De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi"

Transkript

1 De reginale helsefretakenes felles IKT-strategi Felles satsningsmråder g tiltak Nasjnal IKTs strategiplan fr Versjn: 0.66 Dat: Side 1 av 12

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nasjnal satsning på IKT Fremtidsbildet fr IKT i helsesektren Utfrdringer Bakgrunn fr Nasjnal IKT Strategi fr Frmål Visjn Mål Organisering, ressurser g arbeidsfrm Organisering Øknmi Prteføljestyring Kmmunikasjn Kmpetanse Figur 1: Strategiversikt... 5 Figur 2: Intern prsjektrganisering i Nasjnal IKT Figur 3: Ansvarsmatrise ver mål Side 2 av 12

3 1 Nasjnal satsning på IKT Satsingen på e-helse i regi av myndighetene stiller tydeligere krav til IKT i spesialisthelsetjenesten. Dette kmmer til utrykk i St.meld.nr. 47 Samhandlingsrefrmen, St. meld. nr. 16 Nasjnal helse- g msrgsplan g Helsedirektratets Handlingsplan fr e-helse ( ). Det kmmer klart frem at IKT skal understøtte helsesektrens behv. IKT har blitt en stadig sterkere integrert del av alle aspekter ved helsetjenester, g alle deler av dagens helsetjeneste utnytter g blir påvirket av ulike IKT- løsninger g- systemer. Denne utviklingen vil bare akselerere i tiden sm kmmer g fremtidens helsevesen vil i langt sterkere grad tilpasse behandling g pleie til hver enkelt pasient enn tidligere takket være ny teknlgi. IKT er en integrert del av helsevesenet, g spesialisthelsetjenesten kan ikke lenger eksistere uten velfungerende IKT tilgjengelig. T virkemidler er sentrale i den videre utviklingen, standardisering g samrdning. En standard er et dkument utarbeidet gjennm en knsensusprsess g gdkjent av et anerkjent rgan sm beskriver felles regler, retningslinjer g/eller egenskaper ved prdukter g arbeidsprsesser 1. Nasjnal IKT er psitiv til standardisering, g ønsker å videreføre fkuset på økt strukturering av klinisk infrmasjn g semantisk interperabilitet. Samtidig ser vi at fr å løse dagens stre utfrdringer må i tillegg samrdning brukes sm virkemiddel. Nasjnal IKT mener at det vil gi større resultat m det arbeides med å samrdne prsesser, løsninger, system g rganisasjner. Selv m det er ønskelig å bevege seg mt nasjnal samrdning, er dette ikke alltid realistisk på nåværende tidspunkt. Gitt dette vil Nasjnal IKT i slike tilfeller fkusere på samrdning på det reginale plan. Eksempelvis kan man vurdere å standardisere et mfang av 100 aktører sm har til sammen 10 leverandører, ved at alle leverandørene bruker de samme standardene. Alternativt kan man samrdne mfanget ved å innføre ett system til de 100 aktørene. 1.1 Fremtidsbildet fr IKT i helsesektren Nasjnal IKT ønsker å understøtte en utvikling sm går i retning av følgende målbilde: Fr pasient/pårørende: Pasientjurnalen følger pasienten, men er lagret nasjnalt g lgisk inndelt i virksmhetenes helseregistre Den pasientsentriske jurnalen er tilgjengelig gjennm sikre løsninger fr bruker/pasient Pasienten har innblikk i egen jurnal g lett tilgjengelig kvalitetssikret infrmasjn Større fkus på velferdsteknlgi, g sensrteknlgi g elektrnisk kmmunikasjn er tatt i bruk i str skala fr pasienten g pårørende Pasienten g pårørende samhandler effektivt med helsevesenet g tar større ansvar fr egen helse g behandling gjennm mer aktiv medvirking Fr helsepersnell: Klinisk IKT mhandler dkumentasjn (hva man har gjrt), mnitrering (hva sm skjer) g planlegging (hva sm skal skje). Arkitekturen fr klinisk IKT understøtter krav til kvalitetsmåling, - rapprtering g -frbedring, samt pplæring g frskning. Det er innført prsesstøttende løsninger sm understøtter standardiserte g helhetlige pasientfrløp Manuelle rutiner er i større grad autmatiserte Kmpetansestyringssystemer er innført Det eksisterer enhetlige kdeverk g terminlgier Samhandling støttes av tilgang til infrmasjn g tjenester uavhengig av juridiske grenser Pasienter har reservasjnsrett fr innsyn g har tilgang til innsynslggene Infrmasjn er tilgjengelig gjennm enhetlige løsninger Brukerinteraksjnen tilpasses den aktuelle situasjn g den enkeltes rlle 1 Side 3 av 12

4 Dkumentasjnen er i større grad strukturert Fr ledelse g styring: Ledelsen har tilgang til relevant g ppdatert styringsinfrmasjn uten at dette betyr tilleggsrapprtering eller dbbeltføring fr medarbeiderne Systemene understøtter faktabaserte beslutningsprsesser 1.2 Utfrdringer Fremtidsbildet representerer mange muligheter fr IKT i spesialisthelsetjenesten. Fr å nå dette, står man verfr flere stre utfrdringer. Sektren er kmpleks med mange aktører. Det stilles mange krav, nen ganger til dels mtstridende krav, til systemer g aktører. Videre har IKT- mrådet tidligere vært preget av str grad av fragmentering, g så langt har frsøkene på en felles tilnærming knyttet til standardisering ikke gitt de ønskede effektene. De seneste år har en felles tilnærming gjennm Nasjnal IKT bidratt til bedring på mrådet, g reginale samrdningsprsesser har gitt tydelige effekter. Dagens bruk av IKT i helse- g msrgssektren er preget av stre avvik mellm det sm skjer innen den enkelte virksmhet g det sm skjer mellm virksmhetene. I nen grad kan det sies at dekning av IKT i virksmhetene er gdt, g at bruken av IKT gir nytte fr pasienter g helsepersnell. Samtidig ser vi at IKT innenfr den enkelte virksmhet i ne grad er preget av behv fr bedre integrasjn mellm systemene, svake mekanismer fr registrering av strukturerte data, g manglende prsess- g beslutningsstøtte. Det er fremdeles et strt ptensiale fr å gi helsepersnell bedre støtte i det daglige arbeid ved hjelp av IKT. Tilstanden når det gjelder flyt av infrmasjn mellm virksmhetene er i str grad preget av utfrdringer. I situasjner der pasienten får medisinsk behandling fra flere virksmheter, er det et betydelig avvik mellm hva pasientene frventer at helsepersnell sm yter helsehjelp har tilgang til av relevant pasientinfrmasjn g hva helsepersnell faktisk har tilgang til. De viktigste årsakene til dette er: Helse- g msrgssektren i Nrge er rganisert i svært mange juridiske virksmheter Helseregisterlvens 13 knytter den medisinske infrmasjnen til juridisk virksmhet, dvs. databehandlingsansvarlig. Dette setter virksmheten i sentrum fr pasientinfrmasjn, ikke pasienten, sm er den sm burde stå i sentrum Da pasientinfrmasjnen frtsatt var papirbasert, var naturlig nk metden fr deling av infrmasjn at den måtte sendes i psten eller utleveres. Etter at pasientinfrmasjnen ble elektrnisk, sendes infrmasjnen fremdeles ved bruk av samme metder Andre sektrer har erkjent at samhandling m infrmasjn må løses ved frnuftig bruk av metdene; å sende, dele g hente infrmasjn. Mdernisering av samhandlingen i helse- g msrgssektren kan ikke gjennmføres uten at gså dele g hente kan anvendes. Dermed er pasientsikkerheten svekket av det faktum at helse- g msrgssektren er rganisert i en mengde juridiske enheter, at pasientinfrmasjnen er sentrert m juridisk virksmhet g ikke m pasienten, g at sektren er avgrenset til å sende pasientinfrmasjn mellm de ulike virksmhetene sine systemer. En hvedutfrdring fr Nasjnal IKT er at det eksisterer en frventning m at rganisasjnen kan respndere med ressurser, løsninger g beslutninger ut ver det dette samarbeidet er dimensjnert fr g har myndighet til i dag. Nasjnal IKT mttar stadig flere henvendelser av ulike typer, alt fra prsjektideer fra ulike helsefretak til henvendelser fra andre nasjnale aktører sm ønsker et samarbeid. Dette er en psitiv trend sm vi ønsker å videreføre i neste peride. Økt aktivitet krever gså økt gjennmføringskapasitet i Nasjnal IKT. Høye frventninger g høy aktivitet kmbinert med knappe ressurser gjør at Nasjnal IKT ikke klarer å håndtere alle prblemstillinger så gdt sm mgivelsene til en viss grad frventer. Dette gjenspeiler seg blant annet i graden av målppnåelse i frhld til Nasjnal IKTs tidligere strategier. Side 4 av 12

5 2. Bakgrunn fr Nasjnal IKT Nasjnal IKT ble etablert etter initiativ fra Helsedepartementet i Bakgrunnen fr initiativet var at Nasjnal IKT skulle være en arena fr strategisk krdinering, priritering g frankring av en felles tilnærming til viktige IKT-spørsmål. Nasjnal IKT skal bidra til større grad av samrdning, arbeidsdeling g erfaringsdeling på tvers av reginene. Mandatet til Nasjnal IKT er at Nasjnal IKT skal understøtte både spesialisthelsetjenestens fremtidige behv g dens nåværende virksmhet. Krdinering g samarbeid på nasjnalt g reginalt nivå gjør spesialisthelsetjenesten i stand til å løse knkrete utfrdringer g realisere betydelige gevinster. Nasjnal IKT er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. 3. Strategi fr Nasjnal IKT har revidert sin strategiplan hvert annet år siden ppstart, men siste gang ble strategien frlenget til å gjelde tre år, fra I denne strategiperiden vil strategien gså gjelde fr tre år ( ). Oppbygningen av strategien til Nasjnal IKT (NIKT) vil følge figur 1: Frmål Hvrfr eksisterer NIKT? Hva skal NIKT ppfylle? Visjn Det endelige, verrdnete målet fr NIKT, skal sikre langsiktig fkus Nasjnal IKTs strategi Mål Hvilke mål har NIKT fr å realisere visjnen? Tiltak Fr hvert mål: Hvilke tiltak må gjennmføres fr å nå målet? Nasjnal IKTs prsjektprtefølje Figur 1: Strategiversikt 3.1 Frmål Nasjnal IKT skal i periden være en premissgiver g møteplass på faglig g administrativt ledelsesnivå, samt arbeide med å spre kunnskap g bygge knsensus på viktige mråder. Fkus fr aktiviteten skal være utvikling av mfrente g langsiktige målbilder g strategier fr IKT-arbeidet i spesialisthelsetjenesten. Nasjnal IKT vil eie pririterte prsjekter sm understøtter Nasjnal IKTs mål gjennm en aktiv prteføljestyring. Nasjnal IKT har ulike rller i ulike sammenhenger, de mest relevante er: Gi retning g premisser: Strategien g styringsdkumentene tegner et målbilde g legger premisser fr videre utvikling av IKT-mrådet i spesialisthelsetjenesten. Nasjnal IKT frvalter g videreutvikler fr eksempel nasjnal systemarkitektur fr spesialisthelsetjenesten. Nasjnal IKT er innstillende g rådgivende verfr RHF AD-møtet sm behandler g vedtar styringsdkumentene i egen rganisasjn. Samrdning g samarbeid: Gjennm sine faste møteplasser, prsjektdeltakelse g Prgramkntrets arbeid er Nasjnal IKT en plattfrm g pådriver fr samrdning g samarbeid. Side 5 av 12

6 Basert på dette er det blitt vedtatt at følgende er Nasjnal IKT sitt frmål: Nasjnal IKT skal gi retningslinjer fr IKT- utvikling i spesialisthelsetjenesten gjennm felles strategi, samarbeid g samrdning 3.2 Visjn Visjnen skal klargjøre hva Nasjnal IKT står fr g gi et perspektiv på dagens tiltak g beslutninger. Nasjnal IKTs visjn er: Samrdnet IKT- utvikling fr gd g sikker pasientbehandling 3.3 Mål Målene i strategien har et sterkere fkus på samhandling g samarbeid i helsesektren enn tidligere. Hvedgrunnen til dette er dagens tydelige satsning fra myndighetene på IKT på tvers av tradisjnelle grenser i sektren. Det er utfrmet fem mål fr denne periden. Målene skal bidra til å nå det beskrevne fremtidsbildet g Nasjnal IKTs visjn, samtidig sm de adresserer sentrale utfrdringer. Målene i periden er sm følger: 1. Utfrme g frvalte felles beskrivelser av kunnskapsbaserte, prsesstøttende kliniske systemer 2. Etablere virksmhetsarkitektur sm et strategisk middel i spesialisthelsetjenesten 3. Være RHFenes samarbeidspart verfr myndighetene i nasjnale tiltak 4. Krdinere felles IKT-tiltak i RHFene venfr øvrige deler av helse- g msrgssektren 5. Ha en felles priritering g ppfølgning av relevante leverandører Tiltakene i Nasjnal IKT vil bli fremmet gjennm strategiperiden sm en del av Nasjnal IKTs prsjektprtefølje. Prteføljen vil bestå av strategiske, behvsdrevne g pålagte tiltak. I dette strategidkumentet pekes det på en rekke frslag til tiltak. Mål 1: Utfrme g frvalte felles beskrivelser av kunnskapsbaserte, prsesstøttende kliniske systemer Dagens generasjn av EPJ-løsninger har tilsvarende sm papirjurnalen hatt innsamling g lagring av pasientinfrmasjn sm hvedfunksjn. IT-støtte fr planlegging g krdinering av helsehjelp er strt sett fraværende. Likeledes dkumenteres ikke helsehjelpen slik at det er mulig å etterprøve resultater, vurdere prestasjner pp i mt hva sm ble ppnådd tidligere g etterprøve m resultatene ble slik evidens-baserte retningslinjer tilsa. Standardiserte pasientfrløp g andre kliniske retningslinjer finnes nå i elektrnisk frmat. Nasjnal IKT mener at neste generasjns kliniske systemer både må understøtte kunnskapsbasert planlegging, krdinering g gjennmføring av helsetjenester. Det er behv fr høyere grad av standardisering av prsesser i spesialisthelsetjenesten, g tilgjengeliggjøring gjennm integrasjn av disse i de kliniske systemene. Standardiserte prsesser kan i tillegg legge til rette fr bedre planlegging g drift, samt bedre styring g kntrll av ressursbruk. Et sykehus er både en lærende g utøvende arena, der metdeutvikling, ferdighetsinnøvelse g pasientbehandling finner sted samtidig.. Enhver sykehusavdeling har behv fr å kunne sammenligne seg med tilsvarende avdelinger ved andre sykehus. Den enkelte kliniker har behv fr å følge med på m egne aktiviteter utføres med tilstrekkelig kvalitet g fører til de ønskede resultatene. Frvaltningen g ledere i helsefretak behøver helsedata fr å kunne kntrllere g styre sentrale prsesser ved sykehuset. De sm mttar helsetjenester har krav på innsyn g gjennmsiktighet. Nasjnal IKT skal iverksette tiltak fr å realisere dkumentasjnsverktøy sm gså kan brukes til å synliggjøre resultatet av helsehjelpen g derigjennm realisere en større gjennmsiktighet. Sm ledd i Side 6 av 12

7 dette må det arbeides med strukturert dkumentasjn g integrasjn av EPJ-systemer med virksmhetsvergripende kvalitets- g helseregistre. Pasienten skal tydeliggjøres sm et infrmasjnsbærende element. Denne utviklingsretningen vil innebære etablering av beslutningsstøtte fr pasienter, klinikere g ledelse basert på kliniske resultater, ne sm i så fall vil gjøre helsetjenesten mer transparent. Utvikling av frløps- g prsesstøttende EPJ-systemer krever sterk faglig styring g samrdning av utviklingen fra spesialisthelsetjenestens side. Frslag til tiltak Utvikling av et ppdatert målbilde g et veikart fr den videre utviklingen blant annet basert på følgende tiltak: Kunnskapsbasert pasientplanlegging. Standardisering av systemer g kmpnenter fr publisering, distribusjn, g valg av kunnskapsgrunnlag fr utredning g behandling. Spesifisere krav til kmpnent sm skal gjøre det mulig fr en kliniker å velge en behandlingsprtkll fr en gitt pasient g utveksle kbling til prtkllen sm ledd i annen utveksling av infrmasjn m pasienten når pasienten frflytter seg mellm ulike behandlere edkumentasjn: Bedre elektrnisk dkumentasjn fr versikt g læring. Spesifisere EPJ-dkumentasjnsteknlgi sm bruker medisinsk kunnskap g mdeller til å strukturere pplysninger m helsehjelp, frenkle dkumentasjnspraksis g frbedre tidsrienterte framstillinger av pplysninger m den enkelte pasient. Det behv fr å spesifisere mdeller fr autmatisk generering g versendelse av rapprter til registre, herunder interne g eksterne kvalitetsregistre basert på at et EPJ-system med strukturerte helsepplysninger g hvr uttrekk av datasett g rapprtering er autmatisert. epåminnelser: Spesifisering av påminnelses teknlgi (clinical reminders). En tjeneste sm kmbinerer kunnskap m en tilstand g data m pasienten til å gi knkrete råd m hva sm bør gjøres. emetdekatalg: Frslag m spesifisering av tjenester/ teknlgier fr aggregering, publisering g tilgjengeliggjøring av pplysninger m helsefretakenes analyser g metder. Tiltaket skal muliggjøre a) en sentral katalg ver helsefretakets labratrieanalyser g hvilke labratrier sm utfører disse; b) en sentral katalg ver helsefretakenes kliniske metder g hvilke helsefretak sm utfører disse (basert på NCMP g NCSP kdene) erekvisisjn: Spesifisering av en sentral katalg ver rekvisisjner (skjema sm skal fylles ut i frbindelse med rekvirering av en labratrieanalyse eller annen undersøkelsesmetde). Tjenesten skal muliggjøre at ulike labratrier tar i bruk de samme rekvisisjnene, ne sm vil frenkle imprt, utfylling g sending av rekvisisjner i kliniske IKT-systemer epasientversikt: Pilt på en tjeneste fr visualisering av pasientpplysninger i klinisk arbeidsflate. Det skal skilles mellm krnlgisk visualisering av frløpet til en pasient ver tid (prblem/sykdm, kntakter, bruk av diagnstiske g terapeutiske metder), g visualisering av tilstanden til pasienten akkurat nå (visualisering av bldprøveverdier, planlagte g nylig gjennmførte undersøkelser) eprsessversikt: Pilt på en tjeneste sm visualiserer data m pågående prsesser/frløp fr grupper av pasienter i sanntid. Prsjektet er mtivert i den lange tiden det fte tar fra data lagres i et infrmasjnssystem til det freligger rapprter sm er basert på dataene. Videre er prsjektet mtivert av de mange avvikene i Side 7 av 12

8 kliniske prsesser sm ikke er blitt fanget pp av helsefretakene. Visualisering av prsesser i sanntid muliggjør statistisk prsesskntrll Mål 2: Etablere virksmhetsarkitektur sm et strategisk middel i spesialisthelsetjenesten Nasjnal IKT utarbeidet i 2008 et styringsdkument 2 sm beskriver en felles arkitektur fr spesialisthelsetjenesten med fkus på pasientbehandling. I ble arbeidet videreført gjennm Tiltak 42 3, videreutvikling av spesialisthelsetjenestens virksmhetsarkitektur, sm tk frem beskrivelser av felles prsesser innen frskning, utdanning av helsepersnell, g pplæring av pasienter g pårørende. Arkitekturen drives av g understøtter spesialisthelsetjenestens behv, inkludert samhandling mellm msrgsnivåer. Arkitekturarbeidet må sikre samsvar mellm visjn g strategiske mål, krav g rganisasjnsmessige behv i frhld til tjenestetilbud, funksjner, arbeidsprsesser g rganisering, infrmasjnsdeling g applikasjns- g teknlgistøtte. Arbeidet med virksmhetsarkitektur skal være et strategisk middel fr å bidra til større grad av målppnåelse gjennm en strukturert tilnærming med fkus på helhetstenking g endringsevne. Dette vil gi felles retningslinjer fr utvikling av arkitektur g IKT-løsninger i reginene. Tiltakene i strategiperiden er rettet mt videreutvikling av arkitekturpraksisen i Nasjnal IKT til bruk i RHF/HFene, samt tiltakene i Nasjnal IKT. Frslag til tiltak Utrede g etablere en veldefinert g tilstrekkelig frankret praksis fr virksmhetsarkitektur i Nasjnal IKT slik at det kan hentes ut større effekter av arkitekturarbeidet. Tiltaket inkluderer: Integrering av arkitekturpraksisen med øvrige styringsprsesser g aktiviteter i NIKT (herunder prteføljestyring) fr å gi økt verdi til disse Organisering med styringsprsesser, tjenester g funksjner fr styring g frvaltning av arkitekturen, samt nødvendige rller, kmpetanse g kapasitet i henhld til dette Felles rammeverk g verktøy fr å understøtte arkitekturarbeidet Utvikle felles referansearkitekturer med fkus på hvedbyggeklssene i landskapet (den verrdnede reguleringsplanen) sm kan benyttes sm underlag fr beslutninger blant annet knyttet til prteføljestyring, g sm kan benyttes g detaljeres videre i reginene Mål 3: Være RHFenes samarbeidspart venfr myndighetene i nasjnale tiltak Sm nevnt har samarbeid g samhandling på tvers vært et sentralt tema i helsesektren i mange år. Svært mye av Nasjnal IKTs arbeid har hatt grenseflater inn mt dette g inn mt elektrnisk samhandling. Nasjnal IKT ser det derfr sm sin rlle å støtte pp under g bidra i nasjnale tiltak i regi av e-helsegruppen i Helsedirektratet. e-helsegruppen er etablert av Helse- g msrgsdepartementet fr å sikre verrdnet samrdning, krdinering g priritering av IKT-tiltak i helse- g msrgssektren. Gruppen skal gi råd til myndighetene, g gjennm dette bidra til en samrdnet fremdrift mellm aktørene i sektren. Nasjnal IKT vil ta ansvar fr å vurdere IKT- implikasjnene sett fra spesialisthelsetjenestens ståsted. Dette er eksempler på utvalgte mråder hvr Nasjnal IKT kan spille en rlle 4 : Helsenrge.n (inngangsprt til helsetjenester på nettet fr brgerne) Kjernejurnal (system sm skal innehlde nøkkelpplysninger m pasienten) Helseregistre g kvalitetsindikatrer (samrdne g mdernisere de nasjnale medisinske kvalitetsregistrene g de sentrale helseregistrene) 2 Nasjnal IKT Fagfrum Arkitektur: Tjenesterientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten, Nasjnal IKT Klinisk IKT Fagfrum g Fagfrum Arkitektur: Videreutvikling av spesialisthelsetjenestens virksmhetsarkitektur, Infrmasjn m nasjnale satsningsmråder er tatt fra Side 8 av 12

9 I tillegg vil RHFene bidra i sentrale tiltak sm eresept m.fl. Mål 4: Krdinere felles IKT- tiltak i RHFene venfr øvrige deler av helse- g msrgssektren Håndtering av eldrebølgen g sterk vekst av pasienter med krniske lidelser vil føre til stre utfrdringer fr helsesektren. Fr å møte disse utfrdringene kreves det blant annet atskillig bedre samhandling i helsesektren. Dette er i all krthet grunnlaget fr samhandlingsrefrmen. Denne peker på at alle delsektrer må bidra fr å kunne løse disse mfattende utfrdringene, g at spesialisthelsetjenesten vil ha en sentral rlle i det ttale arbeidet. Så langt har mye av arbeidet rundt samhandling vært knyttet til utvikling g utbredelse av meldinger. Her har man kmmet et gdt stykke på vei innenfr flere mråder, men det er ennå et gdt stykke igjen før ptensialet er tatt ut. Nasjnal IKT ser det sm frmålstjenelig å se på flere sett av virkemidler fr å støtte samhandlingsrefrmens retning g intensjner. Eksempelvis felles system, telemedisin til ytre parter g tilgang på tvers av juridiske enheter sm har et frmalisert arbeidsfelleskap. Mål 5: Ha en felles priritering g ppfølgning av relevante leverandører IT- systemene i helse- g msrgssektren dmineres av et mindre antall nrske leverandører. Bakgrunnen fr dette er i hvedsak særnrske krav g lver sm medfører en del tilpasninger fr internasjnale leverandører. Tilpassningskstnaden blir fte fr str til at det er interessant fr internasjnale leverandører å gå inn i det nrske markedet. Ettersm et fåtall leverandører dminerer markedet medfører dette manglende incentiver til å frandre eller ppdatere systemet. Nasjnal IKT ønsker dermed på vegne av RHFene å gå inn i en dialg med leverandørene fr å få gjennmført felles endringsønsker g pririteringer. Leverandørene får dermed færre å frhlde seg til g Nasjnal IKT samkjører krav g ønsker. Frslag til tiltak Ha et velfungerende EPJ Systemeierfrum Etablere g frvalte pririterte bestillinger til EPJ-leverandørene Etablere g vedlikehlde en arena fr å samrdne myndighetspålagte krav vedrørende funksjnalitet i EPJ-system Utvikle en tydeliggjøring g et samarbeid m en samlet prfesjnell kunderlle Vurdere mulighetene fr tettere faglig g merkantilt samarbeid knyttet til IKT Side 9 av 12

10 4. Organisering, ressurser g arbeidsfrm Nasjnal IKT vil vurdere egen rganisering, ressurser g arbeidsfrm fr å nå målene i strategien. Følgende viser dagens situasjn, denne vil vurderes gjennm strategiperiden. 4.1 Organisering I arbeidet med Nasjnal IKT har det siden 2003 vært svært viktig med en kbling til RHF AD-møtet. RHF AD-møtet fastsetter Nasjnal IKTs budsjettrammer, g gdkjenner strategiplanen før denne sendes til styrebehandling. Nasjnal IKT får gjennm dette et tydelig mandat fra AD-møtet g styrene i RHFene. Dette er den grunnleggende frankringen av Nasjnal IKTs arbeid. Det er likevel viktig at Nasjnal IKTs prsjekter løpende frankres i de 4 RHFenes styringsstrukturer. Nasjnal IKT er både en prsjektrganisasjn g en perasjnell frvaltningsrganisasjn vha. linjer til fagdirektørene, IKT-selskapene, Helsedirektratet g leverandørene. Arbeidet i Nasjnal IKT er knsensusbasert g RHFene kan selv velge m de ønsker å følge Nasjnal IKTs sine anbefalinger eller ikke. Nasjnal IKT vil i løpet av 2012 revurdere tidligere utredninger av behvet fr å etablere en egen rganisatrisk enhet. Årsaken til dette er høye frventninger g økende aktivitet kmbinert med knappe ressurser. Dette gjør at Nasjnal IKT ikke alltid klarer å håndtere utfrdringene på en tilfredsstillende måte Styringsgruppen Nasjnal IKT Styringsgruppen er det besluttende rgan i Nasjnal IKT, g rapprterer til RHF AD-møtet. Styringsgruppen består av representanter fra ledelsen i RHFene g Helsedirektratet, t representanter fra de knserntillitsvalgte, samt bservatører fra Helse- g msrgsdepartementet g Nrsk Helsenett. Figur 2: Intern prsjektrganisering i Nasjnal IKT Prsjekteierfrum Prsjekteierfrum (PEF) består av bestiller g utfører på IKT-siden i de 4 RHFene, samt lederne fr Nasjnal IKTs fra, representanter fra Nrsk Helsenett g Helsedirektratet. Prsjekteierfrum sikrer samrdning av IKT-ppgaver innen spesialisthelsetjenesten. Frumet er en faglig møteplass. Prsjekteierfrum bistår gså med saksfrberedelse g frankring i frbindelse med styringsgruppemøter, i tillegg til å være en arena fr krdinering verfr leverandørindustrien g innvasjnsmiljøer. Prsjekteierfrum rapprterer til Styringsgruppen Nasjnal IKT Prgramkntr Prgramkntret følger pp Nasjnal IKTs prsjektprtefølje g er et saksfrberedende rgan. Prgramkntret skal frvalte de tildelte ressurser på best mulig måte fr å sørge fr gjennmføring Side 10 av 12

11 av strategien med tilhørende tiltak/prsjekter. Prgramkntret skal videre følge pp Nasjnal IKTs fagfrum g systemeierfrum. Prgramkntret rapprterer til Prsjekteierfrum Sekretariat Sekretariatet ivaretar avtalemessige g øknmiske frhld. Funksjnen fylles i dag av Helse Vest IKT Frum Nasjnal IKT har tre ulike fra; Fagfrum Arkitektur, Klinisk IKT Fagfrum g EPJ Systemeierfrum. Deltakerne i fraene kmmer fra de ulike RHFene. Fagfrum Arkitektur består av IKT-faglige representanter med tyngde på arkitektur. Klinisk IKT Fagfrum g EPJ Systemeierfrum har representanter fra klinisk IKT-miljø. Frskjellen mellm Klinisk IKT Fagfrum g EPJ Systemeierfrum er at EPJ Systemeierfrum vil bli et perativt frum sm samarbeider m frvaltningen av dagens EPJ. Klinisk IKT Fagfrum arbeider med fremtidige behv innenfr EPJ-mrådet. Frumenes rlle er å være en faglig premissgiver g frvalter av målbildet. Nasjnal IKT vil videreføre dagens frumrganisering g ser det sm essensielt at alle fraene jbber sammen fr å få maksimal ppnåelse på tiltakene i strategien. Mål 1 Utfrme g frvalte felles beskrivelser av kunnskapsbaserte, prsesstøttende kliniske systemer 2 Etablere virksmhetsarkitektur sm et strategisk middel i spesialisthelsetjenesten 3 Være RHFenes samarbeidspart med myndighetene i nasjnale tiltak 4 Krdinere felles IKT- tiltak i RHFene venfr øvrige deler av helse- g msrgssektren 5 Ha en felles priritering g ppfølgning av relevante leverandør Klinisk IKT Fagfrum Fagfrum Arkitektur EPJ Systemeierfrum Ansvarlig Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Ansvarlig Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Ansvarlig Figur 3: Ansvarsmatrise ver mål Fremtidsutvikling Det å løse felles utfrdringer nasjnalt g å krdinere g samrdne aktiviteten i større grad enn det sm var situasjnen tidligere, er hensiktsmessig g gir verdifulle bidrag kvalitets- g ressursmessig. Erfaringen viser imidlertid at nåværende rganisering har tydelige begrensninger, særlig med hensyn på ressurser g gjennmføringskraft. Mt slutten av 2011 ble pprettelse av Nasjnal IKT sm en juridisk enhet diskutert i Styringsgruppen til Nasjnal IKT. I løpet av 2012 har saken blitt behandlet i RHF AD-møtet. AD-møtet vedtk at Nasjnal IKT skal gjennmføre et prsjekt sm skal revurdere tidligere utredninger vedrørende etablering av Nasjnal IKT sm egen juridisk enhet. AD-ene, frutsatt at utredningen ikke peker på ufrutsette tema, vil fremme etablering av Nasjnal IKT sm egen juridisk enhet. Mye har skjedd i sektren siden frrige gang etablering av en juridisk enhet ble diskutert. En av hvedårsakene til nåværende arbeid med etablering, er behvet fr et større kmpetansesenter på nasjnalt nivå enn det sm freligger frdelt på RHFene i dag. De stre initiativene i regi av Helsedirektratet stiller gså tydeligere krav til økt kmpetanse g kapasitet innenfr rammene av Nasjnal IKT. Ressursene i enheten skal bistå til å dekke behvet både i Helsedirektratet, Helse- g msrgsdepartementet g de reginale helsefretakene. Side 11 av 12

12 4.2 Øknmi Vedlegg 1 De siste årene har Nasjnal IKTs budsjettmessige ramme vært på 30 milliner krner per år. Disse midlene anvendes til drift av Nasjnal IKT, til prsjekter knyttet til realisering av myndighetspålagte krav samt til prsjekter innenfr de fire satsningsmrådene. Hele den budsjettmessige rammen er altså ikke frie midler til anvendelse i prsjektsammenheng. De reginale helsefretakene benytter betydelige midler til IKT årlig. Av de samlede rammene utgjør Nasjnal IKT sine øknmiske rammer en svært liten andel. 4.3 Prteføljestyring Nasjnal IKT ønsker å rette et større på bevisst prteføljestyring. Dette vil kunne gi Nasjnal IKT: Større muligheter til å planlegge iht strategi Mer unifrm gjennmføring g kvalitetssikring av prsjekter Økt grad av kntinuitet i vergangen fra ett prsjekt til det neste Det blir videre enklere å balansere prsjektprteføljen med prsjekter sm dekker ulike strategiske satsingsmråder, har ulike kstnadsrammer g frskjellig varighet. Ved balansering av prteføljen, kategriseres tiltakene systematisk i en versikt hvr det er enkelt å se hva vi har, g hva vi mangler. 4.4 Kmmunikasjn Nasjnal IKT skal gjennm utredninger, prsjekter g tiltak spre infrmasjn, g åpne fr kmmunikasjn g samarbeid med andre aktører i bransjen. Nasjnal IKT har en grunnregel m åpenhet g ffentlighet, slik at kunnskap m prsjekter g tiltak skal være tilgjengelig. I hvedsak bruker Nasjnal IKT bruker hjemmesiden til dette frmålet. I tillegg har Nasjnal IKT en nyhetsmail g rienterer m sin aktivitet, strategi g virksmhet i ulike fra. 4.5 Kmpetanse I all hvedsak er persnene sm bidrar inn i Nasjnal IKTs arbeid ansatt i helsefretak, eller på annen måte tilknyttet RHF-strukturen, hvr de fra før av er ettertraktede g gdt belagte ressurser. Dette begrenser gså Nasjnal IKTs gjennmføringsevne g medfører flaskehals på allerede knappe ressurser. Tiltak sm Nasjnal IKT har gjrt i denne frbindelse er frikjøp av interne g eksterne prsjektledere, kursing i arkitektur av deltakere i fra g ansatte i sektren, prsjektledersamling med fkus på prsjektledelse, samt kntinuerlig fkus på nettverks- g relasjnsbygging. Side 12 av 12

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU Det integrerte universitetssykehuset O-SAK 23-16 Orientering m Felles støttefunksjner fr frskning, innvasjn g utdanning - FIU 1 Det integrerte universitetssykehuset Overrdnet strategisk målsetting, mai

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Én journal for hele helsetjenesten

Én journal for hele helsetjenesten Én jurnal fr hele helsetjenesten Utstilling g presentasjn ved HMR 19.-20. april 2017 Ellen Annette Hegstad, Delprsjektleder Helseplattfrmen 2 Om Helseplattfrmen «Helseplattfrmen» er prgrammet sm skal anskaffe

Detaljer

Programmandat. Program: Digital samhandling regionalt og nasjonalt

Programmandat. Program: Digital samhandling regionalt og nasjonalt Dat: 1 / 17 Digital samhandling reginalt g nasjnalt Prgrammandat Lkalt prsjektnr/-id: Reginalt prsjektnr/-id: Prgrammandat Prgram: Digital samhandling reginalt g nasjnalt Srt tekst = felles tekst fra mal

Detaljer

Hvorfor skal Helse-Nord satse på strukturert journal? InnoMed møteplass

Hvorfor skal Helse-Nord satse på strukturert journal? InnoMed møteplass Hvrfr skal Helse-Nrd satse på strukturert jurnal? InnMed møteplass16.01.12 Lars Vrland Adm.dir i Helse Nrd RHF Styresak 25-2011 Standardisering av behandlingslinjer, prsesser, arbeidsflyt g frløpsmaler

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Programmandat. Program: Virksomhetsstyring (VIS)

Programmandat. Program: Virksomhetsstyring (VIS) 1 / 14 Prgram: Virksmhetsstyring (VIS) Srt tekst = felles tekst fra mal pr 25.april 2013 Blå tekst = utkast prgramspesifikk tekst Versjn 0.9 GODKJENT AV: Navn / Organ Rlle Stilling Dat Frnyingsstyret Prsjekteier

Detaljer

Programmandat. Sør-Øst

Programmandat. Sør-Øst Dat: 06.05.13 1 / 15 Prgram reginal RIS/PACS Helse Sør-Øst Lkalt prsjektnr/-id: Reginalt prsjektnr/-id: Prgrammandat Prgrammandat Prgram: Ett reginalt RIS/PACS Helse Sør-Øst Srt tekst = felles tekst fra

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN STATUS, UTFORDRINGER OG BEHOV Saksnummer i 360: Versjnsnummer: 0.1 pr 21.02.2014 Første utkast 0.2 pr 27.02.2014 Revidert etter

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF.

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF. Versjn nr. 1.1 1 HENSIKT Hensikten med SOP-en (Standard Operating Prcedure/retningslinje) er å beskrive den verrdnede rlle, ansvar g ppgavefrdeling i kliniske legemiddelutprøvinger. Retningslinjen skal

Detaljer

Én journal for hele helsetjenesten

Én journal for hele helsetjenesten Én jurnal fr hele helsetjenesten Sist ppdatert 1. september 2017 2 Om Helseplattfrmen «Helseplattfrmen» er prgrammet sm skal anskaffe g innføre ny, elektrnisk pasientjurnal fr helsetjenesten i hele Midt-Nrge

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

27. september HelsIT 2016 Stig A. Slørdahl

27. september HelsIT 2016 Stig A. Slørdahl 27. september 2016 HelsIT 2016 Stig A. Slørdahl DET STORE HAMSKIFTET I HELSETJENESTEN DIGITAL DISRUPTION Se det stre bildet 2016: Mer enn 25 prsent ver 67 år 21 24 prsent 18 20 prsent 15 17 prsent 8 14

Detaljer

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden 2015-2016

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden 2015-2016 Reginal HR-handlingsplan fr Helse Midt-Nrge Fr periden 2015-2016 Gdkjent av HR-direktør ved Helse Midt-Nrge RHF, 2.3.2015 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Hvedmål g innsatsmråder... 3 3.1 Kmpetanse...

Detaljer

Møtedato Tid Møtested 10.12.2014 10.00 15.00 Park Inn, Gardermoen

Møtedato Tid Møtested 10.12.2014 10.00 15.00 Park Inn, Gardermoen MØTEREFERAT Møtedat Tid Møtested 10.12.2014 10.00 15.00 Park Inn, Gardermen Deltakere Fravær Referat sendes Referent Gerg F. Ranhff, Camilla Glasø, Kristin Bang, Jan Gunnar Brch, Inger Sørby, Hanne Glad,

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Frokostseminar Fornebuporten 27. september Metodevurdering. Øyvind Melien, sekretariatet for Nye metoder

Frokostseminar Fornebuporten 27. september Metodevurdering. Øyvind Melien, sekretariatet for Nye metoder Frkstseminar Frnebuprten Metdevurdering Øyvind Melien, sekretariatet fr Nye metder 1 Nye metder Nye metder - bakgrunn Varierende eller manglende praksis fr vurdering av metder ved innføring eller utfasing

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Ny arbeidstaker-organisasjon

Ny arbeidstaker-organisasjon Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning KS - Arkivgruppe Kmmunens utfrdringer knyttet til infrmasjnsfrvaltning Sjekkliste fr anskaffelse av sak-/arkivsystem Side 2 av 13 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakteppe... 3 3 Sjekkliste... 4 3.1 Behvsavklaring...

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Ingrid Olsen Arkiv: Unntatt ffentlighet Arkivsaksnr.: 17/553-6 Orientering m g status i prsjektet Digitale dmstler Direktørens sakssammendrag: Styret ble gitt en

Detaljer

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

Vedlegg 2 styresak 088-2010 IKT Prosjektportefølje 2011

Vedlegg 2 styresak 088-2010 IKT Prosjektportefølje 2011 Vedlegg 2 styresak 088-2010 IKT Prsjektprtefølje Innledning Frmålet med dette ntatet er å gi en krtfattet versikt ver de freslåtte pririterte prsjektene, det være seg videreføring av pågående eller ppstart

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Edvard Andreassen, tlf. 75 51 29 26 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200400496-3 012 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 13-2005/4

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 1 av 38 Rapprt fra rådgivningsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 5. februar 2007 Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb Virksmhetsplan fr Osl Glfklubb 2016 2019 1 INNHOLD: Innledning s. 3 Visjn s. 4 Verdigrunnlag s. 5 Virksmhetsidé s. 6 Hvedmål s. 7 Mål fr planperiden s. 8 Aktiviteter g virkemidler s. 9 Histrie s. 10 Medlemsutvikling

Detaljer

Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat Ansvarlig

Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat Ansvarlig 1 Avklare evt pprettelse/ videreføring av reginal ambulansefunksjn 2 Frberende aktivitet fr 2015 Hensikten er å avklare m vi trenger en reginal funksjn fr å ivareta sentrale funksjner, g evt. hvilket innhld

Detaljer

Forslag til. Planprogram. for revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel

Forslag til. Planprogram. for revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel Vennesla kmmune Frslag til Planprgram fr revisjn av Kmmuneplanens samfunnsdel 20-2026 Vedtak m ffentlig høring i plan- g øknmiutvalget 13.05.20 Vedtatt av kmmunestyret xx.xx.xxxx Sist revidert: 28.4.20

Detaljer

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Gdkjent: Side: 1 av 7 1. Hensikt Prsedyre fr HAMU g AMU dkumenterer fullmakter gitt mellm HAMU g AMU. Den beskriver videre hvrdan utvalgene skal arbeide fr å drive

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr Arbeidsprgram studieåret 2015/2016 Studentrganisasjnen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 08.05.2015 StudentOrganisasjnen ved Universitetet i Stavanger Arbeidsprgrammet er et styringsdkument sm beskriver

Detaljer

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar Kvalitet på innhald i elektrniske meldingar Meldingsutveksling mellm kmmune g helseføretak Skei 08.11.14 - Oddmund Nytun g Anita Slvang Prsjekt i regi av Mål : Heve kvaliteten på innhaldet i meldingane.

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERRAN KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3

Detaljer

Møteinnkalling / agenda - Fornyingsstyret

Møteinnkalling / agenda - Fornyingsstyret Frnyingsprgrammet Møteinnkalling / agenda - Frnyingsstyret Tid & sted: Onsdag 3.april 2013, kl. 16.00-20.00 Møteleder: Møtedeltagere: Fra Frnyingsstyrets prgramkntr: Bjørn Erikstein, Osl universitetssykehus

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

Årshjul for eierstyring høsten 2017/våren-2018 og forslag til opplegg for dialogmøter

Årshjul for eierstyring høsten 2017/våren-2018 og forslag til opplegg for dialogmøter Vedlegg 2 Årshjul fr eierstyring høsten 2017/våren-2018 g frslag til pplegg fr dialgmøter 1. Bakgrunn Sm ppfølging av styrets vedtak m mål fr eierskap i aksjeselskap (styresak 152/16), må det fastsettes

Detaljer

Prosjektrapport. Helse-IT samarbeid i Nord-Norge. Resultater fra forprosjekt Rapport 1

Prosjektrapport. Helse-IT samarbeid i Nord-Norge. Resultater fra forprosjekt Rapport 1 Prsjektrapprt Helse-IT samarbeid i Nrd-Nrge Resultater fra frprsjekt 1 Nasjnalt senter fr Telemedisin, Innmed, Bedriftskmpetanse as, Eidissen Cnsulting Frrd Prsjektet Helse-IT samarbeid i Nrd-Nrge startet

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

Høring: Læringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutd. for leger (16/23842)

Høring: Læringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutd. for leger (16/23842) Fr mer infrmasjn m høringen - se nettsiden m høringen Sm grunnlag fr å kunne besvare spørsmålene ber vi m at respndentene leser høringsutkastet. Spørsmålene sm stilles er både av generell g spesifikk karakter.

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Inga Marie Lund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Obligatorisk oppgave INF3221/4221

Obligatorisk oppgave INF3221/4221 Obligatrisk ppgave INF3221/4221 Dette er en beskrivelse av de bligatriske ppgavene fr kurset INF3221/4221 Objektrientert analyse g design, våren 2006. Frmål Oppgaven går ut på å lage en analyse av virksmheten

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

Dette er Helseplattformen

Dette er Helseplattformen Dette er Helseplattfrmen 3 Om Helseplattfrmen «Helseplattfrmen» er prgrammet sm har ansvaret fr anskaffelse, innføring g gevinstrealisering av ny elektrnisk pasientjurnal fr helsetjenesten i Midt-Nrge.

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

Regionalt samarbeidsutvalg et organ for samarbeid mellom KS Nord-Norge og Helse Nord RHF, revidert mandat

Regionalt samarbeidsutvalg et organ for samarbeid mellom KS Nord-Norge og Helse Nord RHF, revidert mandat Møtedat: 14. juni 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dat: Finn Henry Hansen, 95721825 Bdø, 2.6.2017 Styresak 76-2017 Reginalt samarbeidsutvalg et rgan fr samarbeid mellm KS Nrd-Nrge g Helse Nrd RHF, revidert

Detaljer

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Realfagskmmuner Gardermen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektratet Bakgrunn plitisk frankret Kunnskapsdepartementet har satt av midler på 2015-budsjettet til etablering g gjennmføring av rdningen

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Konkurransegrunnlag Bistand til kartlegging og analyse av arbeidsprosesser samt utvikling av funksjonell prototyp

Konkurransegrunnlag Bistand til kartlegging og analyse av arbeidsprosesser samt utvikling av funksjonell prototyp Knkurransegrunnlag Bistand til kartlegging g analyse av arbeidsprsesser samt utvikling av funksjnell prttyp Side 1 av 12 Innhldsfrtegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. OPPLYSNINGER OM ANSKAFFELSEN 3 1.1 OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag Rammeavtale utviklingstjenester Saksnr.: NT-0080-14 Spørsmål g svar til Knkurransegrunnlag # 2, utsendt 06.06.2014 1. Intrduksjn 1.1 Frmål Frmålet med dette dkumentet er å gi svar på innkmne spørsmål til

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Veiledning fr kntraktsutarbeidelse DEN NORSKE DATAFORENING Versjn : 2.10 Dat ppdatert : 105.11.201008 Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Side

Detaljer

Grunnlag for Teknas IKT politikk

Grunnlag for Teknas IKT politikk Grunnlag fr Teknas IKT plitikk Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn

Detaljer

Ny personvernforordning Konsekvenser. Tommy Tranvik

Ny personvernforordning Konsekvenser. Tommy Tranvik Ny persnvernfrrdning Knsekvenser Tmmy Tranvik Persnvernfrrdningen Gjelder fra 25. mai 2018 Persnvernfrrdningen erstatter EUs persnverndirektiv fra 1995 persnpplysningslven med frskrift Balansere t hensyn

Detaljer

Dialogavtale for 2018 mellom styret og administrerende direktør

Dialogavtale for 2018 mellom styret og administrerende direktør Sak 10/2017 STYRESAK Saksnr Utvalg Møtedat 10/2017 Styret ved Universitetssykehuset Nrd-Nrge HF 8.2.2017 Saksansvarlig: Jrhill Andreassen Saksbehandler: Marit Lind Dialgavtale fr 2018 mellm styret g administrerende

Detaljer

VELFERDSTEKNOLO GI STATUS FOR NASJONAL VELFERDSTEKNOLOGISK SATSING. Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen

VELFERDSTEKNOLO GI STATUS FOR NASJONAL VELFERDSTEKNOLOGISK SATSING. Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen VELFERDSTEKNOLO GI STATUS FOR NASJONAL VELFERDSTEKNOLOGISK SATSING Stein Rger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen Pressemelding på regjeringen.n den 18. desember 2014: «Ny teknlgi kan bidra til bedre helse-

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer