Levekår. Handlingsplan for helhetlig pleie, rehabilitering og omsorg

Transkript

1 Levekår Handlingsplan fr helhetlig pleie, rehabilitering g msrg Kmmunens navn: Berg Kmmunenr: 1929 Kntaktpersn: PRO-leder, Astrid Rabbm Vedtatt i kmmunestyret:

2 2 INNHOLD INNHOLD...2 Innledning...3 Mandat fr planarbeidet...3 I) Lvgrunnlag...5 II) Frskrift m kvalitet i pleie- g msrgstjenesten...7 III) Statusbeskrivelse, sammenligning...9 IV) Innhld i planen...17 V) Ansvarsfrhld g myndighet...18 Organisasjnsplan...18 Ledelsesmdeller...19 Beskrivelse av ppgaver...22 VI) Ledelse...22 Styrking av ledelsen plitisk g administrativ ledelse...22 Målrettet systematisk evaluering...23 VII) Kmpetanse...23 Gjennmført kmpetanseøkning...24 Synliggjøring g utnytting av eksisterende kmpetanse...24 Kmpetanseplan...24 VIII) Tjenestetilbud...24 Hjemmebasert msrg...25 Persnalressurser g behv...25 Vaktmestertjeneste, aktivitør, erg- g fysiterapeut...26 IX) Brukermedvirkning...28 X) Ansvar g ppgaver fr de invlverte...28 Kmmunestyre...29 Ledelse frmannskap g administrasjn...29 Helsepersnell...29 Brukere g pårørende...29 XI) Frivillige sm ressurs...30 XII) Handlingsplan...30 Målrettet, systematisk evaluering...31 Behv fr utvikling av habiliteringsplan...31 Kmpetanseøkning...33 Frbedring i åpen msrg...34 Frivillighetsarbeid...36 Frbedringsarbeid i alle ledd synliggjøring...36 XIII) Øknmiske rammer g knsekvenser...37 XIV) Implementering

3 3 Innledning Sm en følge av behv fr rullering av planverket fr eldremsrgen i Berg kmmune, vedtk kmmunestyret i møte den å nedsette ei arbeidsgruppe sm skulle lage en ny plan fr: rganisering av de samlede ressurser innen eldremsrgen etter internveien. Samtidig er mandatet gjrt større enn bare det å se på eldremsrgen, derfr har vi kalt dette planverket Handlingsplan fr helhetlig pleie g msrg. Internveien var en realitet den Det ble samtidig vedtatt at frmannskapet skal være styringsgruppe fr denne arbeidsgruppa. Berg kmmune har fram til ganske nylig vært en tdelt kmmune, men tunnellen gir nå nye muligheter g utfrdringer. I fra å være vant til å styre hvert med vårt på begge sider av fjellene, må vi nå ta utfrdringa med å styre skuta sammen. Denne handlingsplanen fr den ttale ytelsen av msrg i Berg kmmune, har sm mål å legge frhldene maksimalt til rette fr utvikling av en prfesjnell rganisasjn innafr feltet msrg, g gruppa presiserer da begrepet msrg utført - både ved rasjnell frnuft g med hjerterm. Gruppa har gså hatt sterkt fkus på dette med at msrgssektren trenger en slid understøttelse av frivillig arbeid. Mandat fr planarbeidet 1. Handlingsplanen fr eldremsrgen rulleres. Planen skal gjenspeile Strtingets satsing på mdernisering av eldremsrgen, herunder tilrettelegging av sykehjemsplasser, plasser fr senil demente, msrgsbliger g åpen msrg i Berg kmmune. Omsrgsbliger skal frtrinnsvis være lkalisert til Strandheimen msrgssenter. Avdeling fr senil demente g sykehjemsplasser løses ved bygging av nytt sykehjem på Skaland. Fr øvrig skal planen ppdateres hva angår beflkningsutvikling, behvsanalyser, årsverk i pleie- g msrgssektren g versikt ver brukere av hjemmehjelpstjenestene, herunder behv fr døgntjeneste. Styringsgruppen behandler planfrslaget g legger dette ut til ffentlig ettersyn. Arbeidsgruppen fretar merknadsbehandlinger g planen behandles til slutt fr frmannskap g kmmunestyre. 2. a) Arbeidsgruppa skal utmeisle frslag til framtidig struktur g rganisering av den åpne msrgen, herunder gså ledelsesmdeller. I dette arbeidet skal kmpetansekartlegging i nåværende PRO-rganisasjn fretas samt skissere behv fr den kmpetanse sm eventuelt må tilføres. Det skal klart framgå av utredninga hvilke øknmiske knsekvenser de ulike mdeller fører til. Utvalget bes merke seg at det må tenkes rasjnelt. Det bes m at gruppa gså vurderer bruk av msrgslønn når det gjelder pleie g msrg av familiemedlemmer. b) Kartlegging av behv gjennm IPLOS skal være grunnlaget fr de verveininger sm utvalget skal freta i frhld til brukernes behv fr tjenester. Resultatet av dette skal knyttes pp mt de verveininger sm gjøres under pkt 2 a). 3. Pkt 2 a) g 2 b) skal pririteres g fremlegges fr plitisk behandling innen 15. nvember. 3

4 4 Omsrgskart Kmmunestyre Frmannskap Rådmann Levekårssjef PRO Bergsheimen med demensavd. Erg- g fysiterapi Kjøkken Vaskeri Nattevakt fr hjemmesykepleie Aktivitørtjeneste? Åpen msrg med adm. base på Strandheimen Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Matutbringning Veiledning mht tilrettelegging i heimen, hjelpemidler Vaktmester - tilrettelegging i heimen - reparasjner - drift av bussen Frivillighetssentral - besøkstjeneste - ssiale møteplasser g aktiviteter Aktivitørtjeneste? NB: Det viktigste vil likevel være hva vi definerer inn i begrepet gd msrg? Hvrdan skal dette msettes i praksis i alle ledd? Vi må tenke både med hdet g hjertet! 4

5 5 I) Lvgrunnlag Krav til kmmunen: Hjemlet i kmmunelven: 6. Kmmunestyre g fylkesting. Kmmunestyret g fylkestinget er de øverste kmmunale g fylkeskmmunale rganer. De treffer vedtak på vegne av kmmunen eller fylkeskmmunen så langt ikke annet følger av lv eller delegasjnsvedtak. 23. Administrasjnssjefens ppgaver g myndighet. 1. Administrasjnssjefen er den øverste leder fr den samlede kmmunale eller fylkeskmmunale administrasjn, med de unntak sm følger av lv, g innenfr de rammer kmmunestyret eller fylkestinget fastsetter. 2. Administrasjnssjefen skal påse at de saker sm legges fram fr flkevalgte rganer, er frsvarlig utredet, g at vedtak blir iverksatt. Administrasjnssjefen skal sørge fr at administrasjnen drives i samsvar med lver, frskrifter g verrdnede instrukser, g at den er gjenstand fr betryggende kntrll. 3. Administrasjnssjefen har møte- g talerett, persnlig eller ved en av sine underrdnede, i alle kmmunale eller fylkeskmmunale flkevalgte rganer med unntak av kntrllutvalget. 4. Kmmunalt g fylkeskmmunalt flkevalgt rgan kan gi administrasjnssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker sm ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kmmunestyret eller fylkestinget har bestemt ne annet. Hjemlet i lv m kmmunehelsetjeneste: 1-1. (Kmmunens ansvar fr helsetjeneste) Landets kmmuner skal sørge fr nødvendig helsetjeneste fr alle sm br eller midlertidig pphlder seg i kmmunen. Kmmunens helsetjeneste mfatter ffentlig rganisert helsetjeneste sm ikke hører under stat eller fylkeskmmune, g privat helsevirksmhet sm drives i henhld til avtale med kmmunen sm nevnt i (Helsetjenestens frmål) Kmmunen skal ved sin helsetjeneste fremme flkehelse g trivsel g gde ssiale g miljømessige frhld, g søke å frebygge g behandle sykdm, skade eller lyte. Den skal spre pplysning m g øke interessen fr hva den enkelte selv g allmennheten kan gjøre fr å fremme sin egen trivsel g sunnhet g flkehelsen. 1-3a. (Tilrettelegging m.v.) Kmmunen skal planlegge, rganisere g legge til rette fr at kmmunen, helsetjenesten g helsepersnell kan ppfylle krav fastsatt i eller i medhld av lv eller frskrift. Departementet kan i frskrift gi nærmere regler m pliktens innhld. (intern-kntrll frskrift) 1-5. (Beredskapsplan) Kmmunen plikter å utarbeide en beredskapsplan fr sin helsetjeneste i samsvar med lv m helsemessig g ssial beredskap. Helseberedskapsplanen skal samrdnes med kmmunens øvrige beredskapsplaner. 5

6 (Meldingsplikt til kmmuneadministrasjnen mv.) Kmmunen kan pålegge helsepersnell sm arbeider innenfr rammen av denne lv å gi pplysninger til bruk fr planlegging, styring g utvikling av kmmunehelsetjenesten. Utlevering av taushetsbelagte pplysninger etter første punktum skal skje etter samtykke fra den pplysningene angår, hvis ikke annet er bestemt i eller i medhld av lv. Pålegg etter denne bestemmelsen skal være saklig begrunnet g ikke mfatte flere pplysninger enn det sm er nødvendig av hensyn til frmålet (Medisinskfaglig rådgivning) Kmmunen ansetter en eller flere kmmuneleger sm skal utføre de ppgaver kmmunelegen er tillagt i lv eller instruks. Kmmunelege plikter på anmdning av departementet å delta i lkal redningssentral. Kmmunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver fr helsetjenesten. Kmmunelegens tilråding g begrunnelse skal alltid følge saken når kmmunen behandler saker m miljørettet helsevern, smittsmme sykdmmer g helsemessig beredskap (Kmmunens ansvar fr utgifter) Kmmunen skal dekke utgiftene ved helsetjeneste den har ansvaret fr, jfr. 1-3 første g annet ledd (Klage) Den sm søker helsehjelp, kan påklage avgjørelsen etter 2-1 til det rgan kmmunestyret bestemmer. Det samme gjelder avgjørelser etter 2-1a. Under behandlingen av klagen skal klagerganet ha fra tre til fem medlemmer. Går avgjørelsen klager imt eller avvises klagen, kan det klages til Helsetilsynet i fylket. Hjemlet i helsepersnellven: Kapittel 3. Krav til rganisering av virksmhet 16. Organisering av virksmhet sm yter helsehjelp g intern-kntrll Virksmhet sm yter helsehjelp, skal rganiseres slik at helsepersnellet blir i stand til å verhlde sine lvpålagte plikter. Departementet kan i frskrift fastsette nærmere bestemmelser m rganisering av virksmhet sm yter helsehjelp g m intern-kntrll. 17. Opplysninger m frhld sm kan medføre fare fr pasienter Helsepersnell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene infrmasjn m frhld sm kan medføre fare fr pasienters sikkerhet. 6

7 7 II) Frskrift m kvalitet i pleie- g msrgstjenesten Hjemlet i frskrift m kvalitet i pleie- g msrgstjenesten, sm er hjemlet i lv m kmm.helsetj 6.9: 3. Oppgaver g innhld i tjenestene Kmmunen skal etablere et system av prsedyrer sm søker å sikre at: - tjenesteapparatet g tjenesteyterne kntinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkmmende har behv fr til rett tid, g i henhld til individuell plan når slik finnes - det gis et helhetlig, samrdnet g fleksibelt tjenestetilbud sm ivaretar kntinuitet i tjenesten - brukere av pleie- g msrgstjenester, g eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utfrming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i frbindelse med den daglige utførelse av tjenestene. Fr å løse de ppgaver sm er nevnt fran skal kmmunen utarbeide skriftlige nedfelte prsedyrer sm søker å sikre at brukere av pleie- g msrgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behv. Med det menes bl.a.: - ppleve respekt, frutsigbarhet g trygghet i frhld til tjenestetilbudet - selvstendighet g styring av eget liv - fysilgiske behv sm tilstrekkelig næring (mat g drikke), variert g helsefremmende ksthld g rimelig valgfrihet i frhld til mat - ssiale behv sm mulighet fr samvær, ssial kntakt, fellesskap g aktivitet - følge en nrmal livs- g døgnrytme, g unngå uønsket g unødig sengepphld - mulighet fr r g skjermet privatliv - få ivaretatt persnlig hygiene g naturlige funksjner (talett) - mulighet til selv å ivareta egenmsrg - en verdig livsavslutning i trygge g rlige mgivelser - nødvendig medisinsk undersøkelse g behandling, rehabilitering, pleie g msrg tilpasset den enkeltes tilstand - nødvendig tannbehandling g ivaretatt munnhygiene - tilbud tilrettelagt fr persner med demens g andre sm selv har vanskelig fr å frmulere sine behv - tilpasset hjelp ved måltider g nk tid g r til å spise - tilpasset hjelp ved av- g påkledning - tilbud m eget rm ved langtidspphld - tilbud m varierte g tilpassede aktiviteter. Hjemlet i frskrift m lvbestemt sykepleietjeneste i kmmunens helsetjeneste, sm er hjemlet i lv m kmm.helsetj. 1-3: 1. Oppgaver Kmmunens lvbestemte sykepleietjeneste mfatter ppgaver innenfr frebyggende helsearbeid med spesiell vekt på pplysende g rådgivende virksmhet samt kurativ behandling g pleie, pptrening g rene pleiefunksjner. Tilsatte i sykepleietjenesten må arbeide i nær kntakt med det øvrige helsepersnell i kmmunen. Det må videre være nært samarbeid med kmmunal ssialtjeneste, ffentlig tannhelsetjeneste g helseinstitusjner. 7

8 8 2. Organisasjn Sykepleietjenesten, herunder helsesøstertjeneste g hjemmesykepleie, er en del av kmmunens lvbestemte helsetjeneste, både faglig g administrativt. Det frutsettes at andre lvbestemte sykepleiedeljenester kan innpasses i virksmheten. 3. Faglige krav/ansvar Kmmunen tilsetter kvalifisert persnell i de lvbestemte deljenestene, herunder blant annet - Helsesøster fr å dekke behvet fr de spesielle sykepleiefunksjner i frbindelse med helsefremmende g frebyggende arbeid - Sykepleiere g hjelpepleiere fr å utføre andre funksjner i kmmunens sykepleietjeneste. Fr å kunne tilsettes i helsesøsterstilling må vedkmmende ha bestått eksamen fra gdkjent helsesøsterutdanning. Offentlig gdkjent sykepleier kan knstitueres i helsesøsterstilling. Faglig leder fr helsesøstertjenesten skal være helsesøster. Faglig leder fr hjemmesykepleien skal være ffentlig gdkjent sykepleier. Etter vedtatt plan kan sykepleiere, hjelpepleiere g andre sm er tilsatt i kmmunens sykepleietjeneste tillegges andre pleiefunksjner innen helse- g ssialtjenesten i kmmunen. Oppgave til staten: Hjemlet i lv m kmmunehelsetjeneste 5-2. (Tilskudd fra staten) Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av kmmunenes utgifter. Tilskuddet frdeles gjennm inntektssystemet fr kmmunene g fylkeskmmunene etter regler gitt av Kngen. Flketrygden yter stønad til dekning av utgifter til helsetjenester etter de regler sm er fastsatt i g i medhld av lv m flketrygd. Hjemlet i lv m statlig helsetilsyn: 2. Tilsyn Helsetilsynet i fylket skal føre tilsyn med alt helsevesen g alt helsepersnell i fylket g i tilknytning til tilsynet gi råd, veiledning g pplysninger sm medvirker til at beflkningens behv fr helsetjenester blir dekket. 3. Plikt til å pprette intern-kntrllsystem g tilsyn med at det føres intern-kntrll Enhver sm yter helsetjeneste skal etablere et intern-kntrllsystem fr virksmheten g sørge fr at virksmhet g tjenester planlegges, utføres g vedlikehldes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhld av lver g frskrifter. Helsetilsynet i fylket skal påse at alle sm yter helsetjenester har etablert internkntrllsystem g fører kntrll med sin egen virksmhet på en slik måte at det kan frebygge svikt i helsetjenesten. 8

9 9 III) Statusbeskrivelse, sammenligning Berg kmmune har fram til hatt en tdelt rdning når det gjelder utførelse av pleieg msrgstjenester. Den åpne msrgen har vært tdelt mellm Skaland g Mefjrd-sida. Administrasjnen av pleie- g msrgsetaten har skjedd fra Skaland, gså fr Mefjrd-sida sin del. Det gamle Bergsheimen på Skaland har fungert sm alders- g sykehjem fr hele kmmunen, bygd på 60-tallet, g har ikke kunnet tilby de bygningsmessige fasiliteter sm mderne pleie g msrg krever. Det gamle Bergsheimen har ikke hatt senil dementavdeling, ne sm har ført til uhldbare bfrhld fr pasienter, sm både er demente g åndsfriske. Den ttale arbeidssituasjnen fr pleiepersnalet har gså vært svært krevende. Fr mange av de pårørende har frhldene gså vært beskrevet sm vanskelige. Strandheimen i Senjahpen har ikke hatt status sm institusjn fram til nå, men planen er at dette skal bli en enhet med msrgsbliger, møte- g aktivitetsrm g åpen msrg skal administreres herfra. Det er ligger frslag til vedtak i kmmunestyret m at Strandheimen skal bygges ut med 4 msrgsenheter, dette arbeidet kan være ferdig innen 4. kvartal i Omsrgsbligene defineres under åpen msrg. Nå er allerede mye av samrdningsarbeidet innafr åpen msrg gjrt, videre må dette arbeidet skje i samsvar med intensjnene i denne planen. Nye Bergsheimen er planlagt ferdigstilt første kvartal i 2006, inkludert avdeling fr senil demente. Realiseringa av det nye sykehjemmet vil selvsagt rette på mange av de frhldene sm er nevnt tidligere. Det kan likevel hende at vi vil få det litt trangt m plassen de første årene. Om nen år vil behvene, statistiske sett flate ut, men kvaliteten på tjenestene ved det nye Bergsheimen vil frhåpentligvis bli bedre i frhld til det tilbudet vi har hatt til nå. Tallene i dette dkumentet er hentet fra kmmunelegens dkumenter fr plankmiteen, statistikk hentet fra Strategisk nærings- g utviklingsplan høsten 2003 g videre beregninger hentet fra Statistisk sentralbyrå, KOSTRA, g beregninger hentet fra kmmunekasserer. (KOSTRA-tallene fr 2004 blir ikke tilgjengelige før ). Prblemstillingen er hvr mange institusjnsplasser Berg kmmune har i dag, g hvr mange kmmunen vil trenge fr å dekke behvet i et lengre perspektiv, f. eks. periden ? Et annet spørsmål er hvrdan man må styrke åpen msrg i frhld til den faktiske nedbygginga av institusjnsplasser. Berg kmmune, PRO, budsjett - drift, 2004 (tall ) Beløp Rev. budsjett Bergsheimen , ,00 Strandheimen , ,00 Hjemmesykepleien , ,00 Hjemmehjelpstjenesten , ,00 9

10 10 Institusjnsplasser Aldershjemsplasser Sykehjemsplasser Plasser ved skjermet enhet Det gamle Bergsheimen Omsrgsbliger (åpen msrg) Strandheimen 5+1 Det nye 12 8 Bergsheimen Strandheimen 6+4 etter evt. utbygging Beflkningstall, g framskrevet til s.d. 2010, 2015 g 2020 År I alt 0-6 år 7-15 år år + år år år år år Alders- g kjønnsfrdeling i institusjnene, pr År Aldershjem Sykehjem Omsrgsbliger (åpen msrg) Antall (1M) (2M) år (1M) 2 7 Ingen menn i msrgsbliger. Andre frhld sm planen mfatter: Fysisk Psykiatri Aldersdemens Psykisk utv. Terminalpleie Krttidspph. funksjnsh. h. Brukere t/uke Brukere t/uke Brukere t/uke Brukere t/uke Brukere t/uke Brukere t/uke En annen prblemstilling vil være å kartlegge dagens tjenestetilbud g samtidig prøve å frutsi hvilke tjenester man vil trenge i et lengre perspektiv, etter sm vi ikke har ne egentlig vurderingsgrunnlag mht drift av sektren etter internveien. Dette vil først kmme m nen år. 10

11 11 Indikatren viser driftsutgifter i kr., inkludert avskrivninger ved egen tjenesteprduksjn krrigert fr viderefrdeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjner med kmmunal eier. Indikatren viser dermed enhetskstnadene eller prduktiviteten ved tjenesten. Gruppe 06 er kmmuner sm beflkningsmessig er sammenlignbare med vår kmmune, under 3000 innb. 11

12 12 Indikatren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteprduksjn krrigert fr dbbeltføringer sm skyldes viderefrdeling av utgifter/intern-kjøp mv. pr hjemmetjenestebruker. Indikatren viser dermed enhetskstnadene eller prduktiviteten ved den aktuelle tjenesten. 12

13 13 Indikatren viser dekningsgraden i institusjner fr persner 80 år g ver i prsent av tilsvarende aldersgruppe i beflkningen. Det tas ikke hensyn til m beberen er innbygger i kmmunen eller ikke. Dekningsgraden vil dermed kunne vise et fr høyt tall i kmmuner sm selger plasser til andre kmmuner. 13

14 funksjnsnivå brukere i Berg kmmune g nasjnalt funksjnsnivå ADL Berg kmmune funksjnsnivå ADL Nasjnalt mental svikt Berg kmmune mental svikt Nasjnalt 2 0 sykehjem aldershjem Strandheimen/msrgsbliger eget hjem Indikatren viser hjemmetjenestemttakerne sm var ver 67 år ved utgangen av året i prsent av det ttale antall hjemmetjenestemttakere på samme tidspunkt. Indikatren tar ikke hensyn til hvilke tjenester disse mttakerne får eller hvr lenge de har fått tjenester. 14

15 15 Vedtatte timer i hjemmetjenesten , (nen har både hjemmesykepleie g hjemmehjelp) 47 brukere: Hjemmehjelp 11M + 20K = 31 Hjemmesykepleie 15M+ 21K = 36 Antall timer = 151 = ca 5t/dag (+kjøretid g adm.) Ttal beflkningsfrdeling i bygdene i kjørelengde Mefjrdvær min Senjahpen 367 (fra basen) 5 min Ersfjrd min Steinfjrd min Bøvær 15 5 min Skaland min 10 min Bergsbtn min Straumsnes min Finnsæter/Hamn 13 Bruk av hjemmehjelp i Berg kmmune: 15

16 hele kmmunen 163 t/mnd sør 92 = 23,0 t/u nrd 71 = 17,7 t/u Vedtatt stillinger i hjemmehjelp: hele kmmunen 200 % sør 100 % nrd!00 % + adm.tid g kjøretid Brukere i 2000, -01, -02 g 03 i følge årsmelding: 2000 : : : : 38 Egen bil fr hjemmehjelp er nødvendig. Omgjøring/endring av 60 % stilling sm hjemmehjelp til 100 % stilling sm vaktmester/praktisk bistand i heimen. Bruk av hjemmesykepleie i Berg kmmune: hele kmmunen 284 t/mnd sør 94 = 23,5 t/u nrd 190 = 47,5 36 brukere Stillinger i hjemmesykepleien i Berg: sør : 2,25 stillinger (inkl 1 sykepleier) nrd : 5, I nrd dekker persnalet (hjemmehjelp + hjemmesykepleie) gså kjøkkentjeneste, vaskeritjeneste g renhld av basearealet (ikke bebelsesrmmene) på Strandheimen. PROleder har ikke kunnet være så tilgjengelig i nrd sm i sør før tunnelen ble en realitet. Effektivitet : sør : 23,5 t/u = 2,25 stillinger = 10,44 t pr stilling i uka nrd : 47,5 t/u = 5,38 stillinger = 8,83 t pr stilling i uka Brukere i 2000, -01, -02 g 03 i følge årsmelding: 2000 : : : : 37 Aktiv nattetjeneste i hjemmesykepleien bør innføres, g man bør lage så mange hele stillinger sm mulig. Andre stillinger i Berg: 1,4 årsverk hjemmehjelp 1, kkk 16

17 17 2, kjøkkenassistent 0, arbeidsterapeut 0, renhlder 1, vaskeriassistent 1, PRO-leder 0, sekretær 1,0 årsverk vaktmester fr åpen msrg I tillegg vil vi kanskje få: 1, leder av frivillighetssentral I mrganiseringsprsessen av åpen msrg jbbes det med følgende: 1. ansette flk i vakante stillinger 2. skaffe versikt ver stillingshjemler fr å fylle persnellbehvet i åpen msrg 3. pplæring av persnell 4. kvalitetssikring av tjenesten (pleieplaner, brukermedvirkning, HMS, etc.) 5. innføring av PROFIL, et datasystem sm bl.a. innehlder elektrniske pasientjurnaler Berg kmmune har t enkeltstående msrgsbliger nedenfr gamle Bergsheimen, dette er en ressurs sm gså må vurderes brukt. Når nye Bergsheimen er realisert g tatt i bruk, vil kmiteen minne m at syke g aldershjemsavdelingen i gamle Bergsheimen strt sett vil stå tm. Det vil frtsatt være legekntr, helsestasjn, vaskeri g kjøkken der, derfr vil verskuddet på rm der g bygningsmassen frtsatt ha en verdi sm ikke bør avskrives med det første. Alt av ledige g brukbare fasiliteter bør vurderes brukt i en vergangsfase, spesielt i tida der man skal ta i bruk nye Bergsheimen g eventuelt under utbygging av Strandheimen. Det bør søkes å finne en baseløsning fr en evt frivillighetssentral. IV) Innhld i planen Planen vil videre gå mer direkte på de frhld/emner sm mandatet til adhcutvalget ble utstyrt med. Nen delemner innafr mandatmrådet er jbbet med innafr undergrupper, mens det er jbbet med andre emner i plenum. En gruppe har sett på dette med samrdning av ressursene innafr åpen msrg, en annen gruppe har sett på dette med implementeringsarbeidet av planen g ulike ledelsesmdeller. Det har i adhcutvalget vært lagt vekt på en åpen diskusjn der vi har sett på hvilke ting Berg kmmune har lykkes med, men vi har gså frslag til ting sm kan endres. Spesielt vil vi sette fkus på frivillighet, gjerne i frm av en frivillighetssentral, infrmasjns- g vaktmestertjeneste i åpen msrg. Videre vil utvalget sterkt fremheve nødvendigheten av et skikkelig implementeringsarbeid gjennm en egen prsjektperide. I denne prsjektperiden bør en prsjektkrdinatr arbeide med hvedfkus på rtfesting av planen g med de endringer dette medfører i pleie- g msrgssektren i Berg kmmune. 17

18 18 V) Ansvarsfrhld g myndighet Viser til 1. kapittel sm helt tydelig viser de ulike ansvarsfrhld i rganisasjnen. Ansvaret stiger ppver i hierarkiet, men ansvaret fr å kmmunisere de ulike arbeidsppgavene g ansvarsfrhld til de ulike ansatte, ligger til enhver tid hs den verrdnede (jmnf msrgskartet under kapittel 14 m implementering). Viser videre til 2. kapittel i denne plan sm fastslår svært tydelig hva pleie- g msrgstjenesten skal innehlde, g hvem sm til enhver tid har ansvaret fr at lven g handlingsplan fr pleie g msrg blir fulgt g gjennmført på en tilfredstillende måte med hensyn til den pleietrengendes behv. Videre pengterer utvalget at frskriftene til kmmunehelselven g ssialtjenestelven er de viktigste juridiske styringsredskapene denne planen er underlagt. I tillegg gir kvalitetsfrskriften fr pleie- g msrgstjenesten, smittevernlven g lv m statlig tilsyn med helsetjenesten viktige føringer fr det kmmunale arbeidet. I fra trådte gså fire nye helselver i kraft: helsepersnellven, psykiatrilven, lv m spesialisthelsetjenesten g pasientrettighetslven. Det er utarbeidet et strt antall frskrifter til disse lvene, g denne planen er gså underlagt disse lver g frskrifter. Fylkesmannen g fylkeslegen gjennmfører sm statlige tilsynsrgan i fylket, tilsyn med pleie- g msrgstjenestene fr å tilse at kmmunen verhlder kravene g intensjnene i de aktuelle lvene g frskriftene. Utvalget vil gså sterkt pengtere viktigheten av å drive aktivt frebyggende g helsefremmende arbeid. Organisasjnsplan Ssial- g helsedepartementet har de seneste årene stilt krav til kmmunene m ulike planverk sm grunnlag fr statlige tilskudd. De viktigste er: plan fr eldremsrg (pleie- g msrgstjenester), psykiatriplan g plan fr helse- g ssialpersnell (rekrutterings- eller kmpetansplan). Disse skal gså knyttes pp mt kmmune- g øknmiplan. Ledelsesmdeller 18

19 19 I mandatet ligger det at kmiteen skal ta stilling til ulike ledelsesmdeller i pleie- g msrgssektren i Berg kmmune. Kmiteen har diskutert 2 mulige mdeller fr rganiseringa av pleie- g msrg i Berg kmmune. Den ene etter såkalt 2-nivå-struktur, den andre er en frtsettelse av den struktur vi allerede har i dag, altså 3-nivå-mdellen. Det blir da pp til kmmunestyret å bestemme hvilken av disse mdellene man vil satse på. Frslag 1: 2-nivå-mdell Kmmunestyre Frmannskap Rådmann Stab med støttefunksjne r Helse- g ssialknsulent PRO-leder Kmmunelege/ helseleder Ssialleder Inntaksteam, helse- g ssialfrum Avdelingssykepleier, åpen msrg Avdelingssykepleier, sykehjem Frdeler med denne rdninga: PRO-leder må se helheten g kan være med å frdele ressursene etter behv mellm åpen msrg g sykehjem. Avdelingssykepleiere kan gså delta i praktisk sykepleiefaglig arbeid, g behlder dermed gd innsikt g kunnskap m brukernes/pasientenes behv, g persnalets 19

20 20 situasjn. Ulempen i frhld til dagens mdell med levekårsjef: PRO-leder får større ansvar, g må vurdere når g i hvilken grad hun har behv fr støttefunksjn/helseknsulent. Helse- g ssialknsulents ppgaver g ansvar må klargjøres tydelig: ut fra bl.a. eldreplanen g knklusjnen fra tilsynet er det strt behv fr at nen blir en pådriver fr kntinuerlig frbedringsarbeid. Ulempen med å gi denne funksjnen til staben er at verrdnede ikke deltar aktivt nk i denne prsessen, g på den måten får dette arbeidet ikke frankring i ledelsen. I tilsynsrapprtene nevnes dette sm et prblem i nen kmmuner. Det freslås at helse- g ssialknsulent får mer saksbehandling g administrativt arbeid. Fr denne funksjnen er blitt sterkt redusert g har vært en viktig faktr i kvaliteten g frutsigbarheten i pleie- g msrgstjenesten. Rådmannens ppgaver må gså klargjøres på samme måte. Det er viktig at rådmannen blir pådriver fr g aktiv deltager i kntinuerlig frbedringsarbeid g at det delegeres knkrete ppgaver til helseknsulenten g virksmhetsledere. Rådmannen må i denne mdellen bli en tydelig leder fr virksmhetslederne. Virksmhetslederne må gså få klare ansvarsmråder g ppgaver, sm beskrives i stillingsinstruks, delegasjnsreglementet g i de vedtatte planer. Systemet frutsetter kntinuitet i stillingene. Det er viktig at stillingene ikke står ubesatt ved (syke-) fravær ver litt lengre tid. Det må tydeliggjøres hvilke ressurser sm kan brukes i hvilket tidsrm med budsjettramme. Frslag 2: dagens 3-nivå-mdell Kmmunestyre 20

21 21 Frmannskap Rådmann Stab med støttefunksjne r Helse- g ssialknsulent PRO-leder Kmmunelege/ helseleder Levekårssjef Ssialleder Inntaksteam, helse- g ssialfrum Avdelingssykepleier, åpen msrg Avdelingssykepleier, sykehjem Frdeler med denne rdninga: Dette er basert på dagens situasjn. Styrken ligger i at når alle stillinger er besatt, er det mulig å ha gd kmmunikasjn mellm plitisk g administrativ ledelse g virksmhetsledere/fagledere. Levekårssjefen kan være en tydelig leder fr virksmhetene g kan legge til rette fr gdt samarbeid mellm disse. Svakheten ligger i at når levekårssjefen blir fraværende ver tid, blir det ingen kntinuitet i linjeansvar mellm rådmann g virksmhetsledere. Helse- g ssialknsulentens funksjn er ikke definert i linja. Sammenblanding av linjeansvar g stabfunksjn har gitt nkså uklare rller g ansvarslinjer. Virksmhetsledere er mellmledere g dermed først g fremst fagledere med administrative ppgaver. Avdelingssykepleiere har først g fremst en faglederfunksjn, med ansvar fr turnusarbeid g nen administrative ppgaver. De deltar aktivt i sykepleieppgaver. Begge alternativene frutsetter kntinuitet i stillingene. Det er viktig at stillingene ikke står ubesatt ved (syke-) fravær ver litt lengre tid. Beskrivelse av ppgaver 21

22 22 Det ligger ikke i kmiteens mandat å utarbeide arbeidsinstrukser fr de ansatte innafr pleieg msrgssektren, men denne planen må i det videre arbeidet resultere i klare instrukser m arbeidsfrhld. Disse arbeidsinstruksene skal de verrdnede sørge fr i samarbeid med de tilsatte g gjennm åpen kmmunikasjn g felles frståelse mellm partene. Kmiteen viser til frskrift m kvalitet i pleie- g msrgstjenesten, sm er hjemlet i lv m kmm.helsetj 6.9: 3. Oppgaver g innhld i tjenestene, dette gir et klart bilde av nen av de ppgavene sm skal utføres i pleie- g msrgssektren, g sm påpeker det ansvar ledelsen har fr å legge til rette fr at tjenestene kan utføres med gd kvalitet. (Henviser her til kapittel 14 m implementeringsarbeid, der kmmunikasjn mellm ledelse g underrdnede er et eget tema). VI) Ledelse Ledelse av en slik rganisasjn sm pleie- g msrgssektren er selvsagt svært viktig. Lederen skal ikke bare sørge fr å delegere arbeidet nedver i systemet. Likeså viktig er at dette skjer i gd kmmunikasjn med de underrdnede. Organisasjner sm kmmuniserer gdt, har klare arbeidsinstrukser g ppgaver sm på frhånd er klart definerte. Kmmuner sm lykkes med å etablere et frutsigbart arbeidsmiljø klarer fte å hlde på sine ansatte ver tid, gså nøkkelpersner sm fte tar strt ansvar g sm gså har kmpetanse sm er attraktiv på arbeidsmarkedet. (Henviser her til kapittel 1: Lvgrunnlag g kapittel 2: Frskrift m kvalitet i pleie- g msrgssektren ). Ledelse er ikke bare ledelse tp-dwn, det er gså ledelse bttm-up, dvs at en leder skal lytte. Det er svært viktig at lederen, uansett nivå, lytter til sine ansatte. Bare slik kan han fange pp signaler m hvrdan arbeidet kan gjøres videre, men et like viktig prinsipp i frhld til kvalitetssikring g å sette seg selv i stand til å sette inn nødvendige tiltak. Dette er viktige prinsipper ikke bare fr ledelsen av levekår, pleie- g msrgssektren, men et like viktig prinsipp fr rådmann, frmannskap g kmmunestyre. Styrking av ledelsen plitisk g administrativ ledelse Ledelsen skal gjennm prsjektperiden med implementering av freliggende plan sm hvedmål, tilegne seg kunnskaper m evaluering, evalueringsmetder, måle dette pp mt de målene sm er satt i planen. Ledelsen skal lære seg å kmmunisere dette ut til resten av rganisasjnen, ved hjelp av strukturerte møter sm metde g skikkelige vurderings- g intern-kntrllrutiner. (Viser her til kap. 14 m implementering). Ledelsen av pleie- g msrgssektren skal videre tilegne seg kunnskaper g ferdigheter mht rapprtering, både i frhld til verrdnede myndigheter g i frhld til den plitiske ledelse i kmmunen. Frmannskap g kmmunestyre må ha tilgang til rapprter g planverk presentert på en frståelig måte, slik at den plitiske ledelse kan utøve sitt faktiske, juridiske ansvar sm øverste myndighet i kmmunen. Det vil si at de helsefaglig ansvarlige må finne fram til 22

23 23 rapprterings- g planrutiner sm fremmer frståelse g kunnskap mellm utøvende g plitisk myndighet på feltet innad i kmmunen. Målrettet systematisk evaluering Gjennm implementeringsarbeidet av denne planen må ledelsen sørge fr å kmme fram til gde rutiner g ha jevnlige møter med de berørte parter, slik at ledelsen til enhver tid er ppdatert på det sm skjer i rganisasjnen, på mdernisering av plan- g lvverk i henhld til krav fra verrdnede myndigheter. Videre må ledelsen sette seg i stand til å avdekke avvik i frhld til lvverket g retningslinjene i planen g gjennm evaluering/vurderingsrutiner gjøre seg i stand til å iverksette tiltak. Dette skal være en kvalitetssikringsprsess nn stp. Avvik g ikke gjennmførte tiltak må rapprteres til verrdnet myndighet, sm igjen kan infrmere den plitiske ledelse. Derfr bør ledelsen i periden der implementeringsarbeidet fregår tilegne seg kunnskaper m møtestruktur, lære seg å stille grunnleggende spørsmål med hensyn til kvalitetskntrll, lære seg å plukke pp viktige signaler gjennm dette arbeidet, fr så å lære hvrdan g hvrfr man må sette i verk tiltak, gjerne gjennm egne tiltaksplaner. Dette er gså prsedyrer rganisasjnen må venne seg til å bruke ved rullering av planer. Lære seg å bli en lærende rganisasjn der alle samhandler med hverandre fra ledelse til de sm utøver pleie- g msrgsarbeidet i praksis. (Henviser her til kapittel 14: Implementering ). VII) Kmpetanse På det generelle grunnlaget må pleie- g msrgssektren med ledelsen inkludert, tilegne seg grunnleggende ferdigheter på ulike kmpetansemråder. Et kjernemråde sm fte nevnes er endringskmpetanse. Det stilles stadige krav til endringer, nye frskrifter g refrmer kmmer til stadighet, skal man drive denne sektren i henhld til lv- g planverk er dette selvsagt en nødvendig prsess. Derfr bør pleie- g msrgssektren bygges sm en dynamisk rganisasjn med kmpetente fagflk sm evner å ta inn ver seg nye frhld, nye rutiner g ny kunnskap g samtidig kunne sette dette ut i praksis. Allerede nå vil utvalget henvise til behvet fr å styrke psykiatri, demens, kreft g rehabilitering, sm er mråder med strt behv fr kmpetanseheving i pleie- g msrgssektren i kmmunen. Kmiteen har et sterkt ønske m at PRO-avdelinga g levekårssjefen lager en egen plan fr hvrdan man skal tilegne seg kmpetanse på disse mrådene. Dette er mråder sm er nevnt i frrige handlingsplan fr eldremsrg av sm udekte behv, derfr må Berg kmmune gjøre en større anstrengelse på dette feltet. Der PRO-avdelinga gjør bruk av ufaglærte, må ledelsen sørge fr at disse får nødvendig pplæring før de sendes ut på ppdrag. Dette er spesielt viktig innafr åpen msrg der pleiemedhjelperne perer mye på egen hånd. Det må sørges fr gde rutiner g kvalitet gså på dette feltet. (Viser her til kap. 2: Kvalitet i pleie- g msrgssektren ). 23

24 24 Gjennmført kmpetanseøkning 10 ansatte, både på Bergsheimen g i åpen msrg har i løpet av de siste fire årene tatt hjelpepleie g msrgsfagutdanning. Henviser her videre til psykiatriplanen sm legger føringer fr kmpetanseheving innafr mrådet demens. Planen fr dette frtsetter til Synliggjøring g utnytting av eksisterende kmpetanse Et viktig prinsipp innenfr rganisasjnstenkning er systematisk, tett g gd ppfølging av de ansatte. Ledelsen bør kmmunisere psitivitet nedver i hierarkiet. Ansatte sm pplever seg sett g lyttet til kan gjerne ta ut det lille ekstra i arbeidet sitt. Ansatte sm føler seg ivaretatt får gså mer verskudd til å øke sin egen kmpetanse, kanskje gså i frm av høyere utdanning. Det er likevel viktig at ledelsen synliggjør det gde arbeid ved å gi faglige utfrdringer til de ansatte innafr de ulike fagmrådene i pleie- g msrgssektren. Derfr er det gså viktig å ha gd versikt ver den enkelte ansattes både real- g frmalkmpetanse, slik at man kan arbeide mer systematisk på dette feltet. Alle ansatte har behv fr å utøve sitt arbeid innafr de mrådene de føler seg trygge på, samtidig sm man innimellm kan få nen faglige utfrdringer. Kmpetanseplan Det er laget en rekrutterings- g kmpetanseplan Levekårssjefen bør sammen med PRO-leder arbeide videre med denne planen fr å øke den helsefaglige kmpetansen i den staben sm er ansatt, både på praktiker- g ledelsesnivå. Det blir gså viktig å utarbeide strategier fr hvrdan man skal kunne rekruttere helsefaglig utdannede til stillinger i Berg kmmune, g frtrinnsvis innafr de felt sm allerede er nevnt i handlingsplanen. VIII) Tjenestetilbud Berg kmmune skal tilby de pleie-, rehabiliterings- g msrgsppgaver sm lver g frskrifter mhandler. På de mråder kmmunen ikke har kmpetanse til å dekke lvpålagte ppgaver, må kmmunen arbeide aktivt fr å skaffe seg nødvendig fagkmpetanse, slik at man blir i stand til å løse sine ppgaver på en tilfredstillende måte. (Viser her til kap. 1, 2 g 7) Hjemmebasert msrg Hjemmebasert msrg mfatter hjemmesykepleie, hjemmehjelp, msrgslønn, brukerstyrt persnlig assistent g transprtstøtte. Innbyggere i alle aldersgrupper med særlig hjelpebehv skal kunne b i eget hjem så lenge sm mulig, g føle ssial g helsemessig trygghet. Tjenester tildeles når behvet hjemler rett til helsehjelp i henhld til lv m kmmunehelsetjenester g eller praktisk bistand i lv m ssiale tjenester. Brukergruppen 24

25 25 består av alle aldersgrupper, g tjenesten er fr de sm br eller midlertidig pphlder seg i Berg kmmune. Hjemmesykepleie mfatter: - yting av tjeneste sm kan være av krt eller lang varighet - veiledning g hjelp til de sm har behv fr pleie g msrg i hjemmet, samt medisinsk behandling i samarbeid med lege - hjelp til administrering av medisiner - samarbeid med leger, sykehus etc. - bidrag til at brukeren får en bedret helsemessig g ssial situasjn, g stimulere til å gjøre det brukeren klarer selv. - hjelp til persnlig hygiene. Dette vil kmmunen ppnå ved et gdt samarbeid med bruker g pårørende. Tjenesten er gratis g bemannet hele døgnet. Hjemmehjelpstjenesten/praktisk bistand mfatter: - rengjøring, handling, klesvask, tilrettelegging av måltider - vaktmestertjeneste i henhld til fastsatt reglement Egenbetaling fastsettes etter egne satser sm avgjøres av kmmunestyret Omsrgslønn: Kan innvilges til persner med særlig tyngende msrgsarbeid. Omsrgslønn vil i en del tilfeller være gdt egnet sm eneste tjeneste eller i kmbinasjn med andre. En må alltid vurdere m dette er det beste tilbudet fr bruker g tjenesteyter. Brukerstyrt persnlig assistent: Er alternativ rganisering av praktisk g persnlig assistanse til funksjnshemmede. Den funksjnshemmede er arbeidsleder fr egne persnlige assistenter. Persnalressurser g behv Vi ser at Berg kmmune har lagt seg på et lavt nivå når det gjelder brukere pr årsverk med fagutdannede pleiere. Dette har selvsagt sine årsaker, men skal Berg kmmune kunne utføre de lvfestede tjenester på en gd måte, må vakante stillinger fylles med fagflk. Vaktmestertjeneste, aktivitør, erg- g fysiterapeut Tilleggstjenester innen åpen msrg er viktig med tanke på tilrettelegging av brukernes hverdag slik at de kan være mest mulig selvstendige i sin egen heim eller i en msrgsblig. 25

26 26 - Vaktmestertjeneste Ambulerende vaktmestertjeneste ytes til innbyggere i Berg kmmune sm er helt avhengige av praktisk g persnlig hjelp fr å greie dagliglivets gjøremål. Tjenesten tildeles etter Lv m ssiale tjenester 4-3 jf 4-2a. Frmål Målet med tjenesten er at den i samspill med andre hjemmebaserte tjenester skal hjelpe brukerne til å b hjemme lengst mulig Hvem kan få hjelp av ambulerende vaktmester? Minst ett av disse kriteriene må være til stede: Du må være avhengig av hjelp til dagliglivets nødvendige gjøremål i hjemmet. Du må være avhengig av hjelp til nødvendig pplæring fr å mestre dagliglivets gjøremål i hjemmet. Hjelpen blir tilpasset den enkelte etter en kartlegging. Tjenesten kan mfatte Råd g hjelp fr å tilrettelegge hjemmet ved funksjnshemming. Dette skjer i nært samarbeid med andre fagpersner (ergterapeut, fysiterapeut etc) Tekniske hjelpemidler - tilpasning, utkjøring, henting, enkle reparasjner g service Snørydding / strøing av begrenset adkmstmråde. (trapp/ inngangsparti) Vedbæring / fylling av parafin Trygghetsalarmer utplassering, service g kntrll Annen nødvendig praktisk bistand, f.eks. hjelp til å skifte lysrør g pærer, enkel mntering, justering g tetting av dører g vinduer. Tjenesten mfatter ikke stre ppgaver sm: krever autrisasjn plenklipping snørydding/ brøyting av gårdsplasser g gårdsveier kløyving, hgging g stabling av ved - Aktivitørtjeneste Aktivitørens kmpetanse er primært rettet mt følgende brukergrupper: eldre, psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjnshemmede g psykisk funksjnshemmede. Aktivitørens hvedppgave er å bruke aktiviteter individuelt g i gruppe fr å mtivere g stimulere til 26

27 27 egen innsats. Berg kmmune bør ha en aktivitør i hel eller delstilling underlagt åpen msrg men med mulighet gså fr bruk på sykehjemmet. - Ergterapitjeneste Det er ikke ansatt egen ergterapeut i Berg kmmune. Ergterapi er et tilbud til mennesker sm av ulike grunner har vansker med å utføre daglige aktiviteter, eller sm står i fare fr å få det. Ergterapi fremmer helse gjennm aktivitet g støtter mennesker i å utføre aktiviteter g delta i samfunnet. Ergterapeuten anvender aktiviteter direkte i behandling g pptrening, g indirekte ved å tilrettelegge fr gjøremål gjennm tilpassing av mgivelser g bruk av tekniske hjelpemidler. Ergterapeuten kan gi tilbud til: beflkningen generelt grupper med risik fr helseplager mennesker med ulike sykdmmer eller skader mennesker med funksjnshemninger Tiltakene tar sikte på å fremme aktivitet, deltakelse, tilhørighet g tilfredshet i hjem, skle/sklefritidsrdning, arbeid g fritid. Det er gså et mål å frebygge ulykker, islasjn g aktivitetstap. Tjenesten bør frtsatt kjøpes fra annet hld. - Fysiterapitjeneste Fysiterapi ytes i 10 % stilling i Berg kmmune fr å frebygge g behandle frstyrrelser i krppens bevegelsesapparat. Frebyggende arbeid kan f.eks. skje i bedriftshelsetjenesten, på helsestasjner, i sklehelsetjenesten g i eldremsrgen. Behandlingen fregår bl.a. på fysikalske institutter, helse- g ssialsentre, i pasientens hjem, på sykehus g sykehjem. Fysiterapeuter gir gså råd g veiledning m trening g aktivitet, vurderer behv fr g gir trening i tekniske g rtpediske hjelpemidler. Trygden yter stønad til behandling hs fysiterapeut. Fysiterapeuten må ha avtale m driftstilskudd med kmmunen. Fr å få stønad fra trygden, må du være henvist fra lege. Henvisningen gjelder fr inntil 24 behandlinger. Hvis det er behv fr flere behandlinger, må du ppsøke lege fr å få ny henvisning. Behandling hs fysiterapeut inngår i den nye frikrtrdningen (egenandelstak 2). Du kan søke m frikrt på trygdekntret. Når du har betalt egenandel, skal fysiterapeuten gi deg en spesifisert kvittering. Det er viktig å ta vare på alle kvitteringene fr betalte egenandeler. IX) Brukermedvirkning Lvverket g frskriftene sier helt tydelig at brukeren skal være i sentrum ved utøvelse av pleie g msrg i kmmunen. Eldre mennesker kan være generelt svake på dette med å definere egne behv, æ e n frnøyd me det æ får!. Likevel er ikke dette nen garanti fr at 27

28 28 brukeren er frnøyd eller får den pleie g msrg han trenger. Mange eldre trenger kyndig g gd veiledning. Derfr er kartleggingsarbeid viktig g det er viktig å lytte til pårørende. IPLOS-kartlegging blir videre et viktig redskap fr å få bedre kunnskap m brukergruppene, både i åpen msrg g på Bergsheimen. Sett fra et brukerståsted er det viktig med: nk menneskelige g faglige ressurser. å få riktig hjelp til rett tid, tilrettelegging. frebyggende arbeid på det ssiale/mentale g det fysisk helsemessige planet. Videre vil det innenfr åpen msrg være viktig å utvikle systemet med primærkntakt. Her vil brukeren få verdifull kntakt g veiledning sm utg pkt fr en kvalitativ frbedring av sin livssituasjn. Kvalitetssikring er gså viktig i frhld til dette arbeidet. De ansatte bør innarbeide rutiner på grunnleggende spørsmål fr å avdekke brukerens behv. Enkelte brukere har ønsker sm abslutt ikke fremmer deres egen helsesituasjn, primærkntakter er da den sm kan utfrdre brukeren til å endre gamle vaner g rutiner ver i et mer hensiktsmessig mønster. Fr de sm har sammensatte g krniske/varige behv skal det utarbeides en individuell plan i samarbeid med brukeren. Brukerundersøkelser bør være et priritert mråde fr å skaffe seg kunnskap m brukernes grad av tilfredshet med tjenestene. X) Ansvar g ppgaver fr de invlverte Alle sm er nevnt i dette kapittelet har et særdeles ansvar g plikt til å sørge fr at kmmunen på best mulig vis innafr de gitte rammene, sørger fr at pleie-, rehabiliterings- g msrgssektren klarer å ppnå målene nevnt under i høyest mulig grad. Målsetting fr pleie, rehabilitering g msrg. Omsrg i g utenfr institusjn skal være basert på et helhetlig menneskesyn. Organiseringen skal være et hjelpemiddel fr å nå dette målet g må følgelig ses på sm en helhet, ikke bare sm en sum av enkeltheter. Gdt samarbeid krever fleksibilitet g effektiv bruk av ressursene. Brukerne skal ha fullverdig tilbud døgnet rundt. Innen 24 timer etter meldt behv fr hjelp, skal den enkelte bruker ha tilbakemelding fra hjelpeapparatet. Øyeblikkelig hjelp skal avstedkmme øyeblikkelig handling. Tilbudet skal være bredspektret g differensiert tilpasset den enkelte brukers behv. Avdelingen skal frøvrig arbeide innenfr gitte rammer av statlige g kmmunale rganer. Kmmunestyre 28

29 29 Er øverste plitiske myndighet i kmmunen. Skal sørge fr at administrasjnen g de sm utfører tjenestene innenfr PRO, har øknmiske rammer nk til å kunne løse lvpålagte ppgaver på en skikkelig måte. Videre har kmmunestyret til enhver tid ansvar fr ppfølging g rullering av planverk i henhld til lven, vedta budsjett g peke ut pririterte ppgaver i henhld til lvverk g statens satsningsmråder innafr sektren. Kmmunestyret er til enhver tid ansvarlig fr å hlde seg infrmert m ulike frhld mht lvverk, frskrifter, drift, interne frhld i sektren, kvalitet, øknmi, kvalitet på tjenesten g tiltak g på grunnlag av dette sette seg i stand til å gjøre nødvendige vedtak. Ledelse frmannskap g administrasjn Ledelsen av pleie-, rehabiliterings- g msrgstjenestene har til enhver tid ansvar fr daglig ppfølging av sine ansatte g brukerne. Skal sørge fr et gdt fungerende planverk sm dekker alle behv nevnt i denne planen. Videre skal ledelsen sørge fr gde rutiner mht kvalitets- g intern-kntrll g samtidig sørge fr at de tjenestene sm ytes innenfr sektren hlder mål i frhld til lvverk, frskrifter g handlingsplanen fr helhetlig pleie, rehabilitering g msrg. Helsepersnell Helsepersnellet har til enhver tid ansvar g plikt på seg til å utføre de lvpålagte ppgavene sm er nevnt i de ulike frskrifter g i denne planen. Arbeidsppgavene skal frdeles i henhld til den kmpetanse den ansatte har. Arbeidsppgavene skal tildeles etter instruks fra arbeidsgiver g i gd dialg g frståelse mellm partene. Helsepersnellet skal ha en frutsigbar g trygg arbeidssituasjn, slik at de kan utføre sitt arbeide på en best mulig g sikker måte i henhld til kravene. Vi kan se av statistikken, kap. 12 m kmpetanse, at Berg kmmune ligger langt under gjennmsnittet hva angår helsefagutdannede i tjeneste innenfr pleie-, rehabiliterings- g msrgstjenester. Kmmunen må stille seg spørsmål m dette nivået er frsvarlig. Det er ingen grunn til å tr at frhldene var annerledes i 2004 sammenlignet med Brukere g pårørende Kvalitetsfrskriften fr pleie- g msrgstjenester fremhever brukerens behv g rettigheter til frtsatt å styre sitt eget liv g frtsatt kunne ta selvstendige valg. Her blir riktig hjelp til rett tid en viktig faktr. Infrmasjn til både brukere g pårørende er et tema sm utvalget har kmmet fram til sm et nøkkelpunkt. PRO-avdelinga må innarbeide rutiner på infrmasjnsarbeid både verfr innbyggere i risiksnen, altså før de kmmer til det punkt at de blir brukere av pleie- g msrgstjenester, dette går på infrmasjn m rettigheter i frhld til msrg g pleie, tilrettelegging av heimen slik at man kan b heime lengst mulig g tilskuddsmidler via kmmunen g husbanken. Dette gjelder både nye g gamle brukere av pleie- g msrgstjenester. Det å stå på dørstkken til pleie- g msrgssektren er en sårbar fase, følelses- g erkjennelsesmessig, både fr brukeren g de pårørende. Veilednings- g infrmasjnstjeneste i slike sammenhenger krever respekt g innsikt fra den sm skal inneha en slik funksjn, samtidig sm helsepersnellet gså skal kartlegge det reelle behvet fr støtte. 29

30 30 Vi vet at både nåværende g framtidige brukere ønsker å b heime så lenge sm mulig, gjerne med bedre tilrettelegging av bligen g gjerne med hjelp fra pårørende g støtte gjennm åpen msrg. Når brukerne må frlate heimen g flytte inn på institusjn ønsker de å b nærmest mulig sine pårørende. Brukerne ønsker å ha et visst utsyn der man kan følge med i dagliglivet utenfr institusjnen g de ønsker et visst aktivitetsnivå. Brukerne uttrykker et sterkt ønske m mulighet fr en verdig alderdm g avslutning av siste livsfase. Samtidig uttrykker brukerne gså engstelse fr at eksisterende tilbud fjernes fra lkalmiljøet. XI) Frivillige sm ressurs Pleie- g msrgssektren har alltid vært avhengig av de frivilliges innsats fr å få hjulene til å gå rundt, dette er ikke ne unntak fr Berg kmmune. Under merkelappen frivillig arbeid går både familie, slekt g nabers støtte til pleie- g msrgstrengende både i g utenfr institusjnene, men gså ideelle rganisasjner sm pensjnistfreninga, Røde Krs, syfreninger sv. Alle sm her er nevnt sørger fr en kntinuitet innafr sektren, frdi disse trør til når det trenges sm mest. Dette er likevel ikke nen innsats sm man kan ta fr gitt. Man ser at nye generasjner kanskje ikke er så pptatt av frivillighetsarbeid sm tidligere generasjner. I en mer mderne tid er yngre mennesker pptatt med andre ting. Derfr har kmiteen luftet en del ideer m hvrdan kmmunen skal klare å gjøre frivillighetsarbeidet mer interessant g mer lystbetnt, samtidig nyttig fr de sm trenger det. (Viser her til underkapittel m Frivillighetssentral under hvedkapittel 12: Handlingsplan.) Utvalget gir i denne planen et sterkt signal m at pleie- g msrgssektren i kmmunen trenger en så sterk understøttelse av frivillig arbeid sm mulig, altså et rikt g fast innslag av arbeid sm ikke dekkes gjennm det ffentlige tilbudet men sm likevel smører maskineriet. Utvalget trr at j sterkere g j bedre velrganisert frivillig arbeid sm kanaliseres inn i sektren, j bedre vil både velvære fr de msrgstrengende g arbeidssituasjnen fr de ansatte bli. Gde nettverk g ssiale relasjner er viktige helsefremmende faktrer. Det er øknmisk sett gså ressursbesparende fr kmmunen at flest mulig i beflkningen hlder seg friske lengst mulig. XII) Handlingsplan Fr å kunne implementere planen skikkelig, bør alle sm jbber innenfr PRO-seksjnen ha egne fagdager med innføring i innhldet i handlingsplanen, hvr de ansatte får innsikt g hjelp til å tlke hva innhldet i planen betyr. Dette bør gjelde avklaring av de juridiske frhldene, ansvar g plikt, frventet kvalitet på tjenestene g hvrdan man frventer tjenestene utført. Videre bør de ansatte få en klarere versikt ver hvr de henvender seg i rganisasjnen i ulike situasjner. I tider med mange vakante stillinger, sykemeldinger blant nøkkelpersnene g generelt ustabile frhld sm vergangsfaser gjerne byr på, er det viktig 30

31 31 at de ansatte føler trygghet i jbben ved å vite at det er nen man kan henvende seg til på et verrdna nivå. Denne tryggheten går på flere ting, faglig g ssial veiledning i nye g vanskelige situasjner, pprydding i knflikter (disse blir fte vanskeligere j lengre tid partene får til å dyrke dem), ppfølging i det praktiske arbeidet. Nen ansatte er selvstendige g trenger ikke mye ppfølging, andre ansatte kan gjøre en enda bedre jbb m de får veiledning til rett tid. Det bør lages en egen rganisasjnsplan sett i sammenheng med utarbeidelse av arbeidsavtaler g arbeidsinstruks fr de ansatte med versikt ver PRO-avdelinga. Målrettet, systematisk evaluering Ledelsen av pleie- g msrgssektren må sette seg i stand til jevnlig tilsyn, kntrll, rapprtering g evaluering av tjenestene sm utføres. Man må gså arbeide aktivt med evaluering av tiltak av ulike slag. Dette er den eneste måten man kan skaffe seg kunnskap m tilstanden innafr sektren i egen kmmune. Tilfredstillende intern-kntrllrutiner må utvikles på alle nivåer i rganisasjnen. Det må utvikles et system der det gjøres regnskap med intern-kntrllen jevnlig, gjerne i frm av faste møtepunkter innad i avdelinga der man har fkus på kvalitetssikring g tiltak. Behv fr utvikling av habiliteringsplan Om man skal ta inn ver seg alvret i lvverk g frskrifter m menneskers grunnleggende behv fr kntrll ver eget liv, må man gså legge maksimalt til rette, ikke bare fr pleie g msrg, men gså fr rehabilitering. Dette vil kanskje bety at man må bryte med gamle hldninger g mønstre sm det er synd på eldre mennesker, de gamle har arbeidd hele livet, nå er det vi unge sm skal arbeide fr dem, underfrstått at eldre mennesker skal føres inn i en passiv tilværelse, utelukkende sm mttakere av pleie g msrg. Vi er nk nærmere sannheten når vi påstår at de fleste eldre mennesker ikke ønsker å være passive i sin alderdm. Passivitet fører fte til en rask frverring av helsetilstanden, derfr blir ppgaven snarere å føre brukeren i størst mulig grad tilbake til et funksjnsnivå der han vil klare seg selv. Derfr bør PRO-avdelinga snarest mulig lage en habiliteringsplan sm bør dekke en del mråder sm nevnt under: - fysisk rehabilitering - psykisk rehabilitering - medisinsk rehabilitering Mange eldre har sammensatte behv, derfr bør man arbeide mest mulig tverrfaglig når man skal gå inn å vurdere brukerens behv fr rehabilitering. Derfr bør man kmmunen ha ei habiliteringsgruppe sm går inn g vurderer brukerens situasjn mest mulig helhetlig/hlistisk. Denne gruppa bør bestå av lege, primærkntakt, avdelingssykepleier, PRO-leder, erg- g fysiterapeut. Om det er snakk m habilitering sm går utenfr den kmpetansen gruppa besitter, bør man hente inn ekstern kmpetanse fra spesialisthelsetjenesten. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med brukeren g de pårørende. Dette er mråder sm bør ligge inn i vurderingen/utredningen: (Hentet fra Eknes m.fl. 1997) 31

32 32 1. Frhlde ss til hvedpersnen sm et helt menneske Språk g kmmunikasjn Ssial fungering Selvstendighet Prblemløsningsevne Interesser g beskjeftigelse Mtrikk Følelser g behv Fysisk fungering g behv Medisinske frhld 2. Frhlde ss til alle miljøene hvr hvedpersnen ferdes Hjem Avlastningssted Fritidsaktiviteter Arbeid / dagsenter 3. Frhlde ss til livsløp Dette innebærer: Å tilrettelegge g lære ferdigheter sm det er bruk fr fremver, g ikke bare fkusere på situasjnen her g nå Å ha frpliktende planer Å planlegge verganger Å dekke behv fr bistand g msrg. Ved langsiktig behv fr rehabilitering, skal det utarbeides en individuell plan fr brukeren. Skjema fr bruk i rehabiliteringsarbeid: Status i dag Målsetting Delmål Evaluering Ansvarlig 32

33 33 Kmpetanseøkning Berg kmmune har sm mange små kmmuner en del vansker med å få fylt pp ledige stillinger med fagflk, spesielt innafr sykepleie, men gså til dels innafr hjelpepleie. Kmmunen har allerede gjrt et mfattende kmpetanseløft blant sine ansatte. Etter drøftinger i gruppa kan det virke sm m kmmunen enda ikke har fått full effekt av denne satsinga. Derfr ønsker gruppen en kartlegging sm synliggjør den kmpetanse sm allerede finnes g hvrdan den anvendes. Indikatren viser årsverk av helsefagutdannet persnale registrert på funksjnene 253 (institusjn) g 254 (hjemmetjenester),(t..m. 2002/2001 gså f261 g 262) frdelt på summen av mttakere av hjemmesykepleie (altså ikke kun praktisk bistand) g PLASSER i kmmunale institusjner pr Ut fra dette kan det avgjøres hvilken tilført kmpetanse sm ønskes. Allerede nå vil gruppen henvise til behvet fr å styrke psykiatri, demens, kreft g rehabiliteringsmrådet. Det henvises til rekrutterings- g kmpetanseplanen sm det bør jbbes videre med. Utvalget viser gså til frestående implementeringsarbeid fr å få pleie- g msrgssektren til å rtfeste planen på en skikkelig g grundig måte, både med hensyn til ledelse, utførelse av pleie g msrg g kvalitetssikring. Berg kmmune bør frtsette arbeidet med strategiene fr hvrdan man kan inspirere tilgjengelige pleiemedhjelpere g assistenter til å ta høyere helsefaglig utdanning. Berg 33