Strategi for samhandling med pårørende

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Strategi for samhandling med pårørende"

Gudrun Didriksen
5 år siden
Visninger:

1 Strategi fr samhandling med pårørende Innhld Innledning... 2 Hvem er pårørende?... 2 Mål... 2 Hvedstrategier Pårørende sm kunnskapskilde Pårørende sm msrgsgiver Pårørende sm pasientens representant Pårørende sm en del av pasientens nærmiljø Barn sm pårørende g søsken... 4 Oppfølging av strategien... 5 Kilder:... 5 Sandnes Kmmune, levekår, desember 2017

2 Innledning Helse- g velferdstjenestene må frhlde seg til pårørende eller nærpersner til brukere i alle aldersgrupper g innenfr flere tjenestemråder, slik sm rusmestring, psykisk helse, tjenester til persner med nedsatt funksjnsevne, til persner med innvandrerbakgrunn g eldre. I dag er pårørende til eldre den største pårørendegruppen, g den vil øke i årene sm kmmer. Pårørende til tjenestemttakere under 67 år er gså mer enn frdblet de siste ti årene. Familiemsrgen er den usynlige msrgen. Brukernes familie g ssiale nettverk er de viktigste msrgsaktørene ved siden av kmmunen. Frskning anslår at det i dag utføres mlag årsverk i den ufrmelle, g i all hvedsak familiebaserte msrgen. Den ffentlige msrgstjenesten utgjør cirka årsverk. De fleste ønsker å gjøre en innsats når deres nærmeste får behv fr bistand. Framtidas helse- g msrgstjenester må samhandle med pårørende slik at de pplever at det er behv fr dem, men uten at de blir utnyttet. Pårørende skal ikke føle seg tvunget inn i en rlle sm msrgspersn eller til å påta seg mfattende msrgsppgaver frdi det ffentlige tjenestetilbudet er utilstrekkelig. Pårørende skal ikke trekkes mer inn i msrgsarbeidet en hva pasienten /brukeren selv til enhver tid ønsker g tillater. Pårørende må møtes individuelt g ut fra den livssituasjnen de er i. Pårørende må tas på alvr g, når pårørende ønsker det, inviteres inn i helse- g msrgsarbeidet sm en viktig samarbeidspartner. Ansatte trenger kmpetanse g veiledning slik at de kan frstå pårørendes ulike behv g kunne møte pårørende på en gd måte. Hvem er pårørende? Pårørende er nærstående persner i livet til pasienten eller brukeren; freldre/fresatte, barn, søsken, bestefreldre, barnebarn, tanter, nkler, venner, m.fl. Det er brukeren/pasienten sm definerer hvem han eller hun anser sm sine pårørende. Dersm pasient/bruker er ute av stand til å ppgi pårørende skal nærmeste pårørende være den sm i størst utstrekning har varig g løpende kntakt med pasient/bruker. Barn sm pårørende vil si barn under 18 år av bruker/pasient med psykiske helseutfrdringer, rusmiddelavhengighet, alvrlig smatisk sykdm eller skade. Begrepet skal frstås uavhengig av frmalisert msrgssituasjn. Barn sm pårørende mfatter pasientens egne barn, stebarn g fsterbarn. Barn kan gså være pårørende av søsken sm mttar helse- g msrgstjenester. Det å ha en søster eller brr med alvrlig eller krnisk sykdm, nedsatt funksjnsevne, psykiske utfringer eller rusmiddelprblemer vil virke inn på hverdagslivet til søsken på ulike måter. Barn sm pårørende kan ha ulike behv fr infrmasjn, ppfølging g støttetiltak. Mål Pårørende pplever å være en verdsatt samarbeidspartner.

3 Pårørende får dekket sine behv fr infrmasjn, veiledning g støtte. Hvedstrategier Den enkelte pårørende har ulike rller i frhld til pasient/bruker g ansatte. Kunnskap g mtanke skal prege ansatte sitt frhld til pårørende. Målet er at pårørende skal føle seg velkmne sm en viktig støttespiller fr pasient/bruker g ansatte. 1. Pårørende sm kunnskapskilde Det er vanligvis pårørende sm kjenner pasient/bruker best g pårørende har viktig kunnskap m pasient/bruker. Fr at ansatte skal yte gd hjelp, skal pårørende inviteres inn i samarbeid fr å dele sin kunnskap g sine erfaringer. Innhente samtykke fra pasient/bruker til å invlvere pårørende Bidra til at nærmeste pårørende til pasient/bruker uten samtykkekmpetanse får medvirke sammen med ham/henne, herunder bistå med nødvendig infrmasjn. Innhente nødvendige pplysninger fra pårørende ved utredning av hjelpebehv når pasient/bruker ønsker det. Gi pårørende anledning til å medvirke når pasient/bruker med behv fr langvarige g krdinerte helse- g msrgstjenester får utarbeidet individuell plan. Fatte vedtak i samarbeid med pasient/bruker g dens pårørende når pasient/bruker ønsker det. 2. Pårørende sm msrgsgiver Pårørende sm msrgsgiver skal møtes individuelt. Ansatte skal møte pårørende med frståelse, g legge til rette fr at pårørende kan støtte sine nærmeste. Pårørende vil ha ulike behv fr støtte. Ansatte skal i møte med pårørende vurdere deres behv fr støtte g ppfølging, g infrmere pårørende m ulike hjelpetiltak. Gi infrmasjn m sykdm/ funksjnsnedsettelse, behandling g prgnse. Gi infrmasjn m hjelpeapparatet, rettigheter g støtterdninger. Tilby samtaler, individuelt eller i gruppe m tema sm følelser, vanlige reaksjner hs pårørende, ljalitetsknflikter, mestringsstrategier g ivaretakelse av egne behv. Gi veiledning, individuelt eller i gruppe med målsetning m å fremme mestring. Infrmere m kmmunens avlastningsrdninger både til barn, vksne g eldre. Infrmere m møteplasser, kurs g grupper der pårørende kan møte andre sm har pplevd det samme fr å få ny kunnskap, dele erfaringer g finne støtte. 3. Pårørende sm pasientens representant Pårørende har fte en rlle sm representant fr bruker/pasient. Nen ganger er pårørende en representant på vegne av bruker/pasient andre ganger møter de helsetjenesten sammen med bruker/pasient. Pårørende kan bekrefte g stadfeste bruker/pasient sine behv

4 Rllen sm representant kan følge av at: * freldre representerer sine mindreårige barn. *pårørende er ppnevnt sm verge eller hjelpeverge. * bruker/pasienten ikke har samtykkekmpetanse eller * frhldene tilsier det eller vedkmmende kan ikke ivareta sine interesser. Pårørende har i rllen sm pasientens/brukers representant rett til infrmasjn, rett til å uttale seg m helsehjelp, rett til å påklage vedtak, samt rett til å medvirke ved gjennmføring av helsehjelp. Legge til rette slik at pårørende får nødvendig infrmasjn g mulighet til å ivareta pasientens interesser. Se til at det freligger skriftlig fullmakt fra bruker/ pasienten, der bruker/ pasienten ønsker at pårørende skal representere de. Invlvere pårørende ved tvangstiltak verfr rusmiddelavhengige Invlvere nærmeste pårørende ved tvungent psykisk helsevern Invlvere pårørende ved bruk av tvang g makt verfr persner med utviklingshemming Invlvere pårørende ved helsehjelp til persner uten samtykkekmpetanse sm mtsetter seg helsehjelp. 4. Pårørende sm en del av pasientens nærmiljø Pårørende har fte en viktig rlle sm en del av brukerens/pasientens nærmiljø g ansatte må anerkjenne g støtte pp under dette. Dette vil særlig gjelde når bruker/pasient har lite nettverk g deltar lite i nærmiljøet alene. Avklare frventninger sm bruker/pasient g pårørende kan ha til ansatte g deres rlle g ansattes mulighet til å legge til rette fr at bruker/pasient kan delta i nærmiljøet Oppmuntre g legge til rette fr at pårørende kan være sammen med bruker/pasient i det miljøet bruker/pasient er kjent med g er eller har vært en del av (enten han/hun er hjemmebende eller i institusjn). Kartlegge pårørendes rlle g ønsker m å bidra sm en del av pasientens eller brukerens nærmiljø (fr eksempel i frbindelse med Individuell plan). Når pårørende er et barn, må ansatte skaffe seg versikt ver ressurser i nærmiljøet, sm skle, barnehage, fritidsarenaer, familie g slekt g samarbeide med disse til barns beste. 5. Barn sm pårørende g søsken Når mr eller far har psykisk sykdm, rusmiddelavhengighet eller alvrlig smatisk sykdm/skade har barn rett på infrmasjn g ppfølging hvis det er nødvendig. Dette gjelder gså når søsken har sykdm eller funksjnsnedsettelse. Være kjent med g følge gjeldene rutiner g retningslinjer i Levekår m barn sm pårørende Være særlig ppmerksm på, pparbeide ansattes ferdigheter i g bistå barn g freldre ut fra barns behv fr

5 Infrmasjn m sykdm/ funksjnsnedsettelse, behandling g prgnse. Samtale m sine tanker g spørsmål når freldre eller søsken er bruker/pasient. Samvær individuelt eller i gruppe med andre barn sm er i samme situasjn. Infrmasjn m nettsider g chattekanaler sm er myntet på barn sm pårørende. Oppfølging av strategien Strategien skal være en veiviser fr rganisasjnen slik at vi jbber i samme retning. Strategien skal følges pp med tiltak på tjenestemrådet levekår g i virksmhetene. Kmmunaldirektør følger pp strategien gjennm system fr helhetlig kvalitetsarbeid i levekår. Kilder: Lv m kmmunale helse- g msrgstjenester Lv m helsepersnell m.v. Pårørendeveileder. Veileder m pårørende i helse- g msrgstjenesten. IS-2587

Like dokumenter

Endringer i psykisk helsevernloven 2017

Endringer i psykisk helsevernlven 2017 Fra «tvang» til Helsehjelp uten samtykke i psykisk helsevern. Økt selvbestemmelse g rettsikkerhet fr pasienter i psykisk helsevern Fra «tvang» til Helsehjelp uten