FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi
|
|
- Kristin Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler av verden fra 1980 tallet g frem til i dag. De har skrevet en liten rettledning fr freldre g andre vksne sm kan være til hjelp i den aktuelle situasjnen. Den er bygget ver tidligere veiledninger vi har utarbeidet. Hvrdan reagerer barna? Det er selvfølgelig stre variasjner i hvr mye barn får med seg av det sm skjer g hvr pptatt de er av dette. Men med de sterke bildene sm kntinuerlig vises i media vil nk ganske mange barn få med seg deler av det sm skjer g gså se de sterkeste bildene. Vi vet at barn fra 5-6-årsalderen, g nen ganger yngre, ppfatter ganske mye av spesielle radi- g tv-nyheter sm utløser reaksjner g nen ganger pphisset samtale de vksne i mellm. Dramatiske hendelser på verdensarenaen kmmer i større grad enn tidligere inn i barnermmet, gjennm direkte nyhetssendinger eller mellm barne- g ungdmsprgrammer. Når barn ser bilder av døde barn g vksne på strender eller i sjøen, kan de ikke sm vksne vite hvr disse strendene er g de kan få fantasier m at dette kan skje dem selv eller de sm 1
2 de er glad i. Utilsiktet kan barn ha fantasier g feilppfatninger sm gir sterk frykt, i tillegg til den berettigede ur de kjenner ver det de ser g den situasjnen sm de skjønner de vksne er pptatt av. Freldre diskuterer med hverandre g med andre vksne, fte med ulike meninger, g fte ver hdene på barn. Bildene g reprtasjene fra flyktningene sm frsøker å kmme til trygghet g bedre levefrhld er sterke g mange bilder viser døde barn g vksne eller reprtasjefilmene har ansikter med frykt, ur g frtvilelse sm gjør sterkt inntrykk på et barnesinn. I tillegg kmmer bilder fra krigen i Syria, Jemen g andre steder, tatt på sykehus g i gatene. De viser mye bld g ødeleggelser, vksne sm skriker g bekymring hs de sm kmmenterer. Alt dette er skremmende g derfr vil mange barn g unge reagere gså i Nrge. Spennvidden i reaksjner vil være str, fra ingen til sterke reaksjner. Fra tidligere situasjner vet vi at følgende reaksjner kan vise seg: Frykt, redsel g bekymring Viser seg ved mer behv fr å være nær sine kjære Vil ha lyset på g døren åpen når de legger seg Øket behv fr fysisk kntakt, reagerer på atskillelse Søvnfrstyrrelser prblemer med å få sve, mareritt Aktive tanker m situasjnen Stiller spørsmål eller frmulerer tanker Følger med på nyhetene Avspeiler at de er pptatt av det sm skjer ved at de tar elementer av situasjnen inn i sin lek I nen tilfelle blir de mer barnslige g kan begynne å tisse på seg, snakke mer «babyspråk», m.m. Tristhet, mer irritabilitet Her er det viktig å fremheve at mange barn er helt ubekymret ver situasjnen g greier seg utmerket gdt uten vksen intervensjn. Er barnet akkurat sm før så er det viktig å ikke «tvinge» det til daglig å måtte frhlde seg til spørsmål m flyktningsituasjnen. Men vi skal ha "antennene" på fr nen barn kan virke helt ubekymret frdi de ikke vil ure freldrene. 2
3 Det mangler ikke på rapprter m redde barn sm ikke snakker med mamma g pappa. På vårt spørsmål m hvrfr de ikke gjør det, har de et standardsvar sm vi trr er sant: "Frdi de ikke vet hva de skal si." Råd m håndtering I det følgende vil vi gi nen råd m hva freldre kan si g gjøre fr sine barn i frhld til flyktningkrisen. Innledningsvis vil vi si at samtalen med barn må være tilpasset deres alder g frstand. Ofte undervurderer vi hva barn kan frstå, frdi de stiller ss spørsmål sm avspeiler hvr lite de vet. Det er viktig å frstå at uten fakta g kunnskap blir frståelsen liten. Overlatt til seg selv eller samtaler med jevnaldrende kan misfrståelser, rykter, frykt g fantasier fte råde grunnen alene. Det kan være en gd begynnelse å prøve å sjekke ut hva barnet allerede har fått med seg. Har de hørt m det på sklen eller barnehagen, på tv, nettet eller fra venner barnehagen. Dersm dette er tilfelle følger man pp tema ut fra hva barna frteller. 1. Gi barna infrmasjn g gde frklaringer Det er vksnes ppgave med enkle rd å frklare hvr dette skjer; vise på kartet hvr land de flykter fra g hav de krysser, g grenser de møter. Frklar hvr lang tid det tar å reise, g relater dette til avstander de selv har erfaring med, fr eksempel flytur til Syden, biltur, tgtur sv. Frklar dem gså hvrfr de flykter. Når det gjelder frklaringer av dramatiske nyheter til barn, har vi t perspektiver i tankene. Det første g det viktigste er det vi kaller det psykpedaggiske eller terapeutiske. Det vil si at det vi skal møte dem i den ur sm er skapt g den eventuelle engstelse de pplever. En del av det terapeutiske er å ta i mt at barnet trenger mer nærhet, får ne mer ppmerksmhet ved leggetid g så videre. Dette terapeutiske perspektivet er selvsagt viktigst fr de minste sm frstår minst. Samtidig er førsklebarna fte beskyttet av sin egen uvitenhet, g vi skal være nennsmme slik at vi ikke rkker ved en trygghet de allerede hadde. Generelt pplever ikke små barn at ting blir farligere frdi man snakker m dem. I den aktuelle situasjnen kan barn 3
4 være like mye pptatt av hvrdan de flyktende barna har det g hvrfr ingen hjelper dem, sm de kan være pptatt av egen sikkerhet. Da kan det være til hjelp å frtelle dem m det sm gjøres fr å hjelpe. Dette kan være vanskelig fr vksne sm føler avmakt ver at så lite skjer g derfr synes det er vanskelig å frklare fr barna at det faktisk blir gitt hjelp der ute. Fr barn kan det likevel være til hjelp å få høre m alle sm prøver å hjelpe, at det er båter ute på havet sm har til ppgave å redde de sm flykter g at de har reddet mange, g at mange samler inn mat g klær fr å hjelpe. På tgstasjner flere steder i Eurpa møter det pp hundrevis av mennesker fr å hjelpe. Det andre perspektivet er det pedaggiske. Da tenker vi på at nyheter sm alle er pptatt av, selv m det er frferdelige nyheter, gir anledning fr viktig læring. Vi er av den ppfatning at internasjnale nyheter sm dreier seg m krig g flukt treffer flere av våre barn enn tidligere. Mange barn i Nrge kmmer fra krigsland eller fra nabland til stater hvr det er krig, terrr eller krigslignende situasjner. Det er viktig å tenke på hvr mange barn i nrske barnehager g skler sm kmmer fra mrådene det flyktes fra. Disse kan trenge ekstra ppmerksmhet g mulighet til å snakke m det sm skjer. Samtidig er det av betydning at sklekameratene g vennene deres er pplyste g infrmerte slik at de ikke kmmer med ubetenksmme g sårende utsagn m det sm skjer. Flyktningkrisen er spesielt vanskelig frdi den gså har frnter mellm plitiske partier i vårt land. Det er viktig at freldre ikke «demniserer» andres plitiske hldninger, men er tydelige på at uansett plitisk ståsted så har vi mtanke fr de sm flykter fra en frferdelig situasjn. Fr større barn sm har merket seg uenigheten kan det være til hjelp at man frsøker å frklare disse, men vektlegger at alle i vårt land uansett parti vil at flyktningene skal hjelpes, men at vksne er uenige m hvrdan hjelpen skal fregå. At abslutt alle er enige i at det er frferdelig at barn g vksne drukner eller at de skal behandles dårlig. Nen eldre barn er pptatt av hvrfr flyktningene ikke kan hjelpes der de er, da er det j viktig å frklare hvr verbelastet landene rundt fr eksempel Syria er, g at de ikke kan hjelpe flere. Når det gjelder å gi barna pedaggiske knagger, sm gså fungerer dempende på angst g ur på grunn av vldsmme medieppslag, er det viktig å søke de histriske frklaringene på knfliktene i Midtøsten-reginen. Dette er ikke lett å frklare enkelt fr barn, men det kan i alle fall frklares at land i Eurpa fr mange år siden laget grenser g pprettet nye land sm 4
5 gjrde at mange den gang måtte flytte fra sine hjem. Stre g mektige land har hatt interesser i land i Midtøsten frdi det finnes mye rikdm (lje) der g de vil ha kntrll ver disse rikdmmene. J eldre barna er, dest mer avansert må frklaringen bli. Det er gså helt k å si at en ikke skjønner helt hva disse krigene g knfliktene skyldes g at en sm vksen er lei seg fr at de stre g mektige landene ikke har funnet løsninger sm stpper krigen i Syria. Hadde det skjedd ville j ikke så mange måttet flykte. Mange barn søker infrmasjn på internett. Det er en utømmelig kilde fr de fleste, både vksne g barn, men det gir en utfrdring fr vksne. Vi vet ikke hva barna leser, hva de frstår, eller hvrdan de reagerer. Det er kun i dialg med barna at freldre g lærere vil kunne få vite. Freldre sm tar pp med barna hva de ser g leser g hva de frstår vil lettere kunne hjelpe barna i deres frståelse, de vil kunne hindre feilppfattelser, g de vil kunne møte de reaksjner sm det de leser kan skape. 2. Gi dem frsikringer m trygghet Barna blir redde fr at det skal bli krig hs ss g at ne skal skje med dem de er glade i. De kan bli redde fr at gså vi må flykte ver havet. Det er påtrengende fr dem å få svar på m dette kan skje hs ss gså. I utgangspunktet er det viktig å si at det ikke vil bli krig her g at de ikke skal måtte flykte. Men de må frtelles at når det er så mange sm flykter, må vi gi plass til dem hs ss. Flere land i Eurpa har fått hundretusener av nye flyktninger inn i sitt land, g derfr vil det kmme flere til Nrge gså. Om en merker redsel fr krig hs egne barn, skal en si at det er ingen grunn til å tr at det blir krig i Nrge. Raketter sm skytes ut i krigen i Syria kan ikke nå Nrge. Mamma g pappa er trygge g det samme er de selv. Igjen vil vi anbefale at en åpner en samtale med barna slik at en hører m barnet har slike tanker, g lar det være styrende fr samtalen med barna. Her sm ellers er det viktig å lytte, ta tur, nen ganger gå fran i samtalen g nen ganger å følge etter. Det viktige er å berøre de tanker barna gjør seg m en virkelighet sm ikke kan stenges ute i det mderne mediesamfunnet. Freldre må ikke skjerme seg vekk fra barnet. Fr større barn fra 9 årsalderen g ppver, kan freldre frklare enda mer m bakgrunnen fr knfliktene g flyktningestrømmen, at det er uenighet i Nrge m hva sm skal gjøres fr 5
6 flyktningene g at de kan høre plitikere diskutere dette. Dette er vanskeligere fr da må man gå ne inn i plitikken. Penget er at de stre barna skal begripe mer g samtidig unngå å bli frført av enkle frklaringer, eller til å lage ufrdøyde frklaringer sm er uberørt av samtaler med vksne. De kan frklares at dette er det sm kalles internasjnal plitikk, det vil si plitikk sm har med flere nasjner å gjøre. 3. Følg med i hva de tar inn gjennm media Akkurat nå er det svært mange reprtasjer m flyktningene. Det er en så viktig g frferdelig situasjn at den får str plass i nyhetsmedia. Det er viktig at freldre er reflektert ver hva barn får se, når de ser, hvr fte de ser g hvem sm er tilstede når de ser. Med de sterke bildene sm ruller ver skjermen er det all grunn til at freldre husker hvr av-knappen er slik at barn ikke unødig ekspneres fr dramatiske bilder. Vi har i senere år lært at slike bilder kan skape prblemer fr sårbare barn. Freldre kan begrense barns «krise-ekspnering» ved å velge sene nyhetssendinger. De kan legge vekt på å se nyheter sammen med barna m barna er pptatt av hva sm skjer, g de kan gså aktivt gjøre andre ting med barna når de merker at barna blir mer urlige ver situasjnen. Freldre kan lage en felles strategi fr hvrdan de ønsker å håndtere dette, slik at det ikke styres ut fra øyeblikkets vurderinger. Spør gså barna m hva de har sett eller lest når dere ikke var til stede, slik at dette eventuelt kan berøres. 4. Vær nær dem Økt uttrygghet krever nærværende freldre. Aksepter at ditt barn kan ha behv fr flere frsikringer fra deg m at du vil være der fr det i en usikker peride. De vil trenge et trygt fang å krype pp på, kan kmme tuslende nattestid frdi de har våknet, eller vil ha lyset på g døren åpen når de legger seg. Ha en tillatende hldning til dette. Vær imøtekmmende g frstå at de søker en trygghet sm du kan gi dem ved å gdta dette i en peride. Nærvær i 6
7 barns aktiviteter g det å gjøre ting sammen med barna er både kntakt- g trygghetsskapende. Fr barn i sklealder så hør med dem hva sm er sagt eller tatt pp i sklen, slik at du kan berøre urtanker de måtte ha i etterkant av dette. La de selv bestemme temp i en eventuell samtale, men ikke avfei dem med å si at «dette er du fr liten til å frstå» eller «ikke tenk på det». Om du er usikker på hva du skal si, så si at du skal tenke på det litt g så svare dem eller frklare dem senere. Følg pp det du lver. Om ditt barn stiller svært avanserte spørsmål så kan du knferere med en du kjenner sm du vet har mye kunnskap m barn. Avslutning: En unik sjanse fr å stimulere empati Bildene sm ruller ver skjermen eller står på førstesidene på nett g i avis har mbilisert en enrm hjelpevilje i Nrge g andre land. Det sm skjer vekker heldigvis str sympati g ønske m å hjelpe. Det gjør at freldre kan legge vekt på at så mange hjelper g hvrdan de hjelper. De kan frmidle hvr viktig det er at vi hjelper flyktningene sm vi vil hjelpe andre sm har det vanskelig. At dette er viktig g en viktig del av å være et menneske. Vi bryr ss m hverandre. Det er fltt m barns ønske m å hjelpe kan kanaliseres slik at de gså kan hjelpe til på praktiske måter, enten det er å samle inn penger eller være med når en sender en sjekk til UNICEF, Røde Krs eller Nrsk Flkehjelp. Freldre har en unik mulighet fr å støtte barns empatiutvikling. Bygg pp m barnas empati fr andre g håpet m at fremtiden blir bedre fr de mange sm flykter. 7
Krigen i Gaza hva skal vi si til barna?
Krigen i Gaza hva skal vi si til barna? Av Psykologene Magne Raundalen og Atle Dyregrov. Atle Dyregrov og Magne Raundalen har arbeidet i Midtøsten og har lang erfaring med å snakke med barn om vanskelige
DetaljerHåndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart
Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise
DetaljerMona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar
Mna Sigvartsen Haugen Barns trivsel vksnes ansvar «Alle barn skal ppleve en gd hverdag hver dag!» Barnehagen skal tilby alle barn under pplærlingspliktig alder et msrgs- g læringsmiljø til barnas beste
DetaljerTrivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.
Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling
DetaljerSTORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning
DetaljerÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA
ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass
DetaljerSTATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006
STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst
DetaljerHøringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge
Høringsinnspill fra SklePrffene i Frandringsfabrikken til Inkluderende felleskap fr barn g unge Frandringsfabrikken er et kunnskapssenter, sm innhenter erfaringer g råd fra barn rundt i Nrge m hvrdan skle
DetaljerDELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3
HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...
DetaljerInnledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt
Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen
DetaljerÅrsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016
Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser
DetaljerTrinn vedlegg 11: Det utsatte barnet
Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Signaler m at ne er galt Mange barn sm er utsatt fr seksuelle vergrep ønsker eller klarer ikke å frtelle m dette til andre. Dette skyldes fte str grad av ljalitet g/eller
DetaljerFOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer
FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga
DetaljerNår far får depresjon
Når far får depresjn Svangerskap g barnets første år er en spennende tid sm gså fører med seg mye ansvar g nye utfrdringer. Omlag 1 av 20 menn sliter med depressive plager i tiden rundt svangerskap g fødsel.
DetaljerVeileder til arbeid med årsplanen
Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele
DetaljerSmåforskerne i Ås - kan, vil og våger
ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: PLAN
DetaljerHøringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til
Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen 10-16 år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring
DetaljerRamsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter
Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.
DetaljerSvar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag
Svar på spørreundersøkelse m nettilknytning g anleggsbidrag Osl Jørn Bugge EC Grup AS Tlf: 907 28 011 E-pst: jrn.bugge@ecgrup.n http://www.ecgrup.n 20.04.2017 Jørgen Bjørndalen EC Grup AS Tlf: 986 09 000
DetaljerNår voksne krenker barn
Når vksne krenker barn Vrådal ktber 2017 Senirrådgiver: Helga Lilleland Illustrasjner fra «Kidza har rett», Barnas skyggerapprt til Fn`s barnekmite Siste elevundersøkelse: 1,8 prsent av elevene i grunnsklen
DetaljerVi fryser for å spare energi
Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen
DetaljerSORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland
SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Srtland Vår dat: 12.06.2013 Vår ref.: Deres dat: Deres ref.: PROSJEKTET «Æ E MÆ» SLUTT-EVALUERING barnehageåret 2012-2013 Lykkentreff barnehage
Detaljer«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER
«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.
1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA
DetaljerRapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid
Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene
DetaljerArbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...
Arbeidsrutiner fr klassekntakter Vedtatt i FAU-møte den... FORMELT: Klassekntaktene skal være bindeleddet mellm FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g alle freldrene (Freldrerådet). Se vedtektene fr Freldrerådet
DetaljerSkal gjøre. - Gjør oppgave 1-6 s Gjør oppgave 1, 2 og 4 s Gjør oppgave 1,2,3,5 og 7 s Gjør oppgave 1-3 s. 139
LÆRINGSMÅL Navn: - Vite hva slags bk Bibelen er - Vite hvrdan du finner fram i Bibelen - Kunne si ne m Det gamle testamentet - Kunne si ne m Det nye testamentet - Kunne si ne m Bibelens betydning innenfr
DetaljerMål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer
Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har
DetaljerLEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE
LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har
DetaljerTILLITSVALGTE: Intervjuguide
TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten
Detaljer«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare
«Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning
DetaljerSaksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:
Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje
Detaljer1. Til første økt Utfordringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrom
Referat fra arbeidsgruppemøte 04.02. 2019 1. Til første økt Utfrdringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrm Tilstede: Simen, Marit, Atle, Arild, Trine, Gry g Trnd Diskusjn m følgende: Hvrfr skal vi
DetaljerÅrsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o
Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING.
TILTAKSPLAN MOT MOBBING. LI SKOLES OVERORDNEDE MÅL: Vi ønsker en skle med trivsel g trygghet fr alle. Skal dette kunne gjennmføres, må alle: Være med på å skape et psitivt g trivelig miljø. Ta avstand
DetaljerÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.
ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider
DetaljerRÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi
RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...
DetaljerBeregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE
Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll
DetaljerÅrsplan: Naturfag 5 trinn
Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser
DetaljerSlørdebatten, fordommer og fremmedfrykt.
Prsjekt: Afghanistan Samfunnsfag (del 1) Slørdebatten, frdmmer g fremmedfrykt. Hensikten med dette undervisningspplegget er at du skal lære å kjenne igjen frskjellige varianter av muslimske slør få innsikt
DetaljerNorsk forening for farlig avfall
Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g
DetaljerDet Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU
Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen
DetaljerBoligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune
Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,
DetaljerForord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s.
TANKEKORS: Det er ikke krisen, ulykken eller srgen sm er prblemet. Det er mestringen sm vil være avgjørende fr m pplevelsen vil skape helsemessige prblemer på sikt. INNHOLD: Frrd s. 2 Målsetting s. 3 Beredskapsgruppe
DetaljerTilstandsrapport 2016
Tilstandsrapprt 2016 Barnehagens navn: Tgrenda barnehage 1. Vurdering av de viktigste tiltakene fr å bedre kvaliteten i 2016 Barnehagen gjennmførte flere pedaggiske prsjekter gjennm året. Vurdering: prsjektene
DetaljerHvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende
Hvem er barnehagen til fr? Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt, utviklende Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende Har vi gjrt dagen trygg, mrsm g utviklende fr alle barn? Har vi skapt et gdt sted å
DetaljerBiologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende
Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...
DetaljerHELT FRIVILLIG BERGEN
HELT FRIVILLIG BERGEN Kirkens Bymisjn i Bergen har i dag ver 250 frivillige sm arbeider ved ulike virksmheter. Sammen vil vi jbbe fr å virkeliggjøre bymisjnens visjn m at alle mennesker i byen skal erfare
DetaljerAsk barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på
Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,
DetaljerPresentasjon av Kristne Friskolers Forbund (KFF)
Presentasjn av Kristne Frisklers Frbund (KFF) Sklelederknferansen 2015 Jan Erik Sundby generalsekretær Krt m Kristne Frisklers Frbund KFF jbber med de kristne sklealternativene Krav til medlemskap gitt
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015
HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7
DetaljerÅrsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart
Årsplan med læringsmål KIDSA Øvsttun 2015-2016 Innhld 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedaggiske plattfrm Kidsa barnehager pedaggiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
Detaljerbehovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg
Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette
DetaljerTil alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.
Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner
DetaljerIngrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet?
1. Finnes det en egen arktisk identitet? (navn etc.) Dette var et spørsmål jeg selv ble interessert i fr flere år siden sm student nesten så langt unna Arktis man kmme, nemlig i Australia, da jeg gang
DetaljerEvaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket
Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb
DetaljerREFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- og styringssystemer
REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- g styringssystemer Sted: Dat: Tid: Referent: Grønt møterm, rådhuset 19.11.12 10:00 12:00 Bjørn Dkken Til stede: Ikke til stede: Referat sendes:
DetaljerALVORLIGE ULYKKER, SYKDOM, DØDSFALL I SKOLEMILJØET
ALVORLIGE ULYKKER, SYKDOM, DØDSFALL I SKOLEMILJØET HANDLINGSPLAN Når det utenkelige skjer. Versjn 1 Mars 2010 Alvrlige ulykker, sykdm, dødsfall i sklemiljøet I N N H O L D Viktige telefnnumre s 3 Rektrs
DetaljerSTORM&KULING VARSEL FOR MARS OG APRIL PIRATENE
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR MARS OG APRIL PIRATENE FOKUS: VINTERAKTIVITETER Barna viser en enrm interesse fr å gå på ski. I hht barns medvirkning g fkuset på skape
DetaljerBRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014
BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU 1 Skjerming g tilgangsgrupper Versjn/dat fr revisjn: 25.09.2014 P360-klient: Outlk g web Utarbeidet av: Mnica Narum Dat: 25.09.2014 Ansvarlig: Arkivet/Dkumentsenteret Frmålet
DetaljerTelefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.
NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011
DetaljerBelbinrapport Samspill i par
Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt
DetaljerTil bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold
Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist
DetaljerLOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE
LOKAL ÅRSPLAN FOR 2018 raus engasjert - kmpetent - reflektert 1 INNHOLD 1. Frrd s 3 2. Barnehagens verdigrunnlag s 3 Pedaggisk grunnsyn Visjn Kjerneverdier 3. Barnehagens frmål g innhld s 5 Omsrg Lek Læring
Detaljer1 Oppsummering og konklusjoner
Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.
DetaljerPersonvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern
Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige
DetaljerÅrsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011
Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær
DetaljerHva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr.
Hva kan læreren gjøre fr å skape psitive erfaringer hs de krppsøvingsusikre elevene på mellmtrinnet? av Maren Clausen Kandidatnr. 148 Veileder: Inger Marie Vingdal, Krppsøving Bachelrppgave i GLU 1-7 G1PEL3900
DetaljerEmne:Menneske/daumaskin-interaksjon ~mnekode: LVa'l3A Faglig veileder: Ann-Mari T orvatn
I Tillatte-hjelpemidler: G h egsklen i sl I Emne:Menneske/daumaskin-interaksjn ~mnekde: LVa'l3A Faglig veileder: I Ann-Mari T rvatn ~ (pruppe(r):3m3ab,3ac, 3A at:21.04.2004 I EksamenSiId: 09.00. - 12.00
Detaljersnakke Hvordan med barn om ulykker og kriser
Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mt mbbing Stavanger Kristne Grunnskle Opplæringslven 9a-3-6, 1 Innhldsregister Opplæringslven 9a 3 Bakgrunn fr planen. 5 Hva er mbbing..6 Hvr skjer mbbing.6 Digital mbbing. 6 Handlingsplan
Detaljer1/2 ÅRSPLAN 2012. Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring
1/2 ÅRSPLAN 2012 Intern del GRØNBERG BARNEHAGE Visjn: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap g læring Årsplan 2012 Dette er en halvårsplan fr Grønberg barnehage,
DetaljerStikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.
1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene
DetaljerTiden som aspirant i 1. Kolbotn
Intrprgram trppen Side 1 Tiden sm aspirant i 1. Klbtn Det første halvåret i trppen er du aspirant. Ved endt aspiranttid avlegger du speiderløftet g blir tatt pp sm speider i trppen i en høytidelig seremni.
DetaljerDen hårfagre kongen ved Karmsundet
Metdisk lærerveiledning til Den hårfagre kngen ved Karmsundet Nrdvegen Histriesenter Cathrine Glette -09 Innhld Krt m pplegget 3 Mine mål fr frmidlingen 4 Praktisk infrmasjn 5 Målgruppe 5 Frmidlingsmetder
DetaljerSAK 6: Handlingsplan for 2014
SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE
SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE PÅ ORMESTAD GJØR VI VÅRT BESTE, VI LÆRER OG TENKER PÅ VÅR NESTE Jfr. Opplæringslven 9a-1 g 9a-3 Vi ønsker at Ormestad skle skal være en skle der elevene trives g lærer
DetaljerFagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015
Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,
DetaljerÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015
ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 g 2015 SMÅFORSKERNE I ÅS KAN, VIL OG VÅGER 1 1. Presentasjn Slbergtunet barnehage er en av 7 kmmunale barnehager i Ås kmmune. I våre barnehager har vi en felles
DetaljerPEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015
PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.
Detaljer9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV
9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV Paragrafen skal sikre at eleven får et minst like gdt vern av sitt miljø sm arbeidstakere. Dette innebærer at kapittel 9a gjelder fr skleveien, turer/arrangement i sklens
Detaljer3 De yngste på tur. Kristen samling Jesus drar opp til himmelen. 10 Kristen samling Jesus drar opp til himmelen
Mai 2017 Ftspret 51741165/407 10 470 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Trsdag Fredag 18 1 Barnehagen stengt 2 Sangsamling 3. Jesus drar pp til himmelen 4 Frtellingen m: Lille 5 Vi tar hele gruppa med ss på 19
DetaljerFortelle hva jeg heter og hvor jeg kommer fra
Meg selv g andre Intrduksjn i spansk Uke *bruke språkets alfabet g tegn Kunne det spanske alfabetet, VALE 1 - kapittel 1. herunder navn på bkstaver, Alfabetet kpi + sang lydene g skriftlig frm. Kunne frtelle
DetaljerRAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012
RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets
Detaljer- Under Detaljer kan du finne eller redigere diverse informasjoner. Blant annet:
Høgsklen i Innlandet Hedmark 16. mai 2017 Veileder til sensurering av eksamen i Inspera Eksamenssystemet Inspera finner du fra Interne sider eller på nettadressen: hihm.inspera.n/admin Interne sensrer
DetaljerÅ RSPLÅN FOR SKÅ RE BÅRNEHÅGE 2012 2014
Å RSPLÅN FOR SKÅ RE BÅRNEHÅGE 2012 2014 1 INNHOLD Om barnehagen Visjn g verdier Barnehagens satsningsmråde Barn i bevegelse lek Arbeidsmetder: verktøykassen Smågrupper Nøkkelprsesser: Prgresjnsplan Plan
DetaljerHøringsinnspill til NOU 2015:2 Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
Kunnskapsdepartementet Dat 22.06.2015 Høringsinnspill til NOU 2015:2 Å høre til virkemidler fr et trygt psykssialt sklemiljø Røde Krs takker fr muligheten til å avgi høringssvar til Djupedalsutvalgets
DetaljerGjerpen vår menighet!
Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte
DetaljerSamfunnsviternes kommunikasjonsplattform
Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR DOPINGSAKER NORGES BRYTEFORBUND
BEREDSKAPSPLAN FOR DOPINGSAKER NORGES BRYTEFORBUND INNLEDNING Beredskapsplanen fr brytefrbundet i dpingsaker skal være et verktøy g en plan sm trer i kraft ved en psitiv dpingsak hs en bryter sm har lisens
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mt mbbing Stavanger Kristne Grunnskle 1 Hva er mbbing? Definisjn: Mbbing er når en persn gjentatte ganger blir utsatt fr fysisk eller psykisk mishandling. Mbbing er gjentatt negativ eller
DetaljerInnholdsfortegnelse Del 1: Overordnet informasjon: Innledning Barnehagens kontaktinformasjon Barnehagens samarbeids- og styringsformer
Innhldsfrtegnelse Del 1: Overrdnet infrmasjn: Innledning Beliggenhet Avdelingene Åpningstider/ ferie/ planleggingsdager Barnehagens persnell Barnehagens kntaktinfrmasjn Barnehagens samarbeids- g styringsfrmer
DetaljerJakten på tidstyvene i Asker
Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere
Detaljer- - - - - - - - - - - - - - Jeg ble ansatt Etter 1.1.2010 46,4% Før 1.1.2010 53,6% Jeg er ansatt i Annen sektr 38,0% Sklesektren 26,8% Barnehagesektren 35,2% Jeg er ansatt i Reginalt/statlig/annet Sirdal
DetaljerForslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010
Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...
DetaljerSPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR
2012 SPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR Sn Glfklubb 01.01.2012 Sprtslig plan Sn Glfklubb junir virksmhet 1. OM SOON GOLFKLUBB, SOON GOLFKLUBBS JUNIOR VIRKSOMHET OG SPORTSPLANEN Om Sn Glfklubb Sn Glfklubb
DetaljerSportslig satsning 2015:
Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig
DetaljerSpørsmål og svar om nyheter og endringer for Bondelagets personforsikringer
Spørsmål g svar m nyheter g endringer fr Bndelagets persnfrsikringer Denne versikten med spørsmål g svar er aktuell i frbindelse med leverandørskifte fr Bndelagets gruppelivs- g ulykkesfrsikringer fra
Detaljer- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering
Vedlegg 2 Intervjuguide arbeidsgiver - Inf m prsjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres fr å bedre deres vilkår? - Annymisering - Om bedriften Histrie: Hvr lenge eksistert, eierskap etc
Detaljer