Grunnlag for Teknas IKT politikk

Transkript

1 Grunnlag fr Teknas IKT plitikk

2 Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn IKT... 9 Internett fr alle Innledning IKT preger samfunnet g gir bidrag fr å løse mange av de største utfrdringene vi står verfr. Samtidig gir IKT muligheter fr misbruk, av den enkelte, av selskaper g av det ffentlige. Det å ha en ansvarlig bruk av IKT setter krav til myndigheter så vel sm til enkeltpersner. Fr Tekna er dette et vesentlig mråde, frdi vi sm samfunnsaktør er pptatt av IKT sm en av de viktige premissgiverne fr samfunnsutviklingen g frdi mange av Teknas medlemmer er blant de sm driver frem nye IKTløsninger. Dette dkumentet er et vesentlig grunnlag fr Teknas arbeid innenfr IKT-plitikk. Gjennm diskusjner i et panel sm representerer en sterk faglig kmpetanse g en bredde i frhld til medlemmene vi har i IKT-bransjene har vi kmmet fram hva vi mener er viktige mråder g det sm det er naturlig at Tekna har en rlle i frhld til. Valgene vi har gjrt betyr gså at det er nen gjennmgående perspektiver i de ulike kapitlene. Det meste vesentlige er de etiske perspektiver g utfrdringer sm er frbundet med IKT, fr ss sm fagfrening, fr enkeltpersner g fr beslutningstagere i plitikk g næringsliv. Innenfr nen mråder vil det ikke være naturlig fr Tekna å ta et selvstendig standpunkt, samtidig sm det kan være naturlig å peke på knsekvensene av eventuelle endringer. Panelet sm har gitt innspill til dkumentet er alle medlemmer av Tekna, g har tilknytning til akademia, næringsliv g myndighetene: Jan Riddervld fra Telenr, Kjell Bratsbergsengen fra NTNU, Andreas Bråthen student fra Høysklen i Gjøvik, Lasse Øverlier fra FFI, Ola Hug Jrdhøy fra Erg Grup, Knut Bryn fra Pst- g teletilsynet, Sven-Arne Reinem fra SIMULA, Mads Nygård fra NTNU g Line Merete Eriksen fra Nrsk Eiendmsinfrmasjn AS. Side 2

3 Persnvern g digitale rettigheter Eier av egne persnpplysninger er persnen selv. Det lagres i dag mye persndata. Frmålene er ulike. Selskaper bruker infrmasjn m datatrafikk til å utfrme faktura, g til å analysere brukermønstre fr å selge nye tjenester. Helsefretak lagrer persnpplysninger fr å øke effektiviteten, fr å utfrme treffsikre diagnser g til å drive frskning. Offentlige etater lagrer stadig mer mfattende persnpplysninger m øknmi, trygdeytelser, utdanning g arbeid g dataene utleveres til bruk i analyser g fr å bedre styringssystemene i ffentlig sektr. Dessuten skal Strtinget behandle EUs direktiv m datalagring, sm kan gi tvungen lagring av trafikkdata. I sum gir dette stre etiske utfrdringer. Utfrdringer: Et gdt persnvern frutsetter at det er kjent hvem sm lagrer persndata, hvilke data sm lagres, hvrdan de er samlet inn g lagret, fr hvr lenge pplysningene kan lagres g til hvilke frmål. Persnen sm har eierskap til dataene skal kunne krrigere lagrede pplysninger Det er ikke mulig å la nen få lv til å være annyme på nett g andre ikke. Åpnes det fr spring av nettrafikk vil muligheten fr annymitet være fjernet. Dette vil ha følger fr eksempelvis kildevernet i nrsk presse g annyme tips til pliti g myndigheter. Infrmasjn sm gjøres ffentlig, m ligninger, eierfrhld med mer, brukes fr å spre annen infrmasjn. Det krever at lvverk g praksis tilpasses mulighetene sm mderne g IKT-baserte infrmasjnssystemer gir. Infrmasjn m datatrafikk kan brukes kmmersielt. Det er det ffentliges ansvar å regulere tilgangen til g bruken av denne type infrmasjn. Det er et press fra enkeltgrupper m å få knsesjner fr å mgå regelverk, utvide bruken av denne type pplysninger g sm vil svekke persnvernet. Større deler av private virksmheter internasjnaliseres, inkludert ivaretagelse av databaser g registre. Frutsetningen m at frvaltningen av selskapenes databaser skal reguleres i henhld til nrsk lv kan være krevende å ivareta. Mangfldet av databaser g mfanget på lagrede persnpplysninger aktualiserer hensyn til sikkerhet i lagring av data i inn- g utland, slik at ikke persnpplysninger misbrukes av selskaper g av aktører sm ønsker å bruke persndata fr å skape identiteter med tilgang til bank, trygdesystemet med mer. En rekke aktører innenfr blant annet frskning får utlevert persndata sm kbles på tvers av registre. Selv m dette er annymiserte data er spørsmålet m det sm gjøres fr å annymisere data er gdt nk, g m "annymiserte" g/eller kblede datakilder gir muligheter fr å identifisere persner. En særlig utfrdring er data sm er selvidentifiserende, ne sm fr eksempel gjelder en gd del infrmasjn sm lagres i databaser innenfr helse. Side 3

4 IKT gir muligheter fr et mer selvstendig g tryggere liv fr den enkelte, gså når det er behv fr pleie g msrg, men gir utfrdringer mht persnvern blant annet ved bruk teknlgi sm kan brukes til å vervåke den enkelte Eierskap til persndata Frvaltning av persndata Persndata skal eies av persner - ikke av registereiere. Ved umyndiggjøring eller død må det etableres rdninger hvr pplysningene frvaltes av verge eller etterlatte Myndighetene skal kartlegge risik g heve kmpetansen fr å ivareta infrmasjnssikkerhet. Det må være spesifikke krav til kryptering g annymisering av data. Lagring Lvgivning Sensitive data skal så langt det er mulig lagres i sentrale registre med sterke kntrllmekanismer. All tilgang til g endringer av slike data må lggføres, g skal kun utføres av autrisert g autentisert persnell. Lvgivningen skal brukes aktivt fr å fremme infrmasjnssikkerhet. Nrske data skal mfattes av nrsk lvgivning uansett fysisk lagringssted. Varsling Overvåking Persner skal varsles når sensitive data registreres g "åpnes" fr bruk Persnlig identifiserbare sensitive data, sm f.eks. lkasjn, bilder g vide, skal ikke deles med andre uten at dette er frivillig eller ved rettslig avgjørelse Side 4

5 IKT sm allmennkunnskap IKT er en del av hverdagen, g ne sm må beherskes fr at vi skal håndtere dagliglivet. Fr å frstå samfunnet vil det være nødvendig med en grunnleggende frståelse av hvrdan IKT preger kmmunikasjn, frmidling av tjenester g utvikling av nye industrielle løsninger. Datamaskiner g mbiltelefner er kblet til nettet, g gir mulighet fr spørsmål fra ulike aktører m alt fra betalingsinfrmasjn til mer private anliggender. Fr barn g unge kan det være krevende å håndtere bruken av nettkmmunikasjn på en gd måte. Særlig bruk av ssiale medier gir nye arenaer fr kntakt sm i all hvedsak er psitivt, men gså kan åpne fr å frsterke angrep på enkeltpersner. Barn g unge har gd kunnskap m funksjnalitet, men mangler erfaringsbaserte referanserammer. Fr andre kan det være funksjnaliteten sm er krevende. Utfrdringer: IKT skal ikke bare kunne brukes, men barn, unge g vksne må kunne pptre på en gd måte i ssiale medier, g håndtere IKT-verktøy g bruk av internett på en måte sm er i samsvar med de enkeltes interesser g behv samt gd nettkultur g gjeldende lvverk. Kunnskap m IKT blir stadig viktigere fr å kunne delta i den plitiske meningsdannelsen. Det setter krav til pplæring av den enkelte fr å kunne realisere mål i pplæringslven m at unge skal kunne tilegne seg kunnskap fr å delta i samfunnslivet. Fr den enkelte vil kunnskap m IKT være en viktig del av livslang læring, sm verktøy g fr å kunne delta på ulike samfunnsarenaer. Kunnskapsinstitusjner i Nrge bør styrke innsatsen på frmidling, slik at diskusjnene blir kunnskapsbaserte g flere tar i bruk universiteter g høyskler sm del av et livslangt læringsløp. Oppdragelse i bruk av nettbaserte tjenester Generell IKT kmpetanse i pplæringsplanen Riktig IKT bruk i undervisning Staten må satse på grunnfrskning Perspektivkunnskap m IKT Hvrdan ivareta de sm faller utenfr Opplæring g frsvarlig bruk av ssiale medier skal integreres i sklenes undervisning Kravene til generell IKT kmpetanse i læreplanverket pplæringsplanen bør videreutvikles Lærernes kmpetanse i å velge bruk av IKT sm understøtter elevenes evne til læring skal styrkes. Sklene bør avsette ressurser til drift av IT, g ikke bruke lærere Staten bør styrke strategiske satsinger på IKT frskning fr å fremme en kunnskapsbasert øknmi, g utvikle incentiver sm bidrar til å øke frskning i bedriftene Sklene skal vise sammenhengen mellm IKT g samfunnsutviklingen sm del av undervisningen. Standarder fr ffentlig infrmasjn bør utfrmes med sikte på å fjerne brukerterskler g gi bedre tilgengelighet fr alle Side 5

6 Nasjnal infrastruktur I tillegg til det fysiske nettet fr transprt av data har Nrge en rekke nasjnale datasamlinger sm Brønnøysundregistrene, ulike helseregistre, Kartverket g Nasjnalbibliteket. Registreringen av data g bruken av datasamlingene reiser spørsmål knyttet til persnvern. Samtidig er dette infrmasjn av høy verdi fr samfunnsutviklingen, g verdien øker med bruken av infrmasjnen. Det vil derfr være av interesse at infrmasjnen, innenfr rammen av et strengt persnvern, brukes så mye sm mulig frdi investeringene i datasamlingene uansett er gjrt. Utfrdringer: På samme måte sm fysisk infrastruktur kreves det bevissthet m nødvendigheten av investeringer fr å etablere, frvalte g vedlikehlde databaser g registre. Fr å sikre gd bruk må data gjøres tilgjengelig på en gd måte, slik at de sm ønsker får tilgang til kart, infrmasjn m utdanninger eller annen ffentlig infrmasjn enkelt kan få tilgang. Ikke-sensitive rådata må kunne benyttes på enkel måte av aktører sm ønsker å drive analyse fr å utvikle nye tilbud g tjenester. Tilrettelegging fr bruk må balanseres mt sikkerhet slik at dataene ikke misbrukes. Fr samfunnet vil det være viktig at datasamlinger brukes, fr det gir gså begrunnelser fr å investere i vedlikehld g en gd frvaltning av datasamlingene. Frnuftig utbygging Sårbarhet Kvalitet Frvaltning Tilgjengelighet Ivareta histriske data Utbygging av infrastruktur bør krdineres fr å redusere kstnader Myndighetenes arbeid med kntrll g ppfølging bør styrkes Det bør settes høye faglige krav til behandling av data i ffentlige registre Det bør settes krav til sentralisering av registre fr bedre tilgangskntrll, tilgangslgging, kvalitet, kntinuitet, sikkerhet g eierskap. Alle ffentlige datasett bør frigis så sant de ikke truer rikets sikkerhet eller innehlder sensitive persnpplysninger. Det ffentlige bør være leverandør av rådata, sm enten er gratis eller prises ut fra faktisk kstnad fr å levere dataene. Tilstrekkelig metadata må lagres sammen med data, fr at de skal kunne frstås riktig ut fra tiden de ble lagret i Side 6

7 IKT g samfunnsutvikling IKT har gitt stre verdier fr samfunnet ved effektivisering g utvikling av nye tjenester g tilbud. Fremver vil anvendelser av IKT være viktig drivkraft fr høyere prduktivitet, bedre kvalitet g et større mangfld av tjenester. En frutsetning fr at Nrge skal henge med, g på nen mråder være i frnt kunnskapsmessig, er at myndighetene pririterer FU g utdanning innenfr IKT-fag. Utfrdringer: Teknlgiske muligheter kan fte være den viktigste grunnen til at det etableres nye typer IKT-tjenester. Men standarder g reguleringer gir grunnlag fr nye prdukter sm kan bli dyre g krevende, slik at det bør settes krav til øknmiske, persnvernmessige g samfunnmessige vurderinger ved implementering av lver g frskrifter sm frutsetter innføring av ny teknlgi Det er i dag pålegg m knsekvensutredninger ved inngrep i natur eller ved større ffentlige investeringer. På samme måte bør det settes krav til vurderinger av knsekvenser ved innføring av ny teknlgi. Den teknlgiske utviklingen gjør det vanskeligere å skille mellm bøker, prgramvarer g andre digitale prdukter Nrske aktører vil kunne dra nytte av at det etableres felles internasjnale reguleringer, delvis frdi dette vil åpne nye muligheter g delvis frdi det vil bidra til å frenkle hverdagen. Likevel bør vi ta selvstendige standpunkt til de krav sm settes utenfra, slik at utviklingen g bruken av IKT frankres i demkratiske beslutningsrganer. Fr ffentlig sektr gir IKT nye muligheter fr bedre kvalitet g høyere effektivitet, men det krever en bevissthet i ffentlige virksmheter m rllen IKT kan spille. Enkeltbedrifter vil på egen hånd ikke utvikle IKT løsninger med str verføringsverdi til andre Det instrumenterte menneske g deling av data Nyskaping Standardiseringsarbeid Knsekvenser ved ny teknlgi IKT sm muliggjører g frenkler Kmpetanse Reguleringer Skatte g avgifter IKT må tas i bruk av helse- g msrgsaktører fr å effektivisere helsesektren g frenkle hverdagen. Dataene fra helse- g msrgssektren må behandles sm sensitiv infrmasjn Open surce prsjekter bør stimuleres, g incentiver bør gis til virksmheter sm utvikler IKT løsninger med str verføringsverdi til andre. Tillitsvalgte bør delta i råd g utvalg fr utvikling av standarder Innføring av ny teknlgi fra det ffentliges side bør knsekvensutredes på linje med større utbyggingsprsjekter Lver g frskrifter sm mhandler eller setter krav til ny teknlgi g/eller sensitiv infrmasjn bør knsekvensutredes med henblikk på hva de vil kunne medføre av samfunnsmessige g teknlgiske endringer Det ffentlige bør gå fran være krevende etterspørrer av IKT systemer Det bør gjøres mer attraktivt å velge IKT utdanninger på høyere grads nivå (master, phd). Verdien av IKT-utdannede på høyere grads nivå må synliggjøres. Vurdere kritisk nødvendigheten av reguleringer i høringssaker Skatte- g avgiftsregler bør tilpasses at netthandel er internasjnal. Nrge bør ha minst like gde betingelser fr kjøp av digitale prdukter sm andre land Side 7

8 Arbeidsmarked Antall årsverk innen IKT-tjenester har blitt firedblet fra Tilsvarende sysselsettingsøkning i næringslivet fr øvrig er 20 prsent. IKT er en endringskraft i arbeidslivet, g gir nye muligheter men gså et press på arbeidstagere. Utfrdringer: Mer fleksible arbeidsfrmer kan gi press på arbeidstakere. Det kan ppleves sm at arbeidsgivere frventer at ansatte kan nås 24/7. Det kan skje en nedbygging av grensene mellm arbeid g fritid ved betaling av mbiltelefn, bærbare PC er g bredbånd. Knkurranseflatene blir større ved at virksmheter andre steder i verden kan levere tjenester inn i det nrske markedet g til erstatning fr det sm skapes i virksmhetene. IKT tjenester vil være blant deler av virksmheten sm vil være relativt enkelt å plassere utenfr egen bedrift. Det er viktig at bedriftene ppretthlder kmpetanse innenfr mrådet slik at de er i stand til å være gde innkjøpere av slike tjenester. Mange ansatte innenfr IKT lever under et relativt sterkt press g med str grad av ufrutsigbarhet ne sm kan svekke attraktiviteten til IKT sm karrierevei. IKT systemer g verktøy sm benyttes fr å effektivisere arbeidsprsesser g arbeidsflyt eller til sikkerhetsfrmål, kan misbrukes til å vervåke den ansatte Virksmheter plasserer IKT tjenester gså utenfr Nrge, her vil kmpetanse g muligheter fr å utvikle ny teknlgi i Nrge kunne gå tapt. Når det dreier seg m databaser g registre er spørsmålet hvilken lvgivning sm gjelder. Kunderegistre g tilsvarende kan bli satt ut til virksmheter i land med mindre restriktiv hldning til lagring g bruk av persndata g med mindre strenge krav til sikkerhet g annymitet. Arbeidstid Outsurcing g ffshring Karrieremuligheter Læring g utvikling Overvåking av ansatte Medvirkning Virksmheter bør tilby fleksibiliteten sm IKT gir uten at dette går på bekstning av ansatte. AML bør håndheves strengere. Bruken av særlige selvstendige stillinger bør vurderes kritisk. Det bør utvikles en sterkere bevissthet m at det å bygge kmpetanse i eget selskap lønner seg på sikt. Det ffentlige bør være bevisst viktigheten av nasjnal IKT-kmpetanse IKT bør fremheves sm attraktiv karrierevei, gså fr kvinner, g sm gir muligheter fr yrker sm gir fleksibilitet. Det bør settes krav til bruk av verktøy sm gir åpenhet i virksmheter, g sm fremmer åpne innvasjnsprsesser i g mellm bedrifter. Systemer fr sikkerhet bør ikke gi systemer fr vervåking. Bedrifter g myndigheter bør fremme IKT basert samhandling sm gjør arbeidslivet mer demkratisk, mindre hierarkisk g sm gir den enkelte større innflytelse Side 8

9 Grønn IKT IKT bruker stadig mer energi, g rasjnell energibruk er viktig fr å få ned klimautslipp. Samtidig er gjenvinning av materiale fra datamaskiner g andre typer IKT-utstyr viktig. IKT vil gså være viktig fr å lage nye løsninger sm kan redusere klimautslipp i alle deler av samfunnet. Utfrdringer: Lagring av data er energikrevende. Nrge bør kunne psisjnere seg i markeder fr frvaltning av stre datasentre / serverparker, frdi vi har frnybar energi g kjølige fjellhaller. Mer effektiv bruk av energi vil kreve nye IKT løsninger men da må det lønne seg å utvikle dem g ta dem i bruk. Standardisering av autmatisk måleravlesning er under utvikling i Eurpa. Spørsmålet er m Nrge bør vente på en EU standard eller vektlegge innvasjn, tilegne seg erfaring g være i frkant. Transprtsektren kan i større grad ta i bruk IKT fr trafikkvervåking g kntrll av varetransprt. Det vil gi bedre bruk av vei g kllektivnett, g stre besparinger fr eksempel ved bedre lasting av cntainere g samrdnet transprt videre. Strengere krav til utslipp fra biler vil kunne stimulere nye IKT-løsninger i mtrer g fr energiverføring. IKT gjør det mulig å analysere klimautviklingen g frebygge flere ptensielle ulykker knyttet til stre nedbørsmengder g sterkere vind, ljeutslipp, men det krever kmpetanse på bruk av verktøy. IKT gir stre muligheter fr å skape løsninger på miljøprblemer, men gir gså selv grunnlag fr industri sm prduserer miljøfarlig avfall IKT g klimautslipp IKT g styring av energibruk Grønn prduksjn Det bør tas i bruk nye lagringssteder fr ptimal drift g lavere klimautslipp ved bruk av energi Det bør etableres standarder g krav til bruk av IKT fr styring av energibruk, i hjemmene, i næringsbygg g ved verføring av energi. Det bør gis insentiver fr å utvikle g ta i bruk IKT-løsninger fr smart, grønn prduksjn Det bør settes internasjnale krav til gjenvinning av brukte datamaskiner g håndtering av miljøgifter. Frskning på nye materialer bør styrkes. Side 9

10 Internett fr alle Et vesentlig frtrinn fr Nrge har vært rask spredning g høy bruk av ny teknlgi. Det er viktig å sikre tilgang til IKT g redusere barrierer mt å ta i bruk ny teknlgi. Utfrdringer: Internett er blitt viktigere fr å håndtere dagliglivet g delta i samfunnslivet, men det frutsetter tilgang fr alle. Bredbånd, eller tilsvarende kapasitet fr datakmmunikasjn, må derfr ppfattes sm like nødvendig infrastruktur sm fr eksempel strømnettet hvr alle er garantert tilgang. Men tilgang er ikke nk. Mange vil ikke være bekvem med å ta i bruk ulike verktøy på nettet fr betaling, henvendelser til det ffentlige med mer. Ssiale medier gir muligheter g utfrdringer i frhld til det sm er etablerte frmer fr demkratiske beslutningsprsesser. I utviklingen av arenaer fr meningsutveksling g demkratiske beslutninger gir IKT nye muligheter gjennm ssiale medier g verktøy sm kan brukes til stemmegivning. Disse mulighetene gir samtidig utfrdringer, frdi mange vil ppleve bruk av IKT-verktøy sm en barriere mt deltagelse. Internettilgang fr alle Nettkmpetanse fr alle Ssiale medier Tilgang til internett bør lvfestes på samme måte sm leveringsplikt fr energi, jf energilven 3-3 Det bør gis kurs g pplæring i ffentlig regi fr eldre g andre sm ikke har brukt IKT Hjelpepersnale i kmmunene bør brukes gså til IKT-veiledning Det bør settes krav til kmpetanse g utvikles kurs i universell utfrming av IKT fr tjenesteleverandører g utviklere av IKT-tjenester Myndighetene bør anbefales å starte eller videreutvikle en infrmasjnstjeneste sm kan gi råd g infrmasjn innen utfrming av IKT-tjenester. Det ffentlige bør bruke ssiale medier i kmmunikasjn av tjenestetilbud. Plitiske myndigheter bør i større grad bruke ssiale medier fr å mbilisere interesse g skape dialg Side 10