedel av persnene vil bli nesten helt restituert. 2 Det er beregnet at hver 5. persn sm får hjerneslag vil få behv fr sykehjemsplass. De siste 15 årene har interessen g kunnskapen m hjerneslag økt betraktelig. I dag er det knsensus m at de fleste sm rammes av hjerneslag skal legges inn på akutte slagenheter. En slagenhet er en gegrafisk definert enhet med faste senger, bemannet med tverrfaglig spesialpplært persnale g med et standardisert prgram fr diagnstikk, bservasjn, akuttbehandling g. Behandling i slagenhet er kstnadseffektivt g gir pasienter bedret verlevelse g mindre grad av funksjnshemning. Det er dkumentert at en tverrfaglig tilnærming g tidlig mbilisering er viktig. Varigheten av pphldet på slagenheter varierer men anbefalt varighet er m lag 10 dager. Rehabiliteringen må være målrettet der den slagrammedes egne mål g preferanser er viktige. Det fremhldes i frskning at den fysiske pptreningen i str grad er gdt rganisert. De siste årene har det blitt stilt spørsmål ved i hvr str grad kgnitiv g mental svikt blir kartlagt g fulgt pp. Det samme gjelder de psykiske g ssiale behvene. På bakgrunn av internasjnale studier regner man med at % av slagrammede utvikler tretthet g utmattelse. Mange får gså depresjner etter slaget. Tretthet g utmattelse kan ppleves sm et av de mest plagsmme symptmene etter et hjerneslag, g kan ha str innvirkning på de slagrammedes hverdagsliv. Pårørende er viktige ressurser g kunnskapskilder sm har kmmet tydeligere frem de siste årene i både frskning g lvverk. Rehabiliteringsarbeid etter et hjerneslag frdrer evne til empati samt etiske vurderinger. Nasjnale retningslinjer fr slagbehandling ble ferdigstilt våren Resultatet av dette arbeid vil være viktig i fremtidig behandling av slagrammede g i kvalitetssikring av tilbudet i Nrge. De siste 1 Helse- g msrgsdepartement (2009) Samhandlingsrefrmen. Rett behandling - på rett sted- til rett tid. St. Meld nr. 47 ( ). 2 Thmmessen, B.; Wyller, T. B. (2007) Sykehusbasert etter hjerneslag, Tidsskrift Nrsk Lægefrening nr 9; 127: g - Dat:

4 HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 4/7 årene har mer akuttmedisinske tiltak blitt prøvd ut. I dag er det tilbud m trmblysebehandling ved flere sykehus i Nrge. Frtsatt fkus på utvikling av sarbeidet fr slagrammede er derfr viktig. Studiet vil vektlegge ny kunnskap innen slagbehandling. Studentene vil få kunnskap m kunnskapsbasert praksis slik at de kan bli pådrivere fr å ta i bruk ny kunnskap i praksis samt å stille spørsmål til den ny kunnskapen sm stadig utvikles. Det tverrfaglige perspektivet er sentralt. Læringsutbytte fr utdanningen Hensikten med studiet er å styrke helsepersnells kunnskap m g mtivasjn fr å arbeide med mennesker rammet av hjerneslag. Studiet tar sikte på å legge grunnlag fr systematisk kmpetanseutvikling i helsetjenesten fr denne pasientgruppen. I tråd med Nasjnalt kvalifikasjnsrammeverk fr 2. syklus skal studentene etter endt utdanning ha ppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Studenten har avansert kunnskap m hjernen g hjernens funksjner ulike frmer fr hjerneslag g knsekvenser fr pasientens helse g livssituasjn utredning, diagnstikk, frebygging g behandling av hjerneslag faglige begrunnelser fr valg av ulike tiltak relevant lvverk g rganisering av tjenestene til mennesker rammet av hjerneslag, herunder slagenhetens betydning fr kvaliteten av tjenestetilbudet Ferdigheter: Studenten anvender frskningsbasert kunnskap sm grunnlag fr ivaretagelse av grunnleggende behv hs slagrammede møter pasientens g familiens reaksjner knyttet til hjerneslaget med empati invlverer pasienten g familien i behandlings- g spplegget har økte ferdigheter i å kmmunisere med mennesker rammet av ulike frmer fr afasi g kgnitive kmmunikasjnsvansker deltar aktivt i utredning, mbilisering, behandling g av hjerneslagrammede anvender prinsipper fr helhetlig g tverrfaglig hjerneslagbehandling i sitt arbeid Generell kmpetanse: Studenten har et kritisk analytisk perspektiv på egen yrkespraksis samhandler på tvers av prfesjner g rganisatriske enheter fr å sikre et kvalitativt tilbud til mennesker med hjerneslag arbeider kunnskapsbasert ved å søke frskningsbasert kunnskap sm grunnlag fr kliniske beslutninger kan bidra til nytenkning g utvikling av tjenestene g - Dat:

5 HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 5/7 Opptakskrav Målgruppen fr videreutdanningen er helsepersnell ansatt i sykehus g kmmunehelsetjenesten. Krav til pptak er 3- årig helsefaglig bachelrutdanning eller tilsvarende høgskle- eller universitetsutdanning. Søkere må dessuten ha minst ett års relevant praksis. Kvalifikasjner Bestått videreutdanning gir 15 studiepeng. Studiet gir kmpetanse til å arbeide kunnskapsbasert innen slagbehandling g av mennesker rammet av hjerneslag. Persner sm har gjennmført studiet har tilegnet seg spesialisert kmpetanse sm innebærer at de vil kunne bidra til kunnskapsutvikling i klinikken innenfr feltet akutt slagbehandling g. Ved fullført studie kan det, på individuelt grunnlag, søkes m emnefritak g innpassing ved høgsklens mastergrad i klinisk helsearbeid, studieretning aldring g eldremsrg. Læringsfrmer Studiet er rganisert sm et deltidsstudium ver et semester med tre ukesamlinger à 5 dager. Et viktig prinsipp fr studiets rganisering er betydningen av veksling mellm teri g praksisutøvelse fr studentenes læringsutbytte. Det legges derfr vekt på å skape arenaer fr bevisstgjøring av studentenes nåværende kmpetanse på mrådet samt å tilrettelegge læresituasjner sm utfrdrer den enkeltes kunnskap g stimulerer til ervervelse av ny kunnskap. Det er et mål at studiets læringsfrmer skal bidra til kunnskapsbasert praksis. Det frutsettes derfr aktiv deltagelse fra studentene i alle deler av studiet. Refleksjn ver egen praksis g vilje til å søke etter ny kunnskap i tråd med studiets målsettinger g innhld, er en frutsetning fr et vellykket læringsfrløp. Studiets klare frankring i prfesjnsutøvelsen innebærer at studiet legger vekt på en veksling mellm refleksjn ver egen erfaring, ressursfrelesninger g praksisrelaterte studieppgaver knyttet til egen praksis mellm samlingene. Studieppgavene danner grunnlag fr arbeid i plenum i studiets 2. g 3. samling. Infrmasjnskmpetanse Infrmasjnskmpetanse er å frstå når det er behv fr infrmasjn, definere g frmulere behvet fr infrmasjn, kunne lkalisere g effektivt nyttiggjøre seg infrmasjn i egen læring g frskning. g - Dat:

6 HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 6/7 Studiet vektlegger kunnskapsbasert praksis frstått sm det å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet frskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap g pasientenes ønsker g behv i den gitte situasjnen. Fr å stimulere til kunnskapsbasert praksis samt at studentene skal kunne hlde seg ppdatert i faget etter fullført utdanning, fkuserer studiet på kjennskap til ulike frskningsdesign, ferdigheter i innhentning av ny infrmasjn g kildekritikk samt nrmer fr referanser. Studentene vil bli utfrdret på å finne ppdatert g frskningsbasert kunnskap knyttet til studieppgavene g avsluttende eksamen. I tillegg til pplæring i bruk av biblitekets læringsressurser, gis det pplæring i databasesøk i relevante databaser g trening i kildekritikk. Studieinnhld Studiet er et tilbud til studenter med ulik faglig bakgrunn. Tverrfaglig samarbeidsfrm vil bli vektlagt i studiet. Pasienterfaringer med å ha hjerneslag er viktige kunnskapskilder sm vil bli vektlagt i studiet. Samhandling g rganisering av stilbud fr slagrammede vil være viktige perspektiver. Det samme gjelder dilemmaer sm helsearbeiderne pplever i klinisk praksis. Studiet innehlder følgende temaer: Ukesamling 1: Å rammes av hjerneslag, sykdm g erfaring. Prehspital bservasjn g akuttbehandling av hjerneslag Hjerneslagets fysilgi, utredning, diagnstisering, frebyggelse g behandling Pasientpplevelser etter hjerneslag Den slagrammede krppen - krppspplevelser Senfølger etter hjerneslag Pårørendes situasjn Kunnskapsbasert praksis, praktisk litteratursøk g kildekritikk Ukesamling 2: Tverrfaglig samhandling med den slagrammede g pårørende Hverdagsliv etter hjerneslag Bedringsprsesser Behandlingsidelgi Tverrfaglig samarbeid i akutt- behandlings- g sfasen Den hjerneslagrammede g pårørende; brukermedvirkning g invlvering i sprsessen Faglige g etiske dilemmaer innen tverrfaglig samarbeid i klinisk praksis Ukesamling 3: Organisering g utvikling av helsetjenester Nasjnale føringer innen behandling g av hjerneslagrammede Rammefaktrer innen helsetjenester Helseøknmi Kvalitetsfrbedring i tjenestene til hjerneslagrammede g - Dat:

7 HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 7/7 Pasientfrløp Tverretatlig samhandling g krdinering av tjenester Dkumentasjn/ Individuell plan Vurderingsfrm Vurdering underveis Mellm samlingene arbeider studentene i grupper med studieppgaver sm legges ut på høgsklens læringsplattfrm. Oppgavene presenteres i plenum ved neste samling g må være gdkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Avsluttende vurdering Studiet avsluttes med en individuell hjemmeeksamen sm gjennmføres ver en 4 ukers peride. Studentene utarbeider en selvvalgt prblemstilling med tilknytning til eget arbeidsfelt innenfr studiets fkus. Prblemstillingen skal gdkjennes av høgsklen. Besvarelsen vurderes med gradert karakter A F. Kriterier fr vurdering av besvarelsen Frmelle kriterier: Besvarelsen verskrider ikke 3000 rd Nrmer fr skriftlige arbeider verhldes Faglige kriterier: Prblemstilling er klart frmulert g avgrenset Det er gitt en begrunnelse fr nytteverdien av den valgte prblemstillingen Det er gitt en faglig begrunnelse fr avgrensing av tema Besvarelsen har en systematisk framstilling Det anvendes relevant litteratur g nyere frskning Det vises selvstendig tenkning g faglige vurderinger Besvarelsen gir eksempler på hvrdan kunnskapen kan implementeres i den praktiske prfesjnsutøvelsen Litteratur Pensumlitteraturen mfatter ttalt 1000 sider hvrav ca. 20 % er selvvalgt. Se egen litteraturliste. g - Dat: