Grunnlag for Teknas IKT politikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnlag for Teknas IKT politikk"

Transkript

1 Grunnlag fr Teknas IKT plitikk

2 Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn IKT... 9 Internett fr alle Innledning IKT preger samfunnet g gir bidrag fr å løse mange av de største utfrdringene vi står verfr. Samtidig gir IKT muligheter fr misbruk, av den enkelte, av selskaper g av det ffentlige. Det å ha en ansvarlig bruk av IKT setter krav til myndigheter så vel sm til enkeltpersner. Fr Tekna er dette et vesentlig mråde, frdi vi sm samfunnsaktør er pptatt av IKT sm en av de viktige premissgiverne fr samfunnsutviklingen g frdi mange av Teknas medlemmer er blant de sm driver frem nye IKTløsninger. Dette dkumentet er et vesentlig grunnlag fr Teknas arbeid innenfr IKT-plitikk. Gjennm diskusjner i et panel sm representerer en sterk faglig kmpetanse g en bredde i frhld til medlemmene vi har i IKT-bransjene har vi kmmet fram hva vi mener er viktige mråder g det sm det er naturlig at Tekna har en rlle i frhld til. Valgene vi har gjrt betyr gså at det er nen gjennmgående perspektiver i de ulike kapitlene. Det meste vesentlige er de etiske perspektiver g utfrdringer sm er frbundet med IKT, fr ss sm fagfrening, fr enkeltpersner g fr beslutningstagere i plitikk g næringsliv. Innenfr nen mråder vil det ikke være naturlig fr Tekna å ta et selvstendig standpunkt, samtidig sm det kan være naturlig å peke på knsekvensene av eventuelle endringer. Panelet sm har gitt innspill til dkumentet er alle medlemmer av Tekna, g har tilknytning til akademia, næringsliv g myndighetene: Jan Riddervld fra Telenr, Kjell Bratsbergsengen fra NTNU, Andreas Bråthen student fra Høysklen i Gjøvik, Lasse Øverlier fra FFI, Ola Hug Jrdhøy fra Erg Grup, Knut Bryn fra Pst- g teletilsynet, Sven-Arne Reinem fra SIMULA, Mads Nygård fra NTNU g Line Merete Eriksen fra Nrsk Eiendmsinfrmasjn AS. Side 2

3 Persnvern g digitale rettigheter Eier av egne persnpplysninger er persnen selv. Det lagres i dag mye persndata. Frmålene er ulike. Selskaper bruker infrmasjn m datatrafikk til å utfrme faktura, g til å analysere brukermønstre fr å selge nye tjenester. Helsefretak lagrer persnpplysninger fr å øke effektiviteten, fr å utfrme treffsikre diagnser g til å drive frskning. Offentlige etater lagrer stadig mer mfattende persnpplysninger m øknmi, trygdeytelser, utdanning g arbeid g dataene utleveres til bruk i analyser g fr å bedre styringssystemene i ffentlig sektr. Dessuten skal Strtinget behandle EUs direktiv m datalagring, sm kan gi tvungen lagring av trafikkdata. I sum gir dette stre etiske utfrdringer. Utfrdringer: Et gdt persnvern frutsetter at det er kjent hvem sm lagrer persndata, hvilke data sm lagres, hvrdan de er samlet inn g lagret, fr hvr lenge pplysningene kan lagres g til hvilke frmål. Persnen sm har eierskap til dataene skal kunne krrigere lagrede pplysninger Det er ikke mulig å la nen få lv til å være annyme på nett g andre ikke. Åpnes det fr spring av nettrafikk vil muligheten fr annymitet være fjernet. Dette vil ha følger fr eksempelvis kildevernet i nrsk presse g annyme tips til pliti g myndigheter. Infrmasjn sm gjøres ffentlig, m ligninger, eierfrhld med mer, brukes fr å spre annen infrmasjn. Det krever at lvverk g praksis tilpasses mulighetene sm mderne g IKT-baserte infrmasjnssystemer gir. Infrmasjn m datatrafikk kan brukes kmmersielt. Det er det ffentliges ansvar å regulere tilgangen til g bruken av denne type infrmasjn. Det er et press fra enkeltgrupper m å få knsesjner fr å mgå regelverk, utvide bruken av denne type pplysninger g sm vil svekke persnvernet. Større deler av private virksmheter internasjnaliseres, inkludert ivaretagelse av databaser g registre. Frutsetningen m at frvaltningen av selskapenes databaser skal reguleres i henhld til nrsk lv kan være krevende å ivareta. Mangfldet av databaser g mfanget på lagrede persnpplysninger aktualiserer hensyn til sikkerhet i lagring av data i inn- g utland, slik at ikke persnpplysninger misbrukes av selskaper g av aktører sm ønsker å bruke persndata fr å skape identiteter med tilgang til bank, trygdesystemet med mer. En rekke aktører innenfr blant annet frskning får utlevert persndata sm kbles på tvers av registre. Selv m dette er annymiserte data er spørsmålet m det sm gjøres fr å annymisere data er gdt nk, g m "annymiserte" g/eller kblede datakilder gir muligheter fr å identifisere persner. En særlig utfrdring er data sm er selvidentifiserende, ne sm fr eksempel gjelder en gd del infrmasjn sm lagres i databaser innenfr helse. Side 3

4 IKT gir muligheter fr et mer selvstendig g tryggere liv fr den enkelte, gså når det er behv fr pleie g msrg, men gir utfrdringer mht persnvern blant annet ved bruk teknlgi sm kan brukes til å vervåke den enkelte Eierskap til persndata Frvaltning av persndata Persndata skal eies av persner - ikke av registereiere. Ved umyndiggjøring eller død må det etableres rdninger hvr pplysningene frvaltes av verge eller etterlatte Myndighetene skal kartlegge risik g heve kmpetansen fr å ivareta infrmasjnssikkerhet. Det må være spesifikke krav til kryptering g annymisering av data. Lagring Lvgivning Sensitive data skal så langt det er mulig lagres i sentrale registre med sterke kntrllmekanismer. All tilgang til g endringer av slike data må lggføres, g skal kun utføres av autrisert g autentisert persnell. Lvgivningen skal brukes aktivt fr å fremme infrmasjnssikkerhet. Nrske data skal mfattes av nrsk lvgivning uansett fysisk lagringssted. Varsling Overvåking Persner skal varsles når sensitive data registreres g "åpnes" fr bruk Persnlig identifiserbare sensitive data, sm f.eks. lkasjn, bilder g vide, skal ikke deles med andre uten at dette er frivillig eller ved rettslig avgjørelse Side 4

5 IKT sm allmennkunnskap IKT er en del av hverdagen, g ne sm må beherskes fr at vi skal håndtere dagliglivet. Fr å frstå samfunnet vil det være nødvendig med en grunnleggende frståelse av hvrdan IKT preger kmmunikasjn, frmidling av tjenester g utvikling av nye industrielle løsninger. Datamaskiner g mbiltelefner er kblet til nettet, g gir mulighet fr spørsmål fra ulike aktører m alt fra betalingsinfrmasjn til mer private anliggender. Fr barn g unge kan det være krevende å håndtere bruken av nettkmmunikasjn på en gd måte. Særlig bruk av ssiale medier gir nye arenaer fr kntakt sm i all hvedsak er psitivt, men gså kan åpne fr å frsterke angrep på enkeltpersner. Barn g unge har gd kunnskap m funksjnalitet, men mangler erfaringsbaserte referanserammer. Fr andre kan det være funksjnaliteten sm er krevende. Utfrdringer: IKT skal ikke bare kunne brukes, men barn, unge g vksne må kunne pptre på en gd måte i ssiale medier, g håndtere IKT-verktøy g bruk av internett på en måte sm er i samsvar med de enkeltes interesser g behv samt gd nettkultur g gjeldende lvverk. Kunnskap m IKT blir stadig viktigere fr å kunne delta i den plitiske meningsdannelsen. Det setter krav til pplæring av den enkelte fr å kunne realisere mål i pplæringslven m at unge skal kunne tilegne seg kunnskap fr å delta i samfunnslivet. Fr den enkelte vil kunnskap m IKT være en viktig del av livslang læring, sm verktøy g fr å kunne delta på ulike samfunnsarenaer. Kunnskapsinstitusjner i Nrge bør styrke innsatsen på frmidling, slik at diskusjnene blir kunnskapsbaserte g flere tar i bruk universiteter g høyskler sm del av et livslangt læringsløp. Oppdragelse i bruk av nettbaserte tjenester Generell IKT kmpetanse i pplæringsplanen Riktig IKT bruk i undervisning Staten må satse på grunnfrskning Perspektivkunnskap m IKT Hvrdan ivareta de sm faller utenfr Opplæring g frsvarlig bruk av ssiale medier skal integreres i sklenes undervisning Kravene til generell IKT kmpetanse i læreplanverket pplæringsplanen bør videreutvikles Lærernes kmpetanse i å velge bruk av IKT sm understøtter elevenes evne til læring skal styrkes. Sklene bør avsette ressurser til drift av IT, g ikke bruke lærere Staten bør styrke strategiske satsinger på IKT frskning fr å fremme en kunnskapsbasert øknmi, g utvikle incentiver sm bidrar til å øke frskning i bedriftene Sklene skal vise sammenhengen mellm IKT g samfunnsutviklingen sm del av undervisningen. Standarder fr ffentlig infrmasjn bør utfrmes med sikte på å fjerne brukerterskler g gi bedre tilgengelighet fr alle Side 5

6 Nasjnal infrastruktur I tillegg til det fysiske nettet fr transprt av data har Nrge en rekke nasjnale datasamlinger sm Brønnøysundregistrene, ulike helseregistre, Kartverket g Nasjnalbibliteket. Registreringen av data g bruken av datasamlingene reiser spørsmål knyttet til persnvern. Samtidig er dette infrmasjn av høy verdi fr samfunnsutviklingen, g verdien øker med bruken av infrmasjnen. Det vil derfr være av interesse at infrmasjnen, innenfr rammen av et strengt persnvern, brukes så mye sm mulig frdi investeringene i datasamlingene uansett er gjrt. Utfrdringer: På samme måte sm fysisk infrastruktur kreves det bevissthet m nødvendigheten av investeringer fr å etablere, frvalte g vedlikehlde databaser g registre. Fr å sikre gd bruk må data gjøres tilgjengelig på en gd måte, slik at de sm ønsker får tilgang til kart, infrmasjn m utdanninger eller annen ffentlig infrmasjn enkelt kan få tilgang. Ikke-sensitive rådata må kunne benyttes på enkel måte av aktører sm ønsker å drive analyse fr å utvikle nye tilbud g tjenester. Tilrettelegging fr bruk må balanseres mt sikkerhet slik at dataene ikke misbrukes. Fr samfunnet vil det være viktig at datasamlinger brukes, fr det gir gså begrunnelser fr å investere i vedlikehld g en gd frvaltning av datasamlingene. Frnuftig utbygging Sårbarhet Kvalitet Frvaltning Tilgjengelighet Ivareta histriske data Utbygging av infrastruktur bør krdineres fr å redusere kstnader Myndighetenes arbeid med kntrll g ppfølging bør styrkes Det bør settes høye faglige krav til behandling av data i ffentlige registre Det bør settes krav til sentralisering av registre fr bedre tilgangskntrll, tilgangslgging, kvalitet, kntinuitet, sikkerhet g eierskap. Alle ffentlige datasett bør frigis så sant de ikke truer rikets sikkerhet eller innehlder sensitive persnpplysninger. Det ffentlige bør være leverandør av rådata, sm enten er gratis eller prises ut fra faktisk kstnad fr å levere dataene. Tilstrekkelig metadata må lagres sammen med data, fr at de skal kunne frstås riktig ut fra tiden de ble lagret i Side 6

7 IKT g samfunnsutvikling IKT har gitt stre verdier fr samfunnet ved effektivisering g utvikling av nye tjenester g tilbud. Fremver vil anvendelser av IKT være viktig drivkraft fr høyere prduktivitet, bedre kvalitet g et større mangfld av tjenester. En frutsetning fr at Nrge skal henge med, g på nen mråder være i frnt kunnskapsmessig, er at myndighetene pririterer FU g utdanning innenfr IKT-fag. Utfrdringer: Teknlgiske muligheter kan fte være den viktigste grunnen til at det etableres nye typer IKT-tjenester. Men standarder g reguleringer gir grunnlag fr nye prdukter sm kan bli dyre g krevende, slik at det bør settes krav til øknmiske, persnvernmessige g samfunnmessige vurderinger ved implementering av lver g frskrifter sm frutsetter innføring av ny teknlgi Det er i dag pålegg m knsekvensutredninger ved inngrep i natur eller ved større ffentlige investeringer. På samme måte bør det settes krav til vurderinger av knsekvenser ved innføring av ny teknlgi. Den teknlgiske utviklingen gjør det vanskeligere å skille mellm bøker, prgramvarer g andre digitale prdukter Nrske aktører vil kunne dra nytte av at det etableres felles internasjnale reguleringer, delvis frdi dette vil åpne nye muligheter g delvis frdi det vil bidra til å frenkle hverdagen. Likevel bør vi ta selvstendige standpunkt til de krav sm settes utenfra, slik at utviklingen g bruken av IKT frankres i demkratiske beslutningsrganer. Fr ffentlig sektr gir IKT nye muligheter fr bedre kvalitet g høyere effektivitet, men det krever en bevissthet i ffentlige virksmheter m rllen IKT kan spille. Enkeltbedrifter vil på egen hånd ikke utvikle IKT løsninger med str verføringsverdi til andre Det instrumenterte menneske g deling av data Nyskaping Standardiseringsarbeid Knsekvenser ved ny teknlgi IKT sm muliggjører g frenkler Kmpetanse Reguleringer Skatte g avgifter IKT må tas i bruk av helse- g msrgsaktører fr å effektivisere helsesektren g frenkle hverdagen. Dataene fra helse- g msrgssektren må behandles sm sensitiv infrmasjn Open surce prsjekter bør stimuleres, g incentiver bør gis til virksmheter sm utvikler IKT løsninger med str verføringsverdi til andre. Tillitsvalgte bør delta i råd g utvalg fr utvikling av standarder Innføring av ny teknlgi fra det ffentliges side bør knsekvensutredes på linje med større utbyggingsprsjekter Lver g frskrifter sm mhandler eller setter krav til ny teknlgi g/eller sensitiv infrmasjn bør knsekvensutredes med henblikk på hva de vil kunne medføre av samfunnsmessige g teknlgiske endringer Det ffentlige bør gå fran være krevende etterspørrer av IKT systemer Det bør gjøres mer attraktivt å velge IKT utdanninger på høyere grads nivå (master, phd). Verdien av IKT-utdannede på høyere grads nivå må synliggjøres. Vurdere kritisk nødvendigheten av reguleringer i høringssaker Skatte- g avgiftsregler bør tilpasses at netthandel er internasjnal. Nrge bør ha minst like gde betingelser fr kjøp av digitale prdukter sm andre land Side 7

8 Arbeidsmarked Antall årsverk innen IKT-tjenester har blitt firedblet fra Tilsvarende sysselsettingsøkning i næringslivet fr øvrig er 20 prsent. IKT er en endringskraft i arbeidslivet, g gir nye muligheter men gså et press på arbeidstagere. Utfrdringer: Mer fleksible arbeidsfrmer kan gi press på arbeidstakere. Det kan ppleves sm at arbeidsgivere frventer at ansatte kan nås 24/7. Det kan skje en nedbygging av grensene mellm arbeid g fritid ved betaling av mbiltelefn, bærbare PC er g bredbånd. Knkurranseflatene blir større ved at virksmheter andre steder i verden kan levere tjenester inn i det nrske markedet g til erstatning fr det sm skapes i virksmhetene. IKT tjenester vil være blant deler av virksmheten sm vil være relativt enkelt å plassere utenfr egen bedrift. Det er viktig at bedriftene ppretthlder kmpetanse innenfr mrådet slik at de er i stand til å være gde innkjøpere av slike tjenester. Mange ansatte innenfr IKT lever under et relativt sterkt press g med str grad av ufrutsigbarhet ne sm kan svekke attraktiviteten til IKT sm karrierevei. IKT systemer g verktøy sm benyttes fr å effektivisere arbeidsprsesser g arbeidsflyt eller til sikkerhetsfrmål, kan misbrukes til å vervåke den ansatte Virksmheter plasserer IKT tjenester gså utenfr Nrge, her vil kmpetanse g muligheter fr å utvikle ny teknlgi i Nrge kunne gå tapt. Når det dreier seg m databaser g registre er spørsmålet hvilken lvgivning sm gjelder. Kunderegistre g tilsvarende kan bli satt ut til virksmheter i land med mindre restriktiv hldning til lagring g bruk av persndata g med mindre strenge krav til sikkerhet g annymitet. Arbeidstid Outsurcing g ffshring Karrieremuligheter Læring g utvikling Overvåking av ansatte Medvirkning Virksmheter bør tilby fleksibiliteten sm IKT gir uten at dette går på bekstning av ansatte. AML bør håndheves strengere. Bruken av særlige selvstendige stillinger bør vurderes kritisk. Det bør utvikles en sterkere bevissthet m at det å bygge kmpetanse i eget selskap lønner seg på sikt. Det ffentlige bør være bevisst viktigheten av nasjnal IKT-kmpetanse IKT bør fremheves sm attraktiv karrierevei, gså fr kvinner, g sm gir muligheter fr yrker sm gir fleksibilitet. Det bør settes krav til bruk av verktøy sm gir åpenhet i virksmheter, g sm fremmer åpne innvasjnsprsesser i g mellm bedrifter. Systemer fr sikkerhet bør ikke gi systemer fr vervåking. Bedrifter g myndigheter bør fremme IKT basert samhandling sm gjør arbeidslivet mer demkratisk, mindre hierarkisk g sm gir den enkelte større innflytelse Side 8

9 Grønn IKT IKT bruker stadig mer energi, g rasjnell energibruk er viktig fr å få ned klimautslipp. Samtidig er gjenvinning av materiale fra datamaskiner g andre typer IKT-utstyr viktig. IKT vil gså være viktig fr å lage nye løsninger sm kan redusere klimautslipp i alle deler av samfunnet. Utfrdringer: Lagring av data er energikrevende. Nrge bør kunne psisjnere seg i markeder fr frvaltning av stre datasentre / serverparker, frdi vi har frnybar energi g kjølige fjellhaller. Mer effektiv bruk av energi vil kreve nye IKT løsninger men da må det lønne seg å utvikle dem g ta dem i bruk. Standardisering av autmatisk måleravlesning er under utvikling i Eurpa. Spørsmålet er m Nrge bør vente på en EU standard eller vektlegge innvasjn, tilegne seg erfaring g være i frkant. Transprtsektren kan i større grad ta i bruk IKT fr trafikkvervåking g kntrll av varetransprt. Det vil gi bedre bruk av vei g kllektivnett, g stre besparinger fr eksempel ved bedre lasting av cntainere g samrdnet transprt videre. Strengere krav til utslipp fra biler vil kunne stimulere nye IKT-løsninger i mtrer g fr energiverføring. IKT gjør det mulig å analysere klimautviklingen g frebygge flere ptensielle ulykker knyttet til stre nedbørsmengder g sterkere vind, ljeutslipp, men det krever kmpetanse på bruk av verktøy. IKT gir stre muligheter fr å skape løsninger på miljøprblemer, men gir gså selv grunnlag fr industri sm prduserer miljøfarlig avfall IKT g klimautslipp IKT g styring av energibruk Grønn prduksjn Det bør tas i bruk nye lagringssteder fr ptimal drift g lavere klimautslipp ved bruk av energi Det bør etableres standarder g krav til bruk av IKT fr styring av energibruk, i hjemmene, i næringsbygg g ved verføring av energi. Det bør gis insentiver fr å utvikle g ta i bruk IKT-løsninger fr smart, grønn prduksjn Det bør settes internasjnale krav til gjenvinning av brukte datamaskiner g håndtering av miljøgifter. Frskning på nye materialer bør styrkes. Side 9

10 Internett fr alle Et vesentlig frtrinn fr Nrge har vært rask spredning g høy bruk av ny teknlgi. Det er viktig å sikre tilgang til IKT g redusere barrierer mt å ta i bruk ny teknlgi. Utfrdringer: Internett er blitt viktigere fr å håndtere dagliglivet g delta i samfunnslivet, men det frutsetter tilgang fr alle. Bredbånd, eller tilsvarende kapasitet fr datakmmunikasjn, må derfr ppfattes sm like nødvendig infrastruktur sm fr eksempel strømnettet hvr alle er garantert tilgang. Men tilgang er ikke nk. Mange vil ikke være bekvem med å ta i bruk ulike verktøy på nettet fr betaling, henvendelser til det ffentlige med mer. Ssiale medier gir muligheter g utfrdringer i frhld til det sm er etablerte frmer fr demkratiske beslutningsprsesser. I utviklingen av arenaer fr meningsutveksling g demkratiske beslutninger gir IKT nye muligheter gjennm ssiale medier g verktøy sm kan brukes til stemmegivning. Disse mulighetene gir samtidig utfrdringer, frdi mange vil ppleve bruk av IKT-verktøy sm en barriere mt deltagelse. Internettilgang fr alle Nettkmpetanse fr alle Ssiale medier Tilgang til internett bør lvfestes på samme måte sm leveringsplikt fr energi, jf energilven 3-3 Det bør gis kurs g pplæring i ffentlig regi fr eldre g andre sm ikke har brukt IKT Hjelpepersnale i kmmunene bør brukes gså til IKT-veiledning Det bør settes krav til kmpetanse g utvikles kurs i universell utfrming av IKT fr tjenesteleverandører g utviklere av IKT-tjenester Myndighetene bør anbefales å starte eller videreutvikle en infrmasjnstjeneste sm kan gi råd g infrmasjn innen utfrming av IKT-tjenester. Det ffentlige bør bruke ssiale medier i kmmunikasjn av tjenestetilbud. Plitiske myndigheter bør i større grad bruke ssiale medier fr å mbilisere interesse g skape dialg Side 10

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009 Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Innledning: 15-1164 1

Innledning: 15-1164 1 Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr Arbeidsprgram studieåret 2015/2016 Studentrganisasjnen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 08.05.2015 StudentOrganisasjnen ved Universitetet i Stavanger Arbeidsprgrammet er et styringsdkument sm beskriver

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 Rutiner fr ansvar g kntrll ifb. bidrags g ppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 (gjelder ikke prsjekter finansiert av EU prgrammer) Det vises til Instruks fr øknmifrvaltningen

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE Vedtatt administrasjnsutvalget 1. september 2010 RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING Reglene m varsling skal bidra til

Detaljer

Etiske retningslinjer for TeliaSonerakonsernet

Etiske retningslinjer for TeliaSonerakonsernet 2015-03-16 1 (6) Relasin Etiske retningslinjer fr TeliaSneraknsernet TeliaSnera har vedtatt disse retningslinjene. Vi frventer at alle ansatte i TeliaSnera g datterselskaper følger retningslinjene i sitt

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Beredskapsplan ved kriser

Beredskapsplan ved kriser Beredskapsplan ved kriser Revidert: 17.12.2015 Mennesker, miljø, materiell g mdømme Innhld 1. OPERATIV DEL 1 1.1 Intern varsling g mbilisering...1 1.1.1 Gjennmføre intern varsling... 1 1.1.2 Fast møtested

Detaljer

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager 10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø

Detaljer

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 12 00 E-pst: pst@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118 Dat: 24.februar 2011 Sted: Arbeidsgiverfreningen Spekter,

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi Frnybare strategiar? Innvasjn, implementering g kmmersialisering fr ny frnybar energi Ole I. Gjerald Frskar / PhD-stipendiat Vestlandsfrsking Western Nrway Research Institute Pb. 163, 6851 Sgndal Phd-utdanninga

Detaljer

NOKUTs roller som Nasjonalt kompetansesenter for utenlandsk utdanning

NOKUTs roller som Nasjonalt kompetansesenter for utenlandsk utdanning NOKUTs rller sm Nasjnalt kmpetansesenter fr utenlandsk utdanning Rlf Lfstad, senirrådgiver Presentasjn fr FS brukerfrum, 29.10.2013 Hvedpunktene i presentasjnen NOKUTs strategi g langtidsplan Nasjnalt

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn strategisk innebærer et frmål

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013. Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3

Detaljer

De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi

De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi De reginale helsefretakenes felles IKT-strategi Felles satsningsmråder g tiltak Nasjnal IKTs strategiplan fr 2013-2016 Versjn: 0.66 Dat: 14.09.12 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nasjnal satsning på

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning KS - Arkivgruppe Kmmunens utfrdringer knyttet til infrmasjnsfrvaltning Sjekkliste fr anskaffelse av sak-/arkivsystem Side 2 av 13 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakteppe... 3 3 Sjekkliste... 4 3.1 Behvsavklaring...

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Invitasjn til dialgknferanse Tema: Ny rammeavtale på kundeinfrmasjnselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Innledning Omfanget g kmpleksiteten i ffentlig transprt er knstant økende stadig

Detaljer

Gode og mindre gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser 20. juni 2014 Anna Collard

Gode og mindre gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser 20. juni 2014 Anna Collard Gde g mindre gde læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser 20. juni 2014 Anna Cllard NOKUT vurderer m LUB er implementert i studiet på riktig nivå skrevet i kategriene kunnskaper,

Detaljer

Internasjonal handel og vekst. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo

Internasjonal handel og vekst. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Internasjnal handel g vekst Karen Helene Ulltveit-Me Universitetet i Osl FU-investeringer er i seg selv ingen garanti fr vekst: BNP per innbygger i 1995 US$ 33000 31000 29000 27000 Nrge 25000 Danmark 23000

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare «Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING

INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING En av målsetningene fr signatarene av den internasjnale avtalen fr GDF SUEZ datert 16. nvember 2010 m grunnleggende rettigheter,

Detaljer

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Cde f Cnduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Innledning KVD Kvarndammen Gruppen AB (nedenfr kalt KVD) er en virksmhet sm mfatter auksjnering på Internett via markedsplassene kvd.se, kvdauctins.cm g kvdnrge.n

Detaljer

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær

Detaljer

Veien til arbeidslivet. IMDI Indre Østs seminar

Veien til arbeidslivet. IMDI Indre Østs seminar Veien til arbeidslivet IMDI Indre Østs seminar 30 Oktber 2013 Nasjnalt kmpetansesenteret fr utenlandsk utdanning i NOKUT Katarina G. Witek Nasjnalt kmpetansesenteret fr utenlandsk utdanning Kmpetansesenterets

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT Innføring i NOKUTs gdkjenningsrdninger Tina Rønning Lund, NOKUT NOKUT sm nasjnalt kmpetansesenter fr utenlandsk utdanning 1. Gdkjennings- g vurderingstjenester - Gdkjenningsrdninger etter søknad fra enkeltpersner

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierfrum www.ks.n/eierfrum Anbefaling m eierskap, selskapsledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd KS Eierfrum ble initiert av KS Sentralstyre våren 2007 g er et kmpetansenettverk

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN STATUS, UTFORDRINGER OG BEHOV Saksnummer i 360: Versjnsnummer: 0.1 pr 21.02.2014 Første utkast 0.2 pr 27.02.2014 Revidert etter

Detaljer

Status Trøndelagsprosessen

Status Trøndelagsprosessen Status Trøndelagsprsessen KS Vårknferanse 20.05.15 Odd Inge Mjøen, fylkesrådmann Bakgrunn Strtinget fastsl i juni 2014 at det skal være et flkevalgt mellmnivå. Regjeringen har fulgt pp dette med Utredninger

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer