Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg

Transkript

1 Arbeidsgruppe: Ansvar fr å freslå løsninger i en ny kmmune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prsjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie g msrg Arbeidsrapprt Arbeidsrapprten er et dkument sm bearbeides av arbeidsgruppa inntil den legg fram ferdig rapprt.

2 Innhld 1. Innledning 2. Organisering 3. Gjennmføring 4. Bakgrunn, sammendrag g mål 5. Kartlegging g analyse 6. Erfaring fra andre prsesser 7. Drøftinger g tilrådninger 8. Prsjektgruppas anbefaling Vedlegg - Reginalt helseprsjekt HV-frums pririteringer felles med RU 2

3 Utredning av felles flyktningtjeneste Innledning 1.1 Arbeidsgruppene har følgende ppdrag Freslå visjner g mål fr en ny kmmune Arbeidsgruppene skal sørge fr at de gde spørsmålene blir stilt g bidra til å gi svar på disse Sikre at det gis svar på: Tjenesteprduksjn g myndighetsutøvelse Kmmunen sm tjenesteutøver ut fra fire perspektiver: Kvalitet Kapasitet Øknmi Nærhet Kmmunen sm samfunnsutvikler Lkaldemkrati Kmmunen sm demkratisk arena Angi verrdna prinsipper fr lkalisering av tjenestene g avveining mellm sentralisering av det en må g desentralisering av det en kan Den enkelte arbeidsgruppe startet arbeidet med arbeidsbeskrivelse/mandat i felles frmannskapsmøte Det er utarbeidet eget referat fra dette møtet. Arbeidsgruppa kan gså senere både presisere g utvide eget arbeid ved å marbeide egne arbeidsbeskrivelser eller mandat. Vesentlige endringer skal gdkjennes i plitisk styringsgruppe. 1.2 Arbeidsgruppene skal freslå De fagspesifikke skal freslå løsninger på de respektive mråder. 1.3 Framdriftsplan Uke Dat Klkke Tema Oppstart g utarbeidelse av arbeidsplaner VLMS Gjennmgang av mal g avgrensing av mråder. [Rapprtnr] 3

4 Pkt 1 g 2 gdkjent. Pkt 3 de gde spørsmål tatt inn i rapprten Pkt 7 g 8 med utgangspunkt Pkt 3-6 utarbeides av HO-frum Avstemming med PSG Levering av det plitiske grunnlaget til k.styresak - til felles frmannskapsmøte 2. Organisering Her beskrives rganiseringen av den plitiske delen av arbeidet. 2.1.Prsjektledelse Prsjekteier Felles frmannskap i Valdres (PE) Plitisk styringsgruppe Ordførerfrum (PSG) med rådmenn 2.2 Sammensetning av prsjektgruppa Tilhørighet Navn Funksjn Vang kmmune Vidar Eltun Ordfører, leder av gruppa Vestre Slidre kmmune Margit Bratvld Varardfører Nrd Aurdal kmmune Olaf Nils Diserud Oppsisjnsleder Øystre Slidre kmmune Øivind Langseth Rådmann g sekretær Sør-Aurdal kmmune Ida Blåfjelldal frfall Ragnhild Kvale - varamedlem Tillitsvalgt (NSF) (fagfrbundet) Etnedal kmmune Anne Kari Ranheim Fagressurs fra HO-frum 3. Gjennmføring 3.1. Freslå visjner g mål fr en ny kmmune 4

5 Utredning av felles flyktningtjeneste 2014 Innenfr dette fagmrådet har Valdreskmmunene fra 2009 hatt stre utredninger med basis i samhandlingsrefrmen. Arbeidet harmnerer med utviklingstrekkene i: a. Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet g helhet - St. 26 ( )Meld. b. Mrgendagens msrg - Meld. St. 29 ( ), Innst. 477 S ( ) Arbeidsgruppen finner det riktig å videreføre de verrdnede visjner g mål gså i arbeidet med å utrede en kmmune i Valdres. Visjn: Friskere i Valdres Verdigrunnlag: Framtidsretta, nært g trygt Kjennetegn fr samarbeid: Innbyggerfkus, rmslighet, langsiktighet, frpliktelser, mdighet g begeistring. Gruppen har gså hatt en blikk på underteksten i St. 26 ( )Meld. Nærhet g Helhet. Meldingen har klare føringer m at det er Brukeren sm skal være i sentrum, tjenester der du br bruk av ambulerende team, ny velferdsteknlgi. Ny kmpetanse g nye hldninger hs ansatte Arbeidsgruppene skal sørge fr at de gde spørsmålene blir stilt g bidra til å gi svar på disse a. Skal frivillig innsats være gratis. b. Er det nødvendig at lavterskeltilbud skal være gratis. Vil mtivasjnen til frivillige instruktører øke hvis de får en gdtgjørelse g vil mtivasjnen fr å delta øke hvis de har betalt fr tjenesten. c. Tiltak innen frebyggende fysisk helse kan med frdel ha et ssialt aspekt fr å styrke den psykiske helsa samtidig. d. Hvrdan definerer vi innhldet i Nærhet g der du br. Det kan bety at «generalister» er ute g kmmunens «spesialister» kmmer ut. e. Vi må erkjenne at vi har fr str legekapasitet i Valdres, g at bruker den fragmentert g med liten bruk av ambulerende spesialkmpetanse. f. Vil en Valdreskmmune kunne frigjøre midler til en Samfunnsmedisiner g bedre det faglige arbeidet innen flkehelse. g. Fremtidsretta betyr at tjenestene tar i bruk mulighetene i diagnse g kntrll. h. Enslige eldre vil dit det er tilrettelagte bliger g et ssialt miljø. Hvr mange slike steder kan vi ha i Valdres. Er brukerkravene til slike bliger i det «private» markedet at det er butikk, kafe g aktivitetstilbud i nærheten. i. Når er grensesnittet fr at dette er en kmmunal ppgave i msrgstrappa, g når er det en privat frmuesfrvaltning. j. Er behvet fr institusjnsplasser viktigere fr plitikerne enn fr brukerne. [Rapprtnr] 5

6 3.3. Helse g msrgstjenester Helse g msrgstjenester ytes til alle aldersgrupper med utgangspunkt i både fysiske, psykiske g ssiale behv. Selv m det brukes en stadig større andel av ressursene til yngre brukere, er det likevel eldre sm utgjør hvedtyngden. I takt med at kmmunene tilføres nye ppgaver fra sykehusene, stilles tjenestene venfr økte utfrdringer, blant annet i frhld til spesialisert kmpetanse g utstyr. Samtidig er det krav g frventninger m å øke både mfang g kvalitet på tjenestene sm allerede gis, jfr. Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet g helhet. Pårørende g frivillige får en mer fremtredende rlle i fremtidens msrg. Frivillighet Nrge, KS g Helse- g msrgsdepartementet har i fellesskap utviklet en strategi sm frmulerer mål g tiltak fr det fremtidige samspillet mellm frivillig g ffentlig sektr på helse- g msrgsfeltet. Kmmunene har ulik struktur g nivå på helse g msrgstjenestene, utgiftsbehvet, inntektsnivået g lkale pririteringer er andre frhld sm gjør at tjenestene ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare. Uavhengig av struktur g nivå på tjenestene yter aller kmmunene tjenester i.h.t. KOSTRA. Fr en fullstendig g sammenlignbar versikt ver kmmunen sm tjenesteutøver, er KOSTRA lagt til grunn både i tabell 3.1 g i anbefalingene i kapittel 3.5. Saksbehandling g tildeling av tjenester er en sentral funksjn sm gså er ulikt rganisert i Valdres kmmunene. Uavhengig av struktur har denne funksjnen betydning fr nivået på tjenestene. Helse- g msrgstjenestene er delt inn i 4 hvedgrupper sm vist i tabell

7 Utredning av felles flyktningtjeneste 2014 Tabell 3.1: Helse g msrgstjenester gruppert etter KOSTRA funksjner Helsetjenester Aktivitetsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Institusjnsbaserte tjenester Frebygging, helsestasjns- g sklehelsetjeneste - Helsestasjn fr barn - Helsestasjn fr ungdm - Sklehelsetjeneste (grunnskle/vgs.) - Jrdmrtjeneste - Svangerskapskntrll, barselmsrg Annet frebyggende arbeid - Helsestasjn fr eldre - Frisklivssentraler Diagnse, behandling, re-/habilitering - Legetjeneste - Legevakt - Kmmuneverlege - Fengselshelsetjeneste - Sykehjemslege - Fysiterapi - Ergterapi - Frmidling av hjelpemidler - Hjelpemiddellager Aktivisering- g servicetjenester fr eldre g persner med funksjnsnedsettelser - Aktivisering av barn i grunnskleundervisn. - Dagaktivitetstilbud - Transprttjenester - Støttekntakt - Matmbringing - Velferdsteknlgiske løsninger -Vaktmestertjenester - Vaskeritjenester - Ferie-.a. velferdstilbud - Frisør g ftpleie - Frivillighetssentral Arbeidsretta tiltak i kmmunal regi - Sysselsettingstiltak fr yrkes- g utviklingsh. - Praksisplasser Helse- g msrgstjenester til hjemmebende - Hjemmesykepleie - Praktisk bistand hjemmehjelp - Praktisk bistand bveiledning - Brukerstyrt persnlig assistanse - Avlastning utenfr institusjn - Omsrgslønn Kmmunalt dispnerte bliger - Omsrgsbliger - Bliger til andre pleieg msrgsfrmål Helse- g msrgstjenester i institusjn - Langtidsplass - Krttidsplass. - Avlastning, re- /habilitering - Intermediære plasser - KAD plasser Tjenestene sm tilbys rganiseres etter LEON (Laveste Effektive Omsrgs Nivå) prinsippet sm vist i figur 3.1. Figur 3.1 Omsrgstrappa Tiltak g tjenester rganisert etter LEON prinsippet Øyeblikkelig hjelp døgntilbud, krttidspphld i intermediæravdeling Opphld i institusjn krttid g langtid Omsrgsblig med heldøgnsmsrg Helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie), Omsrgsblig, Brukerstyrt persnlig assistanse (BPA) Dag- g aktivitetstilbud, Opplæring i dagliglivets gjøremål, Rehabilitering, Avlastning i/utenfr institusjn, Praktisk bistand (hjemmehjelp), Omsrgslønn, Støttekntakt Tilrettelegging i hjemmet, Kmmunal blig, Fysi/erg, Matmbringing, Trygghetsalarm, Støttesamtaler, Gruppesamtaler, Nettverksmøte Frivillig sektr g flkehelsearbeid [Rapprtnr] 7

8 Struktur g nivå er virkemidler både i frhld til kvalitet, kapasitet, øknmi g nærhet i tjenesteutøvingen. Kmmunens helse- g msrgstjenester er kmpetansekrevende tjenester. Det skilles mellm generalistkmpetanse g spesialistkmpetanse. Generalister har en grunnutdanning g skal kunne litt m alt, mens spesialister har videreutdanning innenfr et avgrenset fagfelt, f.eks. innenfr kreftmsrg, demens etc. Denne rapprten mhandler tjenestene sm krever spesialistkmpetanse i den kmmunale helsetjenesten ikke de spesialisttjenestene sm ytes av spesialisthelsetjenesten g sm er sykehusets ansvar. Reginalt helseprsjekt peker på behvet fr spesialistkmpetanse på flere tjenestemråder I Valdres, f.eks. innenfr demensmsrgen. Statlige styringssignal tilsier gså at kmmunene må samarbeide på flere mråder uavhengig av struktur, eksempelvis er det varslet større ansvar fr psykisk helse fra Mulighetsrmmet fr utvikling av kmmunen sm tjenesteutøver ligger i skjæringspunktet mellm ytre faktrer sm: Demgrafisk utvikling. Flere brukere i målgruppen fr helse- g msrgstjenester Statlige styringssignal. Oppgavefrdeling g øknmiske virkemidler Kmpetansebehv / behv fr nye årsverk. Behv fr anslagsvis 300 nye årsverk fram mt 2040 hvis tjenestene ytes sm i dag Innvasjn g utvikling, velferdsteknlgi. Fremtidens helse- g msrgstjenester må ytes på andre måter enn i dag g kvalitet, kapasitet, øknmi g nærhet sm er faktrer kmmunen påvirker gjennm struktur g nivå på tjenestene Kvalitet Subjektiv kvalitet, frventninger Handler m møte mellm mennesker. Etikk, kultur g infrmasjn står sentralt Brukerundersøkelser sm styringsverktøy Objektiv kvalitet, tildelingskriterier Like tildelingskriterier vil utjevne dagens nivåfrskjeller, harmniserer bjektiv kvalitet Kvalitetsindikatrer f.eks. i KOSTRA sm styringsverktøy Kunnskap g kmpetanse kriterium fr kvalitet Behvet fr generalister øker sm følge av den demgrafiske utviklingen Nivået på generalistkmpetansen må heves Spesialistkmpetanse er på flere tjenestemråder en knapp faktr 8

9 Utredning av felles flyktningtjeneste 2014 Større andel av medisinsk behandling vil fregå i hjemmene, behvet fr kmpetanse øker. Individuell kmpetanse, rett kmpetanse på rett plass. Dele på den kmpetansen vi har gjennm: Struktur på tjenestene Ambulante team (jfr. st. meld. 26). Innvasjn g utvikling Digitale verktøy i helse- g msrgstjenesten Ambulante team (jfr. st. meld. 26). Utvikle nye bfrmer tilpasset mrgensdagens helse- g msrgstjeneste Flere ulike bfrmer g dreining av bruken av bfrmer (jfr. st. meld. 26) Kapasitet Kapasitet g kvalitet har sammenheng Nivået på tjenestene påvirker kapasitet, kriterier fr tildeling Struktur har betydning fr kapasitet, rganisering av tjenestene Rett kapasitet i frhld til behv. Overkapasitet på enkelte tjenester i dag Utfrdringer innenfr dagens struktur Nye ppgaver (jfr. st.meld. 14) Demgrafisk utvikling Behv fr nye årsverk Sårbarhet (jfr. Delrapprt 2 Beskrivelse av nåsituasjnen). Påvirker gså kvalitet g øknmi. Rekrutteringsutfrdringer Mye dbbeltarbeid i 6 kmmuner Bygningsmessige utfrdringer Virkemidler fr å møte disse utfrdringene Organisere tjenestene på en annen måte Benytte ny teknlgi Frivillige g pårørende får en mer fremtredende rlle i msrgen Fkus på frebygging, læring g mestring Øknmi Overrda mål Mest mulig velferd innenfr gitte rammer Kmpetansekrevende virksmhet dette sm er kstnaden ved tjenesteprduksjnen Rett kmpetanse på rett sted, generalister/spesialister Rett kapasitet på kmpetansen, særlig aktuelt fr spesialister Organisasjnsstrukturens betydning fr øknmi Saksbehandling g tildeling av tjenester [Rapprtnr] 9

10 Struktur sm verktøy fr rett kapasitet g bruk av kmpetanse Nærhet Fysisk nærhet Opplevd nærhet Struktur g nivå er x-faktrene Nye måter å yte tjenester på velferdsteknlgi endrer definisjnen på nærhet Nærhet fr brukere Nærhet fr ansatte Nærhet til lavterskel tilbud g tilbud sm gis der brukerne br, tilbud sm gis av generalister Fr mer spesialiserte tjenester er nærhet mindre viktig 3.4. Angi verrdna prinsipper fr lkalisering av tjenestene g avveining mellm sentralisering av det en må g desentralisering av det en kan St.meld. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet g helhet er retningsgivende fr utvikling av helse g msrgstjenestene i Valdres. Følgende verrdna prinsipper legges til grunn fr lkalisering av tjenestene g avveining mellm sentralisering av det en må g desentralisering av det en kan: Sentralisering av spesialiserte tjenester, spesialistkmpetanse Desentralisering av basistjenester, generalistkmpetanse Hensiktsmessig reiseavstand fr brukere må ivaretas Hensiktsmessig reiseavstand fr ansatte må ivaretas Utnytte eksisterende bygningsmasse tilpasset mrgendagens helse- g msrgtjenester g demgrafisk utvikling 3.5. De fagspesifikke skal freslå løsninger på de respektive mråder Tabell 3.1 viser spekteret av helse- g msrgstjenester sm kmmunene har ansvar fr sm tjenesteutøver. Tjenester sm krever generalistkmpetanse må i str grad ytes i nærhet til brukeren, mens tjenester sm krever mer spesialisert kmpetanse i større grad både kan g bør sentraliseres. Felles tildelingskriterier Saksbehandling g tildeling av tjenester må sentraliseres Tjenester sm bør være desentralisert Helsefremmende g frebyggende arbeid Re-/habilitering, hverdagsrehabilitering Aktiviserings- g servicetjenester Helse- g msrgstjenester Kmmunalt dispnerte bliger Tjenester sm i større grad kan sentraliseres Frebygging Re-/habilitering, institusjnsplasser Diagnse, behandling Arbeidsretta tiltak 10

11 Utredning av felles flyktningtjeneste 2014 Institusjnsbaserte tjenester Mer spesialisert bruk av bygningsmassen, både kmmunalt dispnerte bliger g institusjnsplasser. Demgrafisk utvikling tilsier flere bliger g færre institusjnsplasser Bruke frmålsbygg på tvers av eksisterende kmmunegrenser Tidsrammen fr dette utredningsppdraget har ikke gitt rm fr å gå inn på graden av sentralisering av tjenester. HOF mener at f.eks. legetjenesten kan sentraliseres. Dette er eksempel på en tjeneste sm er sårbar i frhld til kmpetanse g sm har rekrutteringsutfrdringer. Legevakt er essensiell g må dimensjneres fr å ta tppene. Hvr mange legekntrer det skal være i en framtidig Valdres kmmune må videre utredning gi svar på. 4. Bakgrunn, sammendrag g mål Prsjektet har hatt følgende målsettinger: Kmmunerefrmen er ikke fr å knservere det bestående. Refrmen skal gi bedre tjenester. 5. Kartlegging g analyse Statusbeskrivelse Nåsituasjnen fr mrådet er beskrevet i rapprten fra Plan g Ressursgruppa i februar 2015, m mtalt i kapitel 5 Pleie g msrg fra side 22 g kapitel 6 Institusjnstjenester fra side 28. Kapitel 7 Hjemmetjenester side 32, g Kapitel 8 Helse side 34. Rapprten er på Analyse Hvedtrekk fra rapprten. Blir 1 år eldre fr hvert 6 år g 1 år friskere fr hvert 10 år (tpp 2040) Ulik tjenestestruktur i msrgstrapp Omsrgstrappen betegner at tjenestetilbudet strekker seg fra et lite hjelpebehv (lavterskeltilbud) g til et mfattende hjelpebehv. Et prinsipp m at alt frebyggende g helsefremmende arbeid bør fregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet sm mulig er dagens trend (LEON) Etableringen av Valdres lkalmedisinske senter med intermediær g bservasjnssenger fra 1. juni 2015 gjør at kmmunene i Valdres på det trinnet i [Rapprtnr] 11

12 msrgstrappa blir lik/likere. Ulikhetene blir større j lengre ned i msrgstrappa enn kmmer. Reginalt helseprsjekt Delprsjektene 2-5 i Reginalt helseprsjekt peker på utfrdringer g knkrete tiltak fr en målrettet utvikling av tjenestene innenfr helse, pleie g msrg. Utredningene er fra 2009 g det er gjennmført tiltak sm har endret situasjnen på en del mråder. På andre mråder er anbefalingene høyst relevante sm en del av grunnlaget fr drøftingene g tilrådingene fra arbeidsgruppen. Anbefalingene fra delprsjektene med pririteringer fra HOF/RU følger sm vedlegg. 6.Erfaring fra andre prsesser: Arbeidsgruppen har studert g gjennmgått rapprten «Gde alene enda bedre sammen? utredning m Pleie g msrg i en felles kmmune av Ringebu, Gausdal, Øyer g Lillehammer datert g «Demgrafi g øknmi i frbindelse med en eventuell kmmunesammenslåing» fra kmmunene Gran g Lunner. Erfaring: Rapprten fra Sør-Gudbrandsdalskmmunene knkluderer med «knkluderer med at en eventuell kmmunesammenslutning vil bety større mangfld g muligheter på en rekke mråder. Spesielt gjelder dette mulighetene fr å rekruttere, utvikle g behlde spesialisert kmpetanse. Videre ansees det sm uprblematisk å drive g videreutvikle tjenestene med utgangspunkt i dagens lkalisering av persnellbaser g institusjner. En ny strkmmune vil antagelig ikke gi øknmiske strdriftsfrdeler.» Rapprten fra Hadeland knkluderer slik; Gran g Lunner kmmuner står i hvedsak verfr de samme demgrafiske g øknmiske utfrdringene. Det er enkelte frskjeller mellm kmmunene, men disse vurderes ikke å være til hinder fr en eventuell kmmunesammenslåing. Ut fra de øknmiske beregningsmdeller sm er tilgjengelige ser det ut til at en viss øknmisk besparelse kan være mulig. 7.Drøftinger g tilrådninger Mulighetsrmmet fr utvikling av kmmunen sm tjenesteutøver ligger i skjæringspunktet mellm ytre faktrer sm: Demgrafisk utvikling. Flere brukere i målgruppen fr helse- g msrgstjenester Statlige styringssignal. Oppgavefrdeling g øknmiske virkemidler Kmpetansebehv / behv fr nye årsverk. Behv fr anslagsvis 300 nye årsverk fram mt 2040 hvis tjenestene ytes sm i dag Innvasjn g utvikling, velferdsteknlgi. Fremtidens helse- g msrgstjenester må ytes på andre måter enn i dag 12

13 Utredning av felles flyktningtjeneste 2014 g kvalitet, kapasitet, øknmi g nærhet sm er faktrer kmmunen påvirker gjennm struktur g nivå på tjenestene. Frhld sm påvirker kvalitet, kapasitet, øknmi g nærhet, jfr. avsnittene 3.3.1, g 3.3.4, tas med i videre utredningsarbeid. Arbeidsgruppen vektlegger spesielt: Subjektiv kvalitet. Kultur, etikk, hldninger, kmmunikasjn g infrmasjn er mmenter det må jbbes bevisst med. Kmpetansebehv. Behv fr nye årsverk, men gså behv fr hevning av nivået. Bruk av eksisterende bygningsmasse. Både bliger g institusjnsplasser må utnyttes på en hensiktsmessig måte før det bygges ne nytt. Ulike mdeller Arbeidsgruppen anbefaler følgende verrdna prinsipper fr lkalisering av tjenestene g avveining mellm sentralisering av det en må g desentralisering av det en kan: Sentralisering av spesialiserte tjenester, spesialistkmpetanse Desentralisering av basistjenester, generalistkmpetanse Hensiktsmessig reiseavstand fr brukere må ivaretas Hensiktsmessig reiseavstand fr ansatte må ivaretas Utnytte eksisterende bygningsmasse tilpasset mrgendagens helse- g msrgtjenester g demgrafisk utvikling Tjenestene sm krever generalistkmpetanse må i str grad ytes nær brukeren, mens tjenester sm krever mer spesialisert kmpetanse i større grad kan g bør sentraliseres. På et verrdnet nivå gir arbeidsgruppen sin tilslutning til de fagspesifikke løsningene på de respektive mråder, jfr. avsnitt 3.5: Felles tildelingskriterier Saksbehandling g tildeling av tjenester må sentraliseres Tjenester sm bør være desentralisert Helsefremmende g frebyggende arbeid Re-/habilitering, hverdagsrehabilitering Aktiviserings- g servicetjenester Helse- g msrgstjenester Kmmunalt dispnerte bliger Tjenester sm i større grad kan sentraliseres Frebygging Re-/habilitering, institusjnsplasser Diagnse, behandling Arbeidsretta tiltak Institusjnsbaserte tjenester [Rapprtnr] 13

14 Mer spesialisert bruk av bygningsmassen, både kmmunalt dispnerte bliger g institusjnsplasser. Demgrafisk utvikling tilsier flere bliger g færre institusjnsplasser Bruke frmålsbygg på tvers av eksisterende kmmunegrenser Den videre utredning vil måtte gi svar på graden av sentralisering/desentralisering med struktur g nivå på tjenestene sm virkemiddel. 8.Prsjektgruppas anbefaling Prsjektgruppa har arbeidet ut fra at arbeidet skal være fundamentert på at det er viktig ikke skal være et mål å knservere det bestående, men å skape ne nytt. De mråda sm gruppen har vurdert er g har vært i sterk utvikling i alle Valdreskmmunene de siste årene. Selv m tempet er frskjellig så er retningen ganske lik. Omsrgsnivået sm tilbys er i alle kmmunene basert på at tjenestene skal gis i hjemmet så lenge det er frsvarlig. Brukerne etterspør hjemmetjenester i økende grad. Dette stiller stre krav til kvaliteten i den faglige utviklingen, g individuell tilpasning til den enkeltes blig. Det er rasjnelt å desentralisere alt sm kan desentraliseres, fr å sikre størst mulig utnyttelse av ressursene, disse gevinstene er størst j lengre ned i msrgstrappa de er. Helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie), Omsrgsblig, Brukerstyrt persnlig assistanse (BPA) Dag- g aktivitetstilbud, Opplæring i dagliglivets gjøremål, Rehabilitering, Avlastning i/utenfr institusjn, Praktisk bistand (hjemmehjelp), Omsrgslønn, Støttekntakt Tilrettelegging i hjemmet, Kmmunal blig, Fysi/erg, Matmbringing, Trygghetsalarm, Støttesamtaler, Gruppesamtaler, Nettverksmøte Frivillig sektr g flkehelsearbeid 14

15 Utredning av felles flyktningtjeneste 2014 I den andre enden av den kmmunale msrgstrappa, sm krever str innsats kmbinert med tilgang til medisinsk persnale, kan det være både riktig g viktig å bygge pp sterke fagmiljøer med «kritisk masse» - nk enheter til at det er rasjnelt g faglig frsvarlig. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud, krttidspphld i intermediæravdeling Opphld i institusjn krttid g langtid Omsrgsblig med heldøgnsmsrg Her vil det kunne være en gevinst hvis inntaksbeslutninger blir fattet i et miljø g så vel kmmunale helsemedarbeidere, sm private leger har det samme beslutningssystemet. Knklusjn: Kmmunemdernisering vil kunne være et verktøy fr å få gjennmført nødvendige utviklingstiltak raskere. Dette gjelder både bedre bruk av bygningsmessige ressurser faglig utvikling av ansatte g tjenestene til den enkelte bruker. Arbeidsgruppa tilrår at videre arbeid blir basert på de verrdna prinsipper fr lkalisering av tjenestene g avveining mellm sentralisering av det en må g desentralisering av det en kan: Sentralisering av spesialiserte tjenester, spesialistkmpetanse Desentralisering av basistjenester, generalistkmpetanse Hensiktsmessig reiseavstand fr brukere må ivaretas Hensiktsmessig reiseavstand fr ansatte må ivaretas Utnytte eksisterende bygningsmasse tilpasset mrgendagens helse- g msrgtjenester g demgrafisk utvikling [Rapprtnr] 15